Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

198
skal falle bort, er Språkrådet forplikta til å ta stilling til kva som skal skje med
sideformene. To ytterstandpunkt er moglege. Det eine er å ta vekk sideformstatusen og
vedta at den nye rettskrivinga skal omfatte alt som no er del av den vidare rettskrivinga.
Det andre er å setje den nye rettskrivinga lik den noverande læreboknormalen
(modifisert av 2000-framlegget), og ta ut alt som ligg utanfor den (stryke "innhaldet i
klammene").
Ingen av ytterstandpunkta blir eller er blitt målborne frå referansegruppa som har fått
i oppdrag å utarbeide denne utgreiinga. Den mest ynskjelege utgangen på arbeidet er
heilt klart samrøystes framlegg på flest mogleg punkt. Det er ynskjeleg at debatten om
den framtidige nynorskrettskrivinga under høyringsrunden og i tida fram mot årsmøtet
2003 skapar ei fastast mogleg sams plattform for framtidig normering av nynorsk
skriftmål. Den opne høyringa november–desember 2002 er ein lekk i arbeidet med å
skape ei slik plattform, slik at vedtak på årsmøtet i Språkrådet 2003 kan vere så
velfunderte som vi kan få til.
2 Samla grunngjeving for motframlegg til punkt i kapittel 2
På møtet 13.5.02 var det lagt fram for nynorskseksjonen i Språkrådet ei rekkje einskild–
framlegg, ordna i to rammeframlegg A og B. Båe framlegga gjekk ut på å ta ut frå rettskrivinga
mange drag ved bøyingsverket som har sideformstatus, og som har synt seg å
vere lite brukte (sjå kapittel 3). Men etter framlegg A skulle ein ta inn i rettskrivinga
mykje meir av dei noverande sideformene enn det talsmennene for framlegg B ynskte.
Skilnaden mellom framlegg A og framlegg B gjeld då punkt som er behandla i kapittel
2. Dei fire punkta som er viktigast i høve til framlegg B, er
2.1.1.b Diftongar – monoftongar: øy/ø og au/ø, au/o
2.1.2.c Former med og utan j etter g og k
2.2.1.b Hankjønnsord med -ar/-er i fleirtal
2.2.4.h Verb med preteritum på -de eller -te
Framlegg B har også motframlegg til følgjande punkt:
2.2.1.d -a/-i i bunden form eintal av sterke hokjønnsord og bunden form fleirtal av
inkjekjønnsord
2.2.3.d nokon/noen
2.2.4.a Infinitivsending på -a eller -e eller kløyvd infinitiv
2.2.4.b Kort- og langformer i infinitiv og utlydande -d i preteritum av sterke verb
2.2.4.e Sterkt og svakt presens og perfektum partisipp av sterke verb som i infinitiv
sluttar på trykktung vokal
2.2.4.g Valfri a-bøying, e-bøying og blanda bøying i verb med tidlegare val mellom
a- og e-bøying
Utfyllingar til kapittel 2 gjeld følgjande punkt
2.1.2.a Ord med enkel eller dobbel m (gjeld typen fridom - fridomen / fridommen)
Omtalen av kvart punkt kjem i same orden nedanfor som i kapittel 2.