Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

112
A: Tilleggsframlegg frå Åsmund Forfang, Helge Sandøy og Lars S. Vikør
Dei 27 orda nemnde ovanfor skal ha valfrie former i nynorsknorma, altså slik:
anten/enten, bar(e)/berr(e), bilde/bilete, drysje/drysse, framand/fremmend, gjere/gjøre,
haldning/holdning, hange/henge, hjarte/hjerte, idrett/idrott, kopar/koppar, kors/kross,
massing/messing, mog(e)leg/muleg, mid-/ midt-, mye/mykje, no/nå, segle/sigle,
sia/sidan, skunde/skynde, so/så, sommar/sumar, somme/sume, sti/stig, true/truge,
trugsel/trussel, verd/verdi.
B: Tilleggsframlegg frå Oddrun Grønvik, Eilov Runnestø, Kåre Skadberg og Olav
Veka
Desse ni orda skal ha valfrie former i nynorsknorma: drysje/drysse, massing/messing,
segle/sigle, sommar/sumar, somme/sume, sti/stig, true/truge, trugsel/trussel, verd/verdi.
Desse formene går dermed ut: [bar(e)], [enten], [bilde], fremme, fremmend,
[gjøre], holdning, hange, [hjerte], [idrott], [koppar], [kors], [muleg], mid-, mye, [nå],
sia, [skynde], [so] . (Jf. pkt. 3.3.2.b og 3.3.2.c.)
Normhistorikk
Her skal me ikkje gje heilt detaljert historikk for kvart ord, men berre nemna tidspunktet
då mange av dei aktuelle formene kom inn i nynorsknorma. Kopar er oppført i Skards
Landsmaalsordlista frå 1903, og i 1959 kom klammeforma [koppar] inn. I 1917 vart
desse tekne inn: bare, bar, enten, [fremmend], [hjerte], messing, sommar, somme, nå,
så, gjøre, [idrett], [kors], [sia]. Ved neste store rettskrivingsreform, i 1938, kom segle
og mogleg inn. Ved seinare endringar har så desse formene vorte godtekne: i 1977 true,
trussel, henge og holdning, i 1981 [sti], og i 1984 vart også [muleg] godteke.
Talemålsgrunnlag
Her er det ikkje undersøkt systematisk korleis utbreiinga er av dei ymse formene.
Skriftmålsgrunnlag
Eit moment som har vore framme i rettskrivingsdrøftingane, er at ein lettare skal kunna
opna for valfridom i ord med stor frekvens i språket enn i ord med liten frekvens.
Frekvensane for bruken av dei ymse orda (samla for begge/alle formvariantane) er etter
Nynorsk frekvensordbok svært høge for dei fleste av desse orda. Dei 1000 mest
frekvente orda (dvs. uavhengig av ordform) i språket vårt – dvs. ord med frekvens over
80 i denne frekvensordboka. Det vil seia at desse orda er blant dei 1000 vanlegaste orda
i norsk: anten/enten, bar(e)/berr(e), bilde/bilete, framand/fremmend, gjere/gjøre,
haldning/holdning, hjarte/hjerte, idrett/idrott, mog(e)leg/muleg, mye/mykje, no/nå,
sia/sidan, so/så, sommar/sumar, somme/sume, true/truge, verd/verdi. Desse må reknast
for frekvente og til dels svært frekvente ord. Blant dei 5000 vanlegaste orda våre, og
dermed nokså frekvente, finn me så hange/henge, kors/kross, mid-/midt, segle/sigle,
skunde/skynde, sti/stig og trugsel/trussel.