En helhetlig politikk for klima, energi og ... - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • En helhetlig politikk for klima, energi og næringsutvikling 32 Foto: Stock.xcng
Bioenergi er anslått til å ha et teknisk potensial på 30 TWh økt produksjon (i tillegg til dagens produksjon på ca 13) fram til 2030. Regjeringen har satt som mål at produksjonen skal økes med 14 TWh innen 2020. Også bioenergi vil kreve betydelige støtteordninger. Nobio anslår støttebehovet til å ligge på opp mot 20 øre per kWh for at Regjeringens mål skal kunne realiseres i sin helhet. En mer offensiv utbygging av vannkraft/småkraft vil innebære at de midlene som er forventet å skulle gå til subsidiering av fornybar energiproduksjon i større grad bør kunne rette seg mot utviklings- og demonstrasjonsprosjekter. Gjennom dette kan en gjøre norske bedrifter i stand til å delta i produksjon og utvikling av fornybar energi der markedsforhold og kommersielle rammebetingelser ligger til rette for det. De tekniske mulighetene til økt produksjon av fornybar energi setter ikke grenser for en gradvis energiomlegging i Norge. Heller ikke de økonomiske forutsetningene begrenser økt produksjon av slik energi så lenge vi fortsatt utnytter utbyggbare vannkraftressurser. Der er betydelige utbyggingspotensialer som trolig er lite kontroversielle. Videre er det grunn til å se nærmere på de miljø- og naturvernnormene som ble utviklet for vannkraftutbygging i tiden før klimautfordringene ble erkjent og fokusert. Tiden er nå inne for å revidere disse slik at klimakonsekvenser blir en del av beslutningsgrunnlaget. I praksis vil dette innebære at en vesentlig del av det som nå ikke er omfattet av vernevedtak bør kunne utbygges. I forbindelse med modernisering og oppgradering av gamle utbygginger må en også kunne justere tidligere forutsetninger og begrensninger slik at en kan hente inn både mer energi og bygge ut større evne til effektproduksjon (reguleringsevne). Et positivt forhold knyttet til vannkraften er dessuten knyttet til forventningene om større tilsig av vann enn det som ligger inne i de historiske tallene. Vindkraft til lands og til havs kan fases inn når det måtte bli mulig å omsette slik kraft til kommersielle priser. Ut over dette bør det iverksettes tiltak for å utvikle og forbedre teknologi, samt å posisjonere mulige leverandører av løsninger og utstyr. Norge må særlig satse på offshore-vindkraft. Dette er et område hvor norske leverandører bør kunne ha naturgitte eller ervervede forutsetninger for å kunne medvirke til større energiproduksjon i ulike deler av verden. Bioenergi bør i prinsippet sees på på samme måte som vindkraft. Produksjon av slik energi må vurderes i forhold til kommersielle forutsetninger på kort sikt og forventede utviklingsmuligheter på lang sikt. En slik vinkling av norsk fornybarpolitikk innebærer at retningslinjene for Enovas arbeid må endres, og at det må settes av betydelige midler til en miljøteknologiordning. Det er et hovedpoeng at offentlige midler går lenger inn i den praktiske fullskalautviklingen av nye løsninger enn det som har vært tilfelle fram til nå. 8.2 Nytt nettregime Bygging av nytt nett vil ofte være nødvendig for å skape balanse mellom produksjon og forbruk i ulike regioner. Det er imidlertid viktig at systemansvarlig benytter, eller gis adgang til å benytte også andre virkemidler enn rene nettinvesteringer. Endringer i produksjon eller forbruk må også kunne brukes som virkemiddel. Dette kan gjøres ved at Statnett gis anledning til å kjøpe ny produksjon eller forbruksendring ved å legge dette ut på anbud. Kraftoverskudd i en region kan for eksempel avhjelpes ved at det stimuleres til forbruksvekst i regionen. Dette er aktuelt når slike tiltak samlet sett er billigere enn å bygge nytt nett og dette forbruket bidrar til å redusere globale klimagassutslipp. Tilsvarende kan kraftunderskudd i en region avbøtes med å legge ut anbud på ny produksjon eller forbruksreduksjoner. En slik radikal form for anleggsbidrag og støtte kan gi samfunnsøkonomisk gevinst. Det vil bidra til redusert behov for nettinvesteringer og naturinngrep på grunn av kraftlinjer, og det vil redusere de samlede energitapene i kraftnettet. Overføringstariffene må bidra til «kortreist kraft». Forbruk lokalisert nær opp mot kraftproduksjon må få fordel av sin beliggenhet og av de muligheter slikt forbruk har til å inngå i et opplegg for leveranse av systemtjenester. Norsk Industri • En helhetlig politikk for klima, energi og næringsutvikling 33
Page 1 and 2: En helhetlig politikk for klima, en
Page 3: Innhold 1. En helhetlig politikk -
Page 6 and 7: En ny og helhetlig politikk må ska
Page 8 and 9: 11. Vannkraftens reguleringsevne m
Page 10 and 11: 3. Mål for noen sentrale politikko
Page 12 and 13: Norsk Industri • En helhetlig pol
Page 14 and 15: Figur 3 - denne er NY fra forrige U
Page 18 and 19: kWh/kg aluminium FIgur 7. Energifor
Page 24 and 25: 6. De tre store EU-prosessene Arbei
Page 26 and 27: kildE: thEma conSUlting groUp FIgur
Page 30 and 31: 7. Innretningen av næringspolitisk
Page 40: Norsk industri er Norges framtid NO

En helhetlig politikk for klima, energi og ... - Norsk Industri

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?