Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
150 u – y 1) Formene [rudning], stutte, sud- og [tunn] går ut or rettskrivinga. (Fellesframlegg) 2) Forma [skynde] går ut or rettskrivinga. (Grønvik, Runnestø, Skadberg og Veka) å – a 1) Formene [dråp], [male] og [ålmuge] går ut or rettskrivinga. (Fellesframlegg) 2) Forma [ålmenn] går ut or rettskrivinga. (Forfang, Sandøy og Vikør) Normhistorikk 1917 berre/bare 1938 berre 1959 berre [bare] 1917 berr [bar] 1938 berr 1959 berr [bar] 1917 anten [enten] 1938 anten 1959 anten [enten] 1917 framand [fremmend] 1959 framand/fremmend 1977 hange/henge 1917 hjarte [hjerte] Avund, hank, harv, maske, tann, trapp og volda er tekne med i landsmålsordlista frå 1918. Harr vart normert først i 1961, men Matias Skard har valfritt harr/horr i ordboka si frå 1920. Oversynet nedanfor viser elles normeringa fram gjennom hundreåret. 1917 avund/ovund 1938 ovund 1959 avund [ovund] 1917 hank/honk 1938 hank 1961 hank/honk 1917 harv/horv 1938 horv [harv] 1959 harv [horv] 1961 harr/horr 1977haldning/holdning 1917 maske/moske 1938 moske 1959 maske/moske 1917 tonn [tann] 1938 tann [tonn] 1917 tropp [trapp] 1938 trapp [tropp] 1917 valde/volde 1938 valde [volde] 1979 vald [vold] Ær var eineform fram til 1977, då arr vart jamstilt form. I 1982 vart stær jamstilt med forma star. 1917 fete/fite 1938 venstre/vinstre 1959 venstre [vinstre] 1917 tre/tri 1938 tre [tri] 1977 sev/siv
151 Det kom inn mykje valfridom i 1917 i e – æ-ord, ein valfridom som vart skoren ned i 1938. Då gjekk formene med æ ut for m.a. desse orda: bere, bleie, kjer, le, ler (s.), netter, skjer, skjere, smere, ver, vêr, ver-(far), vere. Så kom det ny valfridom i 1959 ved at nye e-former vart hovudformer og gamle æ-former klammeformer. Framfor æ var det motsett. 1959 bre [bræ] 1959 brek(j)e [bræk(j)e] 1959 brese [bræse] 1959 deld [dæld] 1959 fres(e) [fræs(e)] 1959 gjetar, -e/ [gjætar], [-e] 1917 her [hær] 1938 her 1959 hær [her] 1959 krekebær [krækjebær] 1917 kræmar [kremmar] 1959 kremmar [kræmar] 1917 kræsen 1959 kresen [kræsen] 1959 kvede [kvæde] 1959 kven(sk) [kvæn(sk)] 1959 kvese [kvæse] 1917 samkvæme [samkvem] 1959 samkvem/samkvæme 1917 ser [sær] 1938 ser 1959 sær [ser] (-leg, -skild osv.) 1917 skræme [skremme] 1959 skremme [skræme] 1917 spræk/sprek 1938 spræk 1959 sprek [spræk] 1959 strene [stræne] 1959 sete [sæte] 1917 seter/sæter 1938 sæter 1959 seter [sæter] 1959 ese [æse], -ing [-ing] Klipp og klypp var jamstilte i landsmålsordlista frå 1918. I 1959 vart [klypp] gjord til klammeform. 1917 bjode/by 1959 by(de) [bjode] 1991 gyse [gjose] 1938 gjote/gyte 1959 gyte [gjote] 1917 ljod 1938 ljod/lyd 1959 ljote/lyte 1917 sjode [sy] 1959 sjode/syde 1938 skjote/skyte 1959 skyte [skjote] 1977 boble [buble] 1917 jol/jul 1959 jul [jol] 1938 mog(e)leg 1984 mog(e)leg [muleg/mulig]
- Page 100 and 101: 100 vel 90 % i Nord-Trøndelag, Tro
- Page 102 and 103: 102 [gjømte] [strømte] -de [-(d)t
- Page 104 and 105: 104 -spirde/spirte). Dette skulle
- Page 106 and 107: 106 -de/-te hende/hendte ringde/rin
- Page 108 and 109: 108 dei er kjende / kjent Sterke pe
- Page 110 and 111: 110 1938 (både i samansetningar og
- Page 112 and 113: 112 A: Tilleggsframlegg frå Åsmun
- Page 114 and 115: 114 f) Nytt Her blir det ikkje innf
- Page 116 and 117: 116 endar infinitiven på -e, medan
- Page 118 and 119: 118 Åse Wetås skriv i undersøkin
- Page 120 and 121: 120 Skorne/skoa/skoene: 44 % av dei
- Page 122 and 123: 122 gjennomført hankjønnsbøying,
- Page 124 and 125: 124 Skriftleg bruk Oppslag i Nynors
- Page 126 and 127: 126 prinsippet gjelda. Grunnen til
- Page 128 and 129: 128 Normhistorikk Med Ny rettskrivi
- Page 130 and 131: 130 Åse Wetås fekk 66 treff på a
- Page 132 and 133: 132 Framlegg Fleirtalsforma av det
- Page 134 and 135: 134 Framlegg Supinum (inkjekjønnsf
- Page 136 and 137: 136 Dei forfattarskapane som Lars V
- Page 138 and 139: 138 poesi”. Presensforma fær kom
- Page 140 and 141: 140 verb som får valfritt -de elle
- Page 142 and 143: 142 Framlegg Bøyingsformene: trede
- Page 144 and 145: 144 Framlegg Komparativforma nørdr
- Page 146 and 147: 146 Vurdering/konklusjon Ordet muge
- Page 148 and 149: 148 skyte [skjote] o - u [buble] bo
- Page 152 and 153: 152 1917 okse/ukse 1977 skjul/skjol
- Page 154 and 155: 154 [spræk] (3) sprek (13) [sæte]
- Page 156 and 157: 156 Normhistorikk 1959 beksel [beis
- Page 158 and 159: 158 1 Samandrag av framlegg til end
- Page 160 and 161: 160 30 2.2.4.d v stod, bad, drog, g
- Page 162 and 163: 63 3.2.5.a adverb - nokre former in
- Page 164 and 165: 164 tilsvarande med utgangspunkt i
- Page 166 and 167: 166 marknadspotensialet her på bry
- Page 168 and 169: 168 gjestene/gjestane gjestene/gjes
- Page 170 and 171: 170 5 SAMANDRAG Nedanfor kjem framl
- Page 172 and 173: 172 2.2.2 Adjektiv 2.2.2.a Adjektiv
- Page 174 and 175: 174 2.2.4.i Sterke perfektum partis
- Page 176 and 177: 176 3.2.2.b Adjektiv på -lig Dette
- Page 178 and 179: 178 forenkla bøyinga: by(de) - byr
- Page 180 and 181: 180 Hoel, Trude. Rettskrivingsnorma
- Page 182 and 183: 182 Vollan, Magnhild. ”Norsk spr
- Page 184 and 185: 184 normerte ord. Det vil være gru
- Page 186 and 187: 186 Del II A Departementet kan utan
- Page 188 and 189: 188 Spørsmålet om å ta inn att i
- Page 190 and 191: 190 skiljet mellom hovudformer og s
- Page 192 and 193: 192 Vedlegg 2: Resultata av vedtaka
- Page 194 and 195: 194 myser - mysene, lyser - lysene
- Page 196 and 197: 196 valfridommen innanfor lærebokn
- Page 198 and 199: 198 skal falle bort, er Språkråde
150<br />
u – y<br />
1) Formene [rudning], stutte, sud- og [tunn] går ut or rettskrivinga. (Fellesframlegg)<br />
2) Forma [skynde] går ut or rettskrivinga. (Grønvik, Runnestø, Skadberg og Veka)<br />
å – a<br />
1) Formene [dråp], [male] og [ålmuge] går ut or rettskrivinga. (Fellesframlegg)<br />
2) Forma [ålmenn] går ut or rettskrivinga. (Forfang, Sandøy og Vikør)<br />
Normhistorikk<br />
1917 berre/bare 1938 berre 1959 berre [bare]<br />
1917 berr [bar] 1938 berr 1959 berr [bar]<br />
1917 anten [enten] 1938 anten 1959 anten [enten]<br />
1917 framand [fremmend] 1959 framand/fremmend<br />
1977 hange/henge<br />
1917 hjarte [hjerte]<br />
Avund, hank, harv, maske, tann, trapp og volda er tekne med i landsmålsordlista frå<br />
1918. Harr vart normert først i 1961, men Matias Skard har valfritt harr/horr i ordboka<br />
si frå 1920. Oversynet nedanfor viser elles normeringa fram gjennom hundreåret.<br />
1917 avund/ovund 1938 ovund 1959 avund [ovund]<br />
1917 hank/honk 1938 hank 1961 hank/honk<br />
1917 harv/horv 1938 horv [harv] 1959 harv [horv]<br />
1961 harr/horr<br />
1977haldning/holdning<br />
1917 maske/moske 1938 moske 1959 maske/moske<br />
1917 tonn [tann] 1938 tann [tonn]<br />
1917 tropp [trapp] 1938 trapp [tropp]<br />
1917 valde/volde 1938 valde [volde] 1979 vald [vold]<br />
Ær var eineform fram til 1977, då arr vart jamstilt form. I 1982 vart stær jamstilt med<br />
forma star.<br />
1917 fete/fite<br />
1938 venstre/vinstre 1959 venstre [vinstre]<br />
1917 tre/tri 1938 tre [tri]<br />
1977 sev/siv
Change language