Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

239
henge [hange] – heng – hang [hekk] – hange [hangi] (før: henge/hange – heng [henger]
– hang/hekk – hange/hangi)
måtte – må – måtte – måtta [mått] (før: supinum mått/måtta)
slå – slår [slær] – slo – slått/slege [slegi] (før: slå – slår [slær] – slo – slege/slegi el.
slått)
slåst [slåss] – slåst [slåss/slæss/slæst] – slost [sloss] – slåst/slegest
[slåss/sleges/slegist/slegis] (før disse partisippformene: slegest/slegist/slåst
[sleges/slegis/slåss])
trå, trår, trådde, trådd/trått (før: trå, trår [trær], trådde/tro(d), trådd/trått/trede/tredi)
3.3.1.2.5 Supinum og intetkjønnsformen av perfektum partisipp
Verb med -de i preteritum skal ha bare -t i supinum og intetkjønnsformen av perfektum
partisipp, bortsett fra verba på -dde, -gde og -vde etter vokal, som fortsatt skal ha
valgfritt -d/-t. Klammeformen på -d faller bort. Eksempler:
har kjent, det er kjent (før: har kjent [kjend], det er kjent [kjend])
har bygd/bygt, det er bygd/bygt (som før)
3.3.1.2.6 Samsvarsbøying av perfektum partisipp
Sterke partisipp
For sterke partisipp er regelen alltid at de skal bøyes i kjønn og tall etter hjelpeverba
vere, verte og bli i samsvar med det ordet de står til.
Eksempel:
attributiv stilling predikativ stilling
ein skoten hjort han/ho er skoten
skote vilt det er skote
skotne dyr dei er skotne
Denne regelen gjelder i hele rettskrivningen inkludert læreboknormalen (før kunne en i
rettskrivningen utenfor læreboknormalen bruke ubøyd partisipp i predikativ stilling).
Svake partisipp
For perfektum partisipp av svake verb (og for svake partisipp av sterke verb) er regelen
i læreboknormalen som for de sterke partisippene at de skal bøyes i kjønn og tall etter