En helhetlig politikk for klima, energi og ... - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • En helhetlig politikk for klima, energi og næringsutvikling 34 Ved utøvelsen av en slik utvidet rolle for å skape regional balanse må Statnett kunne støtte de energiformene som gir tilstrekkelig rask respons og som samlet sett kommer ut med best global miljøgevinst. Dette innebærer bl.a. at gasskraft i gitte tilfeller må kunne vurderes ut fra sin globale konsekvens, og ikke bare ut fra et snevert nasjonalt mål. 8.3 Kompensasjon for karbonpåslaget i kraftpris Uten at en høy andel av Norges produksjon av fornybar energi fortsatt anvendes til industriformål nær kraftverkene i Norge, vil etterspørselen og prisene på kraft falle. Det kan bli vanskelig å utnytte tilsiget av vann. Det må bygges ny overføringskapasitet med store energitap og nye naturinngrep, og det skapes karbonlekkasje med økte globale CO 2 -utslipp som konsekvens. Forutsetningen for at industriforbruket skal holdes oppe i Norge er ikke minst avhengig av muligheten til å kunne benytte kraft til priser som ikke er løftet gjennom det europeiske kvotehandelssystemet for klimagasser. Det er ikke tenkelig at denne industrien investerer og fornyer seg i Norge eller Europa dersom kraftprisen her blir påregnelig høyere enn i den del av verden som ikke tar på seg noen klimaforpliktelser. Som følge av dette introduserte EUs kvotehandelsdirektiv for 2013 til 2020 et system for kompensasjon til industribransjer som er utsatt for karbonlekkasje. En slik kompensasjonsordning er en nødvendig forutsetning for god utnyttelse av det norske potensialet for produksjon av fornybar energi. Utformingen av en slik kompensasjonsordning må skje innenfor de rammer EUs statsstøtteregelverk setter. Dette betyr at EUs arbeid med endring av retningslinjene for statsstøtte blir viktig for handlingsrommet til norske myndigheter. En norsk ordning må være slik utformet at den faktisk stimulerer til produksjon av energiintensive produkter nær vannkraftproduksjon. Ordningen må fremme investering og fornyelse av anlegg og stimulere til produksjon i disse anleggene. 8.4 Kraftutveksling og eksport Den norske muligheten til å produsere vannkraft og andre former for fornybar energi, og vannkraftsystemets unike reguleringsevne, må utnyttes så langt dette er økonomisk og økologisk forsvarlig. Dette innebærer at grensene for fornybar kraftproduksjon ikke kan defineres av bare nasjonalt forbruk. Har vi et overskudd som noen vil betale fulle kostnader for, er det ønskelig at dette stilles til disposisjon for våre naboer og for utfasing av fossile energibærere. Utbygging av nye utenlandsforbindelser forutsetter at det også blir produsert ny kraft i Norge. Det må altså være en balansert utvikling mellom utbygging av ny kraftproduksjon og nye utenlandsforbindelser. Eksport av fornybar energi i «fast form» vil som regel være en bedre global løsning enn å transportere elektroner. Konsesjoner for kabler og nett og overføringstariffer må innrettes slik at kraften utnyttes optimalt i forhold til nasjonal verdiskaping og global klimavirkning. Vannkraftens reguleringsevne gir helt spesielle forutsetninger for kraftutveksling. Slik utveksling kan gi betydelig klimagevinst ved at det reduserer behovet for ineffektiv kjøring av europeiske kullkraftverk. Den eller de aktørene som drar fordel av slik utveksling må bære de fulle kostnader som dette påfører andre aktører i det norske kraftsystemet, også kostnader knyttet til forsterkning av det innenlandske kraftnettet. Det må ikke kunne være slik at noen får fordelen av å selge reguleringsevne, mens andre sitter igjen med ulemper og økte kostnader i form av økt nettleie og høyere kraftpriser. 8.5 Næringsutvikling i energisektoren Produksjon og distribusjon av kraft er ikke bare en nødvendig infrastruktur i samfunnet, det er også en næringssektor med mange bedrifter som har stor betydning for lokal og regional sysselsetting. Denne næringssektorens betydning i samfunnet blir enda tydeligere når en ser den i lys av de muligheter som kommer på fornybarområdet både hjemme og ute. Ser en på utviklingen i energibransjen i Europa og andre land, vil en finne stor dynamikk i form av strukturendringer,
eierskap på tvers av landegrenser og utvikling av nye forretningsområder. Også norske selskaper forsøker å henge med i den strukturdynamikken som utspinner seg, men på dette området har norske myndigheter valgt en vei som begrenser næringsdynamikken med utgangspunktet i energibransjen. I Norge har man valgt å forby private og utenlandske aktører å eie kontrollerende posisjoner i vannkraftverk. Dette gjør at utenlandske aktører i praksis vil bli utelukket fra å ta del i utviklingen av den norske kraftbransjen. Dette vil kunne få som konsekvens at det vil oppstå begrensninger på muligheten for norske selskaper for deltakelse ute. Skal norske kraftselskaper få ta del i den næringsutviklingen som skjer i og rundt energibransjen i Europa og verden, må norske myndigheter via rammebetingelser stille seg positive til en slik næringsutvikling på tvers av landegrensene. 8.6 Overgang fra fossil til fornybar energi I klimasammenheng vil det være en robust hovedstrategi å erstatte fossile energibærere med fornybar energi. Norge har i større grad enn andre land kunnet basere seg på fornybare energikilder, og mulighetene til å gå denne veien helt ut er bedre i Norge enn hos de aller fleste andre. Selv om en slik energiomlegging er den langsiktige hovedstrategien for alle, og i særdeleshet for Norge, betyr ikke dette at det vil være hensiktsmessig å legge lokk på all bruk av fossil energi på kort og mellomlang sikt. En vurdering av bruk av gass i Norge må sees i lys av den næringsmessige betydningen og de globale konsekvensene – og ikke bare i forhold til relativt kortsiktige nasjonale mål. Bruk av gasskraft i underskuddsregioner i Norge er eksempel på noe som må kunne vurderes som positivt når det kan redusere energitap og kullkraftproduksjon i andre land, muliggjøre bedre utnyttelse av vannkraftens reguleringsevne eller erstatte ineffektiv kraftproduksjon på sokkelen. 8.7 Klimatiltaksfond Gjennom forhandlede avtaler mellom myndighetene og næringslivsbransjer er det skapt svært positive resultater på flere klimarelaterte områder. Utslippene av SO2, NOx og klimagassene, er betydelig redusert gjennom slike avtaler. Logikken bak disse avtalene er at bransjer påtar seg et kollektivt ansvar for å gjennomføre de avtalte utslippsreduksjonene, mot at myndighetene gir avkall på avgiftsinntekter eller på nye restriktive tiltak. Dette innebærer at ressursene kan styre inn mot de mest kostnadseffektive tiltakene, eller sagt på en annen måte: Mange bedrifter kan spleise på å gjennomføre tiltak i den eller de bedriftene som har de rimeligste tiltakene. «Klimakur»-utredningen viser at mange av de rimeligste tiltakene fortsatt ligger i industrien. Dette er likevel tiltak som er for dyre til at de vil kunne bli gjennomført av den enkelte bedrift alene. Virkemidler som må til for at bedriftene alene skal gjennomføre de aktuelle tiltak vil ofte medføre at bedriftene mister sin lønnsomhet og legger ned produksjonen slik at det oppstår karbonlekkasje. På denne bakgrunn har næringslivet med industrien i spissen tilbudt seg å delta i etablering og gjennomføring av et klimatiltaksfond. Et slikt fond kan finansieres med en del av statens klimainntekter og det kan iverksette tiltakene der en får mest klimagassreduksjon for pengene. 8.8 Næringsutvikling basert på energiomlegging og nye klimamål Næringspolitiske tiltak som stimulerer til fornyelse av produksjonsutstyr og anlegg vil være et viktig klimapolitisk tiltak i Norge. Det ligger godt til rette for å videreutvikle den store energibaserte industrisektoren i Norge. Det gir klimagevinst og det bidrar til nødvendig verdiskaping. Nøkkelen til bærekraftig næringsutvikling i Norge vil framfor noe ligge i å ta posisjoner i de nye klimarelaterte markedene som er under utvikling. Skal en lykkes med dette må en orientere seg mot det som skjer utenfor landets grenser. Uansett hva man gjør innenlands så vil de store markedene for nye løsninger være ute. Norsk Industri • En helhetlig politikk for klima, energi og næringsutvikling 35
Page 1 and 2: En helhetlig politikk for klima, en
Page 3: Innhold 1. En helhetlig politikk -
Page 6 and 7: En ny og helhetlig politikk må ska
Page 8 and 9: 11. Vannkraftens reguleringsevne m
Page 10 and 11: 3. Mål for noen sentrale politikko
Page 12 and 13: Norsk Industri • En helhetlig pol
Page 14 and 15: Figur 3 - denne er NY fra forrige U
Page 18 and 19: kWh/kg aluminium FIgur 7. Energifor
Page 24 and 25: 6. De tre store EU-prosessene Arbei
Page 26 and 27: kildE: thEma conSUlting groUp FIgur
Page 30 and 31: 7. Innretningen av næringspolitisk
Page 40: Norsk industri er Norges framtid NO

En helhetlig politikk for klima, energi og ... - Norsk Industri

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?