Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
131<br />
Nordfjord (nokor/noka), Romsdal (nåkker), på Nordmøre og i Sør-Trøndelag finst når.<br />
Når det gjeld onnor (ånno, annor, ænnor o.l.), finst denne forma ved sida av an i nokre<br />
bygder i Nord-Gudbrandsdalen, til dels i Numedal (vanleg er a’en), Vest-Telemark,<br />
Indre Agder (m.a. Setesdal), mange stader på Jæren, Sunnhordland (ødnor o.l.),<br />
Hardanger, Voss, Sogn, Nordfjord (annå el. anna), Sunnmøre, Romsdal, nokre bygder<br />
på Nordmøre og i Sør-Trøndelag (ved sida av andre former).<br />
Skriftmålsgrunnlag<br />
I det publiserte tekstmaterialet Åse Wetås har undersøkt, er hovudformene heilt<br />
dominerande. “Klammeforma [onnor] ser ut til å vera den mest marginale her, […]<br />
Klammeforma [nokor] er også tilnærma fråverande.” Søk i nynorske aviser i Norsk<br />
Tekstarkiv gav éin førekomst av nokor, mot 58 av noka. Elektroniske søk i lokalaviser,<br />
Bondebladet og Bergens Tidende gav ingen treff på nokor, medan klammeforma onnor<br />
var brukt i fire tilfelle. Når det gjeld det upubliserte tekstmaterialet, meiner Wetås å sjå<br />
nokre hovudtendensar i delmateriala av barne- og ungdomstekst. Det var m.a. ein klår<br />
tendens til bruk av hovudformene nokon og annan. Klammeformene nokor og onnor<br />
var ikkje nytta i det heile. I minneoppgåvematerialet som er nemnt i punktet ovanfor,<br />
fann ho eitt belegg på onnor frå Oppland og eitt på onnorleis frå Telemark. Skrivarane<br />
frå Nord-Trøndelag brukte berre hovudforma anna.<br />
Etter Lars S. Vikørs undersøking er hokjønnsforma onnor brukt av fire forfattarar<br />
frå 1930-åra, berre éin bruker forma nokor. I 1950-årsforfattarskapane finst onnor hjå<br />
ein, medan ein vekslar mellom anna og onnor. Ingen av dei skriv nokor, og både onnor<br />
og nokor er heilt fråverande hjå forfattarar i 1970-åra.<br />
Vurdering<br />
Forma [nokor] står nokså svakt i dialektane. I skriftspråket har ho etter kvart vorte<br />
trengd ut av noka. Det skulle ikkje vera nokon grunn til å halda på denne forma i<br />
rettskrivinga lenger. Det same kan seiast om [onnor], som mest aldri er å sjå i skrift<br />
lenger. Her har anna teke heilt over som hokjønnsform.<br />
Konklusjon<br />
Me rår til at hokjønnsformene [onnor] og [nokor] går ut or rettskrivinga.<br />
3.2.3.e Det peikande pronomenet sjølv i fleirtal<br />
Status i dag<br />
I dag kan ein bruka både sjølv og sjølve som fleirtalsform.