25.01.2015 Views

Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

228<br />

Vedlegg 6:<br />

Frå seksjonsmøtet 13.5.02:<br />

Framlegg til omfang av valfridomen i ei nynorskrettskriving utan hierarki<br />

1 Felles framlegg<br />

Som ei følgje av prinsippa A og B s. 16, står denne valfridomen ved lag:<br />

1 Valfritt genus (t.d. ein/ei klasse, plante, art, grad; ein/ei/eit vis)<br />

2 Valfri samandraging i inkjekjønnsord på -el og -er. Døme: kapit(te)let, teat(e)ret,<br />

teat(e)ra<br />

3 Infinitiv på -a eller -e<br />

4 Valfri e- eller a-bøying av dei verba som har hatt slik valfridom, t.d. svara, skifta,<br />

peika.<br />

5 Valfritt -de eller -te i preteritum av e-verb på -r, t.d. førde eller førte.<br />

6 Valfri inkjekjønnsform av perfektum partisipp på -0, -d, -g og -v, t.d. har nådd eller<br />

nått, har arbeidd eller arbeidt, har bygd eller bygt, har levd eller levt.<br />

7 Valfritt pronomen vi eller me.<br />

8 Valfri m eller mm i bøygde former av suffikset -dom, t.d. ungdom(m)en, og i verbet<br />

kom(m)e.<br />

9 Valfri n eller nn, t eller tt og k eller kk i gamle kortstava ord, t.d. ven(n), skot(t),<br />

lok(k).<br />

10 Valfri y eller ø i nokre ord, t.d. fyrst/først.<br />

Dessutan legg ei samla referansegruppe fram dette forslaget:<br />

a) Desse formene skal vera valfrie former:<br />

Bøyingsverket<br />

Verb:<br />

! kort- og langformer i infinitiv (gle/glede – gje/gjeve)<br />

! fri samsvarsbøying av svake perfektum partisipp i predikativ posisjon (dvs. begge<br />

systema som gjekk inn i 2000-norma) (dei er kjende/kjent)<br />

! gje(ve) og gi blir sette opp som to ulike verb<br />

! stod blir eineform (og ein held også på formene bad, drog, gav)<br />

! enkeltformer: gange - gjeng - gjenge, stande - stend - stade<br />

Substantiv:<br />

! underklasse med -er/-ar i hankjønn (typen benkar/benker, men ikkje ord på -nad<br />

og -a)<br />

! underklasse med -er/-ar i hokjønn (reimar/reimer)<br />

! bøyingane -e – -et – -e – -a og -a – -a – -o – -o i auge-klassen

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!