Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
110<br />
1938 (både i samansetningar og i preposisjonane som austa, norda osv.).<br />
Valfridomen i dei andre aktuelle orda (ut-, ov-, inn-) gjeld generelt framfor<br />
konsonant (utafor/utanfor, utalands/utanlands). Framfor vokal står n-en, eller suffikset<br />
blir ikkje brukt (innanom/innom, ovanom/ovom).<br />
Talemålsgrunnlag<br />
Dialektgrunnlaget for -an- er nokså lite, først og fremst sørvestlandsk. Resten av landet<br />
har -a- eller -å-: nordatil, heimafrå osv. Av 164 informantar i TALE99 svara 82 % at<br />
dei bruker forma nordafor, 11,5 % seier nordanfor, og nokre få seier at dei blandar<br />
desse to eller sløyfer suffikset i nordfør. 150 informantar uttala seg vidare om<br />
bortafor/bortanfor. Her meinte 75 % at dei sa bortafor, 16,5 % sa bortanfor og nokre<br />
blanda eller sa bortfør. Av dei spurde svara 89 % frå Vest-Agder og 80 % frå Roglaland<br />
at dei brukte -an-suffikset, 50 % av svara frå Hordaland sa det same. 30 % av<br />
informantane frå Nordland meinte dei sa nordafor men bortanfor.<br />
Skriftmålsgrunnlag<br />
I skrift blir -a- brukt i 21 % og -an- i 79 % av tilfella der det er valfridom (austa(n)til,<br />
inna(n)for osv.).<br />
Vurdering<br />
a) Talemålsutbreiinga. Talemålsgrunnlaget er best for -a-.<br />
b) Skriftleg bruk. I skriftleg nynorsk står -an- sterkast.<br />
c) Den indre bygnaden. Systemet i dag har jamt over valfridom mellom -a- og -an- der<br />
andreleddet byrjar på konsonant, men det er innført ei avgrensing som ikkje verkar heilt<br />
godt grunngjeven: Adverb med himmelretningane har ikkje valfridom i samansetningar<br />
der andre leddet byrjar på konsonant; slik valfridom kan ein likevel ha framfor -til. Ved<br />
å fjerna denne litt kompliserte avgrensinga på regelen kan systematikken bli styrkt og<br />
enklare å læra.<br />
d) Ordgruppe. Både formelt og etter innhaldet er dette ord som tydeleg utgjer ei gruppe.<br />
e) Som identitetsuttrykk. Formene med -an- framfor konsonant er "obligatoriske" for<br />
den som ynskjer å markera seg med ein tradisjonell nynorsk. Kan henda har formene<br />
med -a- eit tilsvarande ”moderne” preg, men mest markerer dei nok ein medviten<br />
talemålsnær nynorsk.<br />
f) Nytt Det kjem inn nokre nye valfrie former med denne reguleringa (t.d. austanfor),<br />
men elles blir valfridomen som før.