En helhetlig politikk for klima, energi og ... - Norsk Industri
En helhetlig politikk for klima, energi og ... - Norsk Industri
En helhetlig politikk for klima, energi og ... - Norsk Industri
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
<strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>,<br />
<strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
NOrSK INDuSTrI 2011
Arbeidet med rapporten ble avsluttet 24. juni 2011.<br />
Forsidefoto: Kristian Hansen<br />
Øvrige foto: Tone Buene, Kristian Hansen,<br />
Stock.Xchng <strong>og</strong> IStockphoto<br />
Ut<strong>for</strong>ming: Malstrøm AS<br />
Trykk: BK Grafisk, Sandefjord
Innhold<br />
1. <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> – sammendrag 5<br />
2. Behovet <strong>for</strong> å se ulike sektorer i sammenheng 9<br />
3. Mål <strong>for</strong> noen sentrale <strong>politikk</strong>områder 10<br />
3.1 Klimapolitiske mål 10<br />
3.2 <strong>En</strong>ergipolitiske mål 11<br />
3.3 Næringspolitiske mål 11<br />
4. Noen utviklingstrekk <strong>og</strong> sammenhenger 13<br />
4.1 <strong>Industri</strong>ens kraft<strong>for</strong>bruk 13<br />
4.2 <strong>Industri</strong>ens <strong>klima</strong>gassutslipp 14<br />
4.3 Karbonlekkasje 19<br />
5. <strong>En</strong>ergi, marked <strong>og</strong> <strong>politikk</strong> 21<br />
5.1 Kraftmarkedet 21<br />
5.2 Distribusjon av kraft 22<br />
6. De tre store Eu-prosessene 24<br />
6.1 Kvotehandelsdirektivet 24<br />
6.2 Fornybardirektivet 26<br />
6.3 <strong>En</strong>ergieffektivisering 27<br />
7. Innretningen av næringspolitiske virkemidler 30<br />
8. <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling 31<br />
8.1 Norge som <strong>for</strong>nybarnasjon 31<br />
8.2 Nytt nettregime 34<br />
8.3 Kompensasjon <strong>for</strong> karbonpåslaget i kraftpris 34<br />
8.4 Kraftutveksling <strong>og</strong> eksport 34<br />
8.5 Næringsutvikling i <strong>energi</strong>sektoren 35<br />
8.6 Overgang fra fossil til <strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong> 35<br />
8.7 Klimatiltaksfond 35<br />
8.8 Næringsutvikling basert på <strong>energi</strong>omlegging <strong>og</strong> nye <strong>klima</strong>mål 36<br />
8.9 Framgang gjennom <strong>for</strong>nyelse 36<br />
8.10 <strong>En</strong>ergieffektivisering 36<br />
• <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
3<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong>
1. <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>,<br />
<strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
– sammendrag<br />
Klima-, <strong>energi</strong>-, <strong>og</strong> nærings<strong>politikk</strong> griper inn i<br />
hverandre slik at tiltak på ett felt får konsekvenser<br />
<strong>og</strong>så på de andre. Den sektorvise håndteringen av<br />
disse områdene har ført til et betydelig gap mellom<br />
uttrykte politiske mål <strong>og</strong> oppnådde resultater.<br />
Der<strong>for</strong> er det nødvendig å se disse <strong>politikk</strong>områdene<br />
i sammenheng <strong>og</strong> skape en <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong><br />
<strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling.<br />
Det er to <strong>for</strong>hold som er særlig viktige i denne<br />
<strong>for</strong>bindelse: Karbonlekkasje <strong>og</strong> industriens bidrag<br />
til løsninger på <strong>energi</strong>- <strong>og</strong> <strong>klima</strong>området.<br />
Karbonlekkasje oppstår når <strong>politikk</strong> i ett land<br />
fører til redusert konkurranseevne med den følge<br />
at produksjon <strong>og</strong> utslipp flyttes til andre land<br />
uten <strong>klima</strong><strong>for</strong>pliktelser. I praksis vil flytting av<br />
industriproduksjon fra Norge basert på <strong>for</strong>nybar<br />
<strong>energi</strong>, bety økte globale utslipp av <strong>klima</strong>gasser.<br />
Den sentrale <strong>for</strong>utsetningen <strong>for</strong> en <strong>helhetlig</strong><br />
<strong>politikk</strong> på de aktuelle områdene må være at<br />
nasjonale <strong>klima</strong>mål <strong>og</strong> -tiltak bare har mening om<br />
de faktisk fører til reduserte globale utslipp.<br />
<strong>Industri</strong>en har redusert sine <strong>klima</strong>gassutslipp med<br />
ca 30 prosent fra 1990. Dette har skjedd samtidig<br />
som produksjonen er økt betydelig. Nøkkelen<br />
til disse positive <strong>klima</strong>resultatene er knyttet til<br />
investeringer <strong>og</strong> <strong>for</strong>nyelse av produksjonsutstyret.<br />
<strong>En</strong>ergiomlegging <strong>og</strong> utslippskutt av <strong>klima</strong>gasser<br />
trenger ny teknol<strong>og</strong>i. Slik teknol<strong>og</strong>i drives fram<br />
<strong>og</strong> tas i bruk av virksomheter som har rammebetingelser<br />
<strong>og</strong> finansiell styrke til å kunne<br />
investere. Næringsrelevant <strong>politikk</strong> vil der<strong>for</strong> være<br />
en viktig motor <strong>for</strong> framgang <strong>og</strong>så på <strong>energi</strong>- <strong>og</strong><br />
<strong>klima</strong>området.<br />
• <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
Figur 1. Klima-, <strong>energi</strong>- <strong>og</strong> nærings<strong>politikk</strong> griper inn i hverandre.<br />
5<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong>
<strong>En</strong> ny <strong>og</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> må skapes innen<strong>for</strong> et<br />
realistisk politisk handlingsrom, hvor rammene<br />
settes av internasjonale <strong>for</strong>pliktelser, nasjonal<br />
verdiskaping, hensynet til <strong>for</strong>syningssikkerhet,<br />
økonomiske <strong>og</strong> teknol<strong>og</strong>iske muligheter <strong>og</strong> ikke<br />
minst hva norske velgere ønsker <strong>og</strong> aksepterer.<br />
Et slikt politisk handlingsrom vil ikke være<br />
statisk. God resultatoppnåelse vil kunne øke det<br />
samlede mulighetsrommet.<br />
Gode resultater på de tre områdene <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong><br />
<strong>og</strong> næringsutvikling, ved en optimal utnyttelse av<br />
aktuelt handlingsrom, <strong>for</strong>utsetter at <strong>politikk</strong>områdene<br />
sees i sammenheng. Tiltak <strong>og</strong> virkemidler<br />
må konsekvensvurderes på tvers av tradisjonelle<br />
sektorgrenser, <strong>og</strong>så i <strong>for</strong>valtningen.<br />
I dette ligger en erkjennelse av at en økonomisk<br />
<strong>politikk</strong> som styrker norsk konkurranseevne <strong>og</strong><br />
fremmer investeringer <strong>og</strong> <strong>for</strong>nyelse av industri i<br />
Norge vil være den avgjørende <strong>for</strong>utsetning <strong>for</strong> et<br />
kraftfullt norsk bidrag til global måloppnåelse på<br />
<strong>klima</strong>området.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
6<br />
Prioriteringer <strong>og</strong> tiltak<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> har følgende politiske prioriteringer<br />
<strong>og</strong> tiltak:<br />
1. Norges rike tilgang på <strong>for</strong>nybare <strong>energi</strong>ressurser<br />
må utvikles slik at virkningen blir reduserte<br />
globale <strong>klima</strong>gassutslipp, <strong>og</strong> grunnlag <strong>for</strong> ny<br />
industriproduksjon nær <strong>energi</strong>kildene.<br />
2. Gitt ordningen med elsertifikater, bør <strong>for</strong>tsatt<br />
vannkraft utgjøre tyngden av ny kraftproduksjon<br />
de nærmeste ti årene. Vind- <strong>og</strong> bio<strong>energi</strong><br />
fases inn i det omfang <strong>og</strong> på det tidspunkt<br />
dette er kommersielt mulig.<br />
3. Statens satsing på ny <strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong>, ut over<br />
ordningen med elsertifikater, rettes inn mot<br />
teknol<strong>og</strong>iutvikling <strong>og</strong> demonstrasjonsanlegg i<br />
samarbeid med leverandørindustri.<br />
4. Et miljøteknol<strong>og</strong>ifond, samt nye retningslinjer<br />
<strong>for</strong> <strong>En</strong>ovas virksomhet, må rettes inn mot<br />
utvikling av ny teknol<strong>og</strong>i i samarbeid med<br />
industrien.
5. Norge må aktivt påvirke utviklingen av EUs<br />
<strong>energi</strong>-, <strong>klima</strong>- <strong>og</strong> nærings<strong>politikk</strong> <strong>og</strong> raskt<br />
implementere nye bestemmelser slik at det<br />
skapes <strong>for</strong>utsigbarhet <strong>for</strong> norske bedrifter.<br />
6. Det må, i tråd med regelverk som etableres i<br />
EU, iverksettes et system <strong>for</strong> kompensasjon <strong>for</strong><br />
den virkning CO 2 -kvotene har på kraftprisen<br />
til industri som er utsatt <strong>for</strong> karbonlekkasje.<br />
Ordningen må være enkel, <strong>for</strong>utsigbar <strong>og</strong><br />
langsiktig.<br />
7. Nettariffene <strong>og</strong> retningslinjene <strong>for</strong> Statnett<br />
bør innrettes slik at de stimulerer til nasjonal<br />
verdiskaping på grunnlag av norsk <strong>for</strong>nybar<br />
<strong>energi</strong>. <strong>Industri</strong>en må ha konkurransedyktige<br />
tariffer. Forbruk lokalisert nær kraftproduksjon<br />
(«kortreist kraft») må få <strong>for</strong>del av sin<br />
beliggenhet <strong>og</strong> av de muligheter slikt <strong>for</strong>bruk<br />
har til å inngå i et opplegg <strong>for</strong> leveranse av<br />
fleksibilitet til kraftsystemet.<br />
8. Kostnadene <strong>for</strong> nettutbygging bør i større grad<br />
betales av de aktørene som etterspør utbyggingen,<br />
<strong>og</strong> ikke i sin helhet <strong>for</strong>deles på alle<br />
landets nettkunder. Bruken av anleggsbidrag<br />
mot aktører som <strong>for</strong>årsaker nettinvesteringer<br />
<strong>og</strong>så i det såkalte maskede nettet bør utvides.<br />
Det er viktig med et <strong>for</strong>skriftsfestet regelverk<br />
som gir klare rammer <strong>for</strong> nettselskapenes bruk<br />
av anleggsbidrag.<br />
9. <strong>En</strong>ergi<strong>for</strong>valtningen må innrettes slik at det<br />
kan bruke flere virkemidler enn utbygging<br />
av nytt nett <strong>for</strong> å løse opp flaskehalser <strong>og</strong><br />
ubalanse i kraftsystemet, <strong>for</strong> eksempel ved å<br />
legge ut produksjons- eller <strong>for</strong>bruksendringer<br />
på anbud. På denne måten vil det mest<br />
samfunnsøkonomisk lønnsomme løsningsalternativet<br />
bli valgt enten det er nytt nett,<br />
ny kraftproduksjon eller andre løsninger.<br />
10. Eksport av kraft kan skje både i <strong>for</strong>m av<br />
elektrisitet <strong>og</strong> i «fast <strong>for</strong>m» som industriprodukter.<br />
Det må <strong>for</strong>etas en avveining<br />
mellom eksport av kraft <strong>og</strong> bruk av kraften<br />
innenlands til nasjonal verdiskaping.<br />
Hensynet til reduksjon av globale <strong>klima</strong>gassutslipp<br />
må veie tungt i vurderingen.<br />
• <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
7<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong>
11. Vannkraftens reguleringsevne må utnyttes<br />
til nasjonal verdiskaping <strong>og</strong> global <strong>klima</strong>gevinst.<br />
Den som oppnår <strong>for</strong>del av salg av<br />
reguleringsevne må bære kostnadene <strong>for</strong> økte<br />
nettinvesteringer.<br />
12. Gass som <strong>energi</strong>kilde i Norge må kunne tas<br />
i bruk når dette gir positivt resultat ved en<br />
samlet vurdering av verdiskaping <strong>og</strong> globale<br />
<strong>klima</strong>gassutslipp.<br />
13. Det må etableres et <strong>klima</strong>tiltaksfond <strong>for</strong> å<br />
finansiere reduksjonstiltak som koster mer<br />
enn kvotekostnad, <strong>for</strong> å oppnå nasjonale<br />
<strong>klima</strong>mål. Et slikt fond vil kunne styre<br />
ressursene inn mot de tiltakene som gir mest<br />
resultat <strong>for</strong> innsatsen.<br />
14. Avtalebaserte løsninger må videreføres som<br />
et hovedprinsipp <strong>for</strong> hvordan samarbeidet<br />
mellom myndigheter <strong>og</strong> næringsliv skal skje i<br />
framtiden.<br />
15. <strong>En</strong>ergieffektivisering må stimuleres gjennom<br />
tilstrekkelig sterke <strong>og</strong> <strong>for</strong>utsigbare virkemidler.<br />
Slike virkemidler må <strong>og</strong>så omfatte<br />
<strong>energi</strong>gjenvinning i industrien.<br />
16. <strong>Norsk</strong> nærings<strong>politikk</strong> må legge til rette<br />
<strong>for</strong>holdene slik at norske bedrifter kan<br />
videreutvikle de posisjonene de er i ferd med<br />
å erobre i de nye <strong>klima</strong>relaterte markedene.<br />
Særlig Forskningsrådet, Innovasjon Norge <strong>og</strong><br />
Garanti-instituttet <strong>for</strong> eksportkreditt (GIEK)<br />
må spille sammen <strong>og</strong> innrette sine virkemidler<br />
med dette <strong>for</strong> øye.<br />
17. <strong>En</strong> økonomisk <strong>politikk</strong> som styrker norsk<br />
konkurranseevne <strong>og</strong> fremmer investeringer<br />
<strong>og</strong> <strong>for</strong>nyelse av industri i Norge vil være<br />
den avgjørende <strong>for</strong>utsetning <strong>for</strong> kraftfullt<br />
norsk bidrag til global måloppnåelse på<br />
<strong>klima</strong>området.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
8
2. Behovet <strong>for</strong> å se ulike sektorer<br />
i sammenheng<br />
Måloppnåelsen i <strong>klima</strong>arbeidet synes hele tiden<br />
å være lavere enn det man later til å <strong>for</strong>vente når<br />
myndighetene <strong>for</strong>mulerer ambisjoner <strong>og</strong> mål<br />
<strong>for</strong> utslippsreduksjoner. Dette finner en i det<br />
internasjonale <strong>klima</strong>arbeidet <strong>og</strong> det avtegner seg<br />
som en erfaring fra de siste 15 års <strong>klima</strong><strong>politikk</strong> i<br />
Norge.<br />
Ut fra disse historiske erfaringene er det grunn<br />
til å <strong>for</strong>vente at «Klima<strong>for</strong>likets» mål ikke vil bli<br />
nådd i 2020. Dette skyldes ikke vond vilje eller<br />
uærlige ambisjoner. Problemet er at løsningene må<br />
skapes, <strong>og</strong> konsekvensene avveies i andre sektorer<br />
enn hos de som isolert sett håndterer <strong>klima</strong><strong>politikk</strong>en.<br />
<strong>En</strong>ergisektoren er sentral, det samme er<br />
industri <strong>og</strong> øvrig næringsliv. Behovet <strong>for</strong> å se ulike<br />
<strong>politikk</strong>områder i sammenheng på en ny måte blir<br />
stadig mer iøynefallende.<br />
I <strong>energi</strong>sektoren er det stor usikkerhet om framtidige<br />
rammebetingelser, som i praksis fører til stor<br />
usikkerhet <strong>og</strong> utsettelse av investeringer i både<br />
kraftproduksjon <strong>og</strong> -distribusjon. Konsekvensen<br />
er redusert <strong>for</strong>syningssikkerhet <strong>og</strong> <strong>for</strong>sinket<br />
utvikling av mer <strong>klima</strong>vennlig produksjon <strong>og</strong><br />
bruk av <strong>energi</strong>.<br />
Øvrig næringsliv, <strong>og</strong> da i særlig grad industrien,<br />
står <strong>og</strong>så over<strong>for</strong> den store usikkerheten som<br />
skapes av mis<strong>for</strong>holdet mellom uttrykte ambisjoner<br />
<strong>og</strong> styrken <strong>og</strong> konsistensen av ulike politiske<br />
tiltak. Dette bremser den teknol<strong>og</strong>iutviklingen<br />
som positive <strong>klima</strong>resultater vil være avhengig av,<br />
<strong>og</strong> det kan skape utilsiktet karbonlekkasje ved at<br />
produksjonen flyttes til, eller øker i de land som<br />
ikke iverksetter <strong>klima</strong>politiske tiltak.<br />
Fra de senere år kan det nevnes flere eksempler<br />
på at aktuell <strong>klima</strong>-, <strong>energi</strong>-, <strong>og</strong> nærings<strong>politikk</strong><br />
kan ha bidratt til å motvirke både <strong>klima</strong>politiske<strong>og</strong><br />
næringspolitiske mål. Her følger noen slike<br />
eksempler:<br />
• Sen implementering av EUs <strong>energi</strong>- <strong>og</strong><br />
<strong>klima</strong>politiske direktiver.<br />
• Særnorske løsninger som svekker norske<br />
bedrifters konkurranseevne.<br />
• Direkte <strong>og</strong> indirekte kostnader <strong>og</strong> andre<br />
virkninger av at EU går alene i deler av det<br />
internasjonale <strong>klima</strong>arbeidet.<br />
• Manglende konsistens mellom vedtatte mål<br />
<strong>og</strong> iverksatte tiltak i norsk <strong>for</strong>nybar<strong>politikk</strong>.<br />
• Begrensninger i industriens mulighet til selv<br />
å investere i kraftproduksjon.<br />
Utgangspunktet <strong>for</strong> denne rapporten er at en<br />
sektorisert <strong>og</strong> fragmentert <strong>politikk</strong>, hvor <strong>klima</strong>-,<br />
<strong>energi</strong>- <strong>og</strong> nærings<strong>politikk</strong> ofte håndteres som<br />
uavhengige områder. Dette fører til en dårlig<br />
måloppnåelse på alle områder.<br />
<strong>En</strong> hovedproblemstilling er at industri <strong>og</strong> øvrige<br />
aktører som i praksis må skape de teknol<strong>og</strong>ier <strong>og</strong><br />
de løsningene som skal gi <strong>klima</strong>gevinstene, ikke i<br />
tilstrekkelig grad blir tatt med i vurderingen når<br />
<strong>politikk</strong>en ut<strong>for</strong>mes. <strong>En</strong> annen problemstilling er<br />
knyttet til manglende <strong>for</strong>ståelse av problemstillingen<br />
«karbonlekkasje». Et tredje <strong>for</strong>hold er knyttet<br />
til problemstillingene rundt «markedsbaserte<br />
løsninger» <strong>og</strong> konsekvensene av ulike «politiske<br />
inngrep» i tilknytning til de samme markedene.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> har lenge etterlyst en samlet<br />
gjennomgang av <strong>energi</strong><strong>politikk</strong>en. Det er der<strong>for</strong><br />
svært positivt at Regjeringen har satt ned et utvalg<br />
som skal se på dette. Utvalgets arbeid skal gå fram<br />
til 2012 <strong>og</strong> danne grunnlag <strong>for</strong> en <strong>energi</strong>melding.<br />
Samtidig skal det legges fram en <strong>klima</strong>melding i<br />
løpet av 2011. Det er helt avgjørende at arbeidet<br />
med disse sakene sees i sammenheng med en<br />
bærekraftig næringspolitisk platt<strong>for</strong>m. Vi har<br />
ikke råd eller tid til å trå feil <strong>for</strong>an de veivalgene<br />
som nå skal tas. Denne rapporten er et innspill<br />
til debatten om å se sammenhenger mellom disse<br />
sentrale <strong>politikk</strong>områdene.<br />
• <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
9<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong>
3. Mål <strong>for</strong> noen sentrale<br />
<strong>politikk</strong>områder<br />
3.1 Klimapolitiske mål<br />
Det finnes <strong>klima</strong>politiske mål på tre nivåer:<br />
globalt, europeisk <strong>og</strong> nasjonalt.<br />
Selv om arbeidet med å etablere juridisk<br />
<strong>for</strong>pliktende avtaler i FN-regi synes å mislykkes<br />
i overskuelig framtid, er det etablert en<br />
bred internasjonal konsensus om at alle bør<br />
etterstrebe en <strong>klima</strong><strong>politikk</strong> som begrenser den<br />
menneskeskapte temperaturøkningen til to<br />
grader celsius.<br />
De mest konkrete <strong>og</strong> <strong>for</strong>pliktende målene <strong>for</strong><br />
<strong>klima</strong>arbeidet er <strong>for</strong>mulert av EU gjennom de<br />
såkalte «3x20»-målsetningene. 3x20 innebærer<br />
mål om reduserte <strong>klima</strong>gassutslipp med 20<br />
prosent, redusere <strong>energi</strong><strong>for</strong>bruket med 20 prosent,<br />
<strong>og</strong> dekke 20 prosent av <strong>energi</strong>behovet med<br />
<strong>for</strong>nybare kilder innen 2020 – dette i <strong>for</strong>hold til<br />
nivået i 1990.<br />
EUs mål legger avgjørende føringer <strong>for</strong><br />
norsk <strong>politikk</strong>, men <strong>for</strong>drer <strong>og</strong>så omfattende<br />
tilpasnings<strong>for</strong>handlinger på noen områder.<br />
Hovedårsaken til det er at både produksjon<br />
<strong>og</strong> <strong>for</strong>bruk av <strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong> i Norge er svært<br />
<strong>for</strong>skjellig fra det som er situasjonen i andre<br />
europeiske land.<br />
På nasjonalt nivå ligger de <strong>klima</strong>politiske<br />
målene nedfelt i det <strong>for</strong>liket som ble inngått i<br />
Stortinget i januar 2008. I «Klima<strong>for</strong>liket» som<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
10
le inngått mellom alle partiene (bortsett fra<br />
Fremskrittspartiet), etableres målet om norsk<br />
karbonnøytralitet senest i 2030. Dette vil si at<br />
Norge skal bidra med reduksjoner hjemme <strong>og</strong><br />
ute tilsvarende landets egne utslipp. Av disse<br />
utslippsreduksjonene skal 15-17 millioner tonn<br />
skje innenlands innen 2020.<br />
<strong>En</strong> grunnleggende problemstilling knyttet til<br />
hierarkiet av <strong>klima</strong>målsetninger er at de ikke<br />
er <strong>for</strong>ankret i et fast <strong>for</strong>pliktende globalt mål.<br />
Klimagassene har en global virkning, <strong>og</strong> de<br />
store utslippskildene er globalt mobile på noe<br />
sikt. Dette innebærer at regionale <strong>og</strong> nasjonale<br />
<strong>klima</strong>mål bare har en mening i den grad de fører<br />
til tiltak som faktisk bidrar til å redusere globale<br />
utslipp. Dette er <strong>og</strong>så bakgrunnen <strong>for</strong> at FNs<br />
Klimakonvensjon <strong>og</strong>så legger føringer <strong>for</strong> at land<br />
som iverksetter tiltak <strong>for</strong> å begrense <strong>klima</strong>gassutslipp<br />
ikke må gjøre det på en måte som<br />
medfører karbonlekkasje.<br />
3.2 <strong>En</strong>ergipolitiske mål<br />
Tilgangen på <strong>energi</strong> er avgjørende i dagens<br />
samfunn. <strong>En</strong>ergiområdet er der<strong>for</strong> et sentralt<br />
<strong>politikk</strong>område med mange politiske mål.<br />
Forsyningssikkerhet <strong>og</strong> sosialt akseptable priser<br />
er de grunnleggende <strong>energi</strong>politiske målene.<br />
Videre er det viktig at produksjon <strong>og</strong> distribusjon<br />
av kraft skjer så rasjonelt <strong>og</strong> bærekraftig<br />
som mulig, <strong>og</strong> at dette i seg selv skaper lønnsom<br />
næringsvirksomhet i store deler av landet. I<br />
denne <strong>for</strong>bindelse legges det i Norge avgjørende<br />
vekt på «nasjonal styring <strong>og</strong> kontroll». Det er<br />
<strong>for</strong> eksempel bare stat <strong>og</strong> kommune som kan eie<br />
kontrollerende deler av norsk vannkraftproduksjon<br />
over en viss størrelse.<br />
I <strong>energi</strong><strong>politikk</strong>en er det tradisjonelt lagt stor<br />
vekt på målet om å nytte norske <strong>energi</strong>ressurser<br />
som grunnlag <strong>for</strong> industriutvikling.<br />
Historisk har vannkraftutbygging <strong>og</strong> etablering<br />
av kraftkrevende industri vært to sider av<br />
samme sak. Dette har <strong>for</strong>met både produksjon<br />
<strong>og</strong> distribusjon av elektrisk kraft <strong>og</strong> det har<br />
lagt grunnlaget <strong>for</strong> viktige deler av landets<br />
industristruktur <strong>og</strong> bosettingsmønster. I denne<br />
<strong>for</strong>bindelse er det <strong>og</strong>så viktig å se på leverandørindustrien<br />
til <strong>energi</strong>produksjon <strong>og</strong> <strong>for</strong>bruk, både<br />
den petroleums- <strong>og</strong> <strong>for</strong>nybarbaserte. Dette er en<br />
industrigruppe som <strong>og</strong>så er viktig <strong>for</strong> utvikling<br />
av framtidens nye <strong>energi</strong>løsninger. Utviklingen<br />
av leverandørindustrien må der<strong>for</strong> <strong>og</strong>så omfattes<br />
av de <strong>energi</strong>politiske målsetningene.<br />
Rammen rundt både <strong>for</strong>syningssikkerhet <strong>og</strong><br />
næringsutvikling som sentrale <strong>energi</strong>politiske<br />
mål er definert av miljø- <strong>og</strong> <strong>klima</strong>politiske<br />
hensyn. <strong>En</strong>ergidebatt <strong>og</strong> miljødebatt har vært<br />
nært knyttet sammen på en slik måte at naturvernhensyn<br />
har satt stadig trangere rammer <strong>for</strong><br />
utvikling av <strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong> i Norge. Fram til<br />
nå har dette særlig begrenset mulighetene til<br />
utbygging av ny vannkraft.<br />
3.3 Næringspolitiske mål<br />
Nærings<strong>politikk</strong> dreier seg om å legge til rette<br />
<strong>for</strong> den verdiskaping som må skje som grunnlag<br />
<strong>for</strong> velstand <strong>og</strong> velferd i samfunnet. Den skal<br />
bidra til å skape lønnsomme arbeidsplasser,<br />
gjerne spredt i hele landet. Samfunnets fremste<br />
oppgave i nærings<strong>politikk</strong>en er å skape gode<br />
rammebetingelser. Dette skjer ikke minst gjennom<br />
økonomisk <strong>politikk</strong>, utdanning, <strong>for</strong>skning<br />
<strong>og</strong> nødvendig infrastruktur.<br />
<strong>Norsk</strong> nærings<strong>politikk</strong> må ta full høyde <strong>for</strong> en<br />
stadig mer åpen global konkurranse. <strong>Norsk</strong><br />
næringsliv, med industrien i spissen, har sitt<br />
tyngdepunkt i bransjer som er særlig utsatt<br />
<strong>for</strong> internasjonal konkurranse. Det å bevare <strong>og</strong><br />
styrke industriens konkurranseevne vil der<strong>for</strong> stå<br />
sentralt i norsk nærings<strong>politikk</strong>.<br />
Internasjonal konkuranseevne vil avhenge av<br />
mange <strong>for</strong>hold. Lønns- <strong>og</strong> kostnadsnivå, kompetansekapasiteten<br />
<strong>og</strong> produktiviteten er sentrale<br />
elementer. Av naturgitte <strong>og</strong> historiske grunner<br />
har Norge utviklet et spesielt tyngdepunkt av<br />
industri <strong>og</strong> næringsliv som baserer seg på landets<br />
rikelige tilgang på <strong>energi</strong>ressurser. Dette gjelder<br />
både tilgangen på vannkraft <strong>og</strong> olje <strong>og</strong> gass.<br />
Felles <strong>for</strong> de næringene som er bygd opp på basis<br />
av disse naturgitte <strong>for</strong>utsetningene er avhengigheten<br />
av en <strong>for</strong>utsigbar <strong>energi</strong>- <strong>og</strong> <strong>klima</strong><strong>politikk</strong>.<br />
Innovasjon <strong>og</strong> nyskaping er en annen hovedpilar<br />
i nærings<strong>politikk</strong>en. Samfunnet må legge til<br />
rette <strong>for</strong> teknol<strong>og</strong>iutvikling <strong>og</strong> etablering av<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
11
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
nye virksomheter. Dette vil alltid være viktig,<br />
men understrekes helt spesielt i <strong>for</strong>hold til de<br />
<strong>klima</strong>politiske ut<strong>for</strong>dringene verden står over<strong>for</strong>.<br />
Klimatrusselen krever et industrielt paradigmeskifte<br />
med nye markeder, nye produkter <strong>og</strong><br />
løsninger. Evnen til omstilling, <strong>og</strong> kapitalgrunnlaget<br />
<strong>for</strong> å kunne ta risiko som tidlig aktør i nye<br />
markeder, vil måtte stå sentralt i <strong>klima</strong>relatert<br />
nærings<strong>politikk</strong>.<br />
<strong>En</strong> god <strong>klima</strong>- <strong>og</strong> <strong>energi</strong><strong>politikk</strong> er avgjørende<br />
<strong>for</strong> næringsutviklingen i Norge. Samtidig er<br />
utviklingen av norsk industri <strong>og</strong> teknol<strong>og</strong>imiljøer<br />
avgjørende <strong>for</strong> realiseringen av norske<br />
<strong>klima</strong>- <strong>og</strong> <strong>energi</strong>politiske mål.<br />
12
4. Noen utviklingstrekk <strong>og</strong><br />
sammenhenger<br />
Det er nødvendig å være bevisst på noen<br />
utviklingstrekk <strong>og</strong> sammenhenger <strong>for</strong> å <strong>for</strong>stå<br />
behovet <strong>for</strong> en <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong>. Mange sektorer<br />
<strong>og</strong> bransjer er i prinsippet involvert <strong>og</strong> påvirket,<br />
men klarest kommer sammenhengene til uttrykk<br />
når det gjelder kraftrelatert industri. Neden<strong>for</strong><br />
drøftes noen <strong>for</strong>hold som ofte er undervurdert i<br />
debattene.<br />
4.1 <strong>Industri</strong>ens kraft<strong>for</strong>bruk<br />
Store deler av fastlandsindustrien i Norge er utviklet<br />
på grunnlag av landets rikelige muligheter<br />
til å produsere vannkraft. Utbygging av vannkraftressursene<br />
<strong>og</strong> investering i nye industrianlegg<br />
har i stor grad skjedd samordnet. Delvis var det<br />
industrien som selv bygde ut kraft <strong>og</strong> delvis var<br />
kraftutbygger avhengig av å knytte til seg en<br />
langsiktig industrikunde <strong>for</strong> at utbygging skulle la<br />
seg gjennomføre. Denne sammenhengen mellom<br />
utbygging av <strong>for</strong>nybar kraft <strong>og</strong> industriutvikling<br />
har gitt avgjørende føringer på lokalisering <strong>og</strong><br />
samfunnsutvikling, den har påvirket infrastruktur<br />
som veier, havner <strong>og</strong> kraftnett <strong>og</strong> den har satt<br />
retning <strong>for</strong> teknol<strong>og</strong>i- <strong>og</strong> kompetanseutvikling.<br />
Over en fjerdedel av landets kraftproduksjon går<br />
i dag inn i denne industrisektoren. Det som skjer<br />
med denne industrien har der<strong>for</strong> store konsekvenser<br />
<strong>for</strong> kraftpris i markedet <strong>og</strong> behovet <strong>for</strong> nettkapasitet.<br />
<strong>En</strong> utfasing av industrien vil føre til store<br />
kostnader på nettsiden <strong>for</strong>di <strong>for</strong>bruksmønsteret<br />
endres <strong>og</strong> nytt nett må bygges. I tillegg kommer<br />
andre omstillings- <strong>og</strong> strukturkostnader knyttet<br />
til endret bosettingsmønster. <strong>En</strong>ergi<strong>politikk</strong> <strong>og</strong><br />
industriutvikling er tettere knyttet sammen i<br />
Norge enn i de aller fleste andre land.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
FIgur 2. <strong>Industri</strong>ens andel av kraft<strong>for</strong>bruket i Norge.<br />
13
Figur 3 – denne er NY fra <strong>for</strong>rige<br />
Utslipp av <strong>klima</strong>gasser, etter kilde<br />
1990-2010*. Millioner tonn CO 2 -ekvivalenter<br />
KIldE: UtslIppsrEgNsKapEt tIl statIstIsK sENtralbyrå<br />
Og KlIma- Og fOrUrENsNINgsdIrEKtOratEt<br />
Kilde: Utslippsregnskapet til Statistisk sentralbyrå <strong>og</strong> Klima- <strong>og</strong> <strong>for</strong>urensningsdirektoratet.<br />
FIgur 3. Oversikt over utslipp fra ulike samfunnssektorer de siste 20 årene.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
14<br />
4.2 <strong>Industri</strong>ens <strong>klima</strong>gassutslipp<br />
I motsetning til det som er vanlig <strong>for</strong> industriens<br />
<strong>klima</strong>gassutslipp ellers i verden, har en liten del<br />
av de norske <strong>klima</strong>gassutslippene fra industrien<br />
sammenheng med <strong>energi</strong><strong>for</strong>bruket. I Norge<br />
dekkes en stor del av industriens <strong>energi</strong>behov<br />
av <strong>for</strong>nybar vannkraft, noe dekkes av bio<strong>energi</strong><br />
(da særlig i tre<strong>for</strong>edlingsindustrien), mens<br />
resten dekkes av olje <strong>og</strong> gass. Det aller meste av<br />
<strong>klima</strong>gassutslippene fra industrien er knyttet<br />
til prosessutslipp <strong>og</strong> da særlig utslipp <strong>for</strong>bundet<br />
med bruk av kull <strong>og</strong> koks som reduksjonsmiddel<br />
i metallurgiske prosesser. Forenklet sagt<br />
innebærer det at metalloksider som finnes i<br />
naturen tilføres <strong>energi</strong> (i <strong>for</strong>m av elektrisk kraft)<br />
<strong>og</strong> karbon (i <strong>for</strong>m av kull eller koks). Resultatet<br />
av en slik prosess er at oksygenet i råmaterialene<br />
binder seg til karbon <strong>og</strong> en får ut rent metall <strong>og</strong><br />
CO 2 .<br />
Som det framgår av figur 3 er industrien den<br />
eneste samfunnssektor som reduserer sine<br />
utslipp.<br />
Den store veksten i utslipp fra olje- <strong>og</strong> gasssektoren<br />
trenger en egen kommentar. Denne<br />
utslippsveksten må <strong>for</strong> det første sees i sammenheng<br />
med den store produksjonsøkningen, <strong>og</strong> da<br />
særlig av gass. For det andre vil produksjon på<br />
store havdyp <strong>og</strong> i felt som nå går mot slutten av<br />
sin levetid kreve større <strong>energi</strong>bruk per produsert<br />
enhet. Bak den registrerte utslippsveksten ligger<br />
likevel en betydelig positiv teknol<strong>og</strong>iutvikling<br />
som bidrar til å redusere utslippene per produsert<br />
enhet <strong>energi</strong> gitt dagens <strong>for</strong>utsetninger <strong>for</strong><br />
produksjon.<br />
Utviklingen i 2009 er noe spesiell både <strong>for</strong><br />
olje <strong>og</strong> gass <strong>og</strong> <strong>for</strong> industrisektoren <strong>for</strong> øvrig.<br />
Det skyldes «finanskrisen». Langtidstrendene<br />
<strong>for</strong> industriutslippene er rimelig robuste.<br />
Utslippsreduksjonene her skjer samtidig som<br />
produksjonen i denne sektoren vokser.<br />
Selv om ikke alle industribedrifter har like<br />
markerte resultater som det figur 3 viser, har<br />
industrien som helhet en klar <strong>for</strong>bedring i<br />
«<strong>klima</strong>produktiviteten» de siste 15-20 årene.<br />
70 prosent av alle norske <strong>klima</strong>gassutslipp er<br />
omfattet av enten avgift eller kvoteregulering,<br />
eller begge deler. De 30 prosentene som ikke er<br />
omfattet av slike tiltak er i all hovedsak knyttet<br />
til industri eller landbruk. Kvotekostnaden
Figur 4 – denne er oversendt tidligere, jeg har skrevet overskrift <strong>for</strong> at det skal bli litt tydligere<br />
CO 2 -ekvivalenter <strong>og</strong> metallproduksjon<br />
Kilde: Søral<br />
KIldE: sør-NOrgE alUmINIUm<br />
FIgur 4. sammenhengen mellom <strong>klima</strong>gassutslipp <strong>og</strong> aluminiumsproduksjon i sør-Norge aluminium.<br />
<strong>for</strong> den industrien som er omfattet av denne<br />
ordningen har fram til nå vært betydelig<br />
lavere enn det avgiftsnivået som er etablert <strong>for</strong><br />
andre sektorer. På denne bakgrunn framstår<br />
utviklingen i <strong>klima</strong>gassutslipp som et paradoks.<br />
<strong>Industri</strong>sektoren som har vært fritatt <strong>for</strong> CO 2 -<br />
avgift, eller som har deltatt i kvotesystemet, med<br />
moderate kvotekostnader, er den eneste sektoren<br />
som kan vise til betydelige utslippskutt.<br />
Kjennskap til mekanismene bak industriens<br />
store framgang i «<strong>klima</strong>produktivitet» er vesentlig<br />
<strong>for</strong> å kunne <strong>for</strong>stå grunnlaget <strong>for</strong> <strong>klima</strong>- <strong>og</strong><br />
<strong>energi</strong><strong>politikk</strong>en. Som figur 3 <strong>og</strong> 4 viser, har<br />
industrien til tross <strong>for</strong> at avgiftsvirkemiddelet<br />
ikke er benyttet hatt en betydelig reduksjon<br />
av sine utslipp. Hovedvirkemiddelet i denne<br />
<strong>politikk</strong>en er basert på <strong>for</strong>handlede avtaler mellom<br />
industrien <strong>og</strong> myndighetene. Neden<strong>for</strong> gis<br />
en kort omtale av disse avtalene:<br />
Svovelavtalen<br />
Avtalen om reduksjon av utslipp av SO 2 fra<br />
prosessindustrien ble underskrevet i 2001.<br />
Bakgrunnen <strong>for</strong> denne avtalen var Norges<br />
<strong>for</strong>pliktelse i henhold til Gøteborgprotokollen.<br />
Mens utslippene i 1999 var totalt på 16.680<br />
tonn, <strong>for</strong>pliktet industrien seg til å kutte utslippene<br />
med 5.000 tonn til 2010. Avtalen er nå<br />
<strong>for</strong>lenget til 2014. <strong>Industri</strong>en er da <strong>for</strong>pliktet til<br />
et totalutslipp på maksimum 11.000 tonn SO 2 .<br />
Anslag <strong>for</strong> utslippene i 2010 viser at utslippene<br />
allerede nå er kommet ned i under 11.000 tonn.<br />
NO x -avtalen<br />
15 næringsorganisasjoner (inkl. <strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong>)<br />
inngikk i 2008 en avtale med Miljøverndepartementet<br />
om å redusere NOx-utslippene med 30.000<br />
tonn innen 2011 i <strong>for</strong>hold til referansebanen.<br />
Avtalen er bygget opp på lignende måte som<br />
Svovelavtalen. Avtalen er videreført til 2017, med<br />
mål om ytterligere 16.000 tonn utslippsreduksjon.<br />
Aluminiumsavtalen<br />
I 1997 ble det inngått avtale mellom aluminiumsprodusentene<br />
<strong>og</strong> Miljøverndepartementet.<br />
Avtalen <strong>for</strong>pliktet industrien til å redusere <strong>klima</strong>gassutslippene<br />
fra 5,47 kg CO 2 -ekvivalenter<br />
per kg aluminium i 1990, til 2,46 kg i 2005. Da<br />
resultatene ble oppgjort etter 2005 viste det seg<br />
at utslippet var kommet ned i 2,07 kg.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
15
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
Klimaavtale 2007 («poolavtalen»)<br />
Klimaoverenskomst i to deler <strong>for</strong> kvotepliktig<br />
(handelsbedrifter) <strong>og</strong> ikke-kvotepliktig<br />
(poolbedrifter) prosessindustri ble inngått i<br />
2004. Totalutslippene <strong>for</strong> disse bedriftene var<br />
16,8 millioner tonn CO 2 -ekvivalenter i 1990.<br />
Utslipps<strong>for</strong>pliktelsen i 2007 var 13,5 millioner<br />
tonn. Resultatet ble 12,4 millioner tonn.<br />
Klimaavtalen 2008-2012<br />
Avtale om <strong>klima</strong>gassreduksjon i perioden<br />
2008-2012 <strong>for</strong> ikke-kvotepliktige prosessindustribedrifter<br />
ble inngått i 2009. Under<br />
denne avtalen ligger det <strong>og</strong>så en avtale om<br />
innkjøp av <strong>klima</strong>- <strong>og</strong> <strong>energi</strong>effektivt utstyr.<br />
Mens utslippene fra bedriftene som omfattes<br />
av avtalen var 11,1 millioner tonn i 1990 <strong>og</strong><br />
faktiske utslipp i 2007 var 6,4 millioner tonn,<br />
er målet nå å komme ned på 6,2 millioner tonn<br />
som gjennomsnitt <strong>for</strong> 2008-2012.<br />
Bidrar til mer <strong>for</strong>utsigbarhet<br />
De avtalene som her er nevnt baserer seg på<br />
at industrien kollektivt har <strong>for</strong>pliktet seg til<br />
kg CO 2 -ekv/kg aluminium<br />
konkrete utslippskutt mot at myndighetene har<br />
gitt <strong>for</strong>utsigbarhet med hensyn på avgiftsnivå<br />
<strong>og</strong> virkemiddelbruk i avtaleperioden. Fordelen<br />
med dette er at de aktuelle industribransjene i<br />
fellesskap har kunnet styre sine ressurser inn mot<br />
de tiltakene som koster minst å gjennomføre.<br />
Videre har ressursene kunnet brukes direkte til<br />
utslippsreduserende tiltak <strong>og</strong> ikke bare ende opp<br />
som avgiftskroner i statskassen. Avtalene har gitt<br />
en <strong>for</strong>utsigbarhet som har vært nødvendig <strong>for</strong><br />
bedriftenes investeringsbeslutninger.<br />
Ser en nærmere på de store utslippsreduksjonene<br />
som er oppnådd i perioden, vil en få belyst et<br />
annet meget viktig <strong>for</strong>hold. <strong>En</strong> vil se at de største<br />
utslippsreduksjonene henger sammen med<br />
store investeringer i nye produksjonsanlegg <strong>og</strong><br />
utvikling <strong>og</strong> introduksjon av ny teknol<strong>og</strong>i. Best<br />
belyses dette i aluminiumsindustrien.<br />
I avtaleperioden er det gjort store investeringer<br />
i <strong>for</strong>nyelse <strong>og</strong> oppgradering av alle aluminiumsverkene<br />
i Norge. De største investeringene er<br />
<strong>for</strong>etatt på Sunndalsøra <strong>og</strong> i Mosjøen. Avtaler<br />
<strong>og</strong> miljøkrav har langt fra alene begrunnet<br />
disse innvesteringene. Klimaframgangen er i<br />
16<br />
FIgur 5. Utvikling av spesifikt <strong>klima</strong>gassutslipp fra aluminiumsindustrien.
Figur 6<br />
Større industriinvesteringer siden 2000<br />
Bedrift Produkt Investering Tid<br />
Alcoa Mosjøen Alu + anode 4,5 mrd kr 2002-07<br />
Ineos Bamble Kjem.råvare 4-6 mrd kr 2004-07<br />
Hydro Sunndal Aluminium 6 mrd kr 2002-04<br />
REC Herøya Solcelle 5 mrd kr 2004-08<br />
REC Glomfjord Solcelle 2,5 mrd kr 1997-2008<br />
Boliden Odda Sink 1,5 mrd kr 2002-04<br />
Elkem Solar Solcelle 3 mrd kr 2005-09<br />
Mongstadraff. Raffinering mv ~10 mrd kr 2003-11<br />
Kårstø Etan mv. 2 mrd kr 2002-05<br />
Norsun Årdal Solcelle 2 mrd kr 2006-10<br />
FIgur 6. Oversikt over noen større industriinvesteringer i kraftintensiv industri de siste 10-15 årene.<br />
all hovedsak skapt gjennom investeringer som<br />
er <strong>for</strong>ankret i kommersielle vurderinger av når<br />
<strong>og</strong> hvor det er <strong>for</strong>nuftig å <strong>for</strong>nye eller utvide<br />
kapasitet i produksjonen. Dersom en ikke har<br />
en positiv framtidstro eller investeringsevne,<br />
fører det til at en tøyer levetiden på gamle anlegg<br />
<strong>og</strong> «flikker» på gammelt utstyr <strong>og</strong> gammel<br />
teknol<strong>og</strong>i. Det ville holdt utslippene på et høyere<br />
nivå.<br />
Den framgangen en ser i <strong>for</strong>m av reduserte<br />
industriutslipp, baserer seg i det alt vesentlige på<br />
vurderinger <strong>og</strong> beslutninger fra tiden før 2005,<br />
en periode med moderate kraftpris<strong>for</strong>ventninger<br />
i Norge <strong>og</strong> Norden. Dette var den perioden hvor<br />
en så positive konsekvenser av liberaliseringen av<br />
kraftmarkedene <strong>og</strong> før en kjente konsekvensene<br />
av CO 2 -kvotesystemet i Europa.<br />
Som det framgår av oversikten er planer<br />
<strong>og</strong> beslutninger i all hovedsak tatt før EU<br />
etablerte sitt kvotehandelssystem i 2005.<br />
Solcelleinvesteringene er et unntak <strong>for</strong> dette.<br />
Denne industrien er relativt mindre avhengig av<br />
kraftprisen enn de andre bransjene.<br />
De industrisektorene som ikke har vært<br />
underlagt CO 2 -avgifter har faktisk vist seg å ha<br />
størst utslippsreduksjon. Dette kan <strong>for</strong>tone seg<br />
som et paradoks <strong>for</strong> noen som argumenterer <strong>for</strong><br />
avgifts<strong>politikk</strong> som det beste <strong>klima</strong>- <strong>og</strong> miljøvirkemiddel.<br />
Faktisk er det slik at det er grunnlag<br />
<strong>for</strong> å frykte at etablering av kvotehandel med<br />
<strong>klima</strong>gasser i EU reduserer en vesentlig del<br />
av <strong>for</strong>utsetningen <strong>for</strong> <strong>for</strong>tsatt framgang i den<br />
delen av industrien som konkurrerer i globale<br />
markeder. Kvotehandelen med <strong>klima</strong>gasser<br />
kan føre til økte kostnader <strong>og</strong> større usikkerhet.<br />
Dette reduserer investeringsevnen <strong>og</strong> kan stoppe<br />
introduksjon av ny teknol<strong>og</strong>i.<br />
<strong>En</strong> ytterligere illustrasjon av at framgangen er<br />
knyttet til investeringer <strong>og</strong> <strong>for</strong>nyelse, kan en se<br />
gjennom å studere <strong>energi</strong><strong>for</strong>bruket i aluminiumsindustrien<br />
<strong>og</strong> hvordan dette er knyttet til de<br />
ulike teknol<strong>og</strong>iene som har vært benyttet fram<br />
til i dag.<br />
Slike teknol<strong>og</strong>isprang som en ser illustrert i<br />
figur 7 innebærer at det i praksis må bygges<br />
nye anlegg <strong>og</strong> <strong>for</strong>etas milliardinvesteringer.<br />
Forutsetningen <strong>for</strong> slik teknol<strong>og</strong>iutvikling <strong>og</strong><br />
slike kapasitets<strong>for</strong>nyelser er der<strong>for</strong> at investor<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
17
kWh/kg aluminium<br />
FIgur 7. <strong>En</strong>ergi<strong>for</strong>bruket ved produksjon av aluminium basert på ulike teknol<strong>og</strong>ier.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
kan kalkulere med framtidig lønnsomhet.<br />
Forhold som svekker konkurranseevnen <strong>og</strong><br />
skaper usikkerhet rundt framtidige ramme-<br />
betingelser, bremser investeringsviljen, teknol<strong>og</strong>iutviklingen<br />
<strong>og</strong> dermed <strong>klima</strong>framgangen.<br />
18
4.3 Karbonlekkasje<br />
Karbonlekkasje oppstår når <strong>klima</strong><strong>politikk</strong> fører<br />
til at produksjon <strong>og</strong> utslipp flyttes fra de land<br />
som iverksetter <strong>klima</strong>tiltak <strong>og</strong> til land som<br />
ikke iverksetter slike tiltak. Problemstillingen<br />
er direkte knyttet til det <strong>for</strong>hold at det store<br />
flertall av verdens land ikke iverksetter tiltak mot<br />
<strong>klima</strong>gassutslipp. Dette skaper betydelig konkurransevridning<br />
<strong>og</strong> innebærer gradvis nedbygging<br />
av industrien i land med <strong>klima</strong>tiltak, mens den<br />
økende globale etterspørselen etter materialer <strong>og</strong><br />
produkter dekkes av kapasitetsutvidelser i land<br />
uten <strong>klima</strong>tiltak.<br />
Karbonlekkasjeproblemet er prinsipielt drøftet i<br />
<strong>for</strong>bindelse med FNs arbeid <strong>for</strong> å skape et globalt<br />
<strong>for</strong>pliktende avtaleverk. Høyest på dagsordenen<br />
står det i EU, hvor ambisiøse mål <strong>og</strong> konkrete<br />
tiltak står i reell fare <strong>for</strong> å svekke konkurranseevnen<br />
til europisk industri, <strong>og</strong> med økte globale<br />
utslipp som konsekvens.<br />
Da norsk industri jevnt over er teknol<strong>og</strong>iledende<br />
<strong>og</strong> dessuten basert på vannkraft med kort transportavstand,<br />
vil nedleggelse av denne industrien<br />
kunne medføre betydelig økte globale <strong>klima</strong>gassutslipp.<br />
Mens ett kg aluminium produsert<br />
på norsk vannkraft slipper ut to kg CO 2 , vil<br />
tilsvarende produksjon basert på kullkraft bety<br />
12-20 kg CO 2 .<br />
I Norge skjer produksjonen utelukkende på<br />
grunnlag av vannkraft. Her blir der<strong>for</strong> de samlede<br />
utslipp ca to kg per kg aluminium. Det meste av<br />
verdens produksjon skjer imidlertid ved hjelp av<br />
kullkraft. Her kommer utslippene opp i over 14<br />
kg per kg aluminium. Der hvor en produserer ved<br />
hjelp av gasskraft blir tilsvarende utslipp på ca<br />
åtte kg.<br />
Det vil med rette kunne hevdes at disse tallene<br />
ikke gir det hele bildet av sammenhengen.<br />
Forskjellen på utslippsnivå har to årsaker.<br />
Produksjon i Norge skjer stort sett med en <strong>klima</strong>effektiv<br />
teknol<strong>og</strong>i <strong>og</strong> utslippene er slik sett lavere<br />
enn i flere andre land, men teknol<strong>og</strong>i er flyttbar.<br />
Flere av de mest moderne <strong>og</strong> effektive fabrikkene<br />
ligger <strong>og</strong>så i dag uten<strong>for</strong> Europa<br />
Hoved<strong>for</strong>skjellen i utslippsnivå er likevel knyttet<br />
til <strong>energi</strong>kilden. Norge produserer på grunnlag<br />
av <strong>for</strong>nybar vannkraft, mens det meste av<br />
produksjonen i verden skjer med kullkraft. Så<br />
vil det kunne hevdes at en eventuell flytting av<br />
produksjon fra Norge til andre land vil kunne<br />
frigjøre norsk vannkraft som så kan eksporteres<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
FIgur 8. Klimagassutslipp fra produksjon av ett kg aluminium ved ulike <strong>energi</strong>bærere.<br />
19
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
<strong>og</strong> erstatte kullkraft i Europa. Dette vil påvirke<br />
totalregnskapet, men en må <strong>og</strong>så ta i betraktning<br />
de <strong>energi</strong>tapene <strong>og</strong> de transportkostnadene dette<br />
vil medføre. Det er heller ikke uten videre opplagt<br />
at norsk krafteksport vil føre til tilsvarende reduksjon<br />
av annen kraft. – Noe kan faktisk gå til økt<br />
<strong>for</strong>bruk i importlandet.<br />
Videre er det slik at en flytting av norsk vannkraftbasert<br />
produksjon <strong>og</strong>så vil kunne påvirke<br />
utbygging av <strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong> i Norge slik at<br />
produksjonen av slik <strong>energi</strong> faktisk vil bli mindre<br />
om norsk industri reduserer <strong>for</strong>bruket.<br />
<strong>En</strong> beregning <strong>for</strong>etatt av Naturvern<strong>for</strong>bundet<br />
viser at <strong>energi</strong><strong>for</strong>bruket ved transport av aluminium<br />
fra Nordland til aktuelt marked er mindre<br />
enn to prosent av det samlede kraft<strong>for</strong>bruket i<br />
produksjonen av aluminium, mens transport av<br />
tilsvarende mengde elektrisitet er beregnet til å gi<br />
15-20 prosent <strong>energi</strong>tap. Dette viser at transport<br />
av kraft over lange avstander, fra <strong>for</strong> eksempel<br />
Nord-Norge, vil være dårlig ressursøkonomi.<br />
Alternativet er å legge ny industriproduksjon i<br />
nærheten av kraftkilden <strong>og</strong> transportere <strong>energi</strong>intensive<br />
produkter til markedene.<br />
Det er vanskelig å sette opp et eksakt riktig<br />
regnskap <strong>for</strong> konsekvensene på de totale globale<br />
<strong>klima</strong>gassutslippene, men det synes likevel å<br />
være et robust grunnlag <strong>for</strong> å legge til grunn at<br />
flytting av kraftintensiv produksjon, fra nærhet til<br />
norske vannkraftverk til land som baserer seg på<br />
kullkraft eller annen fossil <strong>energi</strong>bærer, vil gi en<br />
betydelig negativ global <strong>klima</strong>konsekvens.<br />
Klima- eller <strong>energi</strong>politiske tiltak som øker<br />
sannsynligheten <strong>for</strong> at norsk industriproduksjon<br />
bygges ned må der<strong>for</strong> antas å føre til økte globale<br />
utslipp.<br />
20
5. <strong>En</strong>ergi, marked <strong>og</strong> <strong>politikk</strong><br />
Produksjon <strong>og</strong> distribusjon av <strong>energi</strong> har både i<br />
vårt land <strong>og</strong> i store deler av verden vært underlagt<br />
grader av politisk styring <strong>og</strong> kontroll. Dette henger<br />
sammen med at <strong>energi</strong> <strong>og</strong> <strong>energi</strong><strong>for</strong>syning er en<br />
strategisk råvare <strong>og</strong> infrastruktur, <strong>og</strong> at det i <strong>energi</strong><strong>for</strong>syningen<br />
lå vel til rette <strong>for</strong> monopoldannelser.<br />
I dette avsnittet vil en stort sett begrense drøftingene<br />
til produksjon <strong>og</strong> distribusjon av elektrisitet.<br />
Selv om Norge har store industriaktiviteter <strong>og</strong><br />
inntekter fra olje- <strong>og</strong> gassområdet, er dette et felt<br />
som i vesentlig grad påvirkes av globale markeder<br />
<strong>og</strong> av politiske beslutninger i mange land <strong>og</strong><br />
internasjonale <strong>for</strong>a. Slik sett er de globale <strong>klima</strong>konsekvensene<br />
av oljevirksomheten i begrenset<br />
grad påvirkbart av norsk <strong>politikk</strong>.<br />
Oljeaktivitetene i Norge påvirker imidlertid<br />
nasjonale utslipp av <strong>klima</strong>gasser <strong>og</strong> det virker inn<br />
på behov <strong>for</strong> produksjon <strong>og</strong> distribusjon av elektrisitet.<br />
Videre vil avgifts- <strong>og</strong> støtte<strong>politikk</strong>en påvirke<br />
<strong>for</strong>holdet mellom bruk av olje <strong>og</strong> elektrisk kraft.<br />
Ut over dette er det trolig slik at petroleumsaktiviteten<br />
som sådan har begrenset virkning på norske<br />
<strong>energi</strong>- <strong>og</strong> <strong>klima</strong>politiske <strong>for</strong>hold. Det legges da til<br />
grunn at eventuelle kutt i norsk produksjon vil bli<br />
erstattet med andre fossile <strong>energi</strong>bærere. Eventuelle<br />
norske produksjonskutt ville trolig innebære at<br />
det tidligere vil bli tatt i bruk <strong>energi</strong>bærere med<br />
mer negative miljøkonsekvenser, som <strong>for</strong> eksempel<br />
oljesand <strong>og</strong> skifergass. Vi nøyer oss der<strong>for</strong><br />
med å begrense drøfting av oljevirksomheten til<br />
<strong>for</strong>hold som påvirker nasjonalt <strong>for</strong>bruk av <strong>energi</strong>.<br />
5.1 Kraftmarkedet<br />
<strong>En</strong>ergiloven fra 1990 la grunnlaget <strong>for</strong> etablering<br />
av et norsk marked <strong>for</strong> omsetning av kraft. Senere<br />
er dette markedet utvidet gjennom lignende<br />
lovendringer i de andre nordiske land. Resten av<br />
Europa er inne i den samme utviklingen. Elektrisk<br />
kraft omsettes nå i markeder hvor pris bestemmes<br />
av <strong>for</strong>holdet mellom tilbud <strong>og</strong> etterspørsel. Tidligere<br />
ble omsetning <strong>og</strong> prisdannelse i stor grad styrt<br />
av politiske beslutninger eller av <strong>for</strong>handlinger<br />
mellom lokal produsent <strong>og</strong> kjøper. Det nye som<br />
liberalisering av kraftmarkedene introduserte, var at<br />
de lokale monopolene ble brutt opp <strong>og</strong> en fikk markedsbasert<br />
prisdannelse <strong>og</strong> investeringsinsentiver.<br />
Distribusjon av elektrisk kraft er en sak <strong>for</strong> seg, se<br />
kap. 5.2. Det ligger i sakens natur at det vil være<br />
svært urasjonelt å ha flere alternative nett mellom<br />
en produsent <strong>og</strong> en <strong>for</strong>bruker. Der<strong>for</strong> er nettselskapene<br />
monopolister innen<strong>for</strong> sitt område.<br />
Selv om det er <strong>for</strong>etatt et <strong>for</strong>melt <strong>og</strong> reelt skille mellom<br />
produksjon <strong>og</strong> distribusjon av kraft, er det en<br />
betydelig sammenheng mellom kraftmarkedet <strong>og</strong><br />
distribusjonssystemet. Begrensninger i overføringskapasiteten<br />
vil ofte føre til at «markedet» deles i<br />
mange småmarkeder. Dette er nødvendig <strong>for</strong> at<br />
det skal kunne etableres balanse mellom produksjon<br />
<strong>og</strong> <strong>for</strong>bruk i et ge<strong>og</strong>rafisk område.<br />
Selv om kraft nå omsettes i kraftmarked som er<br />
sammenlignbart med de fleste andre markeder <strong>for</strong><br />
varer <strong>og</strong> tjenester, er det likevel noen <strong>for</strong>skjeller<br />
som blir mer <strong>og</strong> mer iøynefallende. Normalt vil<br />
den prisen som et marked over tid fremskaffer<br />
være styrende <strong>for</strong> både <strong>for</strong>bruk <strong>og</strong> investeringer<br />
i ny produksjonskapasitet. Den mest iøynefallende<br />
<strong>for</strong>skjellen mellom kraftmarkedet <strong>og</strong> andre<br />
markeder er knyttet til muligheten til å etablere<br />
ny produksjonskapasitet.<br />
Etablering av ny kapasitet er <strong>for</strong>bundet med svært<br />
omfattende <strong>og</strong> langdryg konsesjonsbehandling.<br />
Dette innebærer at det tar lang tid før en investeringsimpuls<br />
fra markedet utløser ny kapasitet.<br />
For det andre er det lagt strenge politiske føringer<br />
på hva slags ny kapasitet som er politisk «legal».<br />
I Norge er det <strong>for</strong> eksempel ikke mulig å bygge<br />
kjernekraft, selv om dette skulle være lønnsomt.<br />
Gasskraft uten CO 2 -rensing er heller ikke en<br />
påregnelig mulighet. Videre er det «erklært» at<br />
«de store vannkraftutbyggingenes tid er <strong>for</strong>bi»,<br />
noe som i praksis har begrenset de politiske<br />
mulighetene <strong>for</strong> å få tillatelse til å gjennomføre<br />
nye lønnsomme vannkraftutbygginger.<br />
Det største potensialet til bygging av ny kapasitet<br />
på basis av prisimpulser i markedet er med andre<br />
ord begrenset av <strong>politikk</strong>.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
21
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
22<br />
Norge <strong>og</strong> Norden har relativt velfungerende<br />
markeder, men prisdannelsen blir i økende grad<br />
styrt av politiske føringer. Med bakgrunn i<br />
<strong>klima</strong>motivert <strong>energi</strong><strong>politikk</strong> i EU, hvor det settes<br />
inn subsidier <strong>for</strong> å nå kvantitative mål <strong>for</strong> ny <strong>for</strong>nybar<br />
<strong>energi</strong>, gis det investeringsimpulser som er<br />
uavhengig av den ordinære balansen i markedet.<br />
Subsidiebasert satsing på ny <strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong> virker<br />
isolert sett til å dempe kraftprisene. På <strong>for</strong>brukssiden<br />
settes det inn tiltak <strong>for</strong> å redusere <strong>for</strong>bruket<br />
(enøk-virkemidler). Personer <strong>og</strong> bedrifter stimuleres<br />
til å redusere sitt <strong>for</strong>bruk til et lavere nivå<br />
enn det de isolert sett velger i <strong>for</strong>hold til en gitt<br />
markedspris. Dersom disse tiltakene virker etter<br />
sin hensikt vil de <strong>og</strong>så påvirke kraftbalansen slik<br />
at prisene blir lavere enn det de ellers ville ha vært.<br />
Kvantitative reduksjonsmål stimulert gjennom<br />
støttetiltak blir der<strong>for</strong> dyrere å nå jo nærmere en<br />
måtte komme målet.<br />
EU-<strong>politikk</strong>en, som <strong>og</strong>så legger avgjørende føringer<br />
på norsk <strong>politikk</strong>, stimulerer både ny produksjon<br />
<strong>og</strong> <strong>for</strong>bruksreduksjoner med politiske virkemidler<br />
på samme tid. Dette skjer samtidig med at en<br />
<strong>for</strong>utsetter at kraftmarkedene skal fungere som<br />
ordinære markeder. I Norge har likevel virkningen<br />
av denne <strong>politikk</strong>en trolig hatt moderate praktiske<br />
konsekvenser. Virkemiddelbruken har i praksis<br />
vært mer moderat enn det en kunne <strong>for</strong>vente ut<br />
fra de politiske erklæringene som har kommet fra<br />
flere Regjeringer <strong>og</strong> partier. Typisk <strong>for</strong> de senere<br />
års <strong>energi</strong>politiske virkemidler er at de i praksis har<br />
vært <strong>for</strong> svake til faktisk å bli tatt i bruk. <strong>En</strong>ova har<br />
i praksis hatt føringer som gjør at de har slitt med å<br />
få brukt opp sine disponible midler.<br />
Et helt spesielt <strong>for</strong>hold ved det norske kraftmarkedet<br />
er knyttet til lovgivningen som styrer hvem<br />
som kan eie eller bygge vannkraftanlegg. Som en<br />
konsekvens av at den norske hjemfallsordningen<br />
ble kjent ulovlig i henhold til EØS-avtalen, valgte<br />
man å «nasjonalisere» vannkraftanleggene (med<br />
unntak <strong>for</strong> de aller minste). Dette setter i realiteten<br />
en spesiell ramme rundt aktørbildet på vannkraftsiden<br />
i Norge. Aktørene i det ordinære næringslivet<br />
er i realiteten utelukket fra denne bransjen,<br />
<strong>og</strong> <strong>energi</strong>sektoren i Norge får en helt annen type<br />
eierskap enn det som er vanlig i resten av Europa.<br />
Som en oppsummering er det grunn til å hevde at<br />
både <strong>klima</strong>politiske <strong>og</strong> miljøpolitiske mål styrer<br />
tilbud, etterspørsel, prisdannelse <strong>og</strong> investeringer i<br />
kraftmarkedet.<br />
5.2 Distribusjon av kraft<br />
Selv om det er mange aktører som eier <strong>og</strong> driver<br />
kraftnett i Norge, er hver aktør monopolist på<br />
sin del av nettet. De mange nettmonopolistene<br />
er underlagt svært detaljerte bestemmelser som<br />
regulerer hva de skal levere av tjenester, hvilken<br />
kvalitet tjenesten skal ha <strong>og</strong> hvilken <strong>for</strong>tjeneste de<br />
i realiteten kan ha på sin investerte nettkapital.<br />
Den variasjon en vil finne i ulike nettselskapers<br />
<strong>for</strong>tjeneste <strong>for</strong>klares i all hovedsak av hvor<br />
effektivt de makter å drive, <strong>og</strong> hvor godt de klarer<br />
å utnytte sine nettinvesteringer. I dag opereres det<br />
med tre nettnivåer: Sentralnettet, regionalnettet<br />
<strong>og</strong> det lokale distribusjonsnettet.<br />
Mellom kraftprodusentene <strong>og</strong> <strong>for</strong>brukerne er det<br />
ikke bare et markedskryss, men <strong>og</strong>så et fysisk<br />
transportsystem <strong>for</strong> kraft. Det hjelper lite <strong>for</strong> en<br />
selger <strong>og</strong> en kjøper av kraft å bli enige om volum<br />
<strong>og</strong> pris om ikke kraften kan leveres. Videre er<br />
kraft en «ferskvare» hvor produksjon <strong>og</strong> <strong>for</strong>bruk<br />
må skje på samme tidspunkt.<br />
Statnett er systemansvarlig <strong>og</strong> skal sørge <strong>for</strong><br />
leveringskvaliteten i kraftnettet. De virkemidlene<br />
de kan benytte seg av <strong>for</strong> å utøve denne rollen på<br />
lang sikt er stort sett begrenset til det å investere i<br />
ny nettkapasitet. På kort <strong>og</strong> mellomlang sikt har<br />
de flere virkemidler til rådighet, så som etablering<br />
av prisområder, <strong>og</strong> kjøp av <strong>energi</strong>- <strong>og</strong> effektreserve<br />
av markedsaktørene. I siste instans vil NVE<br />
kunne iverksette rasjonering <strong>for</strong> å hindre totalt<br />
sammenbrudd i kraftsystemet.<br />
Store endringer i en etablert kraftbalanse, som <strong>for</strong><br />
eksempel endring av store <strong>for</strong>bruksenheter eller ny<br />
produksjon kan stort sett bare håndteres gjennom<br />
bygging av nytt nett. Dette illustreres best av<br />
den situasjonen som oppstod i Møre <strong>og</strong> Romsdal<br />
ved bygging av Ormen Lange <strong>og</strong> ved utvidelse av<br />
Hydros anlegg på Sunndalsøra. Her har man likevel<br />
tatt i bruk et nytt virkemiddel ved at Statnett<br />
har fått anledning til å bygge reservekapasitet i<br />
<strong>for</strong>m av såkalte «mobile» gasskraftverk. Dette er<br />
svært kostbare anlegg som bare skal kunne brukes<br />
i helt ekstreme tilfeller. Selv om disse anleggene<br />
ikke brukes, innebærer de store kostnader som
Foto: iStockphoto<br />
<strong>for</strong>brukerne må betale. Regningen betales i sin<br />
helhet av brukerne av sentralnettet via nettleien.<br />
Et nøkkelspørsmål som knytter seg til Statnett<br />
<strong>og</strong> de andre nettaktørenes rolle er <strong>for</strong>deling av de<br />
kostnadene som skapes i disse monopoltjenestene.<br />
I tillegg til spørsmål om hvordan nettkostnadene<br />
skal <strong>for</strong>deles mellom ulike kategorier aktører<br />
på <strong>for</strong>bruks- <strong>og</strong> produksjonssiden, reises <strong>og</strong>så<br />
spørsmål om kostnadene ved innvesteringer i nytt<br />
nett <strong>og</strong> i reservekraftverk kunne håndteres på en<br />
annen måte enn det som skjer i dag.<br />
Bygging av nett er svært kostbart <strong>og</strong> kontroversielt<br />
i <strong>for</strong>hold til naturinngrep. Pengene som i dag blir<br />
brukt til å bygge linjer kunne i gitte situasjoner ha<br />
vært brukt på andre måter, ved at man <strong>for</strong> eksempel<br />
legger ut ny produksjonskapasitet eller store<br />
<strong>for</strong>bruksendringer på anbud. Slik <strong>energi</strong><strong>for</strong>valtningen<br />
er innrettet i dag skjer ikke dette. Dersom det er<br />
<strong>for</strong>hold i <strong>energi</strong>loven eller i Statnetts retningslinjer<br />
som hindrer en samfunnsøkonomisk tilpassing på<br />
dette området, må loven eller retningslinjene endres.<br />
<strong>En</strong> rekke prosesser rundt nettstruktur er nå i<br />
støpeskjeen. Blant annet har NVE gjennom et høringsnotat<br />
<strong>for</strong>eslått å lage et felles tarifferingsområde<br />
mellom sentral- <strong>og</strong> regionalnett. <strong>En</strong> så stor endring<br />
i kapitalbasen som grunnlag <strong>for</strong> tarifferingen er<br />
problematisk <strong>for</strong> industrien. Det blir uoversiktlig <strong>og</strong><br />
insentivene til rasjonell nettdrift vi kunne bli uthulet.<br />
Den kraftintensive industrien har per i dag en egen<br />
tariff. Det ligger nå på bordet en rekke <strong>for</strong>slag til<br />
endringer i denne tariffen. <strong>Industri</strong>en er, <strong>og</strong> kan<br />
bli, en ressurs <strong>for</strong> nettet <strong>og</strong> kan selge kraft tilbake i<br />
anstrengte situasjoner. Dette er regulert i markeder<br />
<strong>for</strong> effekt- <strong>og</strong> <strong>energi</strong>opsjoner. For industrien som<br />
<strong>og</strong>så er konkurranseutsatt <strong>og</strong> fleksibel av natur er det<br />
helt avgjørende at det framover ut<strong>for</strong>mes en tariff<br />
som er <strong>for</strong>utsigbar <strong>og</strong> konkurransedyktig <strong>og</strong> som<br />
bidrar til å hindre at industrien flagger ut av Norge.<br />
Statnetts planer <strong>for</strong> investeringer i sentralnettet<br />
er massive. I tillegg kommer usikkerheten<br />
knyttet til hvilken <strong>politikk</strong> som legges til grunn<br />
<strong>for</strong> kabling av enkelte strekk. Utfallsrommet er<br />
stort. I et scenario med mye kabling vil Statnetts<br />
utgifter mangedobles. Bare <strong>for</strong> industrien betyr<br />
dette årlige ekstrakostnader i milliardklassen.<br />
<strong>Industri</strong>tariffen må ut<strong>for</strong>mes på en måte som<br />
skjermer industrien <strong>for</strong> disse ekstrakostnadene.<br />
Det felles markedet <strong>for</strong> elsertifikater er nå vedtatt<br />
av Stortinget. Målet er 26,4 TWh ny kraft i<br />
Norge <strong>og</strong> Sverige samlet. Denne nye kraften<br />
krever nett. Det må være en <strong>for</strong>utsetning at kraftproduksjon<br />
betaler anleggsbidrag <strong>for</strong> påkrevde<br />
nett<strong>for</strong>sterkninger.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
23
6. De tre store EU-prosessene<br />
Arbeidet med å realisere «3x20»-målsetningene<br />
er både knyttet til Europas <strong>klima</strong><strong>for</strong>pliktelser <strong>og</strong><br />
det har sammenheng med mer strategiske mål<br />
om større egen<strong>for</strong>syning <strong>og</strong> mindre avhengighet<br />
av <strong>energi</strong>import fra land <strong>og</strong> områder som det<br />
knytter seg usikkerhet til. Dette arbeidet har<br />
så langt nedfelt seg i to vedtatte direktiver, om<br />
kvotehandel med <strong>klima</strong>gasser (ETS-direktivet)<br />
<strong>og</strong> om <strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong> (RES-direktivet). Videre<br />
arbeides det med en revisjon av handlingsplanen<br />
<strong>for</strong> <strong>energi</strong>effektivisering. Disse initiativene legger<br />
avgjørende føringer <strong>for</strong> norsk <strong>politikk</strong> på de<br />
områdene dette notatet behandler.<br />
Kvotehandelsdirektivet er nå revidert med<br />
gyldighet <strong>for</strong> perioden 2013 til 2020.<br />
Kvotehandelsdirektivet er <strong>og</strong>så gjeldende <strong>for</strong><br />
Norge, men sen avklaring av <strong>for</strong>melle beslutninger<br />
<strong>og</strong> norske <strong>for</strong>søk på særordninger har<br />
medført at norske virksomheter ikke kom med<br />
i prøveordningen, <strong>og</strong> kom sent med i den ordinære<br />
ordningen. Erfaringene med implementering<br />
av ETS-direktivet har medført at det nå<br />
langt på vei erkjennes av norske myndigheter at<br />
det fins lite spillerom <strong>for</strong> å lage norske ordninger<br />
som avviker fra det opplegget EU gjennomfører.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
6.1 Kvotehandelsdirektivet (ETS)<br />
Omsettbare utslippskvoter <strong>for</strong> <strong>klima</strong>gasser<br />
er etablert som det sentrale <strong>klima</strong>politiske<br />
virkemiddel i EU. Systemet ble først introdusert<br />
i 2005 i <strong>for</strong>m av en prøveordning. Deretter<br />
ble det iverksatt som ordinær ordning i 2008.<br />
Revisjonen av ETS <strong>for</strong> perioden fra 2013 innebærer<br />
i hovedsak tre ting: Det skjer en utvidelse<br />
av bransjer <strong>og</strong> virksomheter som omfattes av<br />
direktivet, det slås fast at kvotene i utgangspunktet<br />
skal auksjoneres bort <strong>og</strong> man iverksetter<br />
tiltak mot karbonlekkasje.<br />
24<br />
FIgur 9. Utslippstak <strong>for</strong> <strong>klima</strong>kvoter i EU <strong>for</strong> perioden 2013-2020.
kildE: thEma conSUlting groUp<br />
FIgur 10. oversikt over historisk sammenheng mellom kullpris, kvotepris <strong>og</strong> kraftpris.<br />
EU erkjenner at <strong>klima</strong>tiltak som etablerer nye<br />
byrder <strong>for</strong> europeisk næringsliv har som konsekvens<br />
at europeisk konkurranseevne svekkes <strong>og</strong><br />
at dette kan innebære at <strong>klima</strong>gassutslippene<br />
flyttes til områder som ikke pålegger seg selv<br />
byrden av kostbare <strong>klima</strong>tiltak. I sin ytterste<br />
konsekvens kan dette føre til økte globale utslipp<br />
ved at produksjonen skjer ved hjelp av mindre<br />
<strong>klima</strong>effektiv teknol<strong>og</strong>i, eller på grunnlag av<br />
mindre <strong>klima</strong>vennlige <strong>energi</strong>bærere.<br />
Tiltak mot karbonlekkasje iverksettes eller vurderes<br />
langs to hovedspor. For det første har man<br />
<strong>for</strong>etatt en omfattende analyse av hvilke bransjer<br />
<strong>og</strong> bedrifter som er utsatt <strong>for</strong> slik påvirkning<br />
at det kan skapes karbonlekkasje. De aktuelle<br />
bransjene/bedriftene tildeles gratis kvoter på<br />
grunnlag av et nøye gjennomarbeidet benchmarksystem.<br />
Kun de beste bedriftene i hver bransje får<br />
tildelt fullt kvotebehov, men <strong>og</strong>så dette avkortes<br />
hvert år i samsvar med de vedtatte rammene <strong>for</strong><br />
utslippskutt. Dette illustreres i figur 9.<br />
Det andre hovedsporet i arbeidet <strong>for</strong> å hindre<br />
karbonlekkasje i EU er knyttet opp mot den<br />
kostnadsøkning kvotehandelssystemet skaper<br />
gjennom kraftprisene. Det meste av tiden vil<br />
kullkraft være marginal tilbyder av kraft i<br />
Europa. Kullkraftverkene vil måtte kjøpe kvoter<br />
når de skal produsere. Kvoteprisen vil øke den<br />
marginale produksjonskostnaden, <strong>og</strong> gjennom<br />
dette markedsprisen på kraft.<br />
Også i det nordiske kraftmarkedet slår marginalprisen<br />
på kullkraft direkte inn i kraftprisen.<br />
Som en «tommelfingerregel» slår kvoteprisen<br />
inn i prisen på norsk vannkraft med omlag 0,6<br />
euro per MWh per euro i kvotepris <strong>for</strong> CO 2 .<br />
Dette vises i en rapport utarbeidet av Thema<br />
Consulting Group <strong>for</strong> <strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong>, <strong>En</strong>ergi<br />
Norge <strong>og</strong> <strong>Industri</strong> <strong>En</strong>ergi.<br />
Utslaget på norske kraftpriser er på nivå med<br />
andre nærliggende land, <strong>og</strong>så de som i stor grad<br />
baserer seg på fossile <strong>energi</strong>bærere.<br />
Dette betyr en prisøkning på elektrisk kraft som<br />
bedrifter uten<strong>for</strong> Europa ikke får. For kraftintensive<br />
virksomheter i Norge gir dette særlig stor<br />
risiko <strong>for</strong> negative konsekvenser <strong>for</strong> de globale<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
25
kildE: thEma conSUlting groUp<br />
FIgur 11. Estimert gjennomsnittlig overføringsfaktor <strong>for</strong> co 2 -påslag i kraftprisen i 2013.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
26<br />
utslippene. Her risikerer en at produksjon flyttes<br />
fra å være basert på <strong>for</strong>nybar vannkraft til å bli<br />
basert på kullkraft.<br />
EU har satt i verk et arbeid <strong>for</strong> å motvirke karbonlekkasje<br />
basert på kvotehandelens virkning<br />
gjennom kraftprisen. Man planlegger å etablere<br />
kompensasjonsordninger til de virksomhetene<br />
som er eksponert. Dette innebærer at det arbeides<br />
med en endring av EUs regler <strong>for</strong> statsstøtte<br />
slik at det etableres hjemmel <strong>for</strong> å iverksette slike<br />
ordninger.<br />
6.2 Fornybardirektivet (rES)<br />
Målet om at 20 prosent av <strong>energi</strong><strong>for</strong>bruket i<br />
EU skal være basert på <strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong> i 2020<br />
er fulgt opp gjennom Fornybardirektivet. Her<br />
er <strong>for</strong>pliktelsen <strong>for</strong>delt på de enkelte medlemsstatene<br />
etter en <strong>for</strong>delingsnøkkel som baserer seg<br />
på naturgitte <strong>og</strong> økonomiske <strong>for</strong>utsetninger i det<br />
enkelte land.<br />
Norge har erkjent at EUs <strong>for</strong>nybardirektiv er<br />
EØS-relevant. Det <strong>for</strong>handles nå om vilkårene<br />
<strong>for</strong> å innlemme direktivet i EØS-avtalen,<br />
herunder fastsettelse av det <strong>for</strong>nybarmålet som<br />
skal gjelde <strong>for</strong> Norge.<br />
Parallelt med <strong>for</strong>handlingene med EU har <strong>og</strong>så<br />
Norge fram<strong>for</strong>handlet en avtale med Sverige<br />
om innføring av en ordning med et felles elsertifikatmarked<br />
– såkalte «grønne sertifikater».<br />
Hensikten med dette er å fremme produksjon<br />
av <strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong> gjennom et markedsbasert<br />
system. Ordningen legger opp til at produsentene<br />
av <strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong> vil motta elsertifikater<br />
etter hvor mye de produserer, mens leverandørene<br />
av elektrisk <strong>energi</strong> blir pålagt å kjøpe slike<br />
sertifikater etter hvor mye kraft de leverer. Etter<br />
avtalen skal en slik ordning framskaffe totalt<br />
26,4 TWh ny <strong>for</strong>nybar kraft, halvparten av<br />
dette er <strong>for</strong>utsatt finansiert av Norge.<br />
Med Norges helt spesielle utgangspunkt, hvor<br />
<strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong> utgjør om lag 60 prosent av<br />
totalt <strong>energi</strong><strong>for</strong>bruk <strong>og</strong> etablering av et sertifikatbasert<br />
støttesystem, er det usikkert om<br />
<strong>for</strong>nybardirektivet som sådan vil sette krav om<br />
ytterligere økt <strong>for</strong>nybarandel i Norge i 2020.<br />
Skulle <strong>for</strong>handlingene med EU likevel sette krav<br />
om ytterligere <strong>for</strong>nybarsatsing, vil det trolig være<br />
mulig å dekke dette inn gjennom mer vannkraftutbygging,<br />
noe bio<strong>energi</strong> <strong>og</strong> noe vindkraft.<br />
Det er mulig å tenke seg ulike framtidsbilder <strong>og</strong><br />
ulike <strong>for</strong>utsetninger <strong>for</strong> oppfylling av <strong>for</strong>pliktelsen<br />
i direktivet. Da det er <strong>for</strong>holdet mellom<br />
total<strong>for</strong>bruk <strong>og</strong> <strong>for</strong>nybarproduksjon som er
Figur 12 – denne har fått nytt fignr siden sist<br />
Renewable energy shares according to Annex I <strong>og</strong> Directive 2009/28/EC and<br />
according to the NREAP documents (Table 3 of the Template)<br />
kildE: Ecn <strong>En</strong>Ergy rESEarch c<strong>En</strong>trE oF thE nEthErlandS<br />
FIgur 12. oversikt over <strong>for</strong>nybarandelen i ulike land, fra rapporten fra Ecn: projections as published in the national<br />
renewable <strong>En</strong>ergy action plans of the European member States.<br />
målsatt, kan målet om en gitt <strong>for</strong>nybarandel nås<br />
enten ved å endre total<strong>for</strong>bruket eller ved å endre<br />
<strong>for</strong>nybarproduksjon.<br />
Det er et paradoks at et høyt <strong>for</strong>nybarmål vil<br />
kunne oppnås gjennom den nedgang i industriens<br />
kraft<strong>for</strong>bruk som en kan frykte vil <strong>for</strong>tsette,<br />
om det ikke iverksettes effektive tiltak mot<br />
karbonlekkasje. Et lavt industri<strong>for</strong>bruk, som<br />
ikke kan utelukkes ut fra den <strong>politikk</strong>en som nå<br />
faktisk føres, vil med andre ord kunne innebære<br />
at et høyt <strong>for</strong>nybarmål oppnås uten å bygge<br />
anlegg <strong>for</strong> ny <strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong>.<br />
Fornybardirektivets byrde<strong>for</strong>delings<strong>for</strong>mel, sett i<br />
sammenheng med problemene rundt karbonlekkasje,<br />
illustrerer et hovedpoeng i tilknytning<br />
til behovet <strong>for</strong> å se flere <strong>politikk</strong>områder i<br />
sammenheng. Gjennom å redusere industri<strong>for</strong>bruket<br />
<strong>for</strong>bedrer en <strong>for</strong>nybarandelen. Samtidig<br />
reduseres nasjonale <strong>klima</strong>gassutslipp. Nedgang<br />
i industri<strong>for</strong>bruket gir stor måloppnåelse i<br />
nasjonalt <strong>og</strong> regionalt <strong>energi</strong>- <strong>og</strong> <strong>klima</strong>arbeid.<br />
Problemet er bare at det øker de globale utslippene<br />
<strong>og</strong> reduserer verdiskapingen i Norge <strong>og</strong><br />
Europa.<br />
6.3 <strong>En</strong>ergieffektivisering<br />
Det <strong>for</strong>eligger mange utredninger om mulighetene<br />
til energeffektivisering/-økonomisering<br />
<strong>og</strong> det er identifisert en lang rekke virkemidler.<br />
Både potensialene <strong>og</strong> mulige virkemidler er<br />
grundig beskrevet.<br />
Slike potensialstudier er knyttet til økonomiske<br />
<strong>og</strong> teknol<strong>og</strong>iske <strong>for</strong>utsetninger. Ved dagens <strong>energi</strong>pris<br />
<strong>og</strong> tekniske <strong>for</strong>utsetninger identifiseres<br />
et visst potensiale. Ved økende <strong>energi</strong>priser <strong>og</strong><br />
utvikling av ny teknol<strong>og</strong>i vil disse potensialene<br />
vokse.<br />
Ingen <strong>energi</strong> er så <strong>klima</strong>- <strong>og</strong> miljøvennlig som<br />
den en slipper å bruke, men barrierene som<br />
hindrer at potensialene tas ut er <strong>og</strong>så mange. Det<br />
har <strong>for</strong> eksempel lenge vært påvist store potensialer<br />
som er teknisk realiserbare <strong>og</strong> økonomisk<br />
lønnsomme med aktuell <strong>energi</strong>pris, men som<br />
likevel ikke realiseres.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
27
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
28<br />
<strong>En</strong> skal ikke her gi noen nærmere vurdering av<br />
hvor<strong>for</strong> dette ikke skjer, annet enn å peke på<br />
at mye av de lønnsomme tiltakene faktisk <strong>og</strong>så<br />
gjennomføres. Når gjennomført <strong>energi</strong>effektivisering<br />
likevel ikke synes godt i statistikken,<br />
skyldes nok det at noe av gevinsten har blitt spist<br />
opp av standardhevning (<strong>for</strong> eksempel bruk av<br />
varmepumper til kjøling). Andre barrierer som<br />
hindrer at potensialene ikke blir realisert kan<br />
være knyttet til tradisjon, kultur <strong>og</strong> manglende<br />
kunnskap både hos <strong>for</strong>brukerne <strong>og</strong> hos de<br />
profesjonelle aktørene.<br />
De største potensialene har nok et kostnadsnivå<br />
som ligger i overkant av dagens <strong>energi</strong>pris<strong>for</strong>ventninger<br />
<strong>og</strong> i randsonen opp mot videre<br />
teknol<strong>og</strong>isk tilpassing <strong>og</strong> nyutvikling. Skal en<br />
realisere disse potensialene må det settes inn nye<br />
<strong>og</strong> sterkere politiske virkemidler.<br />
Dersom en er villig til å støtte <strong>energi</strong>effektivisering<br />
med like mye som en må støtte <strong>for</strong> eksempel<br />
vindkraft med, vil en trolig kunne hente inn<br />
mange titalls TWh bare gjennom <strong>energi</strong>effektivisering.<br />
Ellers er det grunn til å framheve at det er<br />
industrien som har levert de største resultatene<br />
på dette området fram til nå. Noe av dette er<br />
illustrert i kapittel 4.2. De store gevinstene er<br />
knyttet til investering <strong>og</strong> <strong>for</strong>nyelse av anlegg <strong>og</strong><br />
teknol<strong>og</strong>i. Lønnsomme bedrifter kan investere<br />
<strong>og</strong> derved gjennomføre <strong>energi</strong>effektivisering.<br />
Bedrifter med svak lønnsomhet <strong>og</strong> liten<br />
framtidstro vil ofte ikke kunne gjennomføre<br />
<strong>energi</strong>effektivisering selv om denne isolert sett er<br />
lønnsom.<br />
<strong>En</strong>ergigjenvinning er en spesiell side av <strong>energi</strong>effektiviseringen.<br />
På dette feltet har industribedrifter<br />
gjennomført betydelige tiltak. Det produseres<br />
i dag noe elektrisk kraft fra «spillvarme»<br />
i industribedrifter, <strong>og</strong> flere prosjekter er under<br />
planlegging. Fra et vanlig norsk smelteverk kan<br />
det gjenvinnes i størrelsesorden 0,2-0,3 TWh<br />
bare i <strong>for</strong>m av elektrisitet. Isolert sett kan dette
være lønnsomt. Problemstillingen er ikke først<br />
<strong>og</strong> fremst usikkerheten rundt gjenvinningsanleggets<br />
lønnsomhet. Spørsmålet er snarere knyttet<br />
til selve smelteverkets lønnsomhet, <strong>og</strong> da særlig<br />
knyttet til kraft- <strong>og</strong> <strong>klima</strong>kostnader i Norge <strong>og</strong><br />
Europa.<br />
Et meget viktig næringspolitisk aspekt ved <strong>energi</strong>effektivisering<br />
er knyttet til det faktum at produksjon<br />
av løsningene i seg selv er grunnlag <strong>for</strong><br />
betydelig industri- <strong>og</strong> næringsvirksomhet. Nye<br />
materialer, nye systemer <strong>og</strong> nytt utstyr vil være<br />
den viktigste <strong>for</strong>utsetning <strong>for</strong> å kunne realisere<br />
potensialene. Det må være et viktig anliggende<br />
<strong>for</strong> norsk nærings<strong>politikk</strong> å bidra til at norske<br />
bedrifter <strong>og</strong> teknol<strong>og</strong>imiljøer kan være med på<br />
å skape løsninger som er overførbare til andre<br />
<strong>og</strong> gjennom dette posisjonere seg i det voksende<br />
<strong>klima</strong>markedet som er under utvikling.<br />
Arbeidet med et eget EU-direktiv <strong>for</strong> <strong>energi</strong>effektivisering<br />
er startet. Det er grunn til å anta<br />
at <strong>og</strong>så dette vil bli gjeldene <strong>for</strong> Norge. Første<br />
direktiv<strong>for</strong>slag fra EU Kommisjonen er publisert<br />
i juni 2011.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
29
7. Innretningen av<br />
næringspolitiske virkemidler<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
<strong>En</strong> del generelle næringspolitiske rammebetingelser<br />
<strong>og</strong> virkemidler er særlig relevante <strong>for</strong> <strong>klima</strong>- <strong>og</strong><br />
<strong>energi</strong><strong>politikk</strong>en. Nøkkelen til <strong>klima</strong>gevinst ligger<br />
ofte i <strong>for</strong>nyelse av anlegg <strong>og</strong> produksjonsutstyr.<br />
Nyinvesteringer muliggjør bruk av den beste<br />
tilgjengelige teknol<strong>og</strong>ien <strong>og</strong> ofte vil det være slik<br />
at muligheten til <strong>for</strong>nyet satsing <strong>og</strong> investeringer<br />
i seg selv er en drivkraft i utviklingen av ny<br />
teknol<strong>og</strong>i.<br />
Dagens avskrivingsregler <strong>og</strong> satser på maskiner <strong>og</strong><br />
utstyr i Norge kan være en brems på <strong>for</strong>nyelse av<br />
produksjonsutstyr <strong>og</strong> anlegg. Slik sett kan disse<br />
reglene bremse tempo i <strong>energi</strong>effektivisering <strong>og</strong><br />
<strong>klima</strong>framgang.<br />
Næringsrettet FoU-innsats er et annet sentralt<br />
virkemiddel. Det er viktig at det skapes en bedre<br />
sammenheng mellom grunnleggende <strong>for</strong>skning<br />
<strong>og</strong> utviklingsarbeid helt fram til fullskala<br />
introduksjon av nye løsninger. Det er særlig på<br />
den kostbare <strong>og</strong> risikofylte oppskaleringen av nye<br />
ideer at det i dag kan være størst behov <strong>for</strong> nye<br />
virkemidler.<br />
Markeder drevet av <strong>klima</strong>hensyn er nye <strong>og</strong><br />
<strong>for</strong>bundet med stor risiko. Både eksportkreditter<br />
<strong>og</strong> garantiordninger må tilpasses de behov <strong>og</strong><br />
muligheter som er under utvikling.<br />
Dette er noen spredte eksempler på at rammebetingelsene<br />
på ett område må sees i sammenheng<br />
med konsekvenser <strong>og</strong> ønskede resultater <strong>og</strong>så på<br />
andre områder.<br />
Selv om hjemmemarked ikke alltid er en <strong>for</strong>utsetning<br />
<strong>for</strong> å lykkes ute, vil det generelt sett være en<br />
<strong>for</strong>del å vise hjemme det en ønsker å markedsføre<br />
ute. Dette bør legges til grunn når det offentlige<br />
setter <strong>for</strong>utsetningene <strong>for</strong> hva som skal bygges <strong>og</strong><br />
etableres med offentlige midler i Norge.<br />
30<br />
Foto: Stock.xcng
8. <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>,<br />
<strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
Til erstatning <strong>for</strong> dagens sektoriserte tenkning på<br />
de relevante områdene, vil det være ønskelig med<br />
en ny tilnærming. Man bør i praksis utvikle en<br />
<strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> som er slik «skrudd sammen» at<br />
den kan presenteres under flere ulike overskrifter,<br />
som <strong>for</strong> eksempel:<br />
• Klimarettet nærings<strong>politikk</strong><br />
• <strong>En</strong> næringsrettet <strong>klima</strong><strong>politikk</strong><br />
Gulvet kan sies å være målet om globale reduksjoner<br />
av <strong>klima</strong>gassutslipp.<br />
Veggene representeres av hensynet til <strong>energi</strong>sikkerhet,<br />
nødvendigheten av næringsvekst, det<br />
teknol<strong>og</strong>isk realiserbare <strong>og</strong> til slutt hva som er<br />
politisk mulig å få akseptert i et demokrati. Taket<br />
i det handlingsrommet en må operere innen<strong>for</strong><br />
dannes av de krav <strong>og</strong> begrensninger EU <strong>og</strong> andre<br />
internasjonale avtaler måtte sette.<br />
• <strong>En</strong> nærings- <strong>og</strong> <strong>klima</strong>rettet <strong>energi</strong><strong>politikk</strong><br />
• <strong>En</strong>ergiomlegging <strong>for</strong> fremme av <strong>klima</strong> <strong>og</strong><br />
næringsutvikling<br />
Det finnes noen rammer rundt <strong>politikk</strong>ut<strong>for</strong>ming<br />
på disse områdene som en må <strong>for</strong>holde seg til. Først<br />
<strong>og</strong> fremst gjelder dette de internasjonale avtalene<br />
Norge er bundet av. I praksis er det EU som legger<br />
de mest konkrete føringene på det nasjonale<br />
handlingsrommet. Kvotehandelsdirektivet,<br />
Fornybardirektivet <strong>og</strong> Retningslinjene <strong>for</strong> statsstøtte<br />
setter rammer som Norge ikke kan overse.<br />
Det finnes <strong>og</strong>så i praksis noen realpolitiske<br />
rammer knyttet til verdiskaping <strong>og</strong> <strong>for</strong>deling i det<br />
norske samfunn. <strong>En</strong> må legge til grunn at det er<br />
nødvendig med verdiskaping <strong>og</strong> vekst i næringslivet.<br />
Uten slik vekst vil samfunnet i praksis ikke<br />
klare å drive nødvendig <strong>for</strong>delings<strong>politikk</strong>. I et<br />
demokrati må praktisk <strong>politikk</strong> innrettes slik at<br />
den blir <strong>for</strong>stått <strong>og</strong> akseptert.<br />
I den grad det måtte være konflikt mellom et<br />
langsiktig globalt mål <strong>og</strong> de til enhver tid gjeldene<br />
EU-<strong>for</strong>pliktelsene, må europeiske rammebetingelser<br />
søkes endret, eller så må det vises aktiv vilje<br />
til å utnytte det handlingsrommet som ofte måtte<br />
<strong>for</strong>eligge.<br />
Den praktiske <strong>politikk</strong>en må ut<strong>for</strong>mes i et<br />
handlingsrom som billedlig talt er rammet inn av<br />
gulv, tak <strong>og</strong> fire vegger.<br />
De <strong>for</strong>slag som er drøftet i det videre er <strong>for</strong>søkt<br />
tilpasset <strong>for</strong>estillingen om det handlingsrommet<br />
en i praksis står over<strong>for</strong>. De fleste <strong>for</strong>slagene<br />
er velkjente fra <strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> <strong>og</strong> ulike andre<br />
grupper <strong>og</strong> interessenter. Poenget er å se disse<br />
<strong>for</strong>slagene i sammenheng, <strong>og</strong> slik sett optimalisere<br />
den samlede måloppnåelsen.<br />
8.1 Norge som <strong>for</strong>nybarnasjon<br />
Fundamentet <strong>for</strong> en <strong>helhetlig</strong> <strong>energi</strong>-, <strong>klima</strong>- <strong>og</strong><br />
nærings<strong>politikk</strong> må baseres på Norges helt unike<br />
<strong>for</strong>utsetninger <strong>for</strong> å produsere <strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong>.<br />
Norge må produsere <strong>og</strong> utnytte <strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong> i<br />
det omfang som gir en kostnadseffektiv <strong>klima</strong>gevinst<br />
<strong>og</strong> en framtidsrettet teknol<strong>og</strong>iutvikling.<br />
Potensialene <strong>for</strong> produksjon av <strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong> er<br />
betydelige. NVE anslår at det er mulig å bygge<br />
ut totalt ca 40 TWh vannkraft som i dag ikke<br />
er vernet <strong>og</strong> til priser som kan være kommersielt<br />
akseptable.<br />
For vindkraft på land <strong>for</strong>eligger det konsesjonssøknader<br />
<strong>og</strong> varsel om over 40 TWh i tillegg til<br />
de ca fire TWh som allerede har konsesjon. De<br />
tekniske mulighetene er betydelig større, men<br />
økonomisk er vindkraft trolig ikke lønnsom i<br />
overskuelig framtid uten betydelig offentlig støtte.<br />
Til havs er de tekniske potensialene <strong>for</strong> vindkraft<br />
nærmest ubegrensede, men de <strong>for</strong>ventede kostnadene<br />
ligger langt over det som er kommersielt<br />
realiserbart til dagens <strong>for</strong>ventede <strong>energi</strong>priser.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
31
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
32<br />
Foto: Stock.xcng
Bio<strong>energi</strong> er anslått til å ha et teknisk potensial<br />
på 30 TWh økt produksjon (i tillegg til dagens<br />
produksjon på ca 13) fram til 2030. Regjeringen<br />
har satt som mål at produksjonen skal økes med<br />
14 TWh innen 2020. Også bio<strong>energi</strong> vil kreve<br />
betydelige støtteordninger. Nobio anslår støttebehovet<br />
til å ligge på opp mot 20 øre per kWh<br />
<strong>for</strong> at Regjeringens mål skal kunne realiseres i sin<br />
helhet.<br />
<strong>En</strong> mer offensiv utbygging av vannkraft/småkraft<br />
vil innebære at de midlene som er <strong>for</strong>ventet å skulle<br />
gå til subsidiering av <strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong>produksjon i<br />
større grad bør kunne rette seg mot utviklings- <strong>og</strong><br />
demonstrasjonsprosjekter. Gjennom dette kan en<br />
gjøre norske bedrifter i stand til å delta i produksjon<br />
<strong>og</strong> utvikling av <strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong> der markeds<strong>for</strong>hold<br />
<strong>og</strong> kommersielle rammebetingelser ligger til rette<br />
<strong>for</strong> det.<br />
De tekniske mulighetene til økt produksjon av<br />
<strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong> setter ikke grenser <strong>for</strong> en gradvis<br />
<strong>energi</strong>omlegging i Norge. Heller ikke de økonomiske<br />
<strong>for</strong>utsetningene begrenser økt produksjon av<br />
slik <strong>energi</strong> så lenge vi <strong>for</strong>tsatt utnytter utbyggbare<br />
vannkraftressurser. Der er betydelige utbyggingspotensialer<br />
som trolig er lite kontroversielle.<br />
Videre er det grunn til å se nærmere på de miljø- <strong>og</strong><br />
naturvernnormene som ble utviklet <strong>for</strong> vannkraftutbygging<br />
i tiden før <strong>klima</strong>ut<strong>for</strong>dringene ble<br />
erkjent <strong>og</strong> fokusert. Tiden er nå inne <strong>for</strong> å revidere<br />
disse slik at <strong>klima</strong>konsekvenser blir en del av<br />
beslutningsgrunnlaget. I praksis vil dette innebære<br />
at en vesentlig del av det som nå ikke er omfattet<br />
av vernevedtak bør kunne utbygges. I <strong>for</strong>bindelse<br />
med modernisering <strong>og</strong> oppgradering av gamle<br />
utbygginger må en <strong>og</strong>så kunne justere tidligere<br />
<strong>for</strong>utsetninger <strong>og</strong> begrensninger slik at en kan<br />
hente inn både mer <strong>energi</strong> <strong>og</strong> bygge ut større evne<br />
til effektproduksjon (reguleringsevne). Et positivt<br />
<strong>for</strong>hold knyttet til vannkraften er dessuten knyttet<br />
til <strong>for</strong>ventningene om større tilsig av vann enn det<br />
som ligger inne i de historiske tallene.<br />
Vindkraft til lands <strong>og</strong> til havs kan fases inn når<br />
det måtte bli mulig å omsette slik kraft til kommersielle<br />
priser. Ut over dette bør det iverksettes<br />
tiltak <strong>for</strong> å utvikle <strong>og</strong> <strong>for</strong>bedre teknol<strong>og</strong>i, samt å<br />
posisjonere mulige leverandører av løsninger <strong>og</strong><br />
utstyr. Norge må særlig satse på offshore-vindkraft.<br />
Dette er et område hvor norske leverandører bør<br />
kunne ha naturgitte eller ervervede <strong>for</strong>utsetninger<br />
<strong>for</strong> å kunne medvirke til større <strong>energi</strong>produksjon i<br />
ulike deler av verden.<br />
Bio<strong>energi</strong> bør i prinsippet sees på på samme måte<br />
som vindkraft. Produksjon av slik <strong>energi</strong> må<br />
vurderes i <strong>for</strong>hold til kommersielle <strong>for</strong>utsetninger<br />
på kort sikt <strong>og</strong> <strong>for</strong>ventede utviklingsmuligheter på<br />
lang sikt.<br />
<strong>En</strong> slik vinkling av norsk <strong>for</strong>nybar<strong>politikk</strong><br />
innebærer at retningslinjene <strong>for</strong> <strong>En</strong>ovas arbeid må<br />
endres, <strong>og</strong> at det må settes av betydelige midler til<br />
en miljøteknol<strong>og</strong>iordning. Det er et hovedpoeng<br />
at offentlige midler går lenger inn i den praktiske<br />
fullskalautviklingen av nye løsninger enn det som<br />
har vært tilfelle fram til nå.<br />
8.2 Nytt nettregime<br />
Bygging av nytt nett vil ofte være nødvendig <strong>for</strong><br />
å skape balanse mellom produksjon <strong>og</strong> <strong>for</strong>bruk<br />
i ulike regioner. Det er imidlertid viktig at<br />
systemansvarlig benytter, eller gis adgang til å<br />
benytte <strong>og</strong>så andre virkemidler enn rene nettinvesteringer.<br />
<strong>En</strong>dringer i produksjon eller <strong>for</strong>bruk<br />
må <strong>og</strong>så kunne brukes som virkemiddel. Dette<br />
kan gjøres ved at Statnett gis anledning til å kjøpe<br />
ny produksjon eller <strong>for</strong>bruksendring ved å legge<br />
dette ut på anbud. Kraftoverskudd i en region<br />
kan <strong>for</strong> eksempel avhjelpes ved at det stimuleres<br />
til <strong>for</strong>bruksvekst i regionen. Dette er aktuelt når<br />
slike tiltak samlet sett er billigere enn å bygge nytt<br />
nett <strong>og</strong> dette <strong>for</strong>bruket bidrar til å redusere globale<br />
<strong>klima</strong>gassutslipp. Tilsvarende kan kraftunderskudd<br />
i en region avbøtes med å legge ut anbud på<br />
ny produksjon eller <strong>for</strong>bruksreduksjoner.<br />
<strong>En</strong> slik radikal <strong>for</strong>m <strong>for</strong> anleggsbidrag <strong>og</strong> støtte kan<br />
gi samfunnsøkonomisk gevinst. Det vil bidra til<br />
redusert behov <strong>for</strong> nettinvesteringer <strong>og</strong> naturinngrep<br />
på grunn av kraftlinjer, <strong>og</strong> det vil redusere de<br />
samlede <strong>energi</strong>tapene i kraftnettet.<br />
Overføringstariffene må bidra til «kortreist kraft».<br />
Forbruk lokalisert nær opp mot kraftproduksjon<br />
må få <strong>for</strong>del av sin beliggenhet <strong>og</strong> av de muligheter<br />
slikt <strong>for</strong>bruk har til å inngå i et opplegg <strong>for</strong><br />
leveranse av systemtjenester.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
33
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
34<br />
Ved utøvelsen av en slik utvidet rolle <strong>for</strong> å skape<br />
regional balanse må Statnett kunne støtte de <strong>energi</strong><strong>for</strong>mene<br />
som gir tilstrekkelig rask respons <strong>og</strong> som<br />
samlet sett kommer ut med best global miljøgevinst.<br />
Dette innebærer bl.a. at gasskraft i gitte tilfeller må<br />
kunne vurderes ut fra sin globale konsekvens, <strong>og</strong><br />
ikke bare ut fra et snevert nasjonalt mål.<br />
8.3 Kompensasjon <strong>for</strong> karbonpåslaget<br />
i kraftpris<br />
Uten at en høy andel av Norges produksjon av<br />
<strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong> <strong>for</strong>tsatt anvendes til industri<strong>for</strong>mål<br />
nær kraftverkene i Norge, vil etterspørselen <strong>og</strong><br />
prisene på kraft falle.<br />
Det kan bli vanskelig å utnytte tilsiget av vann.<br />
Det må bygges ny overføringskapasitet med store<br />
<strong>energi</strong>tap <strong>og</strong> nye naturinngrep, <strong>og</strong> det skapes<br />
karbonlekkasje med økte globale CO 2 -utslipp som<br />
konsekvens.<br />
Forutsetningen <strong>for</strong> at industri<strong>for</strong>bruket skal holdes<br />
oppe i Norge er ikke minst avhengig av muligheten<br />
til å kunne benytte kraft til priser som ikke er løftet<br />
gjennom det europeiske kvotehandelssystemet<br />
<strong>for</strong> <strong>klima</strong>gasser. Det er ikke tenkelig at denne<br />
industrien investerer <strong>og</strong> <strong>for</strong>nyer seg i Norge eller<br />
Europa dersom kraftprisen her blir påregnelig<br />
høyere enn i den del av verden som ikke tar på seg<br />
noen <strong>klima</strong><strong>for</strong>pliktelser.<br />
Som følge av dette introduserte EUs kvotehandelsdirektiv<br />
<strong>for</strong> 2013 til 2020 et system <strong>for</strong> kompensasjon<br />
til industribransjer som er utsatt <strong>for</strong> karbonlekkasje.<br />
<strong>En</strong> slik kompensasjonsordning er en nødvendig<br />
<strong>for</strong>utsetning <strong>for</strong> god utnyttelse av det norske<br />
potensialet <strong>for</strong> produksjon av <strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong>.<br />
Ut<strong>for</strong>mingen av en slik kompensasjonsordning må<br />
skje innen<strong>for</strong> de rammer EUs statsstøtteregelverk<br />
setter. Dette betyr at EUs arbeid med endring<br />
av retningslinjene <strong>for</strong> statsstøtte blir viktig <strong>for</strong><br />
handlingsrommet til norske myndigheter.<br />
<strong>En</strong> norsk ordning må være slik ut<strong>for</strong>met at den<br />
faktisk stimulerer til produksjon av <strong>energi</strong>intensive<br />
produkter nær vannkraftproduksjon. Ordningen<br />
må fremme investering <strong>og</strong> <strong>for</strong>nyelse av anlegg <strong>og</strong><br />
stimulere til produksjon i disse anleggene.<br />
8.4 Kraftutveksling <strong>og</strong> eksport<br />
Den norske muligheten til å produsere vannkraft<br />
<strong>og</strong> andre <strong>for</strong>mer <strong>for</strong> <strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong>, <strong>og</strong> vannkraftsystemets<br />
unike reguleringsevne, må utnyttes så<br />
langt dette er økonomisk <strong>og</strong> økol<strong>og</strong>isk <strong>for</strong>svarlig.<br />
Dette innebærer at grensene <strong>for</strong> <strong>for</strong>nybar kraftproduksjon<br />
ikke kan defineres av bare nasjonalt<br />
<strong>for</strong>bruk. Har vi et overskudd som noen vil betale<br />
fulle kostnader <strong>for</strong>, er det ønskelig at dette stilles<br />
til disposisjon <strong>for</strong> våre naboer <strong>og</strong> <strong>for</strong> utfasing av<br />
fossile <strong>energi</strong>bærere.<br />
Utbygging av nye utenlands<strong>for</strong>bindelser <strong>for</strong>utsetter<br />
at det <strong>og</strong>så blir produsert ny kraft i Norge.<br />
Det må altså være en balansert utvikling mellom<br />
utbygging av ny kraftproduksjon <strong>og</strong> nye utenlands<strong>for</strong>bindelser.<br />
Eksport av <strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong> i «fast <strong>for</strong>m» vil som<br />
regel være en bedre global løsning enn å transportere<br />
elektroner. Konsesjoner <strong>for</strong> kabler <strong>og</strong> nett<br />
<strong>og</strong> overføringstariffer må innrettes slik at kraften<br />
utnyttes optimalt i <strong>for</strong>hold til nasjonal verdiskaping<br />
<strong>og</strong> global <strong>klima</strong>virkning.<br />
Vannkraftens reguleringsevne gir helt spesielle<br />
<strong>for</strong>utsetninger <strong>for</strong> kraftutveksling. Slik utveksling<br />
kan gi betydelig <strong>klima</strong>gevinst ved at det reduserer<br />
behovet <strong>for</strong> ineffektiv kjøring av europeiske<br />
kullkraftverk. Den eller de aktørene som drar<br />
<strong>for</strong>del av slik utveksling må bære de fulle<br />
kostnader som dette påfører andre aktører i det<br />
norske kraftsystemet, <strong>og</strong>så kostnader knyttet til<br />
<strong>for</strong>sterkning av det innenlandske kraftnettet. Det<br />
må ikke kunne være slik at noen får <strong>for</strong>delen av å<br />
selge reguleringsevne, mens andre sitter igjen med<br />
ulemper <strong>og</strong> økte kostnader i <strong>for</strong>m av økt nettleie<br />
<strong>og</strong> høyere kraftpriser.<br />
8.5 Næringsutvikling i <strong>energi</strong>sektoren<br />
Produksjon <strong>og</strong> distribusjon av kraft er ikke bare<br />
en nødvendig infrastruktur i samfunnet, det<br />
er <strong>og</strong>så en næringssektor med mange bedrifter<br />
som har stor betydning <strong>for</strong> lokal <strong>og</strong> regional<br />
sysselsetting. Denne næringssektorens betydning<br />
i samfunnet blir enda tydeligere når en ser den i<br />
lys av de muligheter som kommer på <strong>for</strong>nybarområdet<br />
både hjemme <strong>og</strong> ute. Ser en på utviklingen<br />
i <strong>energi</strong>bransjen i Europa <strong>og</strong> andre land, vil en<br />
finne stor dynamikk i <strong>for</strong>m av strukturendringer,
eierskap på tvers av landegrenser <strong>og</strong> utvikling av<br />
nye <strong>for</strong>retningsområder.<br />
Også norske selskaper <strong>for</strong>søker å henge med i den<br />
strukturdynamikken som utspinner seg, men<br />
på dette området har norske myndigheter valgt<br />
en vei som begrenser næringsdynamikken med<br />
utgangspunktet i <strong>energi</strong>bransjen. I Norge har<br />
man valgt å <strong>for</strong>by private <strong>og</strong> utenlandske aktører<br />
å eie kontrollerende posisjoner i vannkraftverk.<br />
Dette gjør at utenlandske aktører i praksis vil bli<br />
utelukket fra å ta del i utviklingen av den norske<br />
kraftbransjen. Dette vil kunne få som konsekvens<br />
at det vil oppstå begrensninger på muligheten <strong>for</strong><br />
norske selskaper <strong>for</strong> deltakelse ute.<br />
Skal norske kraftselskaper få ta del i den næringsutviklingen<br />
som skjer i <strong>og</strong> rundt <strong>energi</strong>bransjen<br />
i Europa <strong>og</strong> verden, må norske myndigheter via<br />
rammebetingelser stille seg positive til en slik<br />
næringsutvikling på tvers av landegrensene.<br />
8.6 Overgang fra fossil til <strong>for</strong>nybar<br />
<strong>energi</strong><br />
I <strong>klima</strong>sammenheng vil det være en robust<br />
hovedstrategi å erstatte fossile <strong>energi</strong>bærere med<br />
<strong>for</strong>nybar <strong>energi</strong>. Norge har i større grad enn andre<br />
land kunnet basere seg på <strong>for</strong>nybare <strong>energi</strong>kilder,<br />
<strong>og</strong> mulighetene til å gå denne veien helt ut er<br />
bedre i Norge enn hos de aller fleste andre.<br />
Selv om en slik <strong>energi</strong>omlegging er den langsiktige<br />
hovedstrategien <strong>for</strong> alle, <strong>og</strong> i særdeleshet <strong>for</strong><br />
Norge, betyr ikke dette at det vil være hensiktsmessig<br />
å legge lokk på all bruk av fossil <strong>energi</strong> på<br />
kort <strong>og</strong> mellomlang sikt. <strong>En</strong> vurdering av bruk av<br />
gass i Norge må sees i lys av den næringsmessige<br />
betydningen <strong>og</strong> de globale konsekvensene – <strong>og</strong><br />
ikke bare i <strong>for</strong>hold til relativt kortsiktige nasjonale<br />
mål. Bruk av gasskraft i underskuddsregioner i<br />
Norge er eksempel på noe som må kunne vurderes<br />
som positivt når det kan redusere <strong>energi</strong>tap <strong>og</strong><br />
kullkraftproduksjon i andre land, muliggjøre<br />
bedre utnyttelse av vannkraftens reguleringsevne<br />
eller erstatte ineffektiv kraftproduksjon på<br />
sokkelen.<br />
8.7 Klimatiltaksfond<br />
Gjennom <strong>for</strong>handlede avtaler mellom myndighetene<br />
<strong>og</strong> næringslivsbransjer er det skapt<br />
svært positive resultater på flere <strong>klima</strong>relaterte<br />
områder. Utslippene av SO2, NOx <strong>og</strong> <strong>klima</strong>gassene,<br />
er betydelig redusert gjennom slike avtaler.<br />
L<strong>og</strong>ikken bak disse avtalene er at bransjer påtar<br />
seg et kollektivt ansvar <strong>for</strong> å gjennomføre de<br />
avtalte utslippsreduksjonene, mot at myndighetene<br />
gir avkall på avgiftsinntekter eller på nye<br />
restriktive tiltak. Dette innebærer at ressursene<br />
kan styre inn mot de mest kostnadseffektive<br />
tiltakene, eller sagt på en annen måte: Mange<br />
bedrifter kan spleise på å gjennomføre tiltak i<br />
den eller de bedriftene som har de rimeligste<br />
tiltakene.<br />
«Klimakur»-utredningen viser at mange av de<br />
rimeligste tiltakene <strong>for</strong>tsatt ligger i industrien.<br />
Dette er likevel tiltak som er <strong>for</strong> dyre til at de<br />
vil kunne bli gjennomført av den enkelte bedrift<br />
alene. Virkemidler som må til <strong>for</strong> at bedriftene<br />
alene skal gjennomføre de aktuelle tiltak vil ofte<br />
medføre at bedriftene mister sin lønnsomhet<br />
<strong>og</strong> legger ned produksjonen slik at det oppstår<br />
karbonlekkasje.<br />
På denne bakgrunn har næringslivet med<br />
industrien i spissen tilbudt seg å delta i etablering<br />
<strong>og</strong> gjennomføring av et <strong>klima</strong>tiltaksfond. Et<br />
slikt fond kan finansieres med en del av statens<br />
<strong>klima</strong>inntekter <strong>og</strong> det kan iverksette tiltakene der<br />
en får mest <strong>klima</strong>gassreduksjon <strong>for</strong> pengene.<br />
8.8 Næringsutvikling basert på <strong>energi</strong>omlegging<br />
<strong>og</strong> nye <strong>klima</strong>mål<br />
Næringspolitiske tiltak som stimulerer til <strong>for</strong>nyelse<br />
av produksjonsutstyr <strong>og</strong> anlegg vil være et<br />
viktig <strong>klima</strong>politisk tiltak i Norge. Det ligger godt<br />
til rette <strong>for</strong> å videreutvikle den store <strong>energi</strong>baserte<br />
industrisektoren i Norge. Det gir <strong>klima</strong>gevinst <strong>og</strong><br />
det bidrar til nødvendig verdiskaping.<br />
Nøkkelen til bærekraftig næringsutvikling i<br />
Norge vil fram<strong>for</strong> noe ligge i å ta posisjoner i<br />
de nye <strong>klima</strong>relaterte markedene som er under<br />
utvikling. Skal en lykkes med dette må en<br />
orientere seg mot det som skjer uten<strong>for</strong> landets<br />
grenser. Uansett hva man gjør innenlands så vil<br />
de store markedene <strong>for</strong> nye løsninger være ute.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
35
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
Virkemidler <strong>for</strong> å følge norske bedrifter ut til<br />
markedene der disse oppstår <strong>og</strong> utvikler seg må<br />
der<strong>for</strong> være sentrale. Ønske om hjemmemarked<br />
må ikke overskygge behovet <strong>for</strong> utviklingsmidler<br />
<strong>og</strong> stimuli <strong>for</strong> å ta posisjoner der mulighetene er<br />
størst uten<strong>for</strong> landets grenser. Utviklingen av karbonfangst<br />
<strong>og</strong> lagring er ikke primært rettet mot<br />
rensing av norske utslipp. Suksessen er avhengig<br />
av at en kan medvirke til å skape noe som kan løse<br />
utslippsproblemene i en rekke andre land, <strong>og</strong> som<br />
kan gi norske bedrifter noe å produsere i Norge<br />
eller ute.<br />
Kunnskapsproduksjon <strong>og</strong> næringspolitisk virkemiddelapparat<br />
må rettes mot norsk deltakelse i<br />
de voksende <strong>klima</strong>relaterte markedene. Spesielt<br />
viktig er det å bygge videre på kompetanse som er<br />
bygd opp i <strong>energi</strong>relatert industri <strong>og</strong> ikke minst i<br />
olje- <strong>og</strong> gassektoren.<br />
8.9 Framgang gjennom <strong>for</strong>nyelse<br />
Størstedelen av den framgangen som er skapt<br />
i <strong>klima</strong>arbeidet fram til nå er knyttet til investeringer<br />
<strong>og</strong> <strong>for</strong>nyelse av anlegg <strong>og</strong> teknol<strong>og</strong>i i<br />
etablert industri. Forutsetningene <strong>for</strong> å investere<br />
i <strong>for</strong>nyelse er viktig både <strong>for</strong> <strong>klima</strong>arbeidet <strong>og</strong> <strong>for</strong><br />
å kunne utvikle sin posisjon i markedet. Tillit<br />
til framtidig konkurranseevne basert på norske<br />
rammebetingelser er der<strong>for</strong> en hoved<strong>for</strong>utsetning<br />
<strong>for</strong> at det skal skapes <strong>klima</strong>resultater med<br />
utgangspunkt i Norge. Avskrivingsreglene er i den<br />
<strong>for</strong>bindelse et godt eksempel på at det kan være<br />
positiv sammenheng mellom tiltak som fremmer<br />
verdiskaping <strong>og</strong> samtidig gir ønsket <strong>klima</strong>virkning.<br />
Den viktigste <strong>for</strong>utsetningen er likevel<br />
knyttet til utviklingen av de generelle konkurransevilkårene<br />
som følger av den økonomiske<br />
<strong>politikk</strong>en. Slike <strong>for</strong>hold som høyt rentenivå<br />
<strong>og</strong> en sterk krone i Norge vil bidra til å svekke<br />
investeringsviljen <strong>og</strong> slik sett bremse introduksjon<br />
av ny <strong>og</strong> mer <strong>klima</strong>effektiv teknol<strong>og</strong>i.<br />
8.10 <strong>En</strong>ergieffektivisering<br />
Uansett hvilket tradisjonelt ståsted en tar<br />
i <strong>for</strong>hold til <strong>klima</strong><strong>politikk</strong>, <strong>energi</strong><strong>politikk</strong><br />
eller langsiktig næringsutvikling så framstår<br />
<strong>energi</strong>effektivisering som et sentralt <strong>og</strong> samlende<br />
element. <strong>En</strong> større konsentrasjon <strong>og</strong> tyngde<br />
rundt virkemidler <strong>og</strong> insentiver på dette området<br />
vil kunne gi store resultater. Problemene fram til<br />
nå har trolig vært at virkemidlene ikke har vært<br />
<strong>for</strong>utsigbare nok, eller de har vært <strong>for</strong> svake til<br />
å utløse mulige resultater. ENOVAs mandat <strong>og</strong><br />
ressursbruk bør rettes mer konsentrert inn mot<br />
<strong>energi</strong>effektivisering.<br />
36
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> • <strong>En</strong> <strong>helhetlig</strong> <strong>politikk</strong> <strong>for</strong> <strong>klima</strong>, <strong>energi</strong> <strong>og</strong> næringsutvikling<br />
Foto: iStockphoto<br />
37
<strong>Norsk</strong> industri er<br />
Norges framtid<br />
NOrSK INDuSTrI<br />
næringslivets hus, middelthuns gate 27<br />
postboks 7072 majorstuen, 0306 oslo<br />
tlf. 23 08 88 00<br />
post@norskindustri.no<br />
norskindustri.no<br />
twitter.com/norskindustri<br />
youtube.com/norskindustriVidEo<br />
– Følg norsk industri <strong>og</strong>så på Facebook.<br />
<strong>Norsk</strong> <strong>Industri</strong> er den største lands<strong>for</strong>eningen<br />
i Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO).