25.01.2015 Views

Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

204<br />

Tilfanget for hand femner om meir enn 130 oppslagsformer berre for verb. Med<br />

homografseparering og samansetningar vil eit vedtak omfatte fleire hundre verb.<br />

Mellom dei er somme av dei mest frekvente og produktive verba i nynorsk. Alt dette<br />

tilseier varsemd.<br />

I tillegg kjem andre ordklassar med -j-laus sideform ved sida av verba. Den med flest<br />

ord i seg, er svake hokjønnssubstantiv. Det er uråd å gje sikre tal for storleiken på ei slik<br />

ordgruppe, men NOB har mellom 20 og 30 usamansette svake hokjønnsubstantiv på -<br />

gje eller -kje. (Dei nynorske ordsamlingane har om lag 80.) Drøftingane nedanfor gjeld<br />

likevel først og fremst verba, inndelt i grupper etter stomnutlyd (konsonantgruppa<br />

framfor infinitivsendinga).<br />

Tilfanget<br />

Drøftinga nedanfor byggjer på ein gjennomgang av alle usamansette verb med infinitiv<br />

på<br />

-gje eller -kje som finst i databasen for siste utgåve av Nynorskordboka (NOB). Kvar<br />

verbform er teken med ein gong, men kan representere opp til tre homografar<br />

(likeskrivne ord) med svak bøying. Når ordet verbform er nytta nedanfor, er det av di<br />

tilfanget ikkje er homografseparert i denne presentasjonen.<br />

Delar av tilfanget som er teke med her, er ikkje kome med under grunngjevinga for<br />

framlegg A. Det gjeld verb med stomnutlyd på -lkj, -rkj-, -skj-. Men sidan desse orda<br />

fyller vilkåra for å reknast med i gruppa, er dei likevel tekne med her.<br />

Sterk vs linn bøying<br />

Somme av desse verba er sterke, men dei fleste er linne. Ein del har -a-bøying, men dei<br />

fleste har -e-bøying, og innanfor den noverande læreboknormalen fordeler dei seg slik<br />

at preteritum på -de er det vanlegaste for verb med stomnutgang på -g-, medan dei med<br />

stomnutgang på -k- normalt har preteritum på -te. Dette er ein veletablert del av<br />

systemet i rettskrivinga som har stått fast så lenge nynorsken har hatt ein vedteken<br />

rettskrivingsnormal.<br />

Mange av verba med preteritum på -gde kjem også inn under punkt 2.2.4.h, jf. også<br />

motframlegg lenger ned.<br />

Parverb<br />

Ein del av desse verba er parverb til sterke verb med same stomnutgang, men utan -jframfor<br />

infinitivsendinga. Dette draget er godt gjennomført innanfor læreboknormalen<br />

og ein vel etablert pedagogisk regel som det er god grunn til å ikkje røre ved.<br />

Dei ulike verbgruppene<br />

Verb med stomnutgang på vokal eller diftong + -gj-<br />

Dei fleste verba har berre hovudform, ikkje -j-laus sideform. Desse står oppførte i NOB:<br />

bleigje, bægje, fløygje, høgje (med samansetningane for-, opphøgje), lægje, søgje,<br />

vægje, øygje.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!