Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
118<br />
Åse Wetås skriv i undersøkinga si av publisert materiale på nynorsk (Wetås<br />
2001a:22):<br />
Samtlege undersøkingar av substantivformer viser at det stort sett berre er<br />
hovud-formene som er i bruk. Eitt og anna innslag kan det vera av<br />
klammeformene, men det er heilt marginalt.<br />
I det upubliserte materialet har ho funne same tendensen. I delmaterialet som gjeld<br />
barne- og ungdomstekstar, er det ein mest heilt eintydig bruk av hovudformer i bøyinga<br />
av hokjønnssubstantiva. I minneoppgåvematerialet (Wetås 2001b: 19) er<br />
klammeformene [-or, -one] i svake femininum heller ikkje så godt representerte. I<br />
materialet frå Telemark nyttar alle skrivarane hovudformene -er, -ene, med unntak av<br />
éin, som i eitt tilfelle skriv “tri vikur”. I materialet frå Oppland nyttar éin skrivar<br />
formene gjentor og gjentone. Åtte skrivarar nyttar konsekvent hovudformene.<br />
Vurdering<br />
Klammeformene av svake hokjønnsord på -or og -one er svært lite brukte, sjølv om dei<br />
alltid har vore tillatne skriftspråksformer. Dei som gjer seg nytte av dei, er ei lita gruppe<br />
språkmedvitne skribentar som vil halda mest mogleg på Aasen-normalen eller ein<br />
”klassisk nynorsk”. Desse formene har svakare talemålsgrunnlag enn i-målet, som dei<br />
heller ikkje heng strukturelt saman med, og det finst nynorskbrukarar som skriv i-mål<br />
utan å bruke -or og -one i fleirtal. Sidan -or/-one-formene er så lite brukte, er det lite<br />
som talar for å halda på dei. Det er heller ikkje særleg aktuelt å bruka dei i stadnamn,<br />
slik at det argumentet me brukte for<br />
-i-endinga i pkt. 2.2 , ikkje er aktuelt her.<br />
Konklusjon<br />
Det er liten grunn til å halda på endingane -or og -one i svake hokjønnsord i fleirtal.<br />
3.2.1.c Fleirtalsformene menner, feilar – feilane, sko – skoa/skoi, vemmer –<br />
vemmene, myser – mysene, lyser – lysene<br />
Status i dag<br />
ein mann – mannen – menn/menner – mennene<br />
ein feil – feilen – feil/feilar – feila/feilane<br />
ein sko – skoen – skor/sko – skorne/skoa/skoi<br />
ei lus – lusa – lus/lyser – lusene/lysene<br />
ei mus – musa – mus/myser – musene/mysene<br />
ei vom – vomma – vommer/vemmer – vommene/vemmene