En helhetlig politikk for klima, energi og ... - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

7. Innretningen av næringspolitiske virkemidler Norsk Industri • En helhetlig politikk for klima, energi og næringsutvikling En del generelle næringspolitiske rammebetingelser og virkemidler er særlig relevante for klima- og energipolitikken. Nøkkelen til klimagevinst ligger ofte i fornyelse av anlegg og produksjonsutstyr. Nyinvesteringer muliggjør bruk av den beste tilgjengelige teknologien og ofte vil det være slik at muligheten til fornyet satsing og investeringer i seg selv er en drivkraft i utviklingen av ny teknologi. Dagens avskrivingsregler og satser på maskiner og utstyr i Norge kan være en brems på fornyelse av produksjonsutstyr og anlegg. Slik sett kan disse reglene bremse tempo i energieffektivisering og klimaframgang. Næringsrettet FoU-innsats er et annet sentralt virkemiddel. Det er viktig at det skapes en bedre sammenheng mellom grunnleggende forskning og utviklingsarbeid helt fram til fullskala introduksjon av nye løsninger. Det er særlig på den kostbare og risikofylte oppskaleringen av nye ideer at det i dag kan være størst behov for nye virkemidler. Markeder drevet av klimahensyn er nye og forbundet med stor risiko. Både eksportkreditter og garantiordninger må tilpasses de behov og muligheter som er under utvikling. Dette er noen spredte eksempler på at rammebetingelsene på ett område må sees i sammenheng med konsekvenser og ønskede resultater også på andre områder. Selv om hjemmemarked ikke alltid er en forutsetning for å lykkes ute, vil det generelt sett være en fordel å vise hjemme det en ønsker å markedsføre ute. Dette bør legges til grunn når det offentlige setter forutsetningene for hva som skal bygges og etableres med offentlige midler i Norge. 30 Foto: Stock.xcng
8. En helhetlig politikk for klima, energi og næringsutvikling Til erstatning for dagens sektoriserte tenkning på de relevante områdene, vil det være ønskelig med en ny tilnærming. Man bør i praksis utvikle en helhetlig politikk som er slik «skrudd sammen» at den kan presenteres under flere ulike overskrifter, som for eksempel: • Klimarettet næringspolitikk • En næringsrettet klimapolitikk Gulvet kan sies å være målet om globale reduksjoner av klimagassutslipp. Veggene representeres av hensynet til energisikkerhet, nødvendigheten av næringsvekst, det teknologisk realiserbare og til slutt hva som er politisk mulig å få akseptert i et demokrati. Taket i det handlingsrommet en må operere innenfor dannes av de krav og begrensninger EU og andre internasjonale avtaler måtte sette. • En nærings- og klimarettet energipolitikk • Energiomlegging for fremme av klima og næringsutvikling Det finnes noen rammer rundt politikkutforming på disse områdene som en må forholde seg til. Først og fremst gjelder dette de internasjonale avtalene Norge er bundet av. I praksis er det EU som legger de mest konkrete føringene på det nasjonale handlingsrommet. Kvotehandelsdirektivet, Fornybardirektivet og Retningslinjene for statsstøtte setter rammer som Norge ikke kan overse. Det finnes også i praksis noen realpolitiske rammer knyttet til verdiskaping og fordeling i det norske samfunn. En må legge til grunn at det er nødvendig med verdiskaping og vekst i næringslivet. Uten slik vekst vil samfunnet i praksis ikke klare å drive nødvendig fordelingspolitikk. I et demokrati må praktisk politikk innrettes slik at den blir forstått og akseptert. I den grad det måtte være konflikt mellom et langsiktig globalt mål og de til enhver tid gjeldene EU-forpliktelsene, må europeiske rammebetingelser søkes endret, eller så må det vises aktiv vilje til å utnytte det handlingsrommet som ofte måtte foreligge. Den praktiske politikken må utformes i et handlingsrom som billedlig talt er rammet inn av gulv, tak og fire vegger. De forslag som er drøftet i det videre er forsøkt tilpasset forestillingen om det handlingsrommet en i praksis står overfor. De fleste forslagene er velkjente fra Norsk Industri og ulike andre grupper og interessenter. Poenget er å se disse forslagene i sammenheng, og slik sett optimalisere den samlede måloppnåelsen. 8.1 Norge som fornybarnasjon Fundamentet for en helhetlig energi-, klima- og næringspolitikk må baseres på Norges helt unike forutsetninger for å produsere fornybar energi. Norge må produsere og utnytte fornybar energi i det omfang som gir en kostnadseffektiv klimagevinst og en framtidsrettet teknologiutvikling. Potensialene for produksjon av fornybar energi er betydelige. NVE anslår at det er mulig å bygge ut totalt ca 40 TWh vannkraft som i dag ikke er vernet og til priser som kan være kommersielt akseptable. For vindkraft på land foreligger det konsesjonssøknader og varsel om over 40 TWh i tillegg til de ca fire TWh som allerede har konsesjon. De tekniske mulighetene er betydelig større, men økonomisk er vindkraft trolig ikke lønnsom i overskuelig framtid uten betydelig offentlig støtte. Til havs er de tekniske potensialene for vindkraft nærmest ubegrensede, men de forventede kostnadene ligger langt over det som er kommersielt realiserbart til dagens forventede energipriser. Norsk Industri • En helhetlig politikk for klima, energi og næringsutvikling 31
Page 1 and 2: En helhetlig politikk for klima, en
Page 3: Innhold 1. En helhetlig politikk -
Page 6 and 7: En ny og helhetlig politikk må ska
Page 8 and 9: 11. Vannkraftens reguleringsevne m
Page 10 and 11: 3. Mål for noen sentrale politikko
Page 12 and 13: Norsk Industri • En helhetlig pol
Page 14 and 15: Figur 3 - denne er NY fra forrige U
Page 18 and 19: kWh/kg aluminium FIgur 7. Energifor
Page 24 and 25: 6. De tre store EU-prosessene Arbei
Page 26 and 27: kildE: thEma conSUlting groUp FIgur
Page 40: Norsk industri er Norges framtid NO

En helhetlig politikk for klima, energi og ... - Norsk Industri

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?