Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

129
forma [deires] lite representert. For dei som bruker ho, er ho nok eit typisk
identitetsuttrykk.
Konklusjon
Forma deires er så lite brukt i skrift og i talemålet i nynorske kjerneområde at me rår til
å ta ho ut or norma.
3.2.3.c Det ubundne pronomenet [annen]
Status i dag
Hankjønnsforma av det ubundne pronomenet annan har [annen] som klammeform.
Framlegg
Det ubundne pronomenet [annen] går ut or norma. (2000-framlegget)
Normhistorikk
Først i Framlegg til læreboknormal 1957 vart forma annen teken inn i nynorsk.
Framlegget gjekk gjennom utbreiinga av dei ulike talemålsformene og vurderte slik:
Den sterke overvekt i dialektene for former som må normaliseres til annen,
gjør at vi vil foreslå denne formen sidestilt med annan i nyno.
Annan og annen vart jamstilte, men i 1985 behandla Språkrådet eit framlegg om å ta
annen ut or rettskrivinga. Det vart ikkje gjort, men [annen] fekk klammeformstatus. På
rådsmøtet i 2000 vart det vedteke å ta denne klammeforma ut or norma.
Talemålsgrunnlag
Informantane i TALE99 skulle ta stilling til kva talemålsvariant dei ville bruka av det
ubundne pronomenet annan i setninga ”Dei måtte til sist kjøpa ein annan”. Utfallet av
det vart: annen (61 %), anna (17,5 %), annan (15,5 %), ann (1,5 %), onnor (1 %).
Forma annan er mest utbreidd i Trøndelag (90 % av dei spurde i Nord-Trøndelag valde
den) og Møre og Romsdal. Annen, aan dominerer i det meste av Sør-Noreg; i Oslo,
Akershus, Østfold og Vestfold er det 100 % oppslutning om den forma. Men av dei
spurde var det vidare 67 % av dei som kom frå Hedmark, Oppland, Buskerud,
Telemark, Aust-Agder og Vest-Agder som også ville bruka den forma,.
Skriftmålsgrunnlag
Nynorsk frekvensordbok fører opp 306 belegg på annan, medan [annen] er funne i 11
tilfelle.