Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

More documents

Recommendations

Info

228 Vedlegg 6: Frå seksjonsmøtet 13.5.02: Framlegg til omfang av valfridomen i ei nynorskrettskriving utan hierarki 1 Felles framlegg Som ei følgje av prinsippa A og B s. 16, står denne valfridomen ved lag: 1 Valfritt genus (t.d. ein/ei klasse, plante, art, grad; ein/ei/eit vis) 2 Valfri samandraging i inkjekjønnsord på -el og -er. Døme: kapit(te)let, teat(e)ret, teat(e)ra 3 Infinitiv på -a eller -e 4 Valfri e- eller a-bøying av dei verba som har hatt slik valfridom, t.d. svara, skifta, peika. 5 Valfritt -de eller -te i preteritum av e-verb på -r, t.d. førde eller førte. 6 Valfri inkjekjønnsform av perfektum partisipp på -0, -d, -g og -v, t.d. har nådd eller nått, har arbeidd eller arbeidt, har bygd eller bygt, har levd eller levt. 7 Valfritt pronomen vi eller me. 8 Valfri m eller mm i bøygde former av suffikset -dom, t.d. ungdom(m)en, og i verbet kom(m)e. 9 Valfri n eller nn, t eller tt og k eller kk i gamle kortstava ord, t.d. ven(n), skot(t), lok(k). 10 Valfri y eller ø i nokre ord, t.d. fyrst/først. Dessutan legg ei samla referansegruppe fram dette forslaget: a) Desse formene skal vera valfrie former: Bøyingsverket Verb: ! kort- og langformer i infinitiv (gle/glede – gje/gjeve) ! fri samsvarsbøying av svake perfektum partisipp i predikativ posisjon (dvs. begge systema som gjekk inn i 2000-norma) (dei er kjende/kjent) ! gje(ve) og gi blir sette opp som to ulike verb ! stod blir eineform (og ein held også på formene bad, drog, gav) ! enkeltformer: gange - gjeng - gjenge, stande - stend - stade Substantiv: ! underklasse med -er/-ar i hankjønn (typen benkar/benker, men ikkje ord på -nad og -a) ! underklasse med -er/-ar i hokjønn (reimar/reimer) ! bøyingane -e – -et – -e – -a og -a – -a – -o – -o i auge-klassen
229 Pronomen: ! ho/henne i avhengig form (dei såg ho/henne) Ordgrupper: ! Vokalane ø og y (bølgje/bylgje, søster/syster) b) Desse klammeformene i rettskrivinga etter 2000-vedtaket går ut: Bøyingsverket Verb: ! Perf. pts. av sterke verb på -i (gråti) Substantiv: ! -a i ubestemt form eintal av svake hokjønnsord (ei visa) ! fleirtalsformene menner, feilar – feilane, sko – skoa/skoi, vemmer – vemmene, myser – mysene, lyser – lysene Pronomen: ! honom (avhengig form) Adjektiv: ! inkjekjønn på -i i adjektiv av en-typen (gali) Adverb: ! attast, bakast, innarst, underst, yttarst, nørdre Ordlaging: -lig i adjektiv (farlig) 2 Tilleggsframlegg A (frå Helge Sandøy og Lars S. Vikør) a) Desse formene skal vera valfrie former: (Tala nedanfor viser til punkt 2.1.1 i grunngjevinga under Delinnstilling II.) Bøyingsverket Verb: ! 1 kløyvd infinitiv/a-infinitiv/e-infinitiv ! 2 sterkt og svakt presens og perfektum partisipp av sterke verb som sluttar på trykktung vokal (dra – drar/dreg – dratt/drege, ta – tar/tek – tatt/teke, gli – glir/glid – glidd/glide) ! 3 refleksivformer på -s/-st
Page 1 and 2:
Nynorskrettskrivinga Utgreiing om o
Page 3 and 4:
3 2.2.1.d -a/-i i bunden form einta
Page 5 and 6:
5 5 SAMANDRAG …………………
Page 7 and 8:
7 ar 2002. Saka var så viktig at d
Page 9 and 10:
9 leggja merke til - kanskje stussa
Page 11 and 12:
11 som me tolkar normene ut frå -
Page 13 and 14:
13 og spurde dei ut på ymse måtar
Page 15 and 16:
15 1.3 Den historiske utviklinga av
Page 17 and 18:
17 nytta ein del av folk som ville
Page 19 and 20:
19 I åra etter 1997 gjekk fagnemnd
Page 21 and 22:
21 og munnleg nynorsk i oppvekstmil
Page 23 and 24:
23 valfridomen av omsyn til konsekv
Page 25 and 26:
25 bokmål, blir han ofte ikkje opp
Page 27 and 28:
27 norma, er eit system med klammef
Page 29 and 30:
29 Nynorskseksjonen gav i februar 2
Page 31 and 32:
31 2 FRAMLEGG TIL VALFRIE FORMER 2.
Page 33 and 34:
33 Gjennomsnittsalderen på informa
Page 35 and 36:
35 har slått inn på: gi ø størr
Page 37 and 38:
37 normalstatus. Men y-formene er o
Page 39 and 40:
39 kong [kaun] og rogn [raun], og k
Page 41 and 42:
41 c) Den indre bygnaden. Den indre
Page 43 and 44:
43 dom - dommen [domen] dommar [dom
Page 45 and 46:
45 c) Den indre bygnaden. Den indre
Page 47 and 48:
47 ikkje er tilrådeleg å tvinga f
Page 49 and 50:
49 knekkje, kvekkje, lekkje, nykkje
Page 51 and 52:
51 (“mjuk”, med j) er det i ves
Page 53 and 54:
53 her gjev dei fleste av dei j-lau
Page 55 and 56:
55 Normhistorikk Somme substantiv k
Page 57 and 58:
57 2.2.1.b Hankjønnsord med -ar/-e
Page 59 and 60:
59 Dette er henta frå ein diskusjo
Page 61 and 62:
61 nynorsk. Rettnok er orda med utg
Page 63 and 64:
63 1938 sener myrar [myrer] 1959 Fr
Page 65 and 66:
65 Det kan derfor ikke være tale o
Page 67 and 68:
67 e) Som identitetsuttrykk. I-mål
Page 69 and 70:
69 Skriftmålsgrunnlag Vikør konkl
Page 71 and 72:
71 opp valfri -e/-i, og -ent kom in
Page 73 and 74:
73 c) Den indre bygnaden. Tendensen
Page 75:
75 grunnlag for en særskilt ‘læ
Page 78 and 79:
78 b) Skriftleg bruk. Begge systema
Page 80 and 81:
80 pronomena likt. 2.2.3.d nokon/no
Page 82 and 83:
82 noken i hankjønn. Ifølgje Wet
Page 84 and 85:
84 sterkare igjennom i linne hokjø
Page 86 and 87:
86 På grunn av at kløyvd infiniti
Page 88 and 89:
88 informantane frå Agder-fylka og
Page 90 and 91:
90 Kortforma gje vart godkjend i 19
Page 92 and 93:
92 Normhistorikk Grunnarbeidet med
Page 94 and 95:
94 d-ar ein ikkje uttalar. e) Som i
Page 96 and 97:
96 Vurdering a) Talemålsutbreiinga
Page 98 and 99:
98 supinumsformer på -d(d), ingen
Page 100 and 101:
100 vel 90 % i Nord-Trøndelag, Tro
Page 102 and 103:
102 [gjømte] [strømte] -de [-(d)t
Page 104 and 105:
104 -spirde/spirte). Dette skulle
Page 106 and 107:
106 -de/-te hende/hendte ringde/rin
Page 108 and 109:
108 dei er kjende / kjent Sterke pe
Page 110 and 111:
110 1938 (både i samansetningar og
Page 112 and 113:
112 A: Tilleggsframlegg frå Åsmun
Page 114 and 115:
114 f) Nytt Her blir det ikkje innf
Page 116 and 117:
116 endar infinitiven på -e, medan
Page 118 and 119:
118 Åse Wetås skriv i undersøkin
Page 120 and 121:
120 Skorne/skoa/skoene: 44 % av dei
Page 122 and 123:
122 gjennomført hankjønnsbøying,
Page 124 and 125:
124 Skriftleg bruk Oppslag i Nynors
Page 126 and 127:
126 prinsippet gjelda. Grunnen til
Page 128 and 129:
128 Normhistorikk Med Ny rettskrivi
Page 130 and 131:
130 Åse Wetås fekk 66 treff på a
Page 132 and 133:
132 Framlegg Fleirtalsforma av det
Page 134 and 135:
134 Framlegg Supinum (inkjekjønnsf
Page 136 and 137:
136 Dei forfattarskapane som Lars V
Page 138 and 139:
138 poesi”. Presensforma fær kom
Page 140 and 141:
140 verb som får valfritt -de elle
Page 142 and 143:
142 Framlegg Bøyingsformene: trede
Page 144 and 145:
144 Framlegg Komparativforma nørdr
Page 146 and 147:
146 Vurdering/konklusjon Ordet muge
Page 148 and 149:
148 skyte [skjote] o - u [buble] bo
Page 150 and 151:
150 u - y 1) Formene [rudning], stu
Page 152 and 153:
152 1917 okse/ukse 1977 skjul/skjol
Page 154 and 155:
154 [spræk] (3) sprek (13) [sæte]
Page 156 and 157:
156 Normhistorikk 1959 beksel [beis
Page 158 and 159:
158 1 Samandrag av framlegg til end
Page 160 and 161:
160 30 2.2.4.d v stod, bad, drog, g
Page 162 and 163:
63 3.2.5.a adverb - nokre former in
Page 164 and 165:
164 tilsvarande med utgangspunkt i
Page 166 and 167:
166 marknadspotensialet her på bry
Page 168 and 169:
168 gjestene/gjestane gjestene/gjes
Page 170 and 171:
170 5 SAMANDRAG Nedanfor kjem framl
Page 172 and 173:
172 2.2.2 Adjektiv 2.2.2.a Adjektiv
Page 174 and 175:
174 2.2.4.i Sterke perfektum partis
Page 176 and 177:
176 3.2.2.b Adjektiv på -lig Dette
Page 178 and 179: 178 forenkla bøyinga: by(de) - byr
Page 180 and 181: 180 Hoel, Trude. Rettskrivingsnorma
Page 182 and 183: 182 Vollan, Magnhild. ”Norsk spr
Page 184 and 185: 184 normerte ord. Det vil være gru
Page 186 and 187: 186 Del II A Departementet kan utan
Page 188 and 189: 188 Spørsmålet om å ta inn att i
Page 190 and 191: 190 skiljet mellom hovudformer og s
Page 192 and 193: 192 Vedlegg 2: Resultata av vedtaka
Page 194 and 195: 194 myser - mysene, lyser - lysene
Page 196 and 197: 196 valfridommen innanfor lærebokn
Page 198 and 199: 198 skal falle bort, er Språkråde
Page 200 and 201: 200 Derfor går vi sterkt mot at de
Page 202 and 203: 202 Det blir såleis meir eit spør
Page 204 and 205: 204 Tilfanget for hand femner om me
Page 206 and 207: 206 Verb med stomnutgang på -lgj-
Page 208 and 209: 208 snikje [snike] (ikkje dss snike
Page 210 and 211: 210 mørkje [mørke] ( formørkje)
Page 212 and 213: 212 Skriftmålsbruken syner at i de
Page 214 and 215: 214 [nokor] går ut av rettskriving
Page 216 and 217: 216 til den såkalla telja-klassa,
Page 218 and 219: 218 venje vande [vante] -ngjblengje
Page 220 and 221: 220 Motframlegg (jf. 2.1.2.a og 2.1
Page 222 and 223: 222 ordskiftet så langt. Som medle
Page 224 and 225: 224 2 Oversyn over framlegg til end
Page 226 and 227: 226 tenkja 2.1.2.d tenkja - tenkjer
Page 230 and 231: 230 ! 4 preteritum på -te/-de (tol
Page 232 and 233: 232 Vedlegg 7: 2000-framlegget (sen
Page 234 and 235: 234 botswanar, bulgarar, chilenar,
Page 236 and 237: 236 geranium - geraniumen - geraniu
Page 238 and 239: 238 by [byde], byr [byd], baud, bod
Page 240 and 241: 240 hjelpeverba vere, verte og bli
Page 242 and 243: 242 3.3.3 Rettskrivning 3.3.3.1 Kon
Page 244 and 245: 244 arr [ær] (merke etter sår; f
show all

Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?