Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

141
Nynorsk frekvensordbok har 1518 døme på forma fekk, 2 på fikk, 1320 på gjekk, 3 på
gikk.
Vurdering/konklusjon
Desse formene har nok ei viss utbreiing i talemåla, men dei er så fråverande i skrift at
me ser ingen grunn til å halda på dei innanfor norma.
3.2.4.h Verbformene [trær] – tro(d) – trede/tredi
Status i dag
Verbet trå 'gå, stiga' har i dag denne bøyinga:
trå – trår [trær] – trådde/tro(d) – trådd/trått/trede/tredi.
Framlegg
Dei sterke bøyingsformene til verbet trå: [trær] – tro(d) – trede/tredi går ut or
rettskrivinga. Ny bøying blir
trå – trår – trådde – trådd/trått. (2000-framlegget)
Normhistorikk
Preteritumsforma av trå er trådde i 1918-landsmålsordlista, og etter 1938 er
bøyingsmønsteret trå – trår – trådde – trått. Med 1959-normalen kom dei valfrie
formene tro(d) i preteritum og trådd i perfektum partisipp. Klammeforma [trær] i
presens kom i 1985, då kom også partisippforma trede/tredi.
Talemålsgrunnlag
Her har me inga undersøking å visa til.
Skriftmålsgrunnlag
Nynorsk frekvensordbok har 1 døme på forma trådde og 1 på *trådte.
Vurdering/konklusjon
Det er unødvendig med så mange alternative bøyingsformer for eit ord som er heller
sjeldan brukt. Me rår til å halda på den svake (og tradisjonelle) bøyinga trå – trår –
trådde – trådd/trått.
3.2.4.i Verbformene trede – tred(er) – tro(d) – trede/tredi/tredt
Status i dag
Verbet tre(de) (’trø’, tre fram) har i dag denne bøyinga:
tre(de) – trer/tred – tro(d) – trede/tredi el. tre(de) – tre(de)r – tredde – tredd/tredt