Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

193
18 -i/-a i bestemt eintal sterke hokjønnsord og bestemt fleirtal av inkjekjønnsord
(soli/sola, beini/beina)
Adjektiv:
19 adjektiv på -en i oppslagsforma (typen open og gebrokken) kan ha -en/-i i hokjønn
og -e/-ent i inkjekjønn (open/opi – ope/opent, gebrokken/gebrokki –
gebrokke/gebrokkent)
Pronomen:
20 me/vi
21 ho/henne i avhengig form
22 han/honom i avhengig form
23 nokon/noen
Ordlaging:
24 -a-/-an- framfor konsonant i retningsadverb (utafor/utanfor)
Ordgrupper:
25 m/mm i bøygde former av suffikset -dom (ungdom(m)en), og i verbet kom(m)a
26 n/nn, t/tt og k/kk i gamle kortstava ord (ven(n), skot(t), lok(k))
27 y/ø i ord som fyrst/først, bølgje/bylgje, søster/syster
28 j / ikkje j (verbtypen tenke/tenkje og substantivtypen brygge/bryggje,
lenke/lenkje)
29 monoftong ø / diftong øy (typen øyre/øre og gløyme/glømme)
30 monoftong ø og o / diftong au (typen draum/drøm, flaum/flom)
31 m/mm (hamar/hammar, gamal/gammal)
Konsekvensbøying og blanda bøying:
32 Det skal utarbeidast eit meir generelt prinsipp med ei mindre streng konsekvensbøying
innanfor infinitivsendinga og innanfor bøyinga av a-/e-verb.
III Desse klammeformene i rettskrivinga etter 2000-vedtaket går ut:
Bøyingsverket
Verb:
! perfektum partisipp av sterke verb på -i (gråti)
! refleksivformer på -s (sendas)
! enkeltformer i bøyinga: fær – fenge, slær, hev
Substantiv:
! -a i ubestemt form eintal av svake hokjønnsord (ei visa)
! -or og -one i svake hokjønnsord i fleirtal (visor, visorne)
! fleirtalsformene menner, feilar – feilane, sko – skoa/skoi, vemmer – vemmene,