Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

126
prinsippet gjelda. Grunnen til at det står ”sideformer” i vedtaket, er at det var mest slike
former som gjekk ut.
Når det gjeld suffikset -ut, kan me ikkje byggja på noka skriftleg undersøking,
men talemålsbelegg talar eintydig for at -ete-suffikset har det beste grunnlaget. Når ein
skal skjera ned på valfridomen, er det naturleg at -ete blir det rådande i norma.
Konklusjon
Sjølv om -ut-forma er den tradisjonelle, vil me her leggja vekt på kva som er mest brukt
i tale og skrift i dag. Me rår difor til at adjektivsuffikset -ete blir eineform.
3.2.3 Pronomen
3.2.3.a Eigeforma [hennes] av personleg pronomen
Status i dag
Til eigeforma hennar har me i dag klammeforma [hennes].
Framlegg
Eigedomspronomen i 3. pers. eintal hokjønn [hennes] går ut or rettskrivinga. (2000-
framlegget)
Normhistorikk
Eigeforma hennar er den gamle i nynorsk. Tilleggstilråding for ny rettskrivning 1936 (s.
10) tek med hennes som jamstilt hovudform og vedgår at nemnda “har her gått langt for
å få sams former i disse vanlige og viktige ord. [pronomen]”. Det vart då òg til at
hennes måtte nøya seg med klammeformstatus etter Ny rettskriving 1938. Men Framlegg
til læreboknormal 1957 peikte derimot på at sidan formene med -s (hinnes, hennas
osv.) stod så sterkt i folkemålet, var det rimeleg å jamstilla hennes med hennar. I 1985
vart [hennes] gjord til klammeform att. Årsaka var at forma var lite å finna i tekstar som
følgde læreboknormalen, m.a. lærebøker for grunnskulen og den vidaregåande skulen.
Talemålsgrunnlag
Ut frå talemålsundersøkinga 1999 ville 59 % av dei spurde sagt hennes/hinnas, 30,5 %
ville brukt henna(r)/hinna, og hennærs var talemålsforma for 3,5 %. Fordelinga mellom
hennar og hennes hjå dei spurde ser slik ut etter denne undersøkinga:
Rogaland hennar 11 % hennes 89 %
Hordaland hennar 70 % hennes 30 %
Nord-Trøndelag hennar 30 % hennes 70 %
Sør-Trøndelag hennar 64 % hennes 36 %
Oppland hennar 57 % hennes 43 %