Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

Nynorskrettskrivinga - Språkrådet Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

sprakradet.no
from sprakradet.no More from this publisher
25.01.2015 Views

216 til den såkalla telja-klassa, med stuttform i presens og vokalendring i preteritum. Ei tilnærma komplett liste står nedanfor. Ho er inndelt etter stomnutgang, som i tabellen i kapittel 2.2.4.h, men med infinitiv føyd til. 22 av verba med rotutlyd på -ngj- kjem også inn under punkt 2.1.2.c om jamstelling mellom former med stomnutgang på -j- etter -g- eller -k-. Det gjeld blengje, dengje, fengje, flengje, hengje, klengje, krengje, kyngje, lengje, mengje, rengje, ringje, slengje, slyngje, sprengje, stengje, svengje, trengje, tyngje, vrengje, yngje. Eitt verb har jamstelte hovudformer etter den noverande læreboknormalen: fremje/fremme, men berre fremme har preteritum på -de [-te]. Forma fremme vart nedgradert til sideform i 2000-framlegget, og vi har derfor på ein annan stad i utgreiinga gått inn får å stryke denne forma frå rettskrivinga. Men blir ho ståande, går vi inn for preteritum på -de. Tre verb vil etter samrøystes framlegg 2.1.1.a få jamstelte infinitivsformer med med y og ø, nemleg drynje/drønne, dynje/dønne og stynje/stønne, men berre formene med -jhar preteritum på -de [-te]. Desse verba har frå gammalt -de. Preteritumsendinga -te kom inn først og fremst som del av den allmenne politikken for tilnærming mellom målformene, ei språkpolitisk linje som no er lagd daud inntil vidare. Mange av verba er heller sjeldsynte, men for dei frekvente verba dominerer preteritum på -de i vanleg sakprosa. Å innføre omfattande valfridom i bøyinga av linne verb med preteritumsutgang på -e utgjer ikkje ei forenkling av rettskrivings- og bøyingssystem i nynorsk. Det kan like gjerne sjåast som eit tiltak som fremjer systemoppløysing, der ein opphevar dei tilvande og innlærde grensene mellom -te-verb på den eine sida og -de-verb og verb av den såkalla telje-klassa på den andre sida. Liste over verb med -de [-te] i preteritum i gjeldande rettskriving -ljdvelje dvalde [dvalte] dølje dulde [dulte] fortelje fortalde [fortalte] hylje hylde [hylte] kylje kylde [kylte] mylje mulde [multe] selje selde [selte] skilje skilde [skilte] skylje skylde [skylte] telje talde [talte] velje valde [valte] ylje ulde [ulte] ylde [ylte]

217 -lgnegle sigle neglde [neglte] siglde [siglte] -ldeldast elde melde mylde sælde eldest [eldtest] elde [eldte] melde [meldte] mylde [mylte] sælde [sælte] -mdrøyme dømme fløyme fremme glymje gløyme gremje gremme grymje gøyme lemje semje skremme strøyme symje temje timje vemjast/vemmast ylmast ymje drøymd [drøymte] dømde [dømte] fløymde [fløymte] fremde [fremte] glumde [glumte] gløymde [gløymte] gramde [gramte] gremde [gremte] grumde [grumte] gøymde [gøymte] lamde [lamte] samde [samte] skremde [skræmte][skremte] strøymde [strøymte] sumde [sumte] tamde [tamte] timde [timte] vemdest [vemtest] ylmdes [ylmtest] umde [umte] -nbynje drynje dynje kjenne rynje skrynje stynje tenje bunde [bunte] drunde [drunte] dunde [dunte] kjende [kjente] runde [runte] skrunde [skrunte] stunde [stunte] tande [tante]

216<br />

til den såkalla telja-klassa, med stuttform i presens og vokalendring i preteritum. Ei<br />

tilnærma komplett liste står nedanfor. Ho er inndelt etter stomnutgang, som i tabellen i<br />

kapittel 2.2.4.h, men med infinitiv føyd til.<br />

22 av verba med rotutlyd på -ngj- kjem også inn under punkt 2.1.2.c om jamstelling<br />

mellom former med stomnutgang på -j- etter -g- eller -k-. Det gjeld<br />

blengje, dengje, fengje, flengje, hengje, klengje, krengje, kyngje, lengje, mengje, rengje,<br />

ringje, slengje, slyngje, sprengje, stengje, svengje, trengje, tyngje, vrengje, yngje.<br />

Eitt verb har jamstelte hovudformer etter den noverande læreboknormalen:<br />

fremje/fremme, men berre fremme har preteritum på -de [-te]. Forma fremme vart<br />

nedgradert til sideform i 2000-framlegget, og vi har derfor på ein annan stad i utgreiinga<br />

gått inn får å stryke denne forma frå rettskrivinga. Men blir ho ståande, går vi inn for<br />

preteritum på -de.<br />

Tre verb vil etter samrøystes framlegg 2.1.1.a få jamstelte infinitivsformer med med y<br />

og ø, nemleg drynje/drønne, dynje/dønne og stynje/stønne, men berre formene med -jhar<br />

preteritum på -de [-te].<br />

Desse verba har frå gammalt -de. Preteritumsendinga -te kom inn først og fremst som<br />

del av den allmenne politikken for tilnærming mellom målformene, ei språkpolitisk<br />

linje som no er lagd daud inntil vidare. Mange av verba er heller sjeldsynte, men for dei<br />

frekvente verba dominerer preteritum på -de i vanleg sakprosa.<br />

Å innføre omfattande valfridom i bøyinga av linne verb med preteritumsutgang på -e<br />

utgjer ikkje ei forenkling av rettskrivings- og bøyingssystem i nynorsk. Det kan like<br />

gjerne sjåast som eit tiltak som fremjer systemoppløysing, der ein opphevar dei tilvande<br />

og innlærde grensene mellom -te-verb på den eine sida og -de-verb og verb av den<br />

såkalla telje-klassa på den andre sida.<br />

Liste over verb med -de [-te] i preteritum i gjeldande rettskriving<br />

-ljdvelje<br />

dvalde [dvalte]<br />

dølje dulde [dulte]<br />

fortelje fortalde [fortalte]<br />

hylje hylde [hylte]<br />

kylje kylde [kylte]<br />

mylje mulde [multe]<br />

selje selde [selte]<br />

skilje skilde [skilte]<br />

skylje skylde [skylte]<br />

telje talde [talte]<br />

velje valde [valte]<br />

ylje ulde [ulte]<br />

ylde [ylte]

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!