Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

More documents

Recommendations

Info

148 skyte [skjote] o – u [buble] boble [jol] jul [muleg] mog(e)leg skjol/skjul [smolt] smult [sumar] sommar [sume] somme ukse/okse o – ø bok/bøk (treslag) mol/møll o – å [bråte] brote [dråpe] drope [nå] no [so] så [tåle] tole u – y [rudning] rydning [skynde] skunde stutte/stytte (gjera stuttare) sud-/syd- [tunn] tynn u – ø jøtul/jutul kluft/kløft [tunne] tynne/tønne [turke] tørke [turr] tørr a – å [dråp] drap [male] måle [ålmenn] allmenn [ålmuge] allmuge æ – å læse/låse mæle/måle Framlegg a) Fellesframlegg for heile grupper a – æ Formene ær og star går ut or rettskrivinga. e – i Formene [fite], sev, [tri] og [vinstre] går ut or rettskrivinga.
149 e – æ Formene [bræ], [bræk(j)e], [bræse], [dæld], [fræs(e)], [gjætar] [-e], [her], krekebær [krækjebær],[kræmar], [kræsen], [kvæde], [kvæn(sk)], [kvæse], samkvæme, [ser] ([- leg], [-skild] osv.), [skræme], [spræk], [stræne], [sæte], [sæter], [æse], [-ing] går ut or rettskrivinga. For krekebær [krækjebær] gjer me framlegg om at krekjebær blir eineform. i – y Forma [klypp(e)] går ut or rettskrivinga. jo – y 1) Formene [bjode], [gjose], [gjote], ljod, ljote, sjode og [skjote] går ut or rettskrivinga. o – ø 1) Formene bok og mol går ut or rettskrivinga. u – ø Formene jøtul, kluft, [tunne], [turke] og [turr] går ut or rettskrivinga. æ – å Formene læse og mæle går ut or rettskrivinga. b) Delte framlegg for ordgrupper a – e 1) Formene [bar(e)], [enten], fremmend, hange og, [hjerte] går ut or norma. (Grønvik, Runnestø, Skadberg og Veka) Framlegget frå Forfang, Sandøy og Vikør går fram av punkt 2.3. a – o 1) Formene honk, horr, [horv], moske, [tonn], [tropp], [vold(a)], [ovund] går ut or norma. (Fellesframlegg) 2) Forma holdning går ut or norma. (Grønvik, Runnestø, Skadberg og Veka) o – u 1) Formene [buble], [jol], skjol, [smolt] og ukse går ut or rettskrivinga. (Fellesframlegg) 2) Forma [muleg] går ut or rettskrivinga. (Grønvik, Runnestø, Skadberg, Veka) o – å 1) Formene [bråte], [dråpe] og [tåle] går ut or rettskrivinga. (Fellesframlegg) 2) Formene [nå] og [so] går ut or rettskrivinga. (Grønvik, Runnestø, Skadberg, Veka)
Page 1 and 2:
Nynorskrettskrivinga Utgreiing om o
Page 3 and 4:
3 2.2.1.d -a/-i i bunden form einta
Page 5 and 6:
5 5 SAMANDRAG …………………
Page 7 and 8:
7 ar 2002. Saka var så viktig at d
Page 9 and 10:
9 leggja merke til - kanskje stussa
Page 11 and 12:
11 som me tolkar normene ut frå -
Page 13 and 14:
13 og spurde dei ut på ymse måtar
Page 15 and 16:
15 1.3 Den historiske utviklinga av
Page 17 and 18:
17 nytta ein del av folk som ville
Page 19 and 20:
19 I åra etter 1997 gjekk fagnemnd
Page 21 and 22:
21 og munnleg nynorsk i oppvekstmil
Page 23 and 24:
23 valfridomen av omsyn til konsekv
Page 25 and 26:
25 bokmål, blir han ofte ikkje opp
Page 27 and 28:
27 norma, er eit system med klammef
Page 29 and 30:
29 Nynorskseksjonen gav i februar 2
Page 31 and 32:
31 2 FRAMLEGG TIL VALFRIE FORMER 2.
Page 33 and 34:
33 Gjennomsnittsalderen på informa
Page 35 and 36:
35 har slått inn på: gi ø størr
Page 37 and 38:
37 normalstatus. Men y-formene er o
Page 39 and 40:
39 kong [kaun] og rogn [raun], og k
Page 41 and 42:
41 c) Den indre bygnaden. Den indre
Page 43 and 44:
43 dom - dommen [domen] dommar [dom
Page 45 and 46:
45 c) Den indre bygnaden. Den indre
Page 47 and 48:
47 ikkje er tilrådeleg å tvinga f
Page 49 and 50:
49 knekkje, kvekkje, lekkje, nykkje
Page 51 and 52:
51 (“mjuk”, med j) er det i ves
Page 53 and 54:
53 her gjev dei fleste av dei j-lau
Page 55 and 56:
55 Normhistorikk Somme substantiv k
Page 57 and 58:
57 2.2.1.b Hankjønnsord med -ar/-e
Page 59 and 60:
59 Dette er henta frå ein diskusjo
Page 61 and 62:
61 nynorsk. Rettnok er orda med utg
Page 63 and 64:
63 1938 sener myrar [myrer] 1959 Fr
Page 65 and 66:
65 Det kan derfor ikke være tale o
Page 67 and 68:
67 e) Som identitetsuttrykk. I-mål
Page 69 and 70:
69 Skriftmålsgrunnlag Vikør konkl
Page 71 and 72:
71 opp valfri -e/-i, og -ent kom in
Page 73 and 74:
73 c) Den indre bygnaden. Tendensen
Page 75:
75 grunnlag for en særskilt ‘læ
Page 78 and 79:
78 b) Skriftleg bruk. Begge systema
Page 80 and 81:
80 pronomena likt. 2.2.3.d nokon/no
Page 82 and 83:
82 noken i hankjønn. Ifølgje Wet
Page 84 and 85:
84 sterkare igjennom i linne hokjø
Page 86 and 87:
86 På grunn av at kløyvd infiniti
Page 88 and 89:
88 informantane frå Agder-fylka og
Page 90 and 91:
90 Kortforma gje vart godkjend i 19
Page 92 and 93:
92 Normhistorikk Grunnarbeidet med
Page 94 and 95:
94 d-ar ein ikkje uttalar. e) Som i
Page 96 and 97:
96 Vurdering a) Talemålsutbreiinga
Page 98 and 99: 98 supinumsformer på -d(d), ingen
Page 100 and 101: 100 vel 90 % i Nord-Trøndelag, Tro
Page 102 and 103: 102 [gjømte] [strømte] -de [-(d)t
Page 104 and 105: 104 -spirde/spirte). Dette skulle
Page 106 and 107: 106 -de/-te hende/hendte ringde/rin
Page 108 and 109: 108 dei er kjende / kjent Sterke pe
Page 110 and 111: 110 1938 (både i samansetningar og
Page 112 and 113: 112 A: Tilleggsframlegg frå Åsmun
Page 114 and 115: 114 f) Nytt Her blir det ikkje innf
Page 116 and 117: 116 endar infinitiven på -e, medan
Page 118 and 119: 118 Åse Wetås skriv i undersøkin
Page 120 and 121: 120 Skorne/skoa/skoene: 44 % av dei
Page 122 and 123: 122 gjennomført hankjønnsbøying,
Page 124 and 125: 124 Skriftleg bruk Oppslag i Nynors
Page 126 and 127: 126 prinsippet gjelda. Grunnen til
Page 128 and 129: 128 Normhistorikk Med Ny rettskrivi
Page 130 and 131: 130 Åse Wetås fekk 66 treff på a
Page 132 and 133: 132 Framlegg Fleirtalsforma av det
Page 134 and 135: 134 Framlegg Supinum (inkjekjønnsf
Page 136 and 137: 136 Dei forfattarskapane som Lars V
Page 138 and 139: 138 poesi”. Presensforma fær kom
Page 140 and 141: 140 verb som får valfritt -de elle
Page 142 and 143: 142 Framlegg Bøyingsformene: trede
Page 144 and 145: 144 Framlegg Komparativforma nørdr
Page 146 and 147: 146 Vurdering/konklusjon Ordet muge
Page 150 and 151: 150 u - y 1) Formene [rudning], stu
Page 152 and 153: 152 1917 okse/ukse 1977 skjul/skjol
Page 154 and 155: 154 [spræk] (3) sprek (13) [sæte]
Page 156 and 157: 156 Normhistorikk 1959 beksel [beis
Page 158 and 159: 158 1 Samandrag av framlegg til end
Page 160 and 161: 160 30 2.2.4.d v stod, bad, drog, g
Page 162 and 163: 63 3.2.5.a adverb - nokre former in
Page 164 and 165: 164 tilsvarande med utgangspunkt i
Page 166 and 167: 166 marknadspotensialet her på bry
Page 168 and 169: 168 gjestene/gjestane gjestene/gjes
Page 170 and 171: 170 5 SAMANDRAG Nedanfor kjem framl
Page 172 and 173: 172 2.2.2 Adjektiv 2.2.2.a Adjektiv
Page 174 and 175: 174 2.2.4.i Sterke perfektum partis
Page 176 and 177: 176 3.2.2.b Adjektiv på -lig Dette
Page 178 and 179: 178 forenkla bøyinga: by(de) - byr
Page 180 and 181: 180 Hoel, Trude. Rettskrivingsnorma
Page 182 and 183: 182 Vollan, Magnhild. ”Norsk spr
Page 184 and 185: 184 normerte ord. Det vil være gru
Page 186 and 187: 186 Del II A Departementet kan utan
Page 188 and 189: 188 Spørsmålet om å ta inn att i
Page 190 and 191: 190 skiljet mellom hovudformer og s
Page 192 and 193: 192 Vedlegg 2: Resultata av vedtaka
Page 194 and 195: 194 myser - mysene, lyser - lysene
Page 196 and 197: 196 valfridommen innanfor lærebokn
Page 198 and 199:
198 skal falle bort, er Språkråde
Page 200 and 201:
200 Derfor går vi sterkt mot at de
Page 202 and 203:
202 Det blir såleis meir eit spør
Page 204 and 205:
204 Tilfanget for hand femner om me
Page 206 and 207:
206 Verb med stomnutgang på -lgj-
Page 208 and 209:
208 snikje [snike] (ikkje dss snike
Page 210 and 211:
210 mørkje [mørke] ( formørkje)
Page 212 and 213:
212 Skriftmålsbruken syner at i de
Page 214 and 215:
214 [nokor] går ut av rettskriving
Page 216 and 217:
216 til den såkalla telja-klassa,
Page 218 and 219:
218 venje vande [vante] -ngjblengje
Page 220 and 221:
220 Motframlegg (jf. 2.1.2.a og 2.1
Page 222 and 223:
222 ordskiftet så langt. Som medle
Page 224 and 225:
224 2 Oversyn over framlegg til end
Page 226 and 227:
226 tenkja 2.1.2.d tenkja - tenkjer
Page 228 and 229:
228 Vedlegg 6: Frå seksjonsmøtet
Page 230 and 231:
230 ! 4 preteritum på -te/-de (tol
Page 232 and 233:
232 Vedlegg 7: 2000-framlegget (sen
Page 234 and 235:
234 botswanar, bulgarar, chilenar,
Page 236 and 237:
236 geranium - geraniumen - geraniu
Page 238 and 239:
238 by [byde], byr [byd], baud, bod
Page 240 and 241:
240 hjelpeverba vere, verte og bli
Page 242 and 243:
242 3.3.3 Rettskrivning 3.3.3.1 Kon
Page 244 and 245:
244 arr [ær] (merke etter sår; f
show all

Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?