En helhetlig politikk for klima, energi og ... - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

11. Vannkraftens reguleringsevne må utnyttes til nasjonal verdiskaping og global klimagevinst. Den som oppnår fordel av salg av reguleringsevne må bære kostnadene for økte nettinvesteringer. 12. Gass som energikilde i Norge må kunne tas i bruk når dette gir positivt resultat ved en samlet vurdering av verdiskaping og globale klimagassutslipp. 13. Det må etableres et klimatiltaksfond for å finansiere reduksjonstiltak som koster mer enn kvotekostnad, for å oppnå nasjonale klimamål. Et slikt fond vil kunne styre ressursene inn mot de tiltakene som gir mest resultat for innsatsen. 14. Avtalebaserte løsninger må videreføres som et hovedprinsipp for hvordan samarbeidet mellom myndigheter og næringsliv skal skje i framtiden. 15. Energieffektivisering må stimuleres gjennom tilstrekkelig sterke og forutsigbare virkemidler. Slike virkemidler må også omfatte energigjenvinning i industrien. 16. Norsk næringspolitikk må legge til rette forholdene slik at norske bedrifter kan videreutvikle de posisjonene de er i ferd med å erobre i de nye klimarelaterte markedene. Særlig Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) må spille sammen og innrette sine virkemidler med dette for øye. 17. En økonomisk politikk som styrker norsk konkurranseevne og fremmer investeringer og fornyelse av industri i Norge vil være den avgjørende forutsetning for kraftfullt norsk bidrag til global måloppnåelse på klimaområdet. Norsk Industri • En helhetlig politikk for klima, energi og næringsutvikling 8
2. Behovet for å se ulike sektorer i sammenheng Måloppnåelsen i klimaarbeidet synes hele tiden å være lavere enn det man later til å forvente når myndighetene formulerer ambisjoner og mål for utslippsreduksjoner. Dette finner en i det internasjonale klimaarbeidet og det avtegner seg som en erfaring fra de siste 15 års klimapolitikk i Norge. Ut fra disse historiske erfaringene er det grunn til å forvente at «Klimaforlikets» mål ikke vil bli nådd i 2020. Dette skyldes ikke vond vilje eller uærlige ambisjoner. Problemet er at løsningene må skapes, og konsekvensene avveies i andre sektorer enn hos de som isolert sett håndterer klimapolitikken. Energisektoren er sentral, det samme er industri og øvrig næringsliv. Behovet for å se ulike politikkområder i sammenheng på en ny måte blir stadig mer iøynefallende. I energisektoren er det stor usikkerhet om framtidige rammebetingelser, som i praksis fører til stor usikkerhet og utsettelse av investeringer i både kraftproduksjon og -distribusjon. Konsekvensen er redusert forsyningssikkerhet og forsinket utvikling av mer klimavennlig produksjon og bruk av energi. Øvrig næringsliv, og da i særlig grad industrien, står også overfor den store usikkerheten som skapes av misforholdet mellom uttrykte ambisjoner og styrken og konsistensen av ulike politiske tiltak. Dette bremser den teknologiutviklingen som positive klimaresultater vil være avhengig av, og det kan skape utilsiktet karbonlekkasje ved at produksjonen flyttes til, eller øker i de land som ikke iverksetter klimapolitiske tiltak. Fra de senere år kan det nevnes flere eksempler på at aktuell klima-, energi-, og næringspolitikk kan ha bidratt til å motvirke både klimapolitiskeog næringspolitiske mål. Her følger noen slike eksempler: • Sen implementering av EUs energi- og klimapolitiske direktiver. • Særnorske løsninger som svekker norske bedrifters konkurranseevne. • Direkte og indirekte kostnader og andre virkninger av at EU går alene i deler av det internasjonale klimaarbeidet. • Manglende konsistens mellom vedtatte mål og iverksatte tiltak i norsk fornybarpolitikk. • Begrensninger i industriens mulighet til selv å investere i kraftproduksjon. Utgangspunktet for denne rapporten er at en sektorisert og fragmentert politikk, hvor klima-, energi- og næringspolitikk ofte håndteres som uavhengige områder. Dette fører til en dårlig måloppnåelse på alle områder. En hovedproblemstilling er at industri og øvrige aktører som i praksis må skape de teknologier og de løsningene som skal gi klimagevinstene, ikke i tilstrekkelig grad blir tatt med i vurderingen når politikken utformes. En annen problemstilling er knyttet til manglende forståelse av problemstillingen «karbonlekkasje». Et tredje forhold er knyttet til problemstillingene rundt «markedsbaserte løsninger» og konsekvensene av ulike «politiske inngrep» i tilknytning til de samme markedene. Norsk Industri har lenge etterlyst en samlet gjennomgang av energipolitikken. Det er derfor svært positivt at Regjeringen har satt ned et utvalg som skal se på dette. Utvalgets arbeid skal gå fram til 2012 og danne grunnlag for en energimelding. Samtidig skal det legges fram en klimamelding i løpet av 2011. Det er helt avgjørende at arbeidet med disse sakene sees i sammenheng med en bærekraftig næringspolitisk plattform. Vi har ikke råd eller tid til å trå feil foran de veivalgene som nå skal tas. Denne rapporten er et innspill til debatten om å se sammenhenger mellom disse sentrale politikkområdene. • En helhetlig politikk for klima, energi og næringsutvikling 9Norsk Industri
Page 1 and 2: En helhetlig politikk for klima, en
Page 3: Innhold 1. En helhetlig politikk -
Page 6 and 7: En ny og helhetlig politikk må ska
Page 10 and 11: 3. Mål for noen sentrale politikko
Page 12 and 13: Norsk Industri • En helhetlig pol
Page 14 and 15: Figur 3 - denne er NY fra forrige U
Page 18 and 19: kWh/kg aluminium FIgur 7. Energifor
Page 24 and 25: 6. De tre store EU-prosessene Arbei
Page 26 and 27: kildE: thEma conSUlting groUp FIgur
Page 30 and 31: 7. Innretningen av næringspolitisk
Page 40: Norsk industri er Norges framtid NO

En helhetlig politikk for klima, energi og ... - Norsk Industri

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?