Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

220
Motframlegg (jf. 2.1.2.a og 2.1.2.b) e-verb kontra j-verb
Status i dag
setje [sette]
sitje [sitte]
temje [temme]
venje [venne]
Framlegg
1) Formene [sette], [sitte], [temme], [venne] går ut or rettskrivinga. (Grønvik,
Runnestø, Skadberg og Veka)
Normhistorikk/Skriftmålsgrunnlag
I 1938 fekk desse formene valfrie klammeformer: setje [sette], sitje [sitte], temje
[temme] og venje [venne].
Nynorsk frekvensordbok har registrert formbruken slik:
setje (283) / setta (8) / sette (som òg kan vera preteritumsforma) (382)
sitje (120) / sitte (25)
venje (1) / venne (0)
Formene temje [temme] var ikkje registrerte.
Vurdering
Bak framlegget ovanfor ligg denne vurderinga: Mange av dei hovudformene me har i
dag som har høg frekvens, er faneord som pregar det offentlege biltetet av nynorsken.
Det bør ikkje vatnast ut. Det kan skje når desse hovudformene no må tevla med
oppgraderte sideformer. Difor rår fire av medlemmene i referansegruppa til å ta desse
klammeformene ut av norma.
Konklusjon
Det er ikkje dokumentert noko behov for at desse verbformene bør takast inn i
rettskrivinga. Verbet setje er dessutan av dei aller mest produktive i norsk, med 42
samansetningar i siste utgåve av NOB og meir enn 150 i Dei nynorske ordsamlingane.
Både grunnverbet og mange av samansetjingane er høgfrekvente. Signalverknaden av
ei slik utviding av rettskrivinga ville også bli ei melding om ei kraftig tilnærming til
bokmål etter at den politikken offisielt er forlaten.