Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

146
Vurdering/konklusjon
Ordet muge er såpass sjeldan brukt at det er nok med ei form, og me har då valt å halda
på den forma som har lengst tradisjon i skrift.
Framlegget om å ta ut flit, mod, moda, lett (farge) og slut byggjer på at desse
formene så å seia ikkje er å sjå i skrift.
3.3.2 Vokalveksling
3.3.2.a Diftong eller monoftong: ei/e
Status i dag
Etter den gjeldande rettskrivinga er desse formene valfrie:
leist [lest]
pek [peik] (prette)
peik [pek] (frampeik)
peike [peke] v.
sleisk [slesk]
treisk [tresk]
Framlegg
Formene [lest], [peik] [pek], [peke], [slesk] og [tresk] går ut or norma.
(Fellesframlegg)
Normhistorikk/skriftmålsgrunnlag
I Skards Nynorsk ordbok frå 1920 var leist, peik (prette) og sleisk eineformer. Treisk var
eineform i 1903-utgåva til Skard. Med Ny læreboknormal 1959 vart desse formene
jamstilte: leist [lest], pek [peik] (prette), peik [pek] (fingerpeik), sleisk [slesk] og treisk
[tresk].
Etter Nynorsk frekvensordbok er formbruken slik:
leist (0) [lest] (7)
sleisk (0) [slesk] (2)
Formene pek [peik], peik [pek] og treisk [tresk] er ikkje registrerte.
Vurdering/konklusjon
Framlegget om å halda på formene med diftong byggjer på at det er tradisjonsformene.
Her skil likevel pek seg ut. Det har hatt monoftong sidan 1959 i tydinga ’puss, prette’,
medan peik i tydinga ’frampeik’ held på diftongen. Me rår til å halda oppe dette skiljet