Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

143
Vurdering/Konklusjon
Forma [bjode] er så å seia aldri å sjå i skrift. 2000-framlegget hadde elles som mål å
skjera ned på formmangfaldet, i dette tilfellet er det det sterke (og tradisjonelle)
bøyingsmønsteret som blir verande att.
3.2.4.k [-d]-bortfall i supinum og i inkjekjønnsforma av perfektum partisipp
Status i dag
Verb med -de i preteritum har klammeform på [-d] i supinum og i inkjekjønnsforma av
perfektum partisipp: har kjent [kjend], det er kjent [kjend].
Framlegg
Svake verb med preteritum på -de skal ha supinum (= inkjekjønn av perfektum
partisipp) på -t. Klammeforma i supinum på [-d] fell bort. Unntak er verb med -dde,
-gde og -vde etter vokal, som framleis skal ha valfritt -d eller -t i supinum (typen
arbeidd/arbeidt, bygd/bygt, kravd/kravt). (2000-framlegget)
Normhistorikk
Dette vedtaket er attgjeve frå 1986-årsmeldinga frå Språkrådet:
3 Verb frå dømme- og telje-klassen på l, ld, m, n, nd, r og rd og preteritum
på -de får tillaten sideform på -d i supinum og inkjekjønn eintal av
perfektum partisipp, t.d. brende har brent [brend], torde – har tort [tord],
burde – har burt [burd]. Unntak er gjorde – har gjort.
Vurdering/konklusjon
Det samsvaret mellom preteritums- og partisippformene som Venås peiker på ovanfor,
er å sjå til mindre viktig for skribentar i denne samanhengen.
3.2.5 Adverb
3.2.5.a Formene attast, bakast, innarst, underst, yttarst, nørdre
Status i dag
I dag har desse adverba desse formene i komparativ og superlativ:
att – att(a)re – atta(r)st
bak – bak(a)re – baka(r)st
inn(e) – indre – in(nar)st
ytre – yt(tar)st
under – undre – und(er)st
nord – nordre/nørdre – nørdst