Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
232 Vedlegg 7: 2000-framlegget (sendt til Kulturdepartementet våren 2000) 3.3 Vedtak som gjelder nynorsk (våren 2000) 3.3.1 Bøying 3.3.1.1 Substantiv 3.3.1.1.1 Genus Genus i substantiv på -ing/-ning: Det er vedtatt allmenne regler for ordgruppa. I punktene d) og e) er det noen endringer for noen enkeltord: a) Suffiksene -ing og -ning er i prinsippet hunkjønnssuffiks. b) Verbalsubstantiv med -(n)ing er hunkjønnsord uten unntak (f.eks. utbygging, forvalt(n)ing). c) Betegnelser på personer og dyr på -(n)ing er hankjønnsord (f.eks. sørlending, villstyring, flyktning, slektning) unntatt når det biologiske kjønnet tilsier hunkjønn (f.eks. dronning, kjerring). d) Disse orda med suffikset -ning skal være valgfritt hunkjønns- eller hankjønnsord (før: festning var hunkjønnsord, de andre kursiverte orda var hankjønnsord, orda i rett skrift har uendret genus): anretning, binding (ski-), festning, fletning (flettverk), forlegning (militær-), frysning, halvning (halvpart), klovning (kløyvd stokk), kokning (porsjon kokt på en gang), krysning, legning, linning, lysning (i skogen), løysning (oppløst stoff), munning, pakning, pasning, rivning, sikring (elektrisk), spenning (vidjering), steikning, stikning. e) Disse orda er hankjønnsord (endring bare for doning, som var valgfritt hunkjønn eller hankjønn): allmenning, botning (blindtarm el. fjerde magen på dyr), bygning, doning (kjøretøy), dønning, gjødning, grunning (grunne), honning, kledning, klining (brød el. lefse), -kroning (f.eks. femkroning), krusning, ladning, leidning, penning, presenning, renning (rotskudd), terning, tinning, våning, -øring (f.eks. femøring). Genus i to enkeltord bise (pyntesøm) Genus endres fra hankjønn til hunkjønn trast/trost Genus endres fra valgfritt hunkjønn/hankjønn til bare hankjønn.
233 3.3.1.1.2 Enkeltord med valgfri bøying i flertall Disse substantivene får redusert valgfrihet i flertall slik: mann – mannen – menn [menner] – mennene (før: fl. menn/menner – mennene) feil – feilen – feil [feilar] – feila [feilane] (før: fl. feil/feilar – feila/feilane) sko – skoen – skor [sko] – skorne [skoa/skoi] (før: fl. sko/skor – skorne/skoa [skoi]) vom – vomma [vommi] – vommer [vemmer] – vommene [vemmene] (før: fl. vommer/vemmer – vommene/vemmene) mus – musa [musi] – mus [myser] – musene [mysene] (før: fl. mus/myser – musene/mysene) mil – mila [mili] – mil – milene (før: fl. mil/miler – milene) møbel – møbelet – møblar [møbel] – møblane [møbla/møbli] (før: møb(e)let – møblar/møbel – møblane/møbla [møbli]) 3.3.1.1.3 Tre enkeltord Orda auge, hjarte og øyre får denne bøyinga: auge – auget – auge – auga [auga – auga – augo – augo] (før: auge – auget – auge – auga el. auga – auga – augo – augo) hjarte [hjerte] – hjartet [hjertet] – hjarte [hjerte] – hjarta [hjerta] [hjarta – hjarta – hjarto – hjarto] (før: hjarte [hjerte] – hjartet [hjertet] – hjarte [hjerte] – hjarta [hjerta] el. hjarta – hjarta – hjarto – hjarto) øyre [øre] – øyret [øret] – øyre [øre] – øyra [øra] [øyra – øyra – øyro – øyro] (før: øyre [øre] – øyret [øret] – øyre [øre] – øyra [øra] el. øyra – øyra – øyro – øyro) 3.3.1.1.4 Folkenavn og innbyggerbetegnelser på -ar – bøying og ending Folkenavn på -ar skal bøyes regelrett i flertall, også de som før hadde valgfri form uten ending i ubestemt form flertall, f.eks. ein anglar – anglaren – fleire anglarar – anglarane (før: ein anglar – fleire anglar/anglarar – anglane/anglarane). Det blir endring for orda anglar, baglar, dorar, fønikar, jonar, kimbrar, normannar, punar, skytar. Innbyggerbetegnelser som før hadde valgfri ending (-ar) i ubestemt form entall, f.eks. ein afghan(ar), får endinga obligatorisk, og bøyinga blir dermed ein afghanar – afghanaren – afghanarar – afghanarane. Det gjelder disse orda: afghanar, afrikanar, albanar, andorranar, angolanar, antiguanar, bahamanar, biafranar, bolivianar,
- Page 182 and 183: 182 Vollan, Magnhild. ”Norsk spr
- Page 184 and 185: 184 normerte ord. Det vil være gru
- Page 186 and 187: 186 Del II A Departementet kan utan
- Page 188 and 189: 188 Spørsmålet om å ta inn att i
- Page 190 and 191: 190 skiljet mellom hovudformer og s
- Page 192 and 193: 192 Vedlegg 2: Resultata av vedtaka
- Page 194 and 195: 194 myser - mysene, lyser - lysene
- Page 196 and 197: 196 valfridommen innanfor lærebokn
- Page 198 and 199: 198 skal falle bort, er Språkråde
- Page 200 and 201: 200 Derfor går vi sterkt mot at de
- Page 202 and 203: 202 Det blir såleis meir eit spør
- Page 204 and 205: 204 Tilfanget for hand femner om me
- Page 206 and 207: 206 Verb med stomnutgang på -lgj-
- Page 208 and 209: 208 snikje [snike] (ikkje dss snike
- Page 210 and 211: 210 mørkje [mørke] ( formørkje)
- Page 212 and 213: 212 Skriftmålsbruken syner at i de
- Page 214 and 215: 214 [nokor] går ut av rettskriving
- Page 216 and 217: 216 til den såkalla telja-klassa,
- Page 218 and 219: 218 venje vande [vante] -ngjblengje
- Page 220 and 221: 220 Motframlegg (jf. 2.1.2.a og 2.1
- Page 222 and 223: 222 ordskiftet så langt. Som medle
- Page 224 and 225: 224 2 Oversyn over framlegg til end
- Page 226 and 227: 226 tenkja 2.1.2.d tenkja - tenkjer
- Page 228 and 229: 228 Vedlegg 6: Frå seksjonsmøtet
- Page 230 and 231: 230 ! 4 preteritum på -te/-de (tol
- Page 234 and 235: 234 botswanar, bulgarar, chilenar,
- Page 236 and 237: 236 geranium - geraniumen - geraniu
- Page 238 and 239: 238 by [byde], byr [byd], baud, bod
- Page 240 and 241: 240 hjelpeverba vere, verte og bli
- Page 242 and 243: 242 3.3.3 Rettskrivning 3.3.3.1 Kon
- Page 244 and 245: 244 arr [ær] (merke etter sår; f
233<br />
3.3.1.1.2 Enkeltord med valgfri bøying i flertall<br />
Disse substantivene får redusert valgfrihet i flertall slik:<br />
mann – mannen – menn [menner] – mennene (før: fl. menn/menner – mennene)<br />
feil – feilen – feil [feilar] – feila [feilane] (før: fl. feil/feilar – feila/feilane)<br />
sko – skoen – skor [sko] – skorne [skoa/skoi] (før: fl. sko/skor – skorne/skoa [skoi])<br />
vom – vomma [vommi] – vommer [vemmer] – vommene [vemmene] (før: fl.<br />
vommer/vemmer – vommene/vemmene)<br />
mus – musa [musi] – mus [myser] – musene [mysene] (før: fl. mus/myser –<br />
musene/mysene)<br />
mil – mila [mili] – mil – milene (før: fl. mil/miler – milene)<br />
møbel – møbelet – møblar [møbel] – møblane [møbla/møbli] (før: møb(e)let –<br />
møblar/møbel – møblane/møbla [møbli])<br />
3.3.1.1.3 Tre enkeltord<br />
Orda auge, hjarte og øyre får denne bøyinga:<br />
auge – auget – auge – auga [auga – auga – augo – augo] (før: auge – auget – auge –<br />
auga el. auga – auga – augo – augo)<br />
hjarte [hjerte] – hjartet [hjertet] – hjarte [hjerte] – hjarta [hjerta] [hjarta – hjarta – hjarto<br />
– hjarto] (før: hjarte [hjerte] – hjartet [hjertet] – hjarte [hjerte] – hjarta [hjerta] el.<br />
hjarta – hjarta – hjarto – hjarto)<br />
øyre [øre] – øyret [øret] – øyre [øre] – øyra [øra] [øyra – øyra – øyro – øyro] (før: øyre<br />
[øre] – øyret [øret] – øyre [øre] – øyra [øra] el. øyra – øyra – øyro – øyro)<br />
3.3.1.1.4 Folkenavn og innbyggerbetegnelser på -ar – bøying og ending<br />
Folkenavn på -ar skal bøyes regelrett i flertall, også de som før hadde valgfri form uten<br />
ending i ubestemt form flertall, f.eks. ein anglar – anglaren – fleire anglarar –<br />
anglarane (før: ein anglar – fleire anglar/anglarar – anglane/anglarane).<br />
Det blir endring for orda anglar, baglar, dorar, fønikar, jonar, kimbrar, normannar,<br />
punar, skytar.<br />
Innbyggerbetegnelser som før hadde valgfri ending (-ar) i ubestemt form entall, f.eks.<br />
ein afghan(ar), får endinga obligatorisk, og bøyinga blir dermed ein afghanar –<br />
afghanaren – afghanarar – afghanarane. Det gjelder disse orda: afghanar, afrikanar,<br />
albanar, andorranar, angolanar, antiguanar, bahamanar, biafranar, bolivianar,
Change language