Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
154 [spræk] (3) sprek (13) [sæte] (0) sete (25) [sæter] (1) + sæter- (2) seter (61) + seter- (31) Formene [bræ] bre, [bræk(j)e] brek(j)e, [bræse] brese, [krækjebær] krekebær, [kvæn(sk)] kven(sk), [stræne] strene, [æse] [-ing], ese -ing var ikkje registrerte. y-i, jo-y [klypp(a)] (5) + klypp- (1) klipp(a) (10) + klipp- (4) [bjode] (0) by(de) (21) [gjose] (0) gyse (0) + sub. gys (2) [gjote] (0) gyte (0) + gyt- (8) ljod (0) lyd (76) + lyd- (30) Lars S. Vikør søkte på forma ljod i dei før omtala 1900-talsforfattarskapane (Vikør 1995). Fire frå 1930-åra brukte ljod, seks lyd. I 1950-åra skreiv berre éin ljod og sju lyd, medan alle dei ti 1970-årsforfattarane hadde valt forma lyd. Nynorsk frekvensordbok vidare: ljote (0) lyte (0) (infinitivsforma manglar) sjode (0) syde (2) [skjote] (0) + skjot- (2) skyte (7) + skyt- (25) u-o, o-o, o-å [buble] (0) boble (4) [jol] (12) + jol- (12) jul (75) + jul- (56) ukse (1) okse (12) + okse- (8) skjol (0) skjul (17) [smolt] (6) + smolt- (3) smult (0) tofle (0) tøffel (3) Korkje bok/bøk og mol/møll er registrerte i materialet. [dråpe] (3) drope (4) + drop- (2) så (1883 konj.) (2685 adv.) [so] (56 konj.) (438 adv.) [tåle] (16) tole (30) Formene [bråte]/brote, no [nå] var ikkje registrerte. y-u, u-ø [skynde] (0) skunde (20) stutte (3) stytte (0) sud- (0) syd- (2) [tunn] (10) tynn (48) Formene [rudning] rydning var ikkje registrerte.
155 kluft (0) kløft (4) [tunne] (2) / tynne (0) tønne (14) + tønne- (3) [turke] (5) tørke (39) + tørk- (5) [turr] (16) + turr- (6) tørr (32) + tørr- (12) Formene jøtul/jutul var ikkje registrerte. a-å, æ-å [dråp] (0) drap (12) + drap- (3) [male] (0) måle (55), måling (12), måleri (18) [ålmenn] (22) + ålmenn- (2) allmenn (35) + allmenn (13) Formene [ålmuge] allmuge var ikkje registrerte. læse (0) låse (31) + lås- (2) Formene mæle/måle var ikkje registrerte i tydinga ’ta mål’. Vurdering/konklusjon Me viser til vurderinga under 2.3 og i vedlegg 3. 3.3.2.c Andre einskildord Status i dag Etter den gjeldande rettskrivinga er desse formene valfrie: [beisel] s. beksel beksle v. [beisle] [bilde] bilete boso/bose fremme/fremje [gjøre] gjere [hokken] kven [idrott] idrett [kors] kross mid-/midt- mye/mykje sia/sidan [skirseld] skjærseld skrov/skrog tilfelleleg/tilfeldig treskel/terskel trøndsk/trøndersk verde/verd/verdi vækje/veikje Framlegg 1) Formene [beisel] s., [beisle] v., boso, [hokken], skrov, tilfelleleg, treskel, trøndsk, verde og vækje går ut or rettskrivinga. (Fellesframlegg) 2) Formene [bilde], fremme, [gjøre], [idrott], [kors], mid-, mye og sia går ut or rettskrivinga. (Grønvik, Runnestø, Skadberg og Veka) 3) Forma [skirseld] går ut or rettskrivinga. (Forfang, Sandøy og Vikør)
- Page 104 and 105: 104 -spirde/spirte). Dette skulle
- Page 106 and 107: 106 -de/-te hende/hendte ringde/rin
- Page 108 and 109: 108 dei er kjende / kjent Sterke pe
- Page 110 and 111: 110 1938 (både i samansetningar og
- Page 112 and 113: 112 A: Tilleggsframlegg frå Åsmun
- Page 114 and 115: 114 f) Nytt Her blir det ikkje innf
- Page 116 and 117: 116 endar infinitiven på -e, medan
- Page 118 and 119: 118 Åse Wetås skriv i undersøkin
- Page 120 and 121: 120 Skorne/skoa/skoene: 44 % av dei
- Page 122 and 123: 122 gjennomført hankjønnsbøying,
- Page 124 and 125: 124 Skriftleg bruk Oppslag i Nynors
- Page 126 and 127: 126 prinsippet gjelda. Grunnen til
- Page 128 and 129: 128 Normhistorikk Med Ny rettskrivi
- Page 130 and 131: 130 Åse Wetås fekk 66 treff på a
- Page 132 and 133: 132 Framlegg Fleirtalsforma av det
- Page 134 and 135: 134 Framlegg Supinum (inkjekjønnsf
- Page 136 and 137: 136 Dei forfattarskapane som Lars V
- Page 138 and 139: 138 poesi”. Presensforma fær kom
- Page 140 and 141: 140 verb som får valfritt -de elle
- Page 142 and 143: 142 Framlegg Bøyingsformene: trede
- Page 144 and 145: 144 Framlegg Komparativforma nørdr
- Page 146 and 147: 146 Vurdering/konklusjon Ordet muge
- Page 148 and 149: 148 skyte [skjote] o - u [buble] bo
- Page 150 and 151: 150 u - y 1) Formene [rudning], stu
- Page 152 and 153: 152 1917 okse/ukse 1977 skjul/skjol
- Page 156 and 157: 156 Normhistorikk 1959 beksel [beis
- Page 158 and 159: 158 1 Samandrag av framlegg til end
- Page 160 and 161: 160 30 2.2.4.d v stod, bad, drog, g
- Page 162 and 163: 63 3.2.5.a adverb - nokre former in
- Page 164 and 165: 164 tilsvarande med utgangspunkt i
- Page 166 and 167: 166 marknadspotensialet her på bry
- Page 168 and 169: 168 gjestene/gjestane gjestene/gjes
- Page 170 and 171: 170 5 SAMANDRAG Nedanfor kjem framl
- Page 172 and 173: 172 2.2.2 Adjektiv 2.2.2.a Adjektiv
- Page 174 and 175: 174 2.2.4.i Sterke perfektum partis
- Page 176 and 177: 176 3.2.2.b Adjektiv på -lig Dette
- Page 178 and 179: 178 forenkla bøyinga: by(de) - byr
- Page 180 and 181: 180 Hoel, Trude. Rettskrivingsnorma
- Page 182 and 183: 182 Vollan, Magnhild. ”Norsk spr
- Page 184 and 185: 184 normerte ord. Det vil være gru
- Page 186 and 187: 186 Del II A Departementet kan utan
- Page 188 and 189: 188 Spørsmålet om å ta inn att i
- Page 190 and 191: 190 skiljet mellom hovudformer og s
- Page 192 and 193: 192 Vedlegg 2: Resultata av vedtaka
- Page 194 and 195: 194 myser - mysene, lyser - lysene
- Page 196 and 197: 196 valfridommen innanfor lærebokn
- Page 198 and 199: 198 skal falle bort, er Språkråde
- Page 200 and 201: 200 Derfor går vi sterkt mot at de
- Page 202 and 203: 202 Det blir såleis meir eit spør
155<br />
kluft (0) kløft (4)<br />
[tunne] (2) / tynne (0) tønne (14) + tønne- (3)<br />
[turke] (5) tørke (39) + tørk- (5)<br />
[turr] (16) + turr- (6) tørr (32) + tørr- (12)<br />
Formene jøtul/jutul var ikkje registrerte.<br />
a-å, æ-å<br />
[dråp] (0) drap (12) + drap- (3)<br />
[male] (0) måle (55), måling (12), måleri (18)<br />
[ålmenn] (22) + ålmenn- (2) allmenn (35) + allmenn (13)<br />
Formene [ålmuge] allmuge var ikkje registrerte.<br />
læse (0) låse (31) + lås- (2)<br />
Formene mæle/måle var ikkje registrerte i tydinga ’ta mål’.<br />
Vurdering/konklusjon<br />
Me viser til vurderinga under 2.3 og i vedlegg 3.<br />
3.3.2.c Andre einskildord<br />
Status i dag<br />
Etter den gjeldande rettskrivinga er desse formene valfrie:<br />
[beisel] s. beksel beksle v. [beisle] [bilde] bilete<br />
boso/bose fremme/fremje [gjøre] gjere<br />
[hokken] kven [idrott] idrett [kors] kross<br />
mid-/midt- mye/mykje sia/sidan<br />
[skirseld] skjærseld skrov/skrog tilfelleleg/tilfeldig<br />
treskel/terskel trøndsk/trøndersk verde/verd/verdi<br />
vækje/veikje<br />
Framlegg<br />
1) Formene [beisel] s., [beisle] v., boso, [hokken], skrov, tilfelleleg, treskel, trøndsk,<br />
verde og vækje går ut or rettskrivinga. (Fellesframlegg)<br />
2) Formene [bilde], fremme, [gjøre], [idrott], [kors], mid-, mye og sia går ut<br />
or rettskrivinga. (Grønvik, Runnestø, Skadberg og Veka)<br />
3) Forma [skirseld] går ut or rettskrivinga. (Forfang, Sandøy og Vikør)
Change language