Nynorskrettskrivinga - Språkrådet

101
e) Som identitetsuttrykk. Dette draget er nok under "språkmedvitet" hjå mange
språkbrukarar; dei fleste følgjer talemålet sitt, og legg ikkje meir i korkje det eine eller
andre systemet.
f) Nytt Denne omlegginga kjem ikkje til å endra noko for skrivepraksisen åt folk flest.
Men blanda bøying kan få større bruksområde, og e-bøyinga kjem truleg til å bli mindre
frekvent.
Konklusjon
Både skriftmål og talemål talar for at ein må godta blanda bøying. Å stryka e-bøying av
desse verba ville både innføra noko nytt for dei som har vant seg til å bruka ho, og endå
viktigare: Den pedagogiske regelen om samsvar i vokal mellom presens og preteritum
kan ikkje lenger brukast. Det talar for at ein må opna for alle tre bøyingssystema.
Ei oppføring av tre bøyingsmønster i ordlistene er lite pedagogisk. Enklare er det
å presisera gjennom vedtak at ein ikkje treng følgje anten det eine eller andre av dei to
bøyingsmønstra. Dermed opnar ein for det mest utbreidde systemet, nemleg blanda
bøying (brukar – brukte). Me får altså ei norm som er i samsvar med dominerande
praksis. Å fjerna blanda bøying frå norma ville vera språkpolitisk svært uheldig for
nynorsken, og det ville nok i praksis vera temmeleg uråd å få brukarane til å innretta
vanane sine etter ei slik innsnevring.
2.2.4.h Verb med preteritum på -de eller -te (typen tolde/tolte, kjende/kjente,
førde/førte)
Status i dag
Dei fleste verba med e-bøying og stammeutgang på -l, -ld, -m, -n(n), -nd, -ng, -r og -rd
har i dag valfridom mellom -de og -te, men normstatusen åt dei to endingane skifter
noko:
-de [-te]
l ld m n
melde [meldte] drøymde [drøymte]
elde(st) dømde [dømte]
[eldte(st)] fløymde [fløymte]
mylde/[mylte] glumde [glumte]
sælde/[sælte] gløymde [gløymte]
siglde [siglte]
neglde [neglte]
dvalde [dvalte]
dulde [dulte]
-de/-te tolde/tolte limde/limte
bestemde/bestemte
-te [-te] kvilte [drømte]
[flømte]
kjende [kjente]
dunde [dunte]
runde [runte]
skrunde
[skrunte]