En helhetlig politikk for klima, energi og ... - Norsk Industri

Norsk Industri • En helhetlig politikk for klima, energi og næringsutvikling
Virkemidler for å følge norske bedrifter ut til
markedene der disse oppstår og utvikler seg må
derfor være sentrale. Ønske om hjemmemarked
må ikke overskygge behovet for utviklingsmidler
og stimuli for å ta posisjoner der mulighetene er
størst utenfor landets grenser. Utviklingen av karbonfangst
og lagring er ikke primært rettet mot
rensing av norske utslipp. Suksessen er avhengig
av at en kan medvirke til å skape noe som kan løse
utslippsproblemene i en rekke andre land, og som
kan gi norske bedrifter noe å produsere i Norge
eller ute.
Kunnskapsproduksjon og næringspolitisk virkemiddelapparat
må rettes mot norsk deltakelse i
de voksende klimarelaterte markedene. Spesielt
viktig er det å bygge videre på kompetanse som er
bygd opp i energirelatert industri og ikke minst i
olje- og gassektoren.
8.9 Framgang gjennom fornyelse
Størstedelen av den framgangen som er skapt
i klimaarbeidet fram til nå er knyttet til investeringer
og fornyelse av anlegg og teknologi i
etablert industri. Forutsetningene for å investere
i fornyelse er viktig både for klimaarbeidet og for
å kunne utvikle sin posisjon i markedet. Tillit
til framtidig konkurranseevne basert på norske
rammebetingelser er derfor en hovedforutsetning
for at det skal skapes klimaresultater med
utgangspunkt i Norge. Avskrivingsreglene er i den
forbindelse et godt eksempel på at det kan være
positiv sammenheng mellom tiltak som fremmer
verdiskaping og samtidig gir ønsket klimavirkning.
Den viktigste forutsetningen er likevel
knyttet til utviklingen av de generelle konkurransevilkårene
som følger av den økonomiske
politikken. Slike forhold som høyt rentenivå
og en sterk krone i Norge vil bidra til å svekke
investeringsviljen og slik sett bremse introduksjon
av ny og mer klimaeffektiv teknologi.
8.10 Energieffektivisering
Uansett hvilket tradisjonelt ståsted en tar
i forhold til klimapolitikk, energipolitikk
eller langsiktig næringsutvikling så framstår
energieffektivisering som et sentralt og samlende
element. En større konsentrasjon og tyngde
rundt virkemidler og insentiver på dette området
vil kunne gi store resultater. Problemene fram til
nå har trolig vært at virkemidlene ikke har vært
forutsigbare nok, eller de har vært for svake til
å utløse mulige resultater. ENOVAs mandat og
ressursbruk bør rettes mer konsentrert inn mot
energieffektivisering.
36