Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

More documents

Recommendations

Info

156 Normhistorikk 1959 beksel [beisel] s. 1959 beksle [beisle]v. 1959 bilete/bilde 1959 bose/boso 1938 fremje 1959 fremje 1959–65 fremme 1917 gjere [gjære/gjøre] 1938 gjere [gjøre] 1917 hokken 1938 hokken/kven 1959 kven [hokken] 1917 idrott [idrett] 1959 idrett [idrott] 1917 kross m. / [kors] n. 1959 mid-/midt- 1959 mye/mykje 1917 sidan [sia] 1959 sidan/sia 1938 skirseld [skjærseld] 1959 skjærseld [skirseld] 1977 skrov/ skrog 1959 tilfeldig/tilfelleleg 1979 treskel/terskel 1974 trøndersk/trøndsk 1917 vækje 1959 veikje/vækje 1983 verd/verde/verdi Skriftmålsgrunnlag Etter Nynorsk frekvensordbok er formbruken registrert slik: fremme (3) / fremje (34) [hokken] (0) kven (236) skrov (1) / skrog (17) tilfelleleg (0) / tilfeldig (47) + tilfeldig- (6) treskel (0) / terskel (3) trøndsk (1) / trøndersk (2) Formene [beisel] s., [beisla] v. / beksel s., beksla v., boso/bose, [skirseld] skjærseld, vækje/veikje var ikkje registrerte. Vurdering/konklusjon Framlegg 2 frå Grønvik, Runnestø, Skadberg og Veka om å ta vekk frå norma dei jamstilte hovudformene fremme, mye og sia byggjer på at dei vart gjorde til klammeformer i 2000-framlegget.
157 4 FRAMSTILLING AV KONSEKVENSANE 4.1 Oversyn over framlegg til endringar i nynorsknorma frå den noverande rettskrivinga og gjennom 2000-framlegget Oversyn over framlegg til endringar i nynorsknorma frå noverande rettskriving og gjennom 2000-framlegget Tabell 1 refererer til kapittel 2 og 3 i innstillinga. Føremålet med tabellen er å gje eit oversyn over status, framlegg og korleis rettskrivinga blir sjåande ut om ein byggjer på vedtaket i seksjonen 13.5.02 (fleirtalsframlegget) eller på mindretalsframlegget frå same møtet. Kolonnen "kapittel" gjev referanse til innstillingsteksten, (og viser til nummerering i tekst, ikkje i innhaldsliste! Dei stemmer ikkje heilt. OG). Der framlegg B skil seg frå framlegg A, er det markert med utheving av framlegg B. I tabell 1 er det laga ei slags tredeling etter stiltype. Det kan sikkert diskuterast kor bra det er, men i alle fall står dei mest tradisjonelle formene lengst til venstre, under "tradisjonell". I midten står dei mest brukte formene i læreboknormalen, som me kan kalla "midtlineformer". Det eigentlege poenget er "standard"-kolonna, som inneheld dei mest brukte formene. Der er det ikkje klammeformer. Til høgre står former som er "nyare" enn dei "tradisjonelle" i normeringshistoria. Teiknet > tyder "endring i 2000-framlegget" Teiknet Ø tyder "går ut av rettskrivinga"
Page 1 and 2:
Nynorskrettskrivinga Utgreiing om o
Page 3 and 4:
3 2.2.1.d -a/-i i bunden form einta
Page 5 and 6:
5 5 SAMANDRAG …………………
Page 7 and 8:
7 ar 2002. Saka var så viktig at d
Page 9 and 10:
9 leggja merke til - kanskje stussa
Page 11 and 12:
11 som me tolkar normene ut frå -
Page 13 and 14:
13 og spurde dei ut på ymse måtar
Page 15 and 16:
15 1.3 Den historiske utviklinga av
Page 17 and 18:
17 nytta ein del av folk som ville
Page 19 and 20:
19 I åra etter 1997 gjekk fagnemnd
Page 21 and 22:
21 og munnleg nynorsk i oppvekstmil
Page 23 and 24:
23 valfridomen av omsyn til konsekv
Page 25 and 26:
25 bokmål, blir han ofte ikkje opp
Page 27 and 28:
27 norma, er eit system med klammef
Page 29 and 30:
29 Nynorskseksjonen gav i februar 2
Page 31 and 32:
31 2 FRAMLEGG TIL VALFRIE FORMER 2.
Page 33 and 34:
33 Gjennomsnittsalderen på informa
Page 35 and 36:
35 har slått inn på: gi ø størr
Page 37 and 38:
37 normalstatus. Men y-formene er o
Page 39 and 40:
39 kong [kaun] og rogn [raun], og k
Page 41 and 42:
41 c) Den indre bygnaden. Den indre
Page 43 and 44:
43 dom - dommen [domen] dommar [dom
Page 45 and 46:
45 c) Den indre bygnaden. Den indre
Page 47 and 48:
47 ikkje er tilrådeleg å tvinga f
Page 49 and 50:
49 knekkje, kvekkje, lekkje, nykkje
Page 51 and 52:
51 (“mjuk”, med j) er det i ves
Page 53 and 54:
53 her gjev dei fleste av dei j-lau
Page 55 and 56:
55 Normhistorikk Somme substantiv k
Page 57 and 58:
57 2.2.1.b Hankjønnsord med -ar/-e
Page 59 and 60:
59 Dette er henta frå ein diskusjo
Page 61 and 62:
61 nynorsk. Rettnok er orda med utg
Page 63 and 64:
63 1938 sener myrar [myrer] 1959 Fr
Page 65 and 66:
65 Det kan derfor ikke være tale o
Page 67 and 68:
67 e) Som identitetsuttrykk. I-mål
Page 69 and 70:
69 Skriftmålsgrunnlag Vikør konkl
Page 71 and 72:
71 opp valfri -e/-i, og -ent kom in
Page 73 and 74:
73 c) Den indre bygnaden. Tendensen
Page 75:
75 grunnlag for en særskilt ‘læ
Page 78 and 79:
78 b) Skriftleg bruk. Begge systema
Page 80 and 81:
80 pronomena likt. 2.2.3.d nokon/no
Page 82 and 83:
82 noken i hankjønn. Ifølgje Wet
Page 84 and 85:
84 sterkare igjennom i linne hokjø
Page 86 and 87:
86 På grunn av at kløyvd infiniti
Page 88 and 89:
88 informantane frå Agder-fylka og
Page 90 and 91:
90 Kortforma gje vart godkjend i 19
Page 92 and 93:
92 Normhistorikk Grunnarbeidet med
Page 94 and 95:
94 d-ar ein ikkje uttalar. e) Som i
Page 96 and 97:
96 Vurdering a) Talemålsutbreiinga
Page 98 and 99:
98 supinumsformer på -d(d), ingen
Page 100 and 101:
100 vel 90 % i Nord-Trøndelag, Tro
Page 102 and 103:
102 [gjømte] [strømte] -de [-(d)t
Page 104 and 105:
104 -spirde/spirte). Dette skulle
Page 106 and 107: 106 -de/-te hende/hendte ringde/rin
Page 108 and 109: 108 dei er kjende / kjent Sterke pe
Page 110 and 111: 110 1938 (både i samansetningar og
Page 112 and 113: 112 A: Tilleggsframlegg frå Åsmun
Page 114 and 115: 114 f) Nytt Her blir det ikkje innf
Page 116 and 117: 116 endar infinitiven på -e, medan
Page 118 and 119: 118 Åse Wetås skriv i undersøkin
Page 120 and 121: 120 Skorne/skoa/skoene: 44 % av dei
Page 122 and 123: 122 gjennomført hankjønnsbøying,
Page 124 and 125: 124 Skriftleg bruk Oppslag i Nynors
Page 126 and 127: 126 prinsippet gjelda. Grunnen til
Page 128 and 129: 128 Normhistorikk Med Ny rettskrivi
Page 130 and 131: 130 Åse Wetås fekk 66 treff på a
Page 132 and 133: 132 Framlegg Fleirtalsforma av det
Page 134 and 135: 134 Framlegg Supinum (inkjekjønnsf
Page 136 and 137: 136 Dei forfattarskapane som Lars V
Page 138 and 139: 138 poesi”. Presensforma fær kom
Page 140 and 141: 140 verb som får valfritt -de elle
Page 142 and 143: 142 Framlegg Bøyingsformene: trede
Page 144 and 145: 144 Framlegg Komparativforma nørdr
Page 146 and 147: 146 Vurdering/konklusjon Ordet muge
Page 148 and 149: 148 skyte [skjote] o - u [buble] bo
Page 150 and 151: 150 u - y 1) Formene [rudning], stu
Page 152 and 153: 152 1917 okse/ukse 1977 skjul/skjol
Page 154 and 155: 154 [spræk] (3) sprek (13) [sæte]
Page 158 and 159: 158 1 Samandrag av framlegg til end
Page 160 and 161: 160 30 2.2.4.d v stod, bad, drog, g
Page 162 and 163: 63 3.2.5.a adverb - nokre former in
Page 164 and 165: 164 tilsvarande med utgangspunkt i
Page 166 and 167: 166 marknadspotensialet her på bry
Page 168 and 169: 168 gjestene/gjestane gjestene/gjes
Page 170 and 171: 170 5 SAMANDRAG Nedanfor kjem framl
Page 172 and 173: 172 2.2.2 Adjektiv 2.2.2.a Adjektiv
Page 174 and 175: 174 2.2.4.i Sterke perfektum partis
Page 176 and 177: 176 3.2.2.b Adjektiv på -lig Dette
Page 178 and 179: 178 forenkla bøyinga: by(de) - byr
Page 180 and 181: 180 Hoel, Trude. Rettskrivingsnorma
Page 182 and 183: 182 Vollan, Magnhild. ”Norsk spr
Page 184 and 185: 184 normerte ord. Det vil være gru
Page 186 and 187: 186 Del II A Departementet kan utan
Page 188 and 189: 188 Spørsmålet om å ta inn att i
Page 190 and 191: 190 skiljet mellom hovudformer og s
Page 192 and 193: 192 Vedlegg 2: Resultata av vedtaka
Page 194 and 195: 194 myser - mysene, lyser - lysene
Page 196 and 197: 196 valfridommen innanfor lærebokn
Page 198 and 199: 198 skal falle bort, er Språkråde
Page 200 and 201: 200 Derfor går vi sterkt mot at de
Page 202 and 203: 202 Det blir såleis meir eit spør
Page 204 and 205: 204 Tilfanget for hand femner om me
Page 206 and 207:
206 Verb med stomnutgang på -lgj-
Page 208 and 209:
208 snikje [snike] (ikkje dss snike
Page 210 and 211:
210 mørkje [mørke] ( formørkje)
Page 212 and 213:
212 Skriftmålsbruken syner at i de
Page 214 and 215:
214 [nokor] går ut av rettskriving
Page 216 and 217:
216 til den såkalla telja-klassa,
Page 218 and 219:
218 venje vande [vante] -ngjblengje
Page 220 and 221:
220 Motframlegg (jf. 2.1.2.a og 2.1
Page 222 and 223:
222 ordskiftet så langt. Som medle
Page 224 and 225:
224 2 Oversyn over framlegg til end
Page 226 and 227:
226 tenkja 2.1.2.d tenkja - tenkjer
Page 228 and 229:
228 Vedlegg 6: Frå seksjonsmøtet
Page 230 and 231:
230 ! 4 preteritum på -te/-de (tol
Page 232 and 233:
232 Vedlegg 7: 2000-framlegget (sen
Page 234 and 235:
234 botswanar, bulgarar, chilenar,
Page 236 and 237:
236 geranium - geraniumen - geraniu
Page 238 and 239:
238 by [byde], byr [byd], baud, bod
Page 240 and 241:
240 hjelpeverba vere, verte og bli
Page 242 and 243:
242 3.3.3 Rettskrivning 3.3.3.1 Kon
Page 244 and 245:
244 arr [ær] (merke etter sår; f
show all

Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?