Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
Nynorskrettskrivinga - Språkrådet Nynorskrettskrivinga - Språkrådet
102 [gjømte] [strømte] -de [-(d)te] -de/-te nd -ng- r rd hende [hendte] ringde [ringte] torde [torte] gyrde [gyrdte] blengde høyrde [høyrte] herde [herdte] [blengte] køyrde [køyrte] vørde [vørdte] dengde barde [barte] [dengte] fengde [fengte], firde/firte flirde/flirte førde/førte hørde/hørte Alle verb på -ere -te I tillegg til døma i tabellen gjeld valfridomen også desse verba: -de [-te]: ved -l-:fortalde [fortalte], hylde [hylte], kylde [kylte], mulde [multe], selde [selte], skilde [skilte], skylde [skylte], talde [talte], valde [valte], ulde [ulte], ylde [ylte] ved -m-: fremde [fremte], gløymde [gløymte], gramde [gramte], gremde [gremte], grumde [grumte], lamde [lamte], samde [samte], skremde [skræmde] [skræmte][skremte], strøymde [strøymte], sumde [sumte], tamde [tamte], timde [timte], vemdest [vemtest], ylmdes [ylmtest], umde [umte]. ved -n-: bunde [bunte], drunde [drunte], stunde [stunte], tande [tante], vande [vante]. ved -ngj-: flengde [flengte], hengde [hengte], klengde [klengte], krengde [krengte], kyngde [kyngte], lengde [lengte], mengde [mengte], rengde [rengte], ringde [ringte], slengde [slengte], slyngde [slyngte], sprengde [sprengte], stengde [stengte], svengde [svengte], trengde [trengte], tyngde [tyngte], vrengde [vrengte], yngde [ yngte] ved -r-: murde [murte], smurde [smurte], spurde [spurte], varde [varte], urde [urte] -de/-te: ved -r-: kjørde/kjørte, klarde/klarte, lærde/lærte, styrde/styrte, svarde/svarte [-te]:
103 ved -m-: [dønte, drønte, stønte, vante/vente, temte] Framlegg Verba ovanfor skal framleis ha valfridom mellom -de og -te i preteritum. Han skal dessutan gjelda kvilde/kvilte. (Formene limde og bestemde vart tekne ut i 2000-framlegget.) Normhistorikk Typane tolde/tolte og kjende/kjente: Det gjekk fram av rettleiinga for den nye rettskrivinga frå 1918 at ein kunne bruka -de eller -te i preteritum etter l, n og r: brenna – brende/brente, kvila – kvilde/kvilte, føra – førde/førte, og her er namnet “e-verb” nytta. Også etter mm var det valfridom: stemma – stemde/stemte. (Fortid kvilte vart likevel ikkje godkjent før i 1959.) Tilråding om ny rettskrivning 1935 ville godkjenna preteritumsendinga på -te i dei verba av 2. og 3. klasse [må forklarast] som hittil berre hadde hatt endinga -(d)e, altså i typane sendte vsa. sende, spurte vsa. spurde, skilte vsa. skilde osv. Det vart peikt på at bøyingsformene med -te greip meir om seg, m.a. i litteraturen, for det andre ville bøyingsskjemaet bli lettare, og – det ville føra til fullt samsvar med bokmål. Nemnda meinte at dei same grunnane tala for å tillata former som t.d. grøste, vente (av venja) og temte (av temja). Resultatet i Ny rettskriving 1938 var at både spurde og skilde vart verande eineformer, men verb som [meldte] og [sendte] fekk klammeformsatus. Det fekk òg [vente] og [temte]. Framlegg til læreboknormal 1957 peikte på at preteritum på -te nære på var gjennomført for e-verb som sluttar på -l. Berre to verb hadde no -de: kvila – kvilde og tola – tolde. For at det skulle bli ein sams bøyingsregel for alle e-verb med rotutlyd på - l, tilrådde framlegget preteritum på -te òg for desse verba. I Ny læreboknormal 1959 vart det då òg slått fast at alle verb frå dømma-klassen med rotutlyd på -l og -r skulle ha -te i preteritum (kvilte, tolte, førte, lærte). Unntaka var høyrde, køyrde, gjorde, torde. I 1980-åra behandla fagnemnda fordelinga mellom -te og -de i preteritum. Det vart i 1986 gjort ei rad vedtak i denne saka. Eitt av vedtaka gjekk ut på at ein del verb frå telja-klassen med rotutlyd på l, m, n og r bortsett frå burda og gjera skulle ha preteritum på -de [te] (før hadde dei berre -de), av typen smørje – smurde [smurte] og telje – talde [talte]. Av verba med utgang på -l var det fram til 2000 berre siglde/siglde og neglde som hadde -de som hovudform og -te-klammeform. Vedtaka då endra ikkje på det, men verbet tola gjekk frå jamstilte preteritumsformer til tolte [tolde]. Ny læreboknormal 1959 gjorde det klårt at i dømma-klassen skal alle verb med rotutlyd på -r (og -l, sjå punktet ovanfor) ha -te i preteritum (lærte). -de-endingane vart ikkje eingong tillatne som sideformer. Unntak var formene høyrde, køyrde, gjorde, torde. Som nemnt førte ei drøfting i Språkrådet først i 1980-åra fram til fleire vedtak i 1986 som galdt fordelinga av -de og -te i preteritum av e-verb. For verb med rotutlyd på -r frå dømmaklassen vart det no bestemt at dei skulle ha valfri -de/-te i preteritum (spire
- Page 51 and 52: 51 (“mjuk”, med j) er det i ves
- Page 53 and 54: 53 her gjev dei fleste av dei j-lau
- Page 55 and 56: 55 Normhistorikk Somme substantiv k
- Page 57 and 58: 57 2.2.1.b Hankjønnsord med -ar/-e
- Page 59 and 60: 59 Dette er henta frå ein diskusjo
- Page 61 and 62: 61 nynorsk. Rettnok er orda med utg
- Page 63 and 64: 63 1938 sener myrar [myrer] 1959 Fr
- Page 65 and 66: 65 Det kan derfor ikke være tale o
- Page 67 and 68: 67 e) Som identitetsuttrykk. I-mål
- Page 69 and 70: 69 Skriftmålsgrunnlag Vikør konkl
- Page 71 and 72: 71 opp valfri -e/-i, og -ent kom in
- Page 73 and 74: 73 c) Den indre bygnaden. Tendensen
- Page 75: 75 grunnlag for en særskilt ‘læ
- Page 78 and 79: 78 b) Skriftleg bruk. Begge systema
- Page 80 and 81: 80 pronomena likt. 2.2.3.d nokon/no
- Page 82 and 83: 82 noken i hankjønn. Ifølgje Wet
- Page 84 and 85: 84 sterkare igjennom i linne hokjø
- Page 86 and 87: 86 På grunn av at kløyvd infiniti
- Page 88 and 89: 88 informantane frå Agder-fylka og
- Page 90 and 91: 90 Kortforma gje vart godkjend i 19
- Page 92 and 93: 92 Normhistorikk Grunnarbeidet med
- Page 94 and 95: 94 d-ar ein ikkje uttalar. e) Som i
- Page 96 and 97: 96 Vurdering a) Talemålsutbreiinga
- Page 98 and 99: 98 supinumsformer på -d(d), ingen
- Page 100 and 101: 100 vel 90 % i Nord-Trøndelag, Tro
- Page 104 and 105: 104 -spirde/spirte). Dette skulle
- Page 106 and 107: 106 -de/-te hende/hendte ringde/rin
- Page 108 and 109: 108 dei er kjende / kjent Sterke pe
- Page 110 and 111: 110 1938 (både i samansetningar og
- Page 112 and 113: 112 A: Tilleggsframlegg frå Åsmun
- Page 114 and 115: 114 f) Nytt Her blir det ikkje innf
- Page 116 and 117: 116 endar infinitiven på -e, medan
- Page 118 and 119: 118 Åse Wetås skriv i undersøkin
- Page 120 and 121: 120 Skorne/skoa/skoene: 44 % av dei
- Page 122 and 123: 122 gjennomført hankjønnsbøying,
- Page 124 and 125: 124 Skriftleg bruk Oppslag i Nynors
- Page 126 and 127: 126 prinsippet gjelda. Grunnen til
- Page 128 and 129: 128 Normhistorikk Med Ny rettskrivi
- Page 130 and 131: 130 Åse Wetås fekk 66 treff på a
- Page 132 and 133: 132 Framlegg Fleirtalsforma av det
- Page 134 and 135: 134 Framlegg Supinum (inkjekjønnsf
- Page 136 and 137: 136 Dei forfattarskapane som Lars V
- Page 138 and 139: 138 poesi”. Presensforma fær kom
- Page 140 and 141: 140 verb som får valfritt -de elle
- Page 142 and 143: 142 Framlegg Bøyingsformene: trede
- Page 144 and 145: 144 Framlegg Komparativforma nørdr
- Page 146 and 147: 146 Vurdering/konklusjon Ordet muge
- Page 148 and 149: 148 skyte [skjote] o - u [buble] bo
- Page 150 and 151: 150 u - y 1) Formene [rudning], stu
102<br />
[gjømte]<br />
[strømte]<br />
-de<br />
[-(d)te]<br />
-de/-te<br />
nd -ng- r rd<br />
hende [hendte] ringde [ringte] torde [torte] gyrde [gyrdte]<br />
blengde høyrde [høyrte] herde [herdte]<br />
[blengte] køyrde [køyrte] vørde [vørdte]<br />
dengde barde [barte]<br />
[dengte]<br />
fengde [fengte],<br />
firde/firte<br />
flirde/flirte<br />
førde/førte<br />
hørde/hørte<br />
Alle verb på -ere<br />
-te<br />
I tillegg til døma i tabellen gjeld valfridomen også desse verba:<br />
-de [-te]:<br />
ved -l-:fortalde [fortalte], hylde [hylte], kylde [kylte], mulde [multe], selde<br />
[selte], skilde [skilte], skylde [skylte], talde [talte], valde [valte], ulde [ulte],<br />
ylde [ylte]<br />
ved -m-: fremde [fremte], gløymde [gløymte], gramde [gramte], gremde<br />
[gremte], grumde [grumte], lamde [lamte], samde [samte], skremde [skræmde]<br />
[skræmte][skremte], strøymde [strøymte], sumde [sumte], tamde [tamte], timde<br />
[timte], vemdest [vemtest], ylmdes [ylmtest], umde [umte].<br />
ved -n-: bunde [bunte], drunde [drunte], stunde [stunte], tande [tante], vande<br />
[vante].<br />
ved -ngj-: flengde [flengte], hengde [hengte], klengde [klengte], krengde<br />
[krengte], kyngde [kyngte], lengde [lengte], mengde [mengte], rengde [rengte],<br />
ringde [ringte], slengde [slengte], slyngde [slyngte], sprengde [sprengte], stengde<br />
[stengte], svengde [svengte], trengde [trengte], tyngde [tyngte], vrengde<br />
[vrengte], yngde [ yngte]<br />
ved -r-: murde [murte], smurde [smurte], spurde [spurte], varde [varte], urde<br />
[urte]<br />
-de/-te:<br />
ved -r-: kjørde/kjørte, klarde/klarte, lærde/lærte, styrde/styrte, svarde/svarte<br />
[-te]:
Change language