Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
110 1938 (både i samansetningar og i preposisjonane som austa, norda osv.). Valfridomen i dei andre aktuelle orda (ut-, ov-, inn-) gjeld generelt framfor konsonant (utafor/utanfor, utalands/utanlands). Framfor vokal står n-en, eller suffikset blir ikkje brukt (innanom/innom, ovanom/ovom). Talemålsgrunnlag Dialektgrunnlaget for -an- er nokså lite, først og fremst sørvestlandsk. Resten av landet har -a- eller -å-: nordatil, heimafrå osv. Av 164 informantar i TALE99 svara 82 % at dei bruker forma nordafor, 11,5 % seier nordanfor, og nokre få seier at dei blandar desse to eller sløyfer suffikset i nordfør. 150 informantar uttala seg vidare om bortafor/bortanfor. Her meinte 75 % at dei sa bortafor, 16,5 % sa bortanfor og nokre blanda eller sa bortfør. Av dei spurde svara 89 % frå Vest-Agder og 80 % frå Roglaland at dei brukte -an-suffikset, 50 % av svara frå Hordaland sa det same. 30 % av informantane frå Nordland meinte dei sa nordafor men bortanfor. Skriftmålsgrunnlag I skrift blir -a- brukt i 21 % og -an- i 79 % av tilfella der det er valfridom (austa(n)til, inna(n)for osv.). Vurdering a) Talemålsutbreiinga. Talemålsgrunnlaget er best for -a-. b) Skriftleg bruk. I skriftleg nynorsk står -an- sterkast. c) Den indre bygnaden. Systemet i dag har jamt over valfridom mellom -a- og -an- der andreleddet byrjar på konsonant, men det er innført ei avgrensing som ikkje verkar heilt godt grunngjeven: Adverb med himmelretningane har ikkje valfridom i samansetningar der andre leddet byrjar på konsonant; slik valfridom kan ein likevel ha framfor -til. Ved å fjerna denne litt kompliserte avgrensinga på regelen kan systematikken bli styrkt og enklare å læra. d) Ordgruppe. Både formelt og etter innhaldet er dette ord som tydeleg utgjer ei gruppe. e) Som identitetsuttrykk. Formene med -an- framfor konsonant er "obligatoriske" for den som ynskjer å markera seg med ein tradisjonell nynorsk. Kan henda har formene med -a- eit tilsvarande ”moderne” preg, men mest markerer dei nok ein medviten talemålsnær nynorsk. f) Nytt Det kjem inn nokre nye valfrie former med denne reguleringa (t.d. austanfor), men elles blir valfridomen som før.
111 Konklusjon Eit framlegg om å behandla aust-typen likt med ut-typen vil representera ei forenkling. Begge ordlagingsmåtane (-a- og -an-) står så sterkt i tale og skrift at det er urimeleg å ta ut den eine. 2.3 Einskildord Status i dag Etter prinsipp A blir alle enkeltorda som etter 2000-framlegget skulle ha valfrie former innanfor læreboknormalen, også valfrie vidare. Me kan ikkje lista opp alle desse orda. Utgangspunktet her er dei orda som hadde ei valfri form som klammeform etter 2000- framlegget. (Etter den gjeldande rettskrivinga er det berre tale om mindre endringar sidan hovudtendensen i 2000-framlegget var å setja tidlegare hovudformer meir i klammer.) Det vil altså seia at former som viljug/villig ikkje blir nemnde her. Dei er jamstilte, og etter framlegget blir dei det vidare. I rettskrivinga i dag står det 125 ord med valfrie former utanom dei ordgruppene som er nemnde ovanfor i kapittel 2. Dei blir ikkje lista opp alle, men dei er til saman orda som i punkt 2.3 blir føreslått verande i norma med valfridom, og dei som me i punkt 3.3 føreslår å stryka den eine alternative skrivemåten av. Her skal me berre visa statusen åt dei ordformene som det er framlegg om å halda på valfridom i: g a–e o–u o–å Andre berr(e) [bar(e)] mog(e)leg no [nå] anten [enten] [muleg] så [so] framand/ sommar [sumar] fremmend somme [sume] hange/henge hjarte [hjerte] massing [messing] stig [sti] true/truge trugsel/trussel drysja [dryssa] haldning/holdning mid-/midtsegle/sigle skunde [skynde] bilete [bilde] gjere [gjøre] kross [kors] kopar [koppar] mye/mykje sia/sidan verd/verdi idrett [idrott] Framlegg Dei enkeltorda som etter 2000-framlegget skulle ha valfrie former innanfor læreboknormalen, blir valfrie heretter òg, jf. prinsipp A punkt 1.6 s. 28.
- Page 59 and 60: 59 Dette er henta frå ein diskusjo
- Page 61 and 62: 61 nynorsk. Rettnok er orda med utg
- Page 63 and 64: 63 1938 sener myrar [myrer] 1959 Fr
- Page 65 and 66: 65 Det kan derfor ikke være tale o
- Page 67 and 68: 67 e) Som identitetsuttrykk. I-mål
- Page 69 and 70: 69 Skriftmålsgrunnlag Vikør konkl
- Page 71 and 72: 71 opp valfri -e/-i, og -ent kom in
- Page 73 and 74: 73 c) Den indre bygnaden. Tendensen
- Page 75: 75 grunnlag for en særskilt ‘læ
- Page 78 and 79: 78 b) Skriftleg bruk. Begge systema
- Page 80 and 81: 80 pronomena likt. 2.2.3.d nokon/no
- Page 82 and 83: 82 noken i hankjønn. Ifølgje Wet
- Page 84 and 85: 84 sterkare igjennom i linne hokjø
- Page 86 and 87: 86 På grunn av at kløyvd infiniti
- Page 88 and 89: 88 informantane frå Agder-fylka og
- Page 90 and 91: 90 Kortforma gje vart godkjend i 19
- Page 92 and 93: 92 Normhistorikk Grunnarbeidet med
- Page 94 and 95: 94 d-ar ein ikkje uttalar. e) Som i
- Page 96 and 97: 96 Vurdering a) Talemålsutbreiinga
- Page 98 and 99: 98 supinumsformer på -d(d), ingen
- Page 100 and 101: 100 vel 90 % i Nord-Trøndelag, Tro
- Page 102 and 103: 102 [gjømte] [strømte] -de [-(d)t
- Page 104 and 105: 104 -spirde/spirte). Dette skulle
- Page 106 and 107: 106 -de/-te hende/hendte ringde/rin
- Page 108 and 109: 108 dei er kjende / kjent Sterke pe
- Page 112 and 113: 112 A: Tilleggsframlegg frå Åsmun
- Page 114 and 115: 114 f) Nytt Her blir det ikkje innf
- Page 116 and 117: 116 endar infinitiven på -e, medan
- Page 118 and 119: 118 Åse Wetås skriv i undersøkin
- Page 120 and 121: 120 Skorne/skoa/skoene: 44 % av dei
- Page 122 and 123: 122 gjennomført hankjønnsbøying,
- Page 124 and 125: 124 Skriftleg bruk Oppslag i Nynors
- Page 126 and 127: 126 prinsippet gjelda. Grunnen til
- Page 128 and 129: 128 Normhistorikk Med Ny rettskrivi
- Page 130 and 131: 130 Åse Wetås fekk 66 treff på a
- Page 132 and 133: 132 Framlegg Fleirtalsforma av det
- Page 134 and 135: 134 Framlegg Supinum (inkjekjønnsf
- Page 136 and 137: 136 Dei forfattarskapane som Lars V
- Page 138 and 139: 138 poesi”. Presensforma fær kom
- Page 140 and 141: 140 verb som får valfritt -de elle
- Page 142 and 143: 142 Framlegg Bøyingsformene: trede
- Page 144 and 145: 144 Framlegg Komparativforma nørdr
- Page 146 and 147: 146 Vurdering/konklusjon Ordet muge
- Page 148 and 149: 148 skyte [skjote] o - u [buble] bo
- Page 150 and 151: 150 u - y 1) Formene [rudning], stu
- Page 152 and 153: 152 1917 okse/ukse 1977 skjul/skjol
- Page 154 and 155: 154 [spræk] (3) sprek (13) [sæte]
- Page 156 and 157: 156 Normhistorikk 1959 beksel [beis
- Page 158 and 159: 158 1 Samandrag av framlegg til end
111<br />
Konklusjon<br />
Eit framlegg om å behandla aust-typen likt med ut-typen vil representera ei forenkling.<br />
Begge ordlagingsmåtane (-a- og -an-) står så sterkt i tale og skrift at det er urimeleg å ta<br />
ut den eine.<br />
2.3 Einskildord<br />
Status i dag<br />
Etter prinsipp A blir alle enkeltorda som etter 2000-framlegget skulle ha valfrie former<br />
innanfor læreboknormalen, også valfrie vidare. Me kan ikkje lista opp alle desse orda.<br />
Utgangspunktet her er dei orda som hadde ei valfri form som klammeform etter 2000-<br />
framlegget. (Etter den gjeldande rettskrivinga er det berre tale om mindre endringar<br />
sidan hovudtendensen i 2000-framlegget var å setja tidlegare hovudformer meir i<br />
klammer.) Det vil altså seia at former som viljug/villig ikkje blir nemnde her. Dei er<br />
jamstilte, og etter framlegget blir dei det vidare.<br />
I rettskrivinga i dag står det 125 ord med valfrie former utanom dei ordgruppene<br />
som er nemnde ovanfor i kapittel 2. Dei blir ikkje lista opp alle, men dei er til saman<br />
orda som i punkt 2.3 blir føreslått verande i norma med valfridom, og dei som me i<br />
punkt 3.3 føreslår å stryka den eine alternative skrivemåten av. Her skal me berre visa<br />
statusen åt dei ordformene som det er framlegg om å halda på valfridom i:<br />
g a–e o–u o–å Andre<br />
berr(e) [bar(e)] mog(e)leg no [nå]<br />
anten [enten] [muleg] så [so]<br />
framand/ sommar [sumar]<br />
fremmend somme [sume]<br />
hange/henge<br />
hjarte [hjerte]<br />
massing<br />
[messing]<br />
stig [sti]<br />
true/truge<br />
trugsel/trussel<br />
drysja [dryssa]<br />
haldning/holdning<br />
mid-/midtsegle/sigle<br />
skunde [skynde]<br />
bilete [bilde]<br />
gjere [gjøre]<br />
kross [kors]<br />
kopar [koppar]<br />
mye/mykje<br />
sia/sidan<br />
verd/verdi<br />
idrett [idrott]<br />
Framlegg<br />
Dei enkeltorda som etter 2000-framlegget skulle ha valfrie former innanfor<br />
læreboknormalen, blir valfrie heretter òg, jf. prinsipp A punkt 1.6 s. 28.
Change language