En helhetlig politikk for klima, energi og ... - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • En helhetlig politikk for klima, energi og næringsutvikling 28 En skal ikke her gi noen nærmere vurdering av hvorfor dette ikke skjer, annet enn å peke på at mye av de lønnsomme tiltakene faktisk også gjennomføres. Når gjennomført energieffektivisering likevel ikke synes godt i statistikken, skyldes nok det at noe av gevinsten har blitt spist opp av standardhevning (for eksempel bruk av varmepumper til kjøling). Andre barrierer som hindrer at potensialene ikke blir realisert kan være knyttet til tradisjon, kultur og manglende kunnskap både hos forbrukerne og hos de profesjonelle aktørene. De største potensialene har nok et kostnadsnivå som ligger i overkant av dagens energiprisforventninger og i randsonen opp mot videre teknologisk tilpassing og nyutvikling. Skal en realisere disse potensialene må det settes inn nye og sterkere politiske virkemidler. Dersom en er villig til å støtte energieffektivisering med like mye som en må støtte for eksempel vindkraft med, vil en trolig kunne hente inn mange titalls TWh bare gjennom energieffektivisering. Ellers er det grunn til å framheve at det er industrien som har levert de største resultatene på dette området fram til nå. Noe av dette er illustrert i kapittel 4.2. De store gevinstene er knyttet til investering og fornyelse av anlegg og teknologi. Lønnsomme bedrifter kan investere og derved gjennomføre energieffektivisering. Bedrifter med svak lønnsomhet og liten framtidstro vil ofte ikke kunne gjennomføre energieffektivisering selv om denne isolert sett er lønnsom. Energigjenvinning er en spesiell side av energieffektiviseringen. På dette feltet har industribedrifter gjennomført betydelige tiltak. Det produseres i dag noe elektrisk kraft fra «spillvarme» i industribedrifter, og flere prosjekter er under planlegging. Fra et vanlig norsk smelteverk kan det gjenvinnes i størrelsesorden 0,2-0,3 TWh bare i form av elektrisitet. Isolert sett kan dette
være lønnsomt. Problemstillingen er ikke først og fremst usikkerheten rundt gjenvinningsanleggets lønnsomhet. Spørsmålet er snarere knyttet til selve smelteverkets lønnsomhet, og da særlig knyttet til kraft- og klimakostnader i Norge og Europa. Et meget viktig næringspolitisk aspekt ved energieffektivisering er knyttet til det faktum at produksjon av løsningene i seg selv er grunnlag for betydelig industri- og næringsvirksomhet. Nye materialer, nye systemer og nytt utstyr vil være den viktigste forutsetning for å kunne realisere potensialene. Det må være et viktig anliggende for norsk næringspolitikk å bidra til at norske bedrifter og teknologimiljøer kan være med på å skape løsninger som er overførbare til andre og gjennom dette posisjonere seg i det voksende klimamarkedet som er under utvikling. Arbeidet med et eget EU-direktiv for energieffektivisering er startet. Det er grunn til å anta at også dette vil bli gjeldene for Norge. Første direktivforslag fra EU Kommisjonen er publisert i juni 2011. Norsk Industri • En helhetlig politikk for klima, energi og næringsutvikling 29
Page 1 and 2: En helhetlig politikk for klima, en
Page 3: Innhold 1. En helhetlig politikk -
Page 6 and 7: En ny og helhetlig politikk må ska
Page 8 and 9: 11. Vannkraftens reguleringsevne m
Page 10 and 11: 3. Mål for noen sentrale politikko
Page 12 and 13: Norsk Industri • En helhetlig pol
Page 14 and 15: Figur 3 - denne er NY fra forrige U
Page 18 and 19: kWh/kg aluminium FIgur 7. Energifor
Page 24 and 25: 6. De tre store EU-prosessene Arbei
Page 26 and 27: kildE: thEma conSUlting groUp FIgur
Page 30 and 31: 7. Innretningen av næringspolitisk
Page 40: Norsk industri er Norges framtid NO

En helhetlig politikk for klima, energi og ... - Norsk Industri

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?