En helhetlig politikk for klima, energi og ... - Norsk Industri

More documents

Recommendations

Info

Norsk Industri • En helhetlig politikk for klima, energi og næringsutvikling og erstatte kullkraft i Europa. Dette vil påvirke totalregnskapet, men en må også ta i betraktning de energitapene og de transportkostnadene dette vil medføre. Det er heller ikke uten videre opplagt at norsk krafteksport vil føre til tilsvarende reduksjon av annen kraft. – Noe kan faktisk gå til økt forbruk i importlandet. Videre er det slik at en flytting av norsk vannkraftbasert produksjon også vil kunne påvirke utbygging av fornybar energi i Norge slik at produksjonen av slik energi faktisk vil bli mindre om norsk industri reduserer forbruket. En beregning foretatt av Naturvernforbundet viser at energiforbruket ved transport av aluminium fra Nordland til aktuelt marked er mindre enn to prosent av det samlede kraftforbruket i produksjonen av aluminium, mens transport av tilsvarende mengde elektrisitet er beregnet til å gi 15-20 prosent energitap. Dette viser at transport av kraft over lange avstander, fra for eksempel Nord-Norge, vil være dårlig ressursøkonomi. Alternativet er å legge ny industriproduksjon i nærheten av kraftkilden og transportere energiintensive produkter til markedene. Det er vanskelig å sette opp et eksakt riktig regnskap for konsekvensene på de totale globale klimagassutslippene, men det synes likevel å være et robust grunnlag for å legge til grunn at flytting av kraftintensiv produksjon, fra nærhet til norske vannkraftverk til land som baserer seg på kullkraft eller annen fossil energibærer, vil gi en betydelig negativ global klimakonsekvens. Klima- eller energipolitiske tiltak som øker sannsynligheten for at norsk industriproduksjon bygges ned må derfor antas å føre til økte globale utslipp. 20
5. Energi, marked og politikk Produksjon og distribusjon av energi har både i vårt land og i store deler av verden vært underlagt grader av politisk styring og kontroll. Dette henger sammen med at energi og energiforsyning er en strategisk råvare og infrastruktur, og at det i energiforsyningen lå vel til rette for monopoldannelser. I dette avsnittet vil en stort sett begrense drøftingene til produksjon og distribusjon av elektrisitet. Selv om Norge har store industriaktiviteter og inntekter fra olje- og gassområdet, er dette et felt som i vesentlig grad påvirkes av globale markeder og av politiske beslutninger i mange land og internasjonale fora. Slik sett er de globale klimakonsekvensene av oljevirksomheten i begrenset grad påvirkbart av norsk politikk. Oljeaktivitetene i Norge påvirker imidlertid nasjonale utslipp av klimagasser og det virker inn på behov for produksjon og distribusjon av elektrisitet. Videre vil avgifts- og støttepolitikken påvirke forholdet mellom bruk av olje og elektrisk kraft. Ut over dette er det trolig slik at petroleumsaktiviteten som sådan har begrenset virkning på norske energi- og klimapolitiske forhold. Det legges da til grunn at eventuelle kutt i norsk produksjon vil bli erstattet med andre fossile energibærere. Eventuelle norske produksjonskutt ville trolig innebære at det tidligere vil bli tatt i bruk energibærere med mer negative miljøkonsekvenser, som for eksempel oljesand og skifergass. Vi nøyer oss derfor med å begrense drøfting av oljevirksomheten til forhold som påvirker nasjonalt forbruk av energi. 5.1 Kraftmarkedet Energiloven fra 1990 la grunnlaget for etablering av et norsk marked for omsetning av kraft. Senere er dette markedet utvidet gjennom lignende lovendringer i de andre nordiske land. Resten av Europa er inne i den samme utviklingen. Elektrisk kraft omsettes nå i markeder hvor pris bestemmes av forholdet mellom tilbud og etterspørsel. Tidligere ble omsetning og prisdannelse i stor grad styrt av politiske beslutninger eller av forhandlinger mellom lokal produsent og kjøper. Det nye som liberalisering av kraftmarkedene introduserte, var at de lokale monopolene ble brutt opp og en fikk markedsbasert prisdannelse og investeringsinsentiver. Distribusjon av elektrisk kraft er en sak for seg, se kap. 5.2. Det ligger i sakens natur at det vil være svært urasjonelt å ha flere alternative nett mellom en produsent og en forbruker. Derfor er nettselskapene monopolister innenfor sitt område. Selv om det er foretatt et formelt og reelt skille mellom produksjon og distribusjon av kraft, er det en betydelig sammenheng mellom kraftmarkedet og distribusjonssystemet. Begrensninger i overføringskapasiteten vil ofte føre til at «markedet» deles i mange småmarkeder. Dette er nødvendig for at det skal kunne etableres balanse mellom produksjon og forbruk i et geografisk område. Selv om kraft nå omsettes i kraftmarked som er sammenlignbart med de fleste andre markeder for varer og tjenester, er det likevel noen forskjeller som blir mer og mer iøynefallende. Normalt vil den prisen som et marked over tid fremskaffer være styrende for både forbruk og investeringer i ny produksjonskapasitet. Den mest iøynefallende forskjellen mellom kraftmarkedet og andre markeder er knyttet til muligheten til å etablere ny produksjonskapasitet. Etablering av ny kapasitet er forbundet med svært omfattende og langdryg konsesjonsbehandling. Dette innebærer at det tar lang tid før en investeringsimpuls fra markedet utløser ny kapasitet. For det andre er det lagt strenge politiske føringer på hva slags ny kapasitet som er politisk «legal». I Norge er det for eksempel ikke mulig å bygge kjernekraft, selv om dette skulle være lønnsomt. Gasskraft uten CO 2 -rensing er heller ikke en påregnelig mulighet. Videre er det «erklært» at «de store vannkraftutbyggingenes tid er forbi», noe som i praksis har begrenset de politiske mulighetene for å få tillatelse til å gjennomføre nye lønnsomme vannkraftutbygginger. Det største potensialet til bygging av ny kapasitet på basis av prisimpulser i markedet er med andre ord begrenset av politikk. Norsk Industri • En helhetlig politikk for klima, energi og næringsutvikling 21
Page 1 and 2: En helhetlig politikk for klima, en
Page 3: Innhold 1. En helhetlig politikk -
Page 6 and 7: En ny og helhetlig politikk må ska
Page 8 and 9: 11. Vannkraftens reguleringsevne m
Page 10 and 11: 3. Mål for noen sentrale politikko
Page 12 and 13: Norsk Industri • En helhetlig pol
Page 14 and 15: Figur 3 - denne er NY fra forrige U
Page 18 and 19: kWh/kg aluminium FIgur 7. Energifor
Page 24 and 25: 6. De tre store EU-prosessene Arbei
Page 26 and 27: kildE: thEma conSUlting groUp FIgur
Page 30 and 31: 7. Innretningen av næringspolitisk
Page 40: Norsk industri er Norges framtid NO

En helhetlig politikk for klima, energi og ... - Norsk Industri

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?