75 03 25 09 Org.nr.: 964 983 380 MVA - Bindal kommune

- SIDE 1 - 

BINDAL KOMMUNE 

Rådhuset Telefon: 75 03 25 00 

7980 TERRÅK Telefax: 75 03 25 09 

MØTEINNKALLING 

DU INNKALLES MED DETTE TIL MØTE I: KOMMUNESTYRET 

ONSDAG, 16.06.2010, KL.: 10.00 I BINDAL RÅDHUS, TERRÅK. 

Eventuelle forfall meldes hit straks! 

Varamedlemmer møter bare etter nærmere varsel. 

SAKLISTE 

Interpellasjon fra Elin Vareide Lian, vedr. samhandlingsreformen. 

”Spørretimen” 

Høringer 

Referater 

Sak 38/10 

Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2011 – fastsetting av valgdag 

Sak 39/10 Budsjettregulering 1/2010, ansvar 1100 

Sak 40/10 

Sak 41/10 

Sak 42/10 

Sak 43/10 

Sak 44/10 

Permisjonsreglementet – revisjon 

Seniorpolitiske tiltak - revisjon 

Reglement for finansforvaltning 

Samarbeidsavtale – felles drift IT-tjenester 

Søknad om ambulerende skjenkebevilling – Tofta DA 

Sak 45/10 Årsmelding for Bindal kommune 2009 

Sak 46/10 

Sak 47/10 

Bindal kommunes regnskap for 2009 – godkjenning 

Felles interkommunal barneverntjeneste – intensjonsavtale 

Sak 48/10 Budsjettregulering for ansvar 1.3, nr. 1 – 2010 

Sak 49/10 Bindal – med vind i seglan – prosjektplan 

Sak 50/10 Årsmelding/regnskap for næringsfondet 2009 

__________________________________________________________________________________________

- SIDE 2 - 

Sak 51/10 

Sak 52/10 

Salg av Harangsfjord skole 

Tilleggsbevilgning brannbil 

Sak 53/10 Budsjettregulering nr. 1 2010 – ansvar 1.4 

Sak 54/10 

Sak 55/10 

Budsjettregulering ansvar 1.4 - næringsfondet 

Søknad om bygging av Marfosselva Kraftverk – Høring 

Sak 56/10 Søknad om fradeling av eksisterende bebyggelse fra eiendommen Djupvik – 

Petter Dybvik 

Sak 57/10 

Sak 58/10 

Sak 59/10 

Søknad om konsesjon ved erverv av eiendommene Djupvik, Oldervik og 

Fagervik – Birgit og Arild Aarsand 

Godkjenning av forpaktningskontrakt mellom Finn Johansen og Kjersti 

Johansen 

Rullering av hovedplanen for vannforsyning – vannforsyning til 

Røytvollområdet 

Sak 60/10 Delegering av myndighet etter forurensningsloven § 7 

Sak 61/10 

Delegering av myndighet - plan- og bygningsloven og forurensningsforskriften 

Dokumentene er utlagt til alminnelig gjennomsyn ved rådmannskontoret og 

Bindal folkebibliotek. 

Bindal kommune, 

Terråk, 07.06.2010. 

Petter Arnfinn Bjørnli 

ordfører 

__________________________________________________________________________________________

REFERATER KOMMUNESTYRETS MØTE 16.06.2010. 

1. Orientering Trenor Dører AS. 

2. Orientering om regnskapsstatus 2010. 

3. Informasjon om kommuneproposisjonen for 2011. 

4. Orientering om status for bredbånd. 

5. Orientering om samarbeid med kommunene Vikna, Nærøy og Leka i interkommunalt 

prosjekt. 

6. Friskolenes husleie – orientering om utsatt sak. 

7. Orientering om sykefravær. 

8. Årsrapport/årsregnskap skatt 2009. Utsendt 

9. Skatteetaten – kontrollrapport 2009. Utsendt 

10. Skriv fra rådmannen, datert 28.04.2010, vedr. skjenkebevilling Toppen Forsamlingshus 

30.04.2010. 

11. Skriv fra rådmannen, datert 28.04.2010, vedr. skjenkebevilling Kula IL 30.04.2010. 

12. Skriv fra rådmannen, datert 27.04.2010, vedr. skjenkebevilling Tofta DA 02.05.2010. 

13. Skriv fra plan- og ressursavdelingen, datert 20.04.2010, vedr. godkjenning av 

byggemelding om oppføring av ved-/redskapshus – Britt Sjølstad. 

14. Skriv fra plan- og ressursavdelingen, datert 18.05.2010, vedr. godkjenning av oppføring 

av tilbygg på bolighus – Raymond Slåttøy. 

15. Skriv fra plan- og ressursavdelingen, datert 27.05.2010, vedr. godkjenning av naust – 

Bjørn Larsen. 

16. Skriv fra plan- og ressursavdelingen, datert 27.05.2010, vedr. godkjenning av oppføring 

av garasje – Ole Brigt Bangstad.

Side - 1 - 


RÅDHUSET 

MØTEBOK 

7980 TERRÅK Tlf.: 75 03 25 00 Telefax: 75 03 25 09 Org.nr.: 964 983 380 MVA 

Arkiv: 

Etat: 

014 J. 

nr: 

BEHANDLET AV 

/10 D: r:\raadm\s\s10\kst Off. x Ikke off. § Off.loven 

MØTE- 

DATO 

SAK NR. 

SAKSBEHANDLER 

KOMMUNESTYRET 16.06.2010 /10 Ann-Karin Øverås 

KOMMUNESTYREVALGET OG FYLKESTINGSVALGET 2011 – 

FASTSETTING AV VALGDAG 

Det kongelige Kommunal- og regionaldepartement har i brev av 16.04.2010, til bl.a. kommunene, 

gitt underretning om at det i statsråd er fastsatt at valgdagen for kommunestyrevalget og 

fylkestingsvalget 2010 er mandag 12. september 2011. 

Hvert enkelt kommunestyre kan bestemme at det i vedkommende kommune skal holdes valg også 

søndag 11. september 2011. 

RÅDMANNENS INNSTILLING: 

I Bindal har det vært vanlig å avholde valgting over en dag da dette har vært vurdert som 

tilstrekkelig. Jeg vil derfor tilrå at kommunestyret vedtar å fastholde tidligere praksis. 

Etter dette anbefaler jeg at kommunestyret blir innbudt til å fatte slikt 

v e d t a k: 

Kommunestyrevalget og fylkestingsvalget 2011 blir å avvikle over 1 dag – mandag 12.september 

2011 – da dette anses tilstrekkelig i Bindal kommune. 

RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 01.06.2010. 

Knut Toresen 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side - 1 - 


RÅDHUSET 

MØTEBOK 


Arkiv: 

Etat: 

153 

J.nr: /10 D: F://raadm/s/s10/kst Off. x Ikke off. § Off.loven 

BEHANDLET AV 

MØTE- 

DATO 

SAK NR. 

SAKSBEHANDLER 

KOMMUNESTYRET 16.06.10 Wenche Næsvold 

BUDSJETTREGULERING 1/2010, ANSVAR 1100 

Det er behov for å foreta budsjettregulering på frie inntekter for 2010. 

Ny prognose for 2010 viser at Bindal kommune får kr 409 000,- mindre i skatt og rammetilskudd 

for 2010 enn budsjettert. Eiendomsskatten vil gi kr 148 000,- mer enn budsjettert, og konsulent i 

forbindelse med taksering av oppdrettsanlegg, jfr k-sak 77/09, ble kr 82 000,-. 

Bindal kommune har fått kr 275 000,- i ekstraordinære skjønnsmidler pga store utgifter til skyss 

helsepersonell til sjøs - legetjenester. Bedrifthelsetjenesten reduseres med kr 68 000,-, da planlagt 

aktivitet ikke er igangsatt. 

Jeg tilrår kommunestyret å fatte slikt 

Budsjettet for 2010 endres slik: 

v e d t a k: 

A. ØKTE UTGIFTER KR 

127000.12003 Konsulenttjenester opprettes med kr 82 000,- 

Sum kr 82 000,- 

B. REDUSERTE INNTEKTER 

187000.80000 Skatteinntekter reduseres med kr 579 000,- 

Sum kr 579 000,- 

C. ØKTE INNTEKTER 

180051.84000 Rammetilskudd økes med kr 170 000,- 

180054.84000 Skjønnsmidler økes med kr 275 000,- 

187400.80050 Eiendomsskatt økes med kr 148 000,- 

Sum kr 593 000,- 

D. REDUSERTE UTGIFTER 

127000.12005 Bedriftshelsetjeneste reduseres med kr 68 000,- 

Sum kr 68 000,- 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side - 2 - 

E. SAMMENDRAG 

A. ØKTE UTGIFTER KR 82 000,- 

B. REDUSERTE INNTEKTER KR 579 000,- 

SUM KR 661 000,- 

C. ØKTE INNTEKTER KR 593 000,- 

D. REDUSERTE UTGIFTER KR 68 000,- 

SUM KR 661 000,- 

RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk, 02.06.2010 

Knut Toresen 

Wenche Næsvold 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 1 


RÅDHUSET 

MØTEBOK 


Arkiv: 

Etat 

R 

Jnr: /10 D: r:\r\s\s10\kst. Off. x Ikke off. § Off.loven 

BEHANDLET AV 

MØTE- 

DATO 

SAK NR. 

SAKSBEHANDLER 

KOMMUNESTYRET 18.06.2010 /10 Hallgeir Lian 

PERMISJONSREGLEMENTET - REVISJON 

Da kommunestyret vedtok permisjonsreglementet i møte 18.06.2009, sak 51, ble det etter innstilling 

fra partssammensatt utvalg vedtatt at barns alder i pkt. 2.3 og pkt. 2.4 endres fra 12 til 14 år. 

Punkt 2.3 og punkt 2.4 lyder slik: 

2.3 Permisjon i forbindelse med barn under 14 år 

2.3.1 Barnehage 

For tilvenning av barn i barnehage: Inntil 3 dager. 

2.3.2 Kontroll helsestasjon, BUP og PPT 

For kontroll ved helsestasjon, BUP og PPT med barn gis det permisjon med lønn det nødvendige 

antall timer som går med til slik samtale. Forutsetter at fridag/fritid benyttes hvis dette er mulig. 

2.3.3 Første skoledag/SFO 

Arbeidstaker som har omsorg for barn gis permisjon med lønn i det nødvendige antall timer – 

inntil 1 arbeidsdag. 

2.3.4 Planleggingsdager 

Permisjon i forbindelse med planleggingsdager i barnehage og skole innvilges uten lønn. 

2.3.5 Følge til sykehus, kjeveortoped, tannlege, lege og habiliteringstjeneste 

Det skal brukes av egenmelding sykt barn ved følge til sykehus, kjeveortoped, tannlege, lege og 

habiliteringstjenesten. 

2.3.6 Opplæring på grunn av omsorg for langvarig syke eller funksjonsh. barn. 

Arbeidstakere har rett til fri når det er nødvendig med opplæring på grunn av omsorg for langvarig 

syke eller funksjonshemmede barn både etter arbeidsmiljøloven og etter hovedtariffavtalen. Etter 

folketrygdloven er det NAV trygd som skal utbetale opplæringspenger etter søknad fra foreldre 

som innvilges permisjon uten lønn. 

2.4 Permisjon i forbindelse med barn over 14 år 

For følge av barn over 14 år eller følge med foreldre/ektefelle til sykehus hvor det ikke er snakk 

om alvorlig sykdom gis permisjon uten lønn. 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

_______________________________________________________________________________________________ 

sign. 

Side 2 

Under behandlingen i kommunestyret var fokus å endre alderen fra 12 til 14 år og følge av barn til 

sykehus m.m. som nevnt i punkt 2.3.5. Slik det er vedtatt gjelder dette imidlertid for hele punkt 2.3. 

Overfor arbeidstakerorganisasjonene er det foreslått at dette bare skal gjelde for punkt 2.3.5, og 

2.3.2 ved kontroll helsestasjon, BUP og PPT. 

Delta har uttalt følgende: 

Hovedpunkt 2.3 – Permisjon i forbindelse med barn under 14 år – har flere underpunkter, men etter Deltas 

mening er de fleste underpunkter klart rettet mot små barn, (tilvenning barnehage, følge første skoledag 

osv.) 

Underpunkt 2.3.2 Kontroll helsestasjon, BUP og PPT – står igjen som eneste punkt hvor det er mulighet 

for ansatte å søke permisjon for følge av barn til de fyller 14 år, i tillegg til underpunkt 2.3.5. 

Når det gjelder kontakt med helsestasjon og PPT kan antakelig mye kontakt skje med hjelpeapparat lokalt i 

Bindal, når det gjelder BUP, er tilbudet på Kolvereid eller i Namsos. 

Delta vil her bemerke at arbeidsgiver bør støtte den ansatte i en kanskje vanskelig livssituasjon, og innvilge 

permisjon med lønn inntil barnet fyller 14 år. Er man for eksempel i behov for hjelp fra BUP i alderen 12 

til 14 år er nok foreldrene en viktig brikke her. 

Delta viser igjen til vår uttalelse datert 2.6.2009 til permisjonsreglementet, hvor vi peker på ansattes ulike 

livsfaser og behov for fleksibilitet for de som trenger det…. Vi har ikke mottatt noen dokumentasjon på at 

det er utstrakt bruk av permisjon i slike tilfeller, men går ut fra at det ikke er mange søknader pr. år. 

Delta vil ut fra ovennevnte foreslå at 14 års grense også beholdes for underpunkt 2.3.2 som da kan lyde: 

2.3.2 Kontroll helsestasjon, BUP og PPT. 

For kontroll ved helsestasjon, BUP og PPT med barn gis det permisjon med lønn det nødvendige antall 

timer som går med til slik samtale. Forutsetter at fridag/fritid benyttes hvis dette er mulig. Permisjon med 

lønn kan gis til barnet fyller 14 år.” 

Utdanningsforbundet Bindal har i e-post 19.03.2010 uttalt følgende: 

Utdanningsforbundet har innsigelser mot planlagte endringer og ønsker at det vedtatte skal bestå. Vi føler 

at administrasjon overprøver kommunestyret når de sender saken til ny behandling. Vi vet at mange 

ungdommer er knyttet opp til for eksempel. Bup, oppfølging av elever over 14 år med særskilte behov osv. 

Her vil en del ha behov for å være tilstede. 

Fagforbundet – avdeling 505 Bindal har i brev av 22.03.2010 bl.a. uttalt følgende: 

”Styret ser ingen dramatikk i denne innsnevringen. 

Styret er opptatt av at reglementet praktiseres likt i hele organisasjonen. Det virker som om at arbeidsgiver 

nå i 2010 har begynt å gi permisjon for deler av en arbeidsdag for reise til Namsos. Arbeidstakere har fått 

beskjed om å møte på jobb i 2 timer før avreise, eller etter legebesøket. 

Vi mener at arbeidstaker bør få permisjon for hele arbeidsdagen ved reise til Namsos pga 

reiseavstand/reisetid. 

Punkt 2.3.2. 

Når man skal møte PPT lokalt i Bindal eller besøke helsestasjonen i forbindelse med barn opp til 14 år, bør 

man også kunne få permisjon med lønn, istedenfor at det blir krevd av man tar avspasering.” 

Sykepleierforbundet har i e-post datert 31.03.2010 konkludert med følgende: 

Reglementet tar ikke spesielt hensyn til turnusarbeidere, noe som er generelt i samfunnet. Lover og regler 

er laget for de som bor og har tjeneste i nærheten, og som jobber dagtid. De fleste i pleie og omsorg jobber 

i turnus. Dette må arbeidsgivere være oppmerksomme på, og derfor legge forholdene til rette i størst mulig 

grad for arbeidstakerne. Det er stor forskjell på å få utført behandling/tjenester i nærheten kontra 14 mi 

unna. 

Turnusarbeidere må få tilnærmet like vilkår som dagarbeidere. Er du borte på behandling med perm med 

lønn i 6-8 timer eller mer, så bør arbeidsdagen inngå i dette, uansett hvilken vakt du har. De som jobber 

natt, før undersøkelse/sykehus må også ha forsvarlige vilkår uten å tape inntekt/bli trukket i lønn, for 

nødvendig behandling. 

I en tid hvor skruen hele tiden strammes til, så må vi ivareta det vi har av goder. Vi ønsker vind i seglan, 

positiv omtale og et godt omdømme. 

Vi trenger og rekruttering og arbeidskraft med kompetanse. Vi er i Bindal, har lange avstander, og vi 

behøver positive arbeidere som får enkel tilrettelegging for å fortsatt bo, trives og jobbe her.”

Side 3 


Når det gjelder sykepleierforbundets uttalelse som går på at reglementet ikke tar spesielt hensyn til 

turnusarbeidere og at dette er generelt i samfunnet, er det å nevne at turnusarbeidere i mange 

sammenhenger har andre regler og arbeidstid og får godtgjort dette ut fra sentrale bestemmelser. 

Noen ganger kan det imidlertid være behov og nødvendig å ta avgjørelser ut fra konkrete forhold 

uten at det finnes noe reglement for dette. 

Delta og Utdanningsforbundet foreslår begge at 14 år bør gjelde for de som er avhengig av besøk på 

helsestasjon, BUP og PPT (2.3.2.). 

Fagforbundet ser ingen dramatikk i innsnervingen om at grensen i 2.3.2 settes til 12 år, men ønsker 

ikke at arbeidstakere skal arbeide på dager for reise til Namsos (det som framgår av 2.6.2. om 

undersøkelse, behandling og kontroll sykehus). 

Når det gjelder forslaget fra Delta og Utdanningsforbundet om at 14 år bør gjelde for de som er 

avhengig av besøk på helsestasjon, BUP og PPT i punkt 2.3.2., foreslås det at dette synliggjøres og 

gjøres gjeldende i reglementet. 

Når det gjelder Fagforbundets ytring om at ansatt bør få fri med lønn hel dag for reise til Namsos er 

jeg ikke enig i dette. Det er blitt mer og mer vanlig at kontroll/undersøkelse på sykehus skjer både 

på ettermiddagstid og også noen ganger på kveldstid. Kan du arbeide i minimum 2 timer før eller 

etter sykehusbesøk, tannlegebesøk og lignende, og da hatt rimelig god tid på kjøring for å nå fram 

til avtalt time og hjem igjen, er det ikke urimelig at arbeidstaker gjør det. Den ansatte gis imidlertid 

høve til å avspasere disse timene for å ta hele dagen fri. 

Slik er ordningen praktisert den siste tiden uten at det foreligger noe konkret vedtak som avgrenser 

hvor mye fri med lønn det skal gis. 

De fleste arbeider deler av dagen ved besøk på sykehus og hos tannlege på ettermiddagstid, og dette 

bør konkretiseres i permisjonsreglementet. 

Under henvisning til ovenstående tilrås kommunestsyret å fatte slikt 

v e d t a k : 

I permisjonsreglementet vedtatt av kommunestyret i møte 18.06.2009, sak 51, foretas følgende 

presisering/endring: 

1. Under pkt. 2.3.2 Kontroll helsestasjon, BUP og PPT gjelder permisjon for barn under 14 år. 

2. Ved undersøkelse, behandling og kontroll på sykehus, punkt 2.6.2., skal det arbeides minimum 

2 timer før eller etter sykehusbesøk dersom dette er mulig. Det skal da tas hensyn til nødvendig 

kjøretid. Arbeidstaker gis høve til å ta avspasering for å få fri hel dag. 

RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk 29.05.2010. 

Knut Toresen 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 1 


RÅDHUSET 

MØTEBOK 


Arkiv: 

Etat 

423 

R 

Jnr: /10 D: r:\r\s\s10\amu Off. x Ikke off. § Off.loven 

BEHANDLET AV 

MØTE- 

DATO 

SAK NR. 

SAKSBEHANDLER 

KOMMUNESTYRET 16.06.2010 /10 

ARBEIDSMILJØUTVALGET 14.06.2010 /10 Hallgeir Lian 

SENIORPOLITISKE TILTAK - REVISJON 

Kommunestyret vedtok i 2007, sak 3, følgende seniorpolitiske tiltak: 

1. Bindal kommune har som hovedmål å forlenge yrkeskarrieren til sine ansatte slik at flest mulig når vanlig 

pensjonsalder (65/67 år). 

2. Tilrettelegging av arbeidsoppgaver. 

Når arbeidstaker fra 55 + ønsker det, tilbys en ekstra utviklingssamtale pr. år, med vurdering av behovet for endring 

av arbeidsoppgaver, individuell tilrettelegging, osv – som kan relateres til livsfasen. 

3. Ved ledighet i stillinger vurderes muligheten for ”retrettstilling”. 

4. Kompetanseutvikling. 

Seniorer inngår i opplærings- og kompetansetiltak på lik linje med øvrige ansatte. Arbeidsgiver tilbyr seniorkurs til 

alle ved 55 år og som ønsker dette. 

5. Høyere avlønning/ekstra ferie. 

Fra 62 år og frem til vanlig pensjonsalder (65/67 år) gis en lønnsøkning tilsvarende 4 % av årslønnen. Dette kommer 

i tillegg til ordinære lønnsreguleringer. Dette for å få et bedret pensjonsgrunnlag gjennom å stå i jobb lengst mulig 

frem til ordinær pensjonsalder. Ansatte som velger å ta ut AFP omfattes ikke av ordningen. Etter fylte 62 år gis en 

ekstra ferieuke. 

6. Ordningen iverksettes umiddelbart med unntak av punkt 5 som iverksettes med virkning fra 01.07.2007. Ordningen 

evalueres etter 2 år fra dato for vedtak. 


Tiltakene ble vedtatt med bakgrunn i vår lønnspolitiske plan og hovedtariffavtalens bestemmelser 

med hovedmål å forlenge yrkeskarrieren til våre ansatte slik at flest mulig når vanlig pensjonsalder 

(65/67 år). 

Flere alternative tiltak ble vurdert som: 

- Tilrettelegging av arbeidsoppgaver 

- Høyere avlønning 

- Tilpasset arbeidstid 

- Tjenestefri med lønn 

- Kompetanseutvikling 

Tilrettelegging av arbeidsoppgaver 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

_______________________________________________________________________________________________ 

sign. 

Side 2 

Ordningen med at de fra 55 år + tilbys en ekstra utviklingssamtale hvert år er ikke blitt benyttet i 

særlig grad. I utgangspunktet skal alle ha en utviklingssamtale i løpet av året, men dette har ikke 

vært gjennomført på alle avdelinger. Uansett er forholdene små og oversiktlig, og de som føler 

behov for utviklingssamtaler kan ta dette opp når det ønskes. Det som her vil være viktig å fokusere 

på er at forhold på arbeidsplassen kan tas opp uten først å gå til lege og være sykemeldt en periode. 

Høyere avlønning 

Ordningen med 4 % lønnsøkning etter fylte 62 år har kostet Bindal kommune ca. kr 80.000 i året. 

En må imidlertid være klar over at ordningen på sikt påfører kommunen en langt større kostnad 

ettersom den ansatte får økt pensjonsgrunnlaget med 4 % til fylte 67 år, og denne økningen må 

kommunen betale på hvert år så lenge den ansatte mottar pensjon. Dette kan fort bli mye penger. 

Her kan et alternativ være at lønnstillegget utbetales som ”bonus for ikke ha gått av siste år” og ikke 

legges på lønnen og gjør den pensjonsgivende. Flere kommuner i Nordland har nå en slik praksis. 

Samtidig er det viktig å ha med seg at ordningen samtidig blir langt mindre attraktiv enn dagens 

ordning. 

Tilpasset arbeidstid 

Dette alternativet ble ikke vedtatt, men forslaget gikk ut på at de fra fylte 62 år gis anledning til å 

søke om redusert arbeidstid uten redusert lønn, for eksempel 80 % arbeid med 100 % lønn, 

eventuelt 10 % arbeidstid til fri disposisjon uten at lønnen reduseres. Dette gjelder for 100 %- 

stillinger. 

Da det mange steder er vanskelig å skaffe vikarer er dette sannsynligvis ingen god ordning. 

Tjenestefri med lønn 

Ordningen med en ukes ekstra ferie fra fylte 62 år er godt mottatt. Noen av de eldre arbeidstakerne 

synes imidlertid at det blir vel mye ferie og har av og til problemer med å få avviklet all ferien. 

Kompetanseutvikling 

Det ble vedtatt å tilby alle over 55 år seniorkurs. Dette ble praktisert første året etter at tiltakene ble 

vedtatt. Dette resulterte i at ingen ønsket seniorkurs, og vi fikk tilbakemeldinger på at dette ble 

dårlig mottatt da det var en fornærmelse å tilby 55-åringer slike kurs. 

Har ordningen hatt noen effekt 

Ved inngangen til 2010 hadde Bindal kommune 15-personer (10,3 årsverk) født i 1948 og tidligere. 

Det er vanskelig å se om de tiltak som ble vedtatt har hatt noen effekt. I henhold til KLP hadde 

Bindal kommune ved inngangen til 2007 ingen AFP-pensjonister. Det er vanlig å regne at en AFPpensjonist 

koster kommunen kr 180.000 i året. Ved inngangen til inneværende år hadde vi 5 

personer, noe som er forholdsvis mange. I 2009 utgjorde dette en kostnad for kommunen på kr 

514.799, og kostnaden i 2010 er anslått til kr 540.000. Kommunen valgte for noen år siden graden 

av selvrisiko, og valgte da å innbetale til KLP etter en utjevningsordning. Det kan se ut som å ha 

vært et riktig valg for oss å være med i utjevnings-fellesskapet slik situasjonen i dag er, og at vi har 

”tjent” på dette. 

Hovedmålsettingen er som nevnt foran å forlenge yrkeskarrieren til våre ansatte. I forbindelse med 

IA-avtalen (inkluderende arbeidsliv) fokuseres det på sykefraværsoppfølging og tilrettelegging for å 

motivere ansatte til å være på jobb for at restarbeidsevnen kan utnyttes i størst mulig grad. Bindal 

kommune har i alle år hatt lite korttidsfravær og høgt langtidsfravær. Mange er av den oppfatning at 

det kun er de første 16 dagene kommunen betaler lønn til den som ikke er i arbeid, og man tenker 

ikke på at det for resten av sykelønnsåret betales pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift av 

sykelønnen. 

Alle arbeidstakerorganisasjoner samt rådet for funksjonshemmede og eldre er bedt om å komme 

med innspill til de seniorpolitiske retningslinjene.

Side 3 

Fagforbundet har i brev av 31. mai 2010 uttalt følgende: 

”Fagforbundet Bindal støtter Bindal kommunes arbeid for å få eldre arbeidstakere som ønsker det til å stå 

lenger i arbeid. 

Nåværende tiltak ble vedtatt av kommunestyret i januar 2007. Fagforbundet Bindal etterlyser en 

oppsummering av hvilke erfaringer som er gjort i tiden som er gått. 

I punkt 2 i vedtaket fra 2007 tilbys arbeidstakere over 55 individuell tilrettelegging av arbeidsoppgaver. 

Styret i Fagforbundet Bindal er kjent med at flere arbeidstakere som går i turnus ønsker å slipp å måtte 

arbeide ekstrahelg i tillegg til hver 3. helg. Fagforbundet Bindal vil foreslå at dette kommer inn som en 

konkret rettighet.” 

Når det gjelder Fagforbundets forslag har det så langt vært praktisert at de som har bedt om en 

ekstra utviklingssamtale har fått det for å drøfte bl.a. å arbeide ekstrahelg i tillegg til hver 3. helg. 

Den enkelte arbeidstaker er gitt individuell behandling ut fra denne samtalen. 

En mulighet for å stå lenger i jobb kan være å ta ut delvis AFP. Betingelsen er at arbeidsgiver 

godkjenner dette og at vedkommende reduserer sin stilling med minst 10 %. Reglene om pensjon er 

vanskelig, og det foreslås tatt inn et nytt punkt om at det minst annethvert år arrangeres en temadag 

om pensjon der den ansatte får høve til å møte KLP eller Statens Pensjonskasse for å stille spørsmål 

om sin egen pensjon. I dette ligger en håndsrekning til de som ikke klarer/ønsker å fortsette i full 

stilling, men ikke vil slutte helt. 

Det foreslås at alderen på 55 år i punkt 4 om seniorkurs endres til 62 år. 

Under henvisning til ovenstående tilrås arbeidsmiljøutvalget å be kommunestyret å fatte følgende 

v e d t a k : 

Ordningen med seniorpolitiske tiltak vedtatt av kommunestyret 14.2.2007, sak 3, videreføres inntil 

videre med følgende endring: 

a) I punkt 4 endres 55 år til 62 år for de som tilbys seniorkurs. 

b) Punkt 6 utgår og erstattes med følgende nytt punkt 6: ”Det legges opp til temadager med 

KLP/Statens Pensjonskasse hvor ansatte gis høve til å stille spørsmål om pensjon, AFPpensjon 

og delvis uttak av pensjon.” 

Ordningen evalueres innen utgangen av 2012. 

RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk 29.05.2010 

Knut Toresen 

rådmann 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side - 1 - 


RÅDHUSET 

MØTEBOK 


Arkiv: 

Etat: 

250 

& 00 

J.nr: /10 D: F://raadm/s/s10/kst Off. x Ikke off. § Off.loven 

BEHANDLET AV 

MØTE- 

DATO 

SAK NR. 

SAKSBEHANDLER 

KOMMUNESTYRET 16.06.10 Wenche Næsvold 

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 

Kommunal- og regionaldepartementet fastsatte 9.6.2009, med hjemmel i kommunelovens § 52 nr 

2, ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Forskriften avløser 

tidligere forskrift av 5.3.2001. Den nye forskriften trer i kraft fra 1. juli 2010. 

Finansforskriften gjelder for kommunesektoren, herunder også for kommunale foretak og 

interkommunale virksomheter og samarbeidsordninger etter kommunelovens § 11 og § 27. Den 

såkalte Terra-saken var en vesentlig premiss for at departementet satte fokus på finansforvaltningen 

i kommunene og gjennomførte innskjerpinger gjennom ny forskrift. 

I forhold til den gamle forskriften, setter de nye bestemmelsene større fokus på at 

kommunestyret selv skal gi regler for finansforvaltningen i kommunen, herunder at kommunestyret 

selv må ta stilling til hvordan kommunens finansreglement skal utformes i tråd med bestemmelsene 

i kommuneloven og forskriften. Av dette følger at kommunestyret selv skal ta stilling til krav til 

avkastning og hvor stor risiko kommunen kan påta seg (innenfor kommunelovens rammer, jfr § 52 

nr 3). Det ligger for øvrig til grunn at kommunestyret fastsetter et reglement med klare fullmakter til 

rådmannen til å forestå finansforvaltningen på vegne av kommunestyret. 

I forhold til gammelt reglement er det nå også nytt at kommunestyret skal vedta finansreglementet 

minst en gang i hver kommunestyreperiode. 

Nytt reglement legger også større vekt på rapporteringen, jfr forskriftens §§ 6 og 7. 

Finansreglementet skal også være gjenstand for kvalitetssikring av uavhengig instans med 

kunnskap om finansforvaltning. KomRevTrøndelag er vår uavhengige instans, og uttalelse fra dem 

legges fram i møtet. 

Jeg tilrår kommunestyret å fatte slikt 

v e d t a k: 

Rådmannens forslag til nytt finansreglement for Bindal kommune godkjennes. 

Reglementet iverksettes fra 01.07.2010, med hjemmel i ny finansforskrift av 09.06.2009. 

Tidligere reglement vedtatt i k-sak 96/02 utgår fra samme tidspunkt. 


Knut Toresen 


_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Bindal kommune 

Reglement for 

finansforvaltning 

Vedtatt av kommunestyret………. 

1

REGLEMENT FOR FINANSFORVALTNING 

1. Finansreglementets virkeområde ...........................................................................................3 

1.1 Hensikten med reglementet ..............................................................................................3 

1.2 Hvem reglementet gjelder for............................................................................................3 

2. Hjemmel og gyldighet...............................................................................................................3 

2.1 Hjemmel ...............................................................................................................................3 

2.2 Gyldighet ..............................................................................................................................3 

3. Forvaltning og forvaltningstyper..............................................................................................3 

4. Formålet med kommunens finansforvaltning........................................................................4 

5. Generelle rammer og begrensninger.....................................................................................4 

6. Forvaltning av overskuddslikviditet og andre midler beregnet for driftsformål ................5 

6.1. Innskudd i bank ..................................................................................................................5 

6.2. Andeler i pengemarkedsfond...........................................................................................5 

6.3. Direkte eie av verdipapirer ...............................................................................................6 

6.4. Rapportering.......................................................................................................................6 

7. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler....................6 

7.1. Vedtak om opptak av lån ..................................................................................................6 

7.2. Valg av låneinstrumenter..................................................................................................7 

7.3. Tidspunkt for låneopptak ..................................................................................................7 

7.4. Konkurrerende tilbud.........................................................................................................7 

7.5. Valg av rentebindingsperiode – bruk av sikringsinstrumenter....................................7 

7.6. Størrelse på enkeltlån – spredning av låneopptak .......................................................8 

7.7. Rapportering.......................................................................................................................8 

8. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva...................................................8 

8.1 Langsiktige finansielle aktiva - definisjon ........................................................................8 

8.2 Formål...................................................................................................................................8 

8.3 Investeringsrammer............................................................................................................9 

9. Konstateringer av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko ...................9 

9.1 Konstatering av avvik .........................................................................................................9 

9.2 Risikovurderinger ................................................................................................................9 

9.3 Kvalitetssikring.....................................................................................................................9 

2

1. Finansreglementets virkeområde 

1.1 Hensikten med reglementet 

Reglementet skal gi rammer og retningslinjer for kommunens finansforvaltning. 

Reglementet utgjør en samlet oversikt over de rammer og begrensninger som gjelder, 

og underliggende fullmakter/instrukser/rutiner skal hjemles i reglementet. Reglementet 

definerer de avkastnings- og risikonivå som er akseptable for plassering og forvaltning 

av likvide midler og midler beregnet for driftsformål, opptak av lån/gjeldsforvaltning og 

plassering og forvaltning av langsiktige finansielle aktiva. 

1.2 Hvem reglementet gjelder for 

Reglementet gjelder for Bindal kommune. Reglementet gjelder også for virksomhet i 

kommunale foretak etter kommuneloven kapittel 11 og interkommunalt samarbeid etter 

kommuneloven § 27. I den grad disse virksomhetene har en egen finansforvaltning skal 

denne utøves i tråd med dette reglementet. 

2. Hjemmel og gyldighet 

2.1 Hjemmel 

Dette reglementet er utarbeidet på bakgrunn av: 

• Lov om kommuner og fylkeskommuner av 25. september 1992, § 52. 

• Ny forskrift om kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning fastsatt av KRD 

9.juni 2009. 

2.2 Gyldighet 

Reglementet trer i kraft fra og med 01.07.2010. Finansreglementet skal vedtas minst én 

gang i hver kommunestyreperiode. 

Dette reglementet erstatter alle tidligere regler og instrukser som kommunestyret eller 

annet politisk organ har vedtatt for Bindal kommunes finansforvaltning. 

3. Forvaltning og forvaltningstyper 

I samsvar med bestemmelsene i forskriften om kommuners og fylkeskommuners 

finansforvaltning skal reglementet omfatte forvaltningen av alle kommunens finansielle 

aktiva (plasseringer) og passiva (rentebærende gjeld). Gjennom dette finansreglementet 

er det vedtatt målsettinger, strategier og rammer for: 

• Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål. 

• Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler 

3

4. Formålet med kommunens finansforvaltning 

Definisjoner: 

Driftslikviditet: Likviditet (inkl trekkrettigheter) som minst er like stor som forventet 

likviditetsbehov i de neste 3 mnd. All likviditet utover dette er overskuddslikviditet. 

Finansforvaltningen har som overordnet formål å sikre en rimelig avkastning samt 

stabile og lave netto finansieringskostnader for kommunens aktiviteter innenfor definerte 

risikorammer. 

Dette søkes oppnådd gjennom følgende delmål: 

1. Kommunen skal til en hver tid ha likviditet til å dekke løpende forpliktelser. 

2. Plassert overskuddslikviditet skal over tid gi en god og konkurransedyktig 

avkastning innenfor definerte krav til likviditet og risiko, hensyntatt tidsperspektiv 

på plasseringene. 

3. Lånte midler skal over tid gi lavest mulig totalkostnad innenfor definerte krav til 

refinansieringsrisiko og renterisiko, hensyntatt behov for forutsigbarhet i 

lånekostnader. 

5. Generelle rammer og begrensninger 

- Kommunestyret skal selv gjennom fastsettelse av dette finansreglement, ta stilling 

til hva som er tilfredsstillende avkastning og vesentlig finansielle risiko, jfr. 

Kommunelovens § 52. 

- Reglementet skal baseres på kommunens egen kunnskap om finansielle 

markeder og instrumenter. 

- Rådmannen skal fortløpende vurdere egnetheten av reglementets forskjellige 

rammer og begrensninger, og om disse på en klar og tydelig måte sikrer at 

kapitalforvaltningen utøves forsvarlig i forhold til de risikoer kommunen er 

eksponert for. 

- Det tilligger rådmannen å inngå avtaler i overensstemmelse med dette 

reglementet. 

- Det tilligger rådmannen med hjemmel i dette finansreglement, å utarbeide 

nødvendige fullmakter/instrukser/rutiner for de enkelte forvaltningsformer som er i 

overensstemmelse med kommunens overordnede økonomibestemmelser. 

- Finansielle instrumenter og/eller produkter som ikke er eksplisitt tillatt brukt 

gjennom dette reglementet, kan ikke benyttes i kommunens finansforvaltning. 

Konkrete rammer for forvaltning av henholdsvis kommunens midler til driftsformål 

(inkl.overskuddslikviditet) og gjeldsporteføljen omtales i fortsettelsen hver for seg. 

4

6. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål 

Rådmannen gis fullmakt til å plassere kommunens midler til driftsformål (herunder ledig 

likviditet) i bankinnskudd, pengemarkedsfond og rentebærende verdipapirer med kort 

løpetid. Alle plasseringer skal gjøres i norske kroner (NOK). 

Kommunen kan inngå rammeavtale for å ivareta det løpende behov for banktjenester. 

Det kan gjøres avtale om trekkrettighet. Kommunens driftslikviditet skal som hovedregel 

plasseres i kommunens hovedbank, eventuelt supplert med brukskonti i andre spareeller 

forretningsbanker. 

Overskuddslikviditet kan plasseres etter følgende retningslinjer: 

6.1. Innskudd i bank 

For bankinnskudd gjelder følgende begrensninger: 

a) Tidsbinding kan ikke avtales for en periode på mer enn 2 år 

b) Et enkelt innskudd med tidsbinding kan ikke utgjøre mer enn NOK 10 mill 

6.2. Andeler i pengemarkedsfond 

For plassering i pengemarkedsfond gjelder følgende: 

a) Midler kan kun plasseres i fond forvaltet av selskap med bred verdipapirforvaltning og 

som inngår som en del av anerkjent institusjon/finanskonsern. 

b) Det skal kun plasseres i fond med rentefølsomhet kortere enn 12 måneder. 

c) Ingen enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- (”investment grade”) på 

investeringstidspunktet, eller vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende 

kredittkvalitet. 

d) Porteføljen i aktuelle pengemarkedsfond kan bestå av papirer med inntil 20 % 

BISvekt, herunder: 

- Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat. 

- Rentebærende NOK denominerte papirer utstedt eller garantert av OECD/EØS sone A 

stater. 

- Obligasjoner med fortrinnsrett 

- Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak. 

- Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller 

fylkeskommuner. 

- Rentebærende papirer, i form av ”senior” sertifikat – og obligasjonslån, utstedt eller 

garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner. 

e) Det kan ikke plasseres midler i pengemarkedsfond som inneholder 

industriobligasjoner eller ansvarlige lån. 

f) Det skal ikke være begrensninger på uttaksretten i fondene som benyttes, og midlene 

skal alltid være tilgjengelige på få dager. 

g) Det kan ikke plasseres mer enn NOK 1 mill i et enkelt pengemarkedsfond 

h) Samlet gjennomsnittlig løpetid for kreditten i et enkelt pengemarkedsfond skal ikke 

overstige 1,5 år. 

5

6.3. Direkte eie av verdipapirer 

For direkte plassering i rentebærende papirer gjelder følgende: 

a) Det skal kun plasseres i rentebærende papirer med kortere løpetid enn 12 måneder til 

endelig forfall. 

b) Ingen enkeltpapirer skal ha lavere kredittrating enn BBB- (”investment grade”) på 

investeringstidspunktet, eller vurdert av forvalter til å ha minimum tilsvarende 

kredittkvalitet. 

c) Papirene kan ha inntil 20 % BIS-vekt, og kan bestå av: 

- Rentebærende papirer utstedt eller garantert av den norske stat. 

- Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske statsforetak. 

- Rentebærende papirer utstedt eller garantert av norske kommuner eller 

fylkeskommuner. 

- Rentebærende papirer, i form av ”senior” sertifikat – og obligasjonslån, utstedt eller 

garantert av norske banker eller kredittinstitusjoner. 

c) Det kan ikke plasseres midler direkte i industriobligasjoner, ansvarlige lånekapital, 

fondsobligasjoner, grunnfondsbevis eller aksjer. 

d) Ingen enkeltplassering i rentebærende papirer kan utgjøre mer enn NOK 1 mill. 

Unntatt fra denne begrensningen er plasseringer i statspapirer. 

6.4. Rapportering 

Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering pr 30. april og pr 31. august, legge 

frem rapporter for kommunestyret som viser status for forvaltningen av ledig likviditet og 

andre midler beregnet for driftsformål. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang legge 

frem en rapport for kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved 

utgangen av året. I tillegg skal rådmannen legge frem en egen rapport for 

kommunestyret som viser utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. 

Denne rapporten bør legges frem i første ordinære kommunestyremøte etter nyttår. 

Rapporten skal minimum angi følgende: 

• Fordeling på de ulike plasseringsalternativer/typer aktiva i kroner 

(markedsverdier) og i prosent av de samlede midler til driftsformål. 

• Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsrenter 

• Rådmannens kommentarer knyttet til sammensetning, 

rentebetingelser/avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i 

risikoeksponering. 

• Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og 

rammene i finansreglementet. 

7. Forvaltning av kommunens gjeldsportefølje og øvrige finansieringsavtaler 

7.1. Vedtak om opptak av lån 

Kommunestyret fatter vedtak om opptak av nye lån i budsjettåret. Slikt vedtak skal som 

minimum angi: 

6

• Lånebeløp 

Med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak har rådmannen fullmakt til å gjennomføre 

låneopptak, herunder godkjenne lånevilkårene, og for øvrig forvalte kommunale innlån 

etter de retningslinjer som framgår av dette reglementet, og i tråd med bestemmelsene i 

Kommunelovens § 50 om låneopptak. Rådmannens fullmakt innebærer også fullmakt til 

opptak av nye lån til refinansiering av eksisterende gjeld. Kommunens gjeldsbrev skal 

undertegnes av ordfører. 

7.2. Valg av låneinstrumenter 

Det kan kun tas opp lån i norske kroner. 

Lån kan tas opp som direkte lån i offentlige og private finansinstitusjoner, samt i 

livselskaper. 

Det er også adgang til å legge ut lån i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Lån kan tas 

opp som åpne serier (rammelån) og uten avdrag (bulletlån). 

Finansiering kan også skje gjennom finansiell leasing. 

7.3. Tidspunkt for låneopptak 

Låneopptakene skal vurderes opp mot likviditetsbehov, vedtatt investeringsbudsjett, 

forventninger om fremtidig renteutvikling og generelle markedsforhold. 

7.4. Konkurrerende tilbud 

Låneopptak skal søkes gjennomført til markedets gunstigste betingelser. Det skal 

normalt innhentes minst 2 konkurrerende tilbud fra aktuelle långivere. Prinsippet kan 

fravikes ved låneopptak i statsbank (f.eks startlån i Husbanken). 

7.5. Valg av rentebindingsperiode – bruk av sikringsinstrumenter 

Styring av låneporteføljen skal skje ved å optimalisere låneopptak og 

rentebindingsperiode i forhold til oppfatninger om fremtidig renteutvikling og innenfor et 

akseptabelt risikonivå gitt et overordnet ønske om forutsigbarhet og stabilitet i 

lånekostnader. 

Forvaltningen legges opp i henhold til følgende; 

- Gjeldsporteføljen kan ha en fastrenteandel på maksimum 25 % (lån med 

rentebinding 1 år frem i tid og over). 

For å oppnå ønsket rentebinding, gis det anledning til å ta i bruk framtidige renteavtaler 

og rentebytteavtaler (SWAP). Rentesikringsinstrumentene kan benyttes i den hensikt å 

endre renteeksponeringen for kommunens lånegjeld. Forutsetninger for å gå inn i slike 

kontrakter skal være at en totalvurdering av renteforventninger og risikoprofil på et gitt 

tidspunkt tilsier at slik endring er ønskelig. 

7

7.6. Størrelse på enkeltlån – spredning av låneopptak 

Forvaltningen legges opp i henhold til følgende; 

a) Låneporteføljen skal bestå av færrest mulig lån, dog slik at refinansieringsrisikoen ved 

ordinære låneforfall begrenses. 

b) Under ellers like forhold vil det være formålstjenlig at kommunen fordeler 

låneopptakene på flere lånegivere. 

7.7. Rapportering 

Rådmannen skal i forbindelse med tertialrapportering pr 30. april og pr 31. august 

rapportere på status for gjeldsforvaltningen. I tillegg skal rådmannen etter årets utgang 

rapportere til kommunestyret på utviklingen gjennom året og status ved utgangen av 

året. I tillegg skal rådmannen legge frem en egen rapport for kommunestyret som viser 

utviklingen gjennom året og status ved utgangen av året. Denne rapporten bør legges 

frem i første ordinære kommunestyremøte etter nyttår. 

For gjeldsforvaltningen skal det rapporteres om følgende: 

• Opptak av nye lån (inkl. avtaler om finansiell leasing) så langt i året. 

• Konvertering av eldre lån så langt i året. 

• Sammensetning og verdi av låneporteføljen fordelt på de ulike typer passiva 

• Løpetid for passiva og gjennomsnittlig rentebinding 

• Egne rentebetingelser sammenlignet med markedsbetingelser 

• Rådmannens kommentarer knyttet til endring i risikoeksponering, gjenværende 

rentebinding og rentebetingelser i forhold til kommunens økonomiske situasjon og 

situasjonen i lånemarkedet, samt forestående finansierings-/refinansieringsbehov. 

• Rådmannens beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og 

rammene i finansreglementet 

8. Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva 

8.1 Langsiktige finansielle aktiva - definisjon 

Med langsiktige finansielle aktiva menes midler som ikke er utslagsgivende på 

kommunens tjenesteproduksjon på kort sikt. 

8.2 Formål 

Forvaltning av kommunens langsiktige finansielle aktiva har som formål å sikre en 

langsiktig avkastning som kan bidra til å gi innbyggerne i Bindal kommune et godt 

tjenestetilbud. Det styres etter en rullerende investeringshorisont på 5 år, samtidig som 

en søker en rimelig årlig bokført avkastning. 

8

8.3 Investeringsrammer 

Bindal kommune har ikke rammer for plassering av langsiktige finansielle aktiva. 

Dersom kommunen på et fremtidig tidspunkt har til hensikt å etablere forvaltning av 

langsiktige finansielle aktiva, vil dette finansreglement bli oppjustert med nødvendige og 

tilstrekkelige rammer og retningslinjer for slik forvaltning. Det endrede finansreglement 

vil bli vedtatt av kommunestyret før oppstart av forvaltning av langsiktige finansielle 

aktiva. 

9. Konstateringer av avvik og vurdering og kvalitetssikring av finansiell risiko 

9.1 Konstatering av avvik 

Ved konstatering av avvik mellom faktisk finansforvaltning og finansreglementets 

rammer, skal slikt avvik umiddelbart lukkes. Avviket slik det har fremstått, og eventuelt 

økonomisk konsekvens av avviket dersom dette er større enn NOK 1 mill, skal uten 

ugrunnet opphold rapporteres til kommunestyret sammen med forslag til rutineendringer 

som vil redusere sannsynligheten for slikt avvik i fremtiden. 

Dersom den konstaterte økonomiske konsekvens av avviket er mindre enn NOK 1 mill, 

kan slik rapportering utestå til neste ordinære finansrapportering til kommunestyret. 

9.2 Risikovurderinger 

Det skal til hver rapportering til kommunestyret gjøres følgende atskilte risikovurderinger: 

• Renterisikoen for plasseringer av ledig likviditet og andre midler beregnet for 

driftsformål og gjeldsporteføljen sett i sammenheng 

• En ”netto” gjeldsbetraktning som viser kommunens regnskapsmessige renterisiko 

angitt i NOK ved en 1 %-andel generell endring i rentekurven. 

9.3 Kvalitetssikring 

Finansforskriften pålegger kommunestyret å la uavhengig kompetanse vurdere om 

finansreglementet legger rammer for en finansforvaltning som er i tråd med 

kommunelovens regler og reglene i finansforskriften. I tillegg skal uavhengig 

kompetanse vurdere rutinene for vurdering og håndtering av finansiell risiko, og rutiner 

for å avdekke avvik fra finansreglementet. 

Rådmannen delegeres ansvar for at slike vurderinger innhentes, eksternt eller gjennom 

kommunerevisjonen. Det rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene som del av 

den årlige rapporteringen. 

Kvalitetssikring av finansreglementet skal finne sted ved hver endring av reglementet, og 

før kommunestyret vedtar nytt, endret finansreglement. I denne sammenheng skal det 

også rapporteres på utført kvalitetssikring av rutinene. 

9

Side 1 


RÅDHUSET 


MØTEBOK 

Arkiv: 

Etat 

Jnr: /10 D: Felle\r\s\s1 Off. x Ikke off. § Off.loven 

BEHANDLET AV 

MØTE- 

DATO 

SAK NR. 

SAKSBEHANDLER 

KOMMUNESTYRET 16.06.2010 Knut Toresen 

SAMARBEIDSAVTALE – FELLES DRIFT AV IT-TJENESTER 

Kommunene i regionen har i løpet av årene investert i en rekke felles IT-systemer. I hovedsak er servere 

og ansvar for oppfølging blitt lagt til IT-avdelingen i Brønnøy kommune. Samarbeidet om en felles 

driftstjeneste rundt disse IT-systemene, er nå planlagt formalisert i en samarbeidsavtale. 

Bindal kommunestyre vedtok i k-sak 32/10 generell mal for samarbeidsavtaler. Denne malen brukes 

som utgangspunkt for samarbeidet om felles drift av IT-tjenester. Brønnøy kommune vil være 

vertskommunen, mens kommunene Bindal, Vega, Vevelstad og Sømna, samt Sør-Helgeland regionråd 

vil være samarbeidsparter. 

I vedlagte forslag til avtale avklares blant annet formål, varighet, oppgaver, administrasjon, delegasjon, 

økonomi og rapportering. 

Avtalen dreier seg om drifting av IT-systemer: 

• Gerica (pleie- og omsorg – Bindal kommune er ikke med på denne) 

• Notes (mailsystemet) 

• KIP (hjemmesider) 

• Geodata 

• Infrastruktur 

• Ephorte 

Samarbeidskommunene dekker sine utgifter forskuddsvis. Den samlede utgiften for Bindal kommune 

utgjør for 2010 kr. 222.959.-. Dette er utgifter som eksisterer pr. i dag. 

Selv om det er vedtatt en mal for administrativt samarbeid, skal alle nye avtaler behandles av 

kommunestyret. 

Rådmannens forslag til 

vedtak: 

Bindal kommune inngår med hjemmel i kommunelovens kap. 5, §§ 28 – 28k, avtale om felles drift av 

IT-tjenester med Brønnøy kommune, Sømna kommune, Vega kommune, Vevelstad kommune og Sør- 

Helgeland regionråd. 


Knut Toresen 

Rådmann 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

SAMARBEIDSAVTALE 

Bindal kommune, Brønnøy kommune, Sømna kommune, Vega kommune, 

Vevelstad kommune og Sør-Helgeland regionråd har med hjemmel i 

kommunelovens kap. 5, §§ 28 – 28k, inngått avtale om felles drift av ITtjenester. 

1 Allmenne bestemmelser 

1.1 Parter 

Brønnøy kommune (heretter kalt vertskommunen), organisasjonsnr. 964 983 291 MVA 

Bindal kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnr. 964 983 380 

Sømna kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnr. 944 810 277 

Vega kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnr. 941 017 975 

og 

og 

og 

og 

Vevelstad kommune (heretter kalt samarbeidskommunen), organisasjonsnr. 940 651 034 

Sør-Helgeland regionråd (heretter kalt samarbeidskommunen), 

organisasjonsnr. 974 789 353 

Vertskommunen og samarbeidskommunene utgjør ”deltakerkommunene”. 

og 

1.2 Formål 

Formålet med samarbeidet er felles driftstjeneste av enkelte IT-systemer som sikrer 

brukerne i deltakerkommunene (innbyggere, ansatte og kommunens ansvarlige organer) 

tilgang til rett tjeneste til rett tid og til lavest mulig kostnad. 

Forslag felles IT-drift 

Side 1 av 6 sider

1.3 Varighet 

Avtalen gjelder i minimum to år, fra 01.07.2010 – 30.06.2012. – Avtalen løper videre for 

ytterligere to år om gangen dersom den ikke sies opp innen 01.07.2011. Se for øvrig 

bestemmelse om uttreden av avtalen, punkt 6.1. 

1.4 Oppgaver til felles IT-drift 

Det ansvar og de oppgaver som til en hver tid er gitt til kommunene, kommunestyrenes 

og andre kompetente politiske og administrative vedtak samt denne avtale. 

Avtalen dekker levering av tjenester knyttet til drift av: 

- Maskinvare 

o Servere 

o Lagring og backup 

- Infrastruktur 

o Brannmur, herunder VPN 

o Sikkerhetsløsninger (Ironport, Antivirus) 

o VMWare, Citrix 

- Programvare 

o Lotus Notes 

o KIP / eDesk (Web – Intranett) 

o Geodata, GIS/Line – Matrikkel – WebAjour 

o Gerica (Omsorg) 

o ePhorte (Sak / Arkiv) 

Listen er ikke uttømmende. 

Vertskommunen har ansvaret for anskaffelse og vedlikehold av server-park i driftsenteret 

hos vertskommunen (ref. ”Maskinvare”). 

Samarbeidskommunene har ansvaret for egen PC-park, samt egne kommunikasjonsløsninger. 

1.5 Kontorsted og evt. oppmøtested 

Kontorsted for felles IT-drift er vertskommunens administrasjonssted. 

2 Administrasjon 

2.1 Arbeidsgiverforhold 

Vertskommunen er arbeidsgiver for leder og medarbeidere i felles IT-drift’s respektive 

delfunksjoner. 

Som arbeidsgiver skal vertskommunen ivareta partenes rettigheter og plikter i henhold til 

arbeidsmiljøloven og avtaleverket. 

2.2 Administrasjon 

Leder av tjenesten er også administrativ leder. 


Side 2 av 6 sider

2.3 Prinsipper for tilsetting 

Tilsetting av leder og medarbeidere for felles IT-drift’s delfunksjoner skjer av det organ 

og etter de retningslinjer som gjelder for vertskommunen. 

3 Delegasjon og kontroll 

3.1 Delegering av myndighet 

Samarbeidskommunene gir vertskommunen fullmakt til å fatte avgjørelser innenfor 

vedtatt budsjett i saker av ikke-prinsipiell betydning innenfor området felles IT-drift, jfr. 

Kommunelovens § 28b nr. 1. 

Rådmannen i samarbeidskommunen delegerer til rådmannen i vertskommunen å løse 

samarbeidskommunens oppgaver på sine egne. Det forutsettes at rådmannen i 

vertskommunen videredelegerer i overensstemmelse med vertskommunens 

organisasjonsstruktur og reglement, jfr. Kommunelovens § 28b nr. 3. 

Vertskommunen forutsetter å utføre oppgaver på samarbeidskommunenes vegne etter 

de retningslinjer som gjelde for samarbeidskommunen, jfr. Kommunelovens § 28b nr. 5. 

Saker som etter samarbeidskommunenes delegeringsreglement og organisasjonsstruktur 

forutsetter politisk behandling utredes av vertskommunen for beslutning i den enkelte 

samarbeidskommune. 

3.2 Internt tilsyn og kontroll 

Bestemmelsene i kommuneloven, forvaltningsloven og offentlighetsloven gjelder med 

den presisering at vertskommunens kontrollutvalg er kontrollutvalg for felles IT-drift 

3.3 Klagesaksbehandling 

Klagesaksbehandling skjer i henhold til bestemmelsene i forvaltningsloven og 

kommuneloven § 28f. Vertskommunen forestår saksbehandlingen. 

3.4 Samarbeid 

Felles IT-drift skal holde god kontakt med deltagerkommunene og tilgrensende 

fagorganer. Tiltak som blir iverksatt i den enkelte kommune, skal så langt det er 

formålstjenlig samordnes med kommunenes øvrige tjenesteproduksjon og 

ressursinnsats. 


Side 3 av 6 sider

4 Økonomi 

4.1 Budsjett 

Vertskommunen utarbeider utkast til årlige driftsbudsjett for felles IT-drift innen 01.09. 

hvert år. 

Deltakerkommunene vedtar felles IT-drift sitt budsjett. Budsjettet er gyldig når alle 

kommuner har vedtatt dette. 

4.2 Regnskap 

Vertskommunen fører regnskap for felles IT-drift. Regnskapet følger bestemmelsene som 

gjelder for interkommunalt samarbeid og føres som eget regnskap i vertskommunens 

driftsregnskap. 

4.3 Fordeling av utgifter 

Driftsutgiftene for felles IT-drift fordeles slik mellom deltakerkommunene: 

Felles IT driftstjenester, Sør- 

Helgeland 

2010 Budsjett 

System / 

Kommune Brønnøy Sømna Bindal Vega Vevelstad SH-reg. Sum 

Felles 

infrastruktur 20 944 9 598 8 743 8 059 6 376 - 53 720 

Lotus Notes 47 454 17 680 18 400 17 075 5 855 106 465 

KIP / eDesk 36 712 10 432 10 432 10 432 10 432 9 092 87 532 

Geodata 50 700 50 700 50 700 50 700 50 700 253 500 

Gerica 34 738 30 871 27 312 24 195 117 116 

Ephorthe 75 764 31 500 34 684 29 030 23 131 194 109 

Driftstjeneste 125 000 125 000 100 000 125 000 125 000 50 000 650 000 

SUM 391 312 275 781 222 959 267 609 245 689 59 092 1 462 442 

2010-budsjettet legges i sin helhet til grunn for oppgjøret i 2010. 

Lisenskostnadene fordeles etter ulike fordelingsnøkler, tilsvarende det eksterne 

leverandører gjør. Utført driftstjeneste inklusiv anskaffelse og drift av serverpark fordeles 

flatt mellom samarbeidskommunene med et fast beløp, for tiden kr. 25.000,-, pr. 

system. 

På grunnlag av krav utstedt av vertskommunen, dekker samarbeidskommunene sine 

deler av utgiftene forskuddsvis. Beløpet forfaller med en halvpart 01.03. og 01.09 hvert 

år. 

Ubrukte midler avsettes på fond til bruk etterfølgende år. Ved et evt. underskudd 

avregnes dette mellom deltakerkommunene i henhold til kostnadsfordelingsnøkkel. 


Side 4 av 6 sider

Ved opphør av samarbeidet, skal evt. innkjøpt løsøre/inventar og utstyr takseres og 

fordeles forholdsmessig mellom deltakerkommunene etter fordelingsnøkkel. 

4.4 Ansvar 

Den enkelte kommune står rettslig og økonomisk ansvarlig overfor egne innbyggere 

(eller tidligere bosatte) for de vedtak som treffes i samarbeidet. 

5 Informasjon, rapportering og evaluering 

5.1 Rapportering 

Felles IT-drift skal rapportere til deltagerkommunene om ressursbruk, tilstand og 

prioriteringer i forbindelse med kommunens budsjettbehandling og gjennom de årlige 

regnskaper og ved hver tertial i regnskapsåret 

5.2 Informasjon 

Felles IT-drift har ansvaret for å gjøre tjenesten kjent overfor brukerne i deltakerkommunene 

og andre relevante instanser. 

Det tilligger vertskommunen å gi melding til fylkesmannen i Nordland om opprettelse av 

vertskommunesamarbeidet. 

5.3 Evaluering 

Felles IT-drift skal evalueres etter 2 års drift. Evalueringen legges fram for kommunestyrene 

og regionrådet innen 6 måneder etter utløpet av det andre driftsåret. 

6 Endringer og oppløsning av samarbeidet 

6.1 Utvidelse av samarbeidet 

Utvidelse av samarbeidet med flere deltagere krever godkjenning i alle deltagerkommunenes 

kommunestyrer. Vertskommunen forestår forhandlingene med eventuelle 

nye deltakere om betingelsene for inntreden i samarbeidet. 

6.2 Uttreden av samarbeidet 

Etter oppstart forplikter kommunene seg til å delta i samarbeidet for en minimumsperiode 

på to år. Dette innebærer at samarbeidet tidligst kan avvikles 01.07.2012. 

Deltakerkommunene kan med ett års skriftlig varsel si opp sitt deltakerforhold i felles ITdrift 

og kreve seg utløst fra avtalen. 


Side 5 av 6 sider

Ved uttreden av samarbeidet, vil gjenværende deltakerkommuner forhandle frem ny 

kostnadsfordelingsnøkkel. 

Ved uttreden/avvikling av samarbeidet, vil deltakerkommunene ha et ansvar for de 

ansatte, jfr. arbeidsmiljølovens bestemmelser om fortrinnsrett. 

Ved oppløsning gjelder kommunelovens bestemmelser. 

6.3 Endring av avtalen 

Denne avtalen kan endres dersom krav om dette fremsettes av én av 

deltakerkommunene i samarbeidet. Eventuelle endringer krever godkjenning fra alle 

kommunenes kommunestyre/regionråd. 

Endringer i avtalen skal foretas skriftlig, undertegnes av alle parter og innføres i en 

endringsprotokoll til samarbeidsavtalen. 

6.4 Ikrafttredelse 

Avtalen trer i kraft i det øyeblikk alle kommunestyrer har godkjent avtalen. Det 

forutsettes at en felles tjeneste skal være på plass så snart det er praktisk mulig – senest 

fra 01.07.2010. 

Bindal, ___.___. 2010 

Brønnøy,___.____.2010 

Ordfører Petter Bjørnli 

Ordfører Kjell H. Trælnes 

Sømna, ___.___. 2010 

Vega,___.____.2010 

Ordfører Edmund Dahle 

Ordfører Andre Møller 

Vevelstad, ___.___. 2010 

Sør-Helgeland Regionråd, 

Ordfører Ken-Richard Hansen 

__________________ 


Side 6 av 6 sider

Side - 1 - 


RÅDHUSET 

MØTEBOK 


Arkiv: 

Etat: 

U63 J. 

nr: 

BEHANDLET AV 

/10 D: r:\raadm\s\s10\ Off. x Ikke off. § Off.loven 

MØTE- 

DATO 

SAK NR. 

SAKSBEHANDLER 

KOMMUNESTYRET 16.06.2010 /10 Ann-Karin Øverås 

SØKNAD OM AMBULERENDE SKJENKEBEVILLING - TOFTA DA 

Tofta DA søker om ambulerende skjenkebevilling for all alkoholholdig drikk i forbindelse med 

arrangement av 50-års konfirmanttreff ved Bindalseidet friskole 26.06.2010. Det søkes om 

skjenking for all alkoholholdig drikk fra kl. 17.00 – kl. 02.00. 

Styrer: Ina Brevik 

Stedfortreder: Linda Skogseth 

Det er ikke innkommet merknad til søknaden verken fra politiet eller helse- og sosialsjefen. 


Tofta DA har bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin i lokalene i Bindal Båtsenter. Styrer 

og stedfortreder har avlagt kunnskapsprøven innen alkoholloven. Det søkes her om en ambulerende 

bevilling for skjenking ved arrangement ved Bindalseidet friskole 26.06.2010. Det kreves 

dispensasjon fra opplæringsloven § 9-5 dersom søknaden innvilges. Det er ved flere anledninger 

gitt dispensasjon i lignende saker med bakgrunn i at skolen også brukes som samfunnshus. 

Rådmannen har fått delegert myndighet til å avgjøre bevillingssøknader som gjelder øl og vin, men 

i og med at det her også søkes om bevilling om skjenking av brennevin, legges saken i sin helhet 

fram for politisk behandling. 

I og med at det ikke er fremkommet merknader, og at det også er gitt skjenkebevilling ved skolen 

ved tidligere anledninger, vil rådmannen anbefale at søknaden innvilges. 

Ut fra dette tilrås kommunestyret å fatte følgende 

v e d t a k : 

1. Tofta DA gis bevilling for skjenking av all alkoholholdig drikk ved Bindalseidet friskole 

26.06.2010. Skjenking kan skje fra kl. 17.00 26.06.2010 til 02.00 27.06.2010. Bevillingen 

gis i medhold av alkoholloven av 2.6.1989, § 4-5. 

2. Som styrer og stedfortreder for skjenkebevillingen godkjennes henholdsvis Ina Brevik og 

Linda Skogseth. 

3. Bevillingsavgiften utgjør kr 250,-, og faktura følger vedlagt. 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side - 2 - 

4. Det gis dispensasjon fra opplæringsloven § 9-5. 


Knut Toresen 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side - 1 - 


RÅDHUSET 

MØTEBOK 


Arkiv: 

Etat: 

210 

R 

BEHANDLET AV 

J.nr: /10 D: r:\raadm\s\ Off. x Ikke off. § Off.loven 

MØTE- 

DATO 

KOMMUNESTYRET 16.06.2010 

SAK NR. 

FORMANNSKAPET 18.05.2010 19/10 Knut Toresen 

SAKSBEHANDLER 

ÅRSMELDING FOR BINDAL KOMMUNE 2009 

Administrasjonen har utarbeidet årsmelding for kommunens virksomhet for 2009. Årsmeldingen 

skal behandles av formannskapet som avgir innstilling til kommunestyret. 


Jeg tilrår at formannskapet innbyr kommunestyret til å fatte slikt 

v e d t a k : 

Kommunestyret godkjenner årsmelding for Bindal kommune for 2009. 


Knut Toresen 

FORMANNSKAPETS BEHANDLING: 

Votering: 

Rådmannens innstilling anbefales vedtatt. 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side - 1 - 


RÅDHUSET 

MØTEBOK 


Arkiv: 

Etat: 

210 J.nr: /10 D: Off. x Ikke off. § Off.loven 

BEHANDLET AV 

MØTE- 

DATO 

SAK NR. 

SAKSBEHANDLER 

KOMMUNESTYRET 16.06.10 

FORMANNSKAPET 18.05.10 20/10 Wenche Næsvold 

BINDAL KOMMUNES REGNSKAP FOR 2009 - GODKJENNING 

Fra KomRev Trøndelag har kommunen mottatt revisjonsberetning, datert 21.04.10, vedrørende 

kommunens regnskap for 2009: 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side - 2 - 

KOMMENTARER TIL BINDAL KOMMUNES REGNSKAP FOR 2009 

1. Investeringsregnskapet 

Investeringsregnskapet er avsluttet i balanse. Totalt finansieringsbehov var kr 6 243 369,-, hvorav 

kr 2 045 255,- er finansiert med lånemidler. De største prosjektene i 2009 har vært: Brannstasjon, 

asfaltering, ombygging NAV, datautstyr skole, avløp Terråk og tiltakspakken. 

2. Driftsregnskapet 

Driftsregnskapet er avsluttet med et mindreforbruk på kr 6 162 043,65. Hvordan årsresultatet 

fremkommer på tvers av sektorene, vises i egen oversikt i økonomisjefens kommentar i 

årsmeldingen. 


Det er som kjent formannskapet som avgir innstilling til kommunestyret i denne saken. 

Kontrollutvalgets uttalelse skal imidlertid være kjent for formannskapet før innstilling avgis. 

Kontrollutvalget behandlet saken i møte 06.05.2010, sak 3/2010, og fattet følgende enst. vedtak: 

” Kontrollutvalget i Bindal kommune har i møte behandlet Bindal kommunes regnskap for 2009. 

Sammen med årsregnskapet forelå også årsmeldingen fra rådmannen, samt 

revisjonsberetningen for 2009, og revisors egenvurdering av uavhengighet. 

Kontrollutvalget mener at presentasjonen av årsregnskapet og tilhørende spesifikasjoner og 

noter tilfredsstiller brukernes informasjonsbehov og gir et riktig inntrykk av de forhold som 

årsregnskapet inneholder. 

Utover dette og det som fremgår av revisjonsberetning og kontrollutvalgets uttalelse til 

regnskapet, har kontrollutvalget ingen merknader til Bindal kommunes regnskap for 2009. ” 

Driftsregnskapet for 2009 er avlagt med et mindreforbruk på kr. 6 162 043,65 og 

investeringsregnskapet er avlagt i balanse. 

Jeg tilrår at formannskapet innbyr kommunestyret til å fatte slikt 

v e d t a k: 

1. Bindal kommunes regnskap for 2009 godkjennes med et mindreforbruk på 

kr. 6 162 043,65. 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side - 3 - 

2. Mindreforbruket disponeres slik: 

Avsetning til disposisjonsfond, kr 6 162 043,65. 


Knut Toresen 


FORMANNSKAPETS BEHANDLING: 

Votering: 

Rådmannens innstilling anbefales vedtatt. 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 1 


RÅDHUSET 

MØTEBOK 


Arkiv: 

Avd 

F40 Jnr: /10 D: R:\r\s\sak2010\ Off. x Ikke off. § Off.loven 

BEHANDLET AV 

MØTE- 

DATO SAK NR. SAKSBEHANDLER 

KOMMUNESTYRET 16.6.2010 Gudrun M Fossem 

FELLES INTERKOMMUNAL BARNEVERNTJENESTE – INTENSJONSAVTALE 

Kommunestyresak 31/07 den 2.5.2007: Bindal kommune ønsker å fortsette i det regionale 

samarbeidet vi har på Sør-Helgeland og videreutvikle barnevernet. Vedtatt mot en stemme. 

Kommunestyresak 20/08, den 7.2.2008: Rådmannen gis fullmakt til å utrede interkommunalt 

barnevern både nordover og sørover. Enstemmig vedtatt. 

Sør-Helgeland regionråd vedtok i sak 47/2008, juni 2008 samarbeid om interkommunal 

barneverntjeneste etter vertskommunemodellen. Det ble opprettet en arbeidsgruppe som fikk 

følgende mandat: 

”Sør-Helgeland regionråd vedtar å samarbeide om interkommunalt barnevern etter 

vertskommunemodellen. 

Det nedsettes et utvalg bestående av følgende personer: Leder i regionrådet, rådmannsutvalget 

oppnevner en rådmann, advokat i regionrådet og kommunene oppnevner 2 representanter fra 

barneverntjenesten og fagforeningen(e). 

Utvalget får i oppgave å utrede samarbeidet og organiseringen i praksis. 

Egen prosjektleder ansettes. 

Søknad om prosjektmidler sendes fylkesmannen og eventuelt andre.” 

Vedlegg: 

1. Forslag til samarbeidsavtale. 

2. Arbeidsutvalg for utredning av interkommunal barneverntjeneste på Sør-Helgeland – rapport 

av 30.3.2009. 

3. Referat fra møte den 9.3.2010 – Framtidig organisering av barnevernstjenesten på Sør- 

Helgeland 


Sør-Helgeland har gjennom flere år vært et foregangsområde når det gjelder samarbeid på 

barnevernsfeltet. I den forbindelse kan nevnes samarbeid om felles jurist, veiledning og deltakelse i 

Småkommuneprosjektet. Småkommuneprosjektet ga økt kompetanse med hensyn til de utfordringer 

små- og mellomstore kommuner står i i forhold til å ivareta barn og foreldres rettssikkerhet i 

barnevernarbeid. 

Regionrådet nedsatte et utvalg som bestod av representanter fra kommunene samt tillitsvalgte. 

Utvalget framla sin rapport og anbefalinger i mars 2009, se vedlegg 2. 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 2 

NAV-reformen innebærer at barneverntjenester i kommuner på Sør-Helgeland vil være bemannet 

med 1-2 stillinger, og derigjennom bli tatt ut av det sosialfaglige miljøet. Konsekvensen av dette 

blir bl.a. faglig ensomhet, økt sårbarhet i tjenestene og fare for mangel på kontinuitet og stabilitet i 

tjenestene. 

Utvalget vurderte - i lys av de konsekvenser NAV-reformen vil få mht barnverntjenestens 

organisering – at en interkommunal barneverntjeneste på Sør-Helgeland vil kunne bidra til å 

videreutvikle eksisterende tjenester, skape større og mer stabilt fagmiljø, en mer effektiv og 

kompetent tjeneste, styrke barns og foreldres rettsikkerhet, bidra til økt tilgjengelighet for brukerne 

og skape attraktive arbeidsplasser. 

Søknad om skjønnsmidler til forprosjekt ble avvist av Fylkesmannen, under henvisning til at det 

allerede var gjort utredninger andre steder som regionen kunne dra nytte av. På bakgrunn av dette 

og de opplysninger som for øvrig lå til grunn i utredningen, anbefalte arbeidsutvalget følgende: 

• det utarbeides og oversendes snarest saksframlegg til kommunen, herunder 

• samarbeidsavtale/delegasjonsvedtak 

• utlysning av prosjektleder / barnevernadm leder stilling med forbehold 

• regionrådet foretar ansettelse 

• styringsgruppe opprettes 

Utredningen ble behandlet i sak 24/09 i Sør-Helgeland regionråd, mars 2009. Det ble etter dette 

enstemmig besluttet følgende: 

”Sør-Helgeland regionråd ber om at det fattes vedtak i den enkelte kommune om 

interkommunalt barnevern. Dette med bakgrunn i signaler fra Fylkesmannen i Nordland. Sør- 

Helgeland regionråd ber rådmannsutvalget om å komme med forslag på vertskommune før 

vedtak fattes i regionrådet.” 

Rådmannsutvalget har i etterkant foreslått at Brønnøy kommune blir vertskommune for 

samarbeidet. 

Samarbeid om barnevern – innhold 

Det er utarbeidet et utkast til samarbeidsavtale om interkommunalt barnevern etter 

vertskommunemodellen. Forslaget følger som vedlegg 1. 

Etablering av felles interkommunalt barnevern vil kreve innsats før formell etablering. Videre 

kreves det at ansatte og ansattes representanter involveres så tidlig som mulig i prosessen. Dette er 

gjort. Samtidig må en erkjenne at en i prosessen frem til etablering må avklare mange praktiske 

spørsmål, både fra brukere og ansatte. Det skal også gjennomføres ytterligere prosesser med ansatte 

som berøres. Teknisk ustyr skal koordineres. Dette vil ta tid. Rådmannen vil derfor foreslå at det 

fattes et intensjonsvedtak om etablering av felles interkommunal barneverntjeneste og at en får 

startet de nødvendige prosesser. Når de nødvendige prosesser er gjennomført og detaljer utarbeidet, 

vil rådmannen fremme ny sak til politisk behandling der det politiske nivå inviteres til å vedta 

samarbeidsavtalen. 

Organisering av arbeidet etter vertskommunemodellen 

Kommunestyret har fattet vedtak om bruk av en felles mal ved administrativt 

vertskommunesamarbeid etter kommunelovens kapittel 5, §§ 28 – 28k. Denne malen er brukt ved 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 3 

utforming av forslag til samarbeidsavtale om etablering og drift av felles interkommunal 

barneverntjeneste. 

Barneverntjenesten i Bindal, i retning sør eller nord. 

Barneverntjenesten i Bindal 

Barneverntjenesten i Bindal består i dag av 1,5 stilling. Barneverntjenesten erfarer at sakene ofte er 

alvorlige og med store sammensatte problemstillinger. Det er en økning i antall 

bekymringsmeldinger de siste årene. 

Gjennom mange år med samarbeid på Sør – Helgeland, har en bygget opp en felles kultur og et 

faglig miljø. En er i dag med på utforming av interkommunal barneverntjenesten på Sør Helgeland, 

gjennom påvirkning av prosess i barnevernfaglig forum. Dette innebærer at barneverntjenesten i 

regionen i fellesskap kan være med å utforme å påvirke det interkommunale barnevern. Slik vil en 

oppleve likeverdighet i et interkommunalt barnevern. 

Barneverntjenesten samarbeider nordover med: 

- PPT, pedagogisk psykologisk tjeneste. 

- RKK, regionalt kompetansekontor. 

- BUFETAT, barne-, ungdoms- og familieetaten, fosterhjemstjenesten og fagteamet. 

- Fylkesmannen. 

- Habiliteringstjenesten, Sandnessjøen. 

- BUPP, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Brønnøysund. 

Barneverntjenesten samarbeider sørover med: 

- Habiliteringstjenesten, Namsos. 

- BUPP, barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk i Namsos. 

- Familievernkontoret, Namsos. 

I tillegg kommer de lokale samarbeidspartnerne som, helsestasjonen, lege, psykiatrisk sykepleier, 

skole, barnehage etc. 

Barneverntjenesten i Ytre Namdal 

Barneverntjenesten i Bindal var på besøk ved Ytre Namdal barneverntjeneste den 3.6.08, og fikk 

dele deres erfaringer i forhold til interkommunalt samarbeid så langt. 

Vi fikk ved dette besøket en innføring i: 

- Historikken, samarbeid siden 1992, blant annet bytting av saker. 

- Prosessen, og den politiske forankringen. 

- Erfaringer, leder bedre tid til å være leder, bedre tid til forebyggende barnevern, faglige 

drøftinger generelt og direkte i sak, kvalitetssikring av arbeidet og personalet. 

Saksbehandlere bistår hverandre, leder har oversikt over sakene i forhold til 

fristoverskridelser. 

- Planlegging og organisering av tjenesten. 

- Hvordan samarbeide fungerer med andre etater. 

Barneverntjenesten i Bindal, er kjent med at det ble laget en evalueringsrapport for det eksisterende 

samarbeid i Ytre Namdal. Rapporten resulterte i at Ytre Namdal barnevernstjeneste ble videreført, 

politisk vedtatt juni 2009. 

Bindal kommune har vært i skriftlig og muntlig dialog med rådmennene, helse- og sosialsjefene og 

barnevernsleder i Ytre Namdal. De var positive til å inkludere Bindal, men de måtte avvente egne 

prosesser. 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 4 

Først i september 2009 ble vi invitert til et felles drøftingsmøte om arbeidet med å inkludere Bindal 

i Ytre Namdal barneverntjeneste. Da gikk barnevernstjenesten i samråd med rådmannen gjennom 

all dokumentasjon og fattet en beslutning om at vi ikke går videre med planer om å sørvende vårt 

barnevern. Det å ha to prosesser i gang samtidig ble for vanskelig og forstyrret prosessene både sørog 

nordover. Dette ble kommunene Nærøy, Vikna og Leka informert om i brev datert 23.10.2009. 

Vurdering 

På bakgrunn av det samarbeid barneverntjenestene har hatt på Sør Helgeland, anser 

barneverntjenesten i Bindal, at det vil være mest hensiktsmessig for tjenesten å videreføre 

samarbeidet vi har på Sør-Helgeland. 

På denne bakgrunn innbyr jeg kommunestyret å fatte slikt 

v e d t a k : 

1. Bindal kommune har som intensjon å delta i etablering og drift av felles barneverntjeneste 

på Sør-Helgeland under de forutsetninger som framgår av sakens dokumenter. Dette 

innebærer at kommunestyrets konklusjon i ft. k-sak 20/08 er et nordvendt samarbeid. 

2. Brønnøy kommune er vertskommune for den felles barneverntjenesten. De øvrige 

deltakerkommuner har roller som samarbeidskommuner. 

3. Kommunestyret ber rådmannen arbeide videre med framlagte forslag til samarbeidsavtale, 

og at denne legges fram for kommunestyret på et senere tidspunkt. 


Knut Toresen 

rådmann 

Gudrun Fossem 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 1 


RÅDHUSET 

MØTEBOK 


Arkiv: 

Avd 

153 Jnr: /10 D: R:\r\s\sak2010\ Off. x Ikke off. § Off.loven 

BEHANDLET AV 

MØTE- 

DATO 

SAK NR. 

SAKSBEHANDLER 

KOMMUNESTYRET 16.6.2010 Gudrun M Fossem 

BUDSJETTREGULERING FOR ANSVAR 1.3, NR 1-2010 

Driften av helse- og sosialavdelingen har i første termin gått etter planen. Det har ikke vært noen 

store uforutsette hendelser som har medført økte utgifter. 

Budsjettet blir derfor regulert på noen få poster og en eventuell større regulering kommer til høsten. 

Det vil da bli aktuelt å regulere lønns- og vikarutgifter opp mot refusjon sykepenger. 

Erfaringsvis blir det økt press på pleie og omsorgsavdelingen om sommeren, med ekstra innleie og 

overtid. 

Innen barnevernet er det påløpt utgifter til advokat, sakkyndig og hjelpetiltak som må reguleres til 

høsten. Da vil vi ha bedre oversikt over hvordan de store sakene i barnevernet utvikler seg 

økonomisk. 


Namdal rehabilitering, Høylandet. Driftstilskudd for 2010 ble lagt inn ut fra tallene i fjor på kr 

234 000,-. Kommunen har fått brev den 25.1.2010 om at driftstilskuddet for Bindal i 2010 blir på kr 

252 000,-. Dette reguleres . Som kompensasjon får Bindal kommune 107 døgn med kommunal 

rehabilitering ved Namdal rehabilitering. 

Åsen dagsenter har ledig ett vikariat fra 1.10.2010 ut året og i den forbindelse flytter vi 50 % 

stilling fra barnevernstjenesten til Åsen fra 1.10.2010 og inntil videre. 

Senteret Terråk. Gaver og overføringer fra 2009, på kr 13 000,-, ble satt på fond for bruk i 2010. 

Det er kjøpt ny oppvaskmaskin ved Senteret i vår, den gamle maskinen som var ca 40 år fungerte 

ikke lengre. Ny maskin koster kr 30 000,-. pluss elektriker til kr 2 500,-. 

Bilene som brukes av hjemmesykepleien ble byttet ut i vinter. De bilene som ble levert inn ble 

reparert for vår regning og den utgiften er ikke med i årets budsjett. Det reguleres nå. 

De økte utgiftene er dekket ved flytting av utgiftene og ved at vi bruker ubrukte lønnsmidler til 

hjemmehjelp. 


v e d t a k : 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 2 

Driftsbudsjett for Bindal kommune i 2010, endres slik: 

A ØKTE UTGIFTER 

23451 Åsen dagsenter 101000 fast lønn kr 60 000,- 

23452 Senteret Terråk 120000 inventar kr 33 000,- 

25450 Hj syke Ytre 147500 overføring IKS kr 9 000,- 

25451 Hj syke Indre 147500 overføring IKS kr 9 000,- 

25452 Biler hj sykepl 117050 reparasjon og vedlikehold kr 40 000,- 

Sum kr 151 000,- 

B REDUSERTE INNTEKTER 

Kr 0,- 

C ØKTE INNTEKTER 

23452 Senteret Terråk 194000 bruk av disp. fond kr 13 000,- 

Sum kr 13 000,- 

D REDUSERTE UTGIFTER 

24400 Barneverstj 101000 fast lønn kr 60 000,- 

25402 Hjemmehjelp 101000 fast lønn kr 78 000,- 

Sum kr 138 000,- 

SAMMENDRAG 

A kr 151 000,- 

B kr 0,- 

Sum kr 151 000,- 

C kr 13 000,- 

D kr 138 000,- 

Sum kr 151 000,- 


Knut Toresen 

rådmann 

Gudrun Fossem 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 1 


RÅDHUSET 


MØTEBOK 

Arkiv: 

Etat 

Jnr: /10 D: Felle\r\s\s1 Off. x Ikke off. § Off.loven 

BEHANDLET AV 

MØTE- 

DATO 

SAK NR. 

SAKSBEHANDLER 

KOMMUNESTYRET 16.06.2010 Knut Toresen 

BINDAL – MED VIND I SEGLAN - PROSJEKTPLAN 

Handlingsplan for utvikling - Bindal med vind i seglan, ble revidert i kommunestyret den 19.10.08. 

Dessverre er man ikke kommet langt nok i oppfølgingsarbeidet. Dette skyldes 3 forhold: 

1. Kommunestyret sa at prosjektledelsen for gjennomføring av handlingsplanen skulle legges til 

Bindal Initiativ AS. Bindal Initiativ AS ga etter noe tid tilbakemelding om at de ikke kunne ta 

denne rollen. 

2. Prosjektlederstillingen ble lyst ut. De 2 personene som var aktuelle takket begge nei til tilbudet. 

3. Dette er et prosjekt der det må settes av konkrete ressurser med planmessig oppfølging. Plan- og 

ressursavdelingen har ikke hatt kapasitet til å ivareta dette arbeidet 

Som følge av utfordringer knyttet til videre oppfølging inngikk rådmannen samarbeid med 

Prosesskompetanse AS, Kolvereid, for å få laget en prosjektplan. Dette arbeidet har skjedd i nær dialog 

med kommunen, blant annet gjennom møter med administrasjonen og politisk ledelse. 

Med dette legges det fram prosjektplan for prosjektet for kommunestyret. Kommunestyret er definert 

som prosjekteier. PLP prosjektplan følger vedlagt. 

Planen består av følgende hovedpunkter: ”mål og rammer”, ”omfang og avgrensning”, ”organisering”, 

”beslutningspunkter, oppfølging og milepæler”, risikoanalyse og kvalitetssikring”, ”gjennomføring”, 

økonomi” og kontrakter og avtaler”. 

Plan- og ressurssjef skal være prosjektansvarlig, mens Marit Dille hos Prosesskompetanse AS er tenkt å 

ha rollen som prosjektleder. Det foreslås oppnevnt en styringsgruppe som framkommer på planens side 

6. 

Det er tenkt følgende 5 hovedaktiviteter i arbeidet: 

HA 01 – Planlegging 

HA 02 – Ungdom og rekruttering 

HA 03 – Næringsutvikling og arbeidsplasser 

HA 04 – Omdømme og tettstedsutvikling 

HA 05 – Avslutte prosjektet. 

På side 9 og 10 i planen framkommer hensikt, oppgaver og forventet innhold. 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 2 

Rådmannens forslag til 

vedtak: 

Kommunestyret godkjenner PLP Prosjektplan for ”Bindal – med vind i seglan”. 

Kommunestyret velger følgende 2 representanter i styringsgruppa: 


Knut Toresen 

Rådmann 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side - 1 - 


RÅDHUSET 

MØTEBOK 


Arkiv: 

Etat: 

210 J.nr: D: R:\raadm\s\saker10\ 

årsmelding-regnskap 

næringsfondet 2009 

BEHANDLET AV MØTE- 

DATO 

Off. x Ikke off. § Off.loven 

SAK NR. 

SAKSBEHANDLER 

KOMMUNESTYRET 16.6.10 /10 Else Restad 

ÅRSMELDING/REGNSKAP NÆRINGSFONDET FOR 2009 

I kommunestyrets behandling av næringsfondets regnskap for 2007, ble følgende vedtak fattet, sak 

71/08 pkt. 2: 

” Det utarbeides i 2008 forslag til nye vedtekter for fondet der følgende presiseres: 

a. Avgrensinger i bruk. 

b. Formål. 

c. Krav til søknader. 

d. Tildelingskriterier. 

e. Hvem disponerer fondet.” 

Som grunnlag for utarbeidelse av nye vedtekter for næringsfondet vil næringsplanen være et viktig 

redskap. Utviklings- og næringsplan for Bindal kommune ble vedtatt i kommunestyre den 7.7.1998 

sak 88/98. Rullering var forutsatt foretatt i 2000. Rullering av næringsplan ble bestemt i 

kommunestyrets sak 15/06. Arbeidet med ny næringsplan er igangsatt, og det er i den forbindelse 

avholdt 5 grendemøter med varierende oppmøte. BIAS har hatt hovedansvaret for å drive 

planprosessen ved rullering av kommunens næringsplan, inkludert landbruksplan. BIAS har i en 

periode ikke hatt daglig leder, men nå er denne på plass, og det vil være naturlig at prosessen 

fortsetter i samme regi. Det er derfor pr i dag ikke framlagt forslag til ny næringsplan og arbeidet 

med vedtakets pkt 2 a – e, er ikke igangsatt. BIAS støttes årlig med kr 300000 over Bindal 

kommune sitt budsjett. Daglig leder er kontaktet, og vi tar sikte på å gjenoppta prosessen som er 

påbegynt. 

Nåværende plans hovedmålsetting er: Folketallet skal holdes stabilt. 

I planens pkt 4 er strategier og delmålsettinger listet opp i 9 punkter. Flere delmålsettinger er helt 

eller delvis innfridd. Som et viktig punkt er nevnt utvikling av næringslivet. Arbeidsplasser betyr 

mye for folks bosetting, og her har vi alle en jobb å gjøre. Det betyr både omstilling og utvikling 

innenfor eksisterende virksomheter foruten satsing på nyetableringer. 

Næringsfondet har egne vedtekter, og vedtektenes § 2 bestemmer at fondet skal: 

”fortrinnsvis anvendes til næringsformål. Fondet kan også benyttes til kommunale tiltak. 

Prosjekter som bidrar til bedre sysselsettingsmuligheter for kvinner og ungdom skal 

prioriteres.” 

I budsjettet for 2009 ble det avsatt kr 1 730 000,- til næringstiltak. Sum justert budsjett til bruk var 

kr 1 930 000,-. Regnskap viser at det totalt er brukt kr 1 782 561,-. 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side - 2 - 

Fra økonomisjefen, her, er det innkommet følgende skriv, datert 28.1.2010: 

Inngående saldo 01.01.09 Kr 6 450 117,40 

Renteinntekter Kr. 150 673,- 

Konsesjonsavgift 2009 Kr. 2 171 473,- + Kr 2 322 146,- 

Overført til prosjekter i investeringsregnskapet - Kr. 0,- 

Overført driftsregnskap. Jfr egen oppstilling - Kr. 1 985 733,03 

Utlån 2009, Færingen Gjestegård Kr 550 000,- 

Saldo pr. 31.12.09 Kr 6 236 530,37 

Bruk av næringsfondet 2009 har skjedd slik: 

Driftsregnskapet: 

Plan og ressurs Kr 190 000,- 

Ungdomspakken, studielån Kr 123 024,03 

Landbrukskontoret Kr. 182.000,- 

Lærlinger 2 stk Kr 229 262,- 

LVK og LNVK Kr 28 886,- 

Div næringsformål 

Kr 1 232 561,- se vedlegg 

Sum Kr 1 985 733,03 

SPESIFIKASJON AV BRUK DIV. NÆRINGSFORMÅL (FUNKSJON 

32552) 

Bindal Initiativ 200 000,00 

Destinasjon Helgeland 132 519,00 

Kystriksvegen 38 354,00 

Smestad Autoservice Sak D-01/09 5 000,00 

Imøy Hans Klage 1/09 2 000,00 

Lian, Vivian Viktun Sak 1/09 25 000,00 

Bogen Feriehus Sak 2/09 20 000,00 

Iversen Erland Sak 13/09 10 000,00 

Færingen Gjestegård Sak 36/09 300 000,00 

Tofta DA Sak 10/09 15 000,00 

Smestad Autoservice Sak 6/09 30 000,00 

Aune Tor Arne Sak 11/09 4 158,00 

Iversen Erland Sak 11/09 4 158,00 

Holten Svein Sak 11/09 4 158,00 

Hald Espen Sak 11/09 4 158,00 

Gaupen Paul Arne og Svein Sak 11/09 4 158,00 

Båtnes Torbjørn og Helge Sak 11/09 4 158,00 

Busch Knut Arne Sak 11/09 4 158,00 

Nilssen Harald Sak 11/09 4 158,00 

Skarstad Bernt Sak 11/09 4 158,00 

Aune Asgeir Sak 11/09 4 158,00 

Øvergård, Mona Sak 11/09 4 158,00 

Valan Svenn Arne Sak 11/09 4 158,00 

Valan Arne Ivar Sak 11/09 4 158,00 

Bjørnli Petter Arnfinn Sak 11/09 4 158,00 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side - 3 - 

Skotnes Magnus og Johan Sak 11/09 4 158,00 

Slåttøy/Skarstad Sak 11/09 4 158,00 

Bøkestad Ørjan Sak 12/09 30 000,00 

Okstad Stein Sak 15/09 20 000,00 

Kjella Samvirkelag Sak 16/09 45 000,00 

Kjærstad Birger og Sætervik Kjell Sak 19/09 30 000,00 

Bogen AS Sak 3/09 30 000,00 

Sum næringsformål 999 401,00 

Tiltakspris 5 000,00 

Bindalspakken Bolig 100 000,00 

Bindalspakken Barnehage 38 160,00 

Bindalspakken Fødsel 90 000,00 

Sum Bindalspakken 233 160,00 

Sum bruk av næringsfond 1 232 561,00 


Jeg tilrår at kommunestyret fatter slikt 

v e d t a k : 

Framlagte årsmelding/regnskap for kommunens næringsfond for 2009 tas til orientering. 


Knut Toresen 

Rådmann 

Kjell Andersen 

Plan- og ressurssjef 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.


MØTEBOK 

RÅDHUSET 


Arkiv: 

Etat 

Jnr: / D: Off. x Ikke off. § Off.loven 

BEHANDLET AV 

MØTE- 

DATO 

SAK NR. 

SAKSBEHANDLER 

KOMMUNESTYRET 16.06.2010 /10 Arnfinn Hamnes 

SALG AV HARANGSFJORD SKOLE 

Høsten 2007, i kommunestyresak 28/07, ble det vedtatt at undervisningstilbudet ved 

Harangsfjord skole skulle legges ned. 

I kommunestyresak 29/09 ble det formelt vedtatt nedleggelse av skolen. 

Som en følge av dette sitter Bindal kommune med en bygningsmasse som en ikke benytter. 

Det har vært vurdert muligheten for å benytte bygget som ”personalhytte”, men en finner det 

ikke riktig å bruke midler til dette her. Kommunen har således ingen konkrete planer for 

utnyttelse av bygget. 

Skolebygget fungerer imidlertid også som grendehus for befolkningen i kretsen. I mange av 

sakspapirene / tegningene til byggingen av skolen er det da også brukt tittelen Harangsfjord 

skole / grendehus. Dette setter et eventuelt salg i en noe spesiell situasjon. 

Folket i Harangsfjord har ikke de samme muligheter som de andre innbyggerne i Bindal. 

Hurtigbåten har anløp på kveldstid bare to dager pr. uke, og dette begrenser beboernes 

muligheter for å delta på kulturelle og andre aktiviteter på en helt annen måte enn for oss som 

bor en biltur unna det vi ønsker å delta på i kommunen. 

Folket i Harangsfjord har imidlertid også gammelskolen i Båtneset å ivareta. Bruken av denne 

bygningsmassen er begrenset til sommerhalvåret som følge av byggets beskaffenhet. 

De som bor i Harangsfjord har uttrykt et sterkt ønske om å få beholde grendehuset til en slik 

bruk som de benytter det i dag. Dette kan dreie seg om 17. mai feiring, juletrefester, 

begravelser, kurs, med mer. De ser imidlertid klare begrensninger i hvordan de skal kunne 

betale driftsutgiftene til både den gamle og nye skolen. De er, etter egen mening, for få til å 

dele på disse kostnadene. 

Grendelaget har signalisert at de i utgangspunktet greier seg med en av etasjene i skolen. Fra 

rådmannens side finner en det imidlertid lite aktuelt å dele bygningsmassen på to eiere. Dette 

får ny eier vurdere når den tid kommer.

Ett annet moment som må bringes inn i denne saken er forholdet rundt tomta som skolen står 

på. I brev av 14. februar 1982 tilbydde grunneierne i Sel- og Harangsfjord krets gratis tomt til 

skole i kretsen. Dessverre ble ikke eierforhold rundt denne tomta fulgt opp på det tidspunkt 

eller senere, og tomta eies derfor fortsatt av de samme grunneierne. Tomta er således ikke 

kommunal eiendom. 

Kommunen har i denne saken hatt nær dialog med Harangsfjord grendelag. Dette både 

gjennom møte, telefonsamtaler og ved at de fikk uttales seg om rådmannens forslag til vedtak 

i denne sak. Grendelagets uttalelse vedrørende forslag til vedtak er slik: 

Harangsfjord Grendelag Harangen 1. juni 2010 

v/ Grete Solvang 

7981 Harangsfjord 

Bindal Kommune 

v/ Oppvekstsjef Arnfinn Hamnes 

Rådhuset 

7980 Terråk 

Salg av Harangsfjord skole/grendehus 

Vi takker for utkastet til forslag til vedtak angående framtida til skolen/grendehuset. 

Utkastet ble behandlet på grendelagsmøte 31.juni, der det enstemmig ble vedtatt å 

foreslå følgende tillegg/forandringer: 

1. Vi er glade for tilbudet, som vi mener i stor grad tar hensyn til våre ønsker. Vi 

takker ja til å kjøpe huset (inkludert uthus) for en symboisk sum på kr. 1,-. 

2. Vi ønsker at skolen selges med tilhørende inventar som grenda har bruk for. 

3. Vi ønsker det årlige tilskuddet økt til kr.15.000 i fem år. Dette fordi vi vet at de 

årlige driftsutgiftene vil overstige denne summen. 

Vi vil ikke få samme gunstige forsikringsavtale som kommunen har. Foreløpige 

undersøkelser antyder en økning fra kr. 2.000 til 6.150. 

Når det gjelder strøm, har vi har ikke fått tid til å undersøke nærmere, men ved 

overgang til kun grendehus kan vi bli nødt til å godta en mye dyrere tariff. (Jfr. 

tariffen vi må betale på det gamle skolehuset i Båtneset) 

I tillegg til de årlige kommunale utgiftene til vann, renovasjon, feiing og 

slamtømming, vet vi at taket, som nå er 25 år, må legges nytt/renoveres. Dette og 

annet løpende vedlikehold vet vi vil bety en betydelig kostnad for oss i årene 

framover. 

4. Kommunen må ta på seg eventuelle økonomiske utgifter i forbindelse med salget. 

Vennlig hilsen 

Harangsfjord Grendelag 

v/ Grete Solvang 

RÅDMANNENS INNSTILLING 

Med bakgrunn i de opplysninger som fremkommer over vurderer rådmannen det slik at 

situasjonen for befolkningen i Harangsfjord er en noe annen enn for de andre innbyggerne i

kommunen. Av den grunn ønsker rådmannen at skolen kan selges til Harangsfjord grendelag 

for en symbolsk sum. 

Rådmannen har også forståelse for at grendelaget får utfordringer med tanke på betale 

løpende utgifter til bygget som blant annet forsikringer og strøm samtidig som dette også skal 

betales for gammelskolen i Båtneset. Av den grunn ønsker rådmannen å tilby en årlig støtte til 

dette formål. For at dette skal være forutsigbart ønsker en å tilby slik støtte over et lengre 

tidsperspektiv. Rådmannen ser imidlertid ikke at en kan imøtekomme grendelagets ønske om 

at denne støtten skal være kr. 15.000,- pr. år, og vil foreslå kr. 10.000,- pr. år. På samme måte 

ser en heller ikke for seg at kommunen skal stå for utgiftene i forbindelse med salget. Dette er 

heller ikke praksis i ”lignende” saker. 

Med bakgrunn i at Bindal kommune ikke har noen egeninteresse i bygget, samt at grendelaget 

ser muligheter for utnyttelse av skolen, innbyr jeg kommunestyret til å fatte følgende 

v e d t a k: 

1. Harangsfjord grendelag tilbys å kjøpe Harangsfjord skole for kr. 1,-. Skolen selges 

med tilhørende inventar som kommunen ikke har bruk for. 

2. Bindal kommune dekker nødvendige utgifter til forsikring og strøm ut 2010, og etter 

dette gis et årlig tilskudd til slike utgifter på kr. 10.000,- i fem år fremover. Disse 

utgiftene må innarbeides i budsjett og økonomiplan. Denne støtten vurderes på nytt 

ved periodens utløp. 

3. Kjøper står for eventuelle utgifter i forbindelse med salget. 

4. Såfremt Harangsfjord grendelag takker nei til dette tilbud legges bygget ut for salg på 

det åpne marked. Rådmannen gis fullmakt til å stå for et slik salg, og samtidig tas det 

forbehold om at innkomne tilbud kan forkastes. 

5. Begrunnelse for vedtaket er beskrevet i saksfremlegget. 


Knut Toresen 

Rådmann 

Arnfinn Hamnes 

Oppvekst- og kultursjef

Side 1 


RÅDHUSET 

MØTEBOK 


Arkiv: 

Etat 

P/R 

Jnr: /10 D: r:\r\s\s010\adm Off. x Ikke off. § Off.loven 

BEHANDLET AV 

MØTE- 

DATO 

SAK NR. 

SAKSBEHANDLER 

KOMMUNESTYRET 16.06.2010 /10 Kjell Andersen 

TILLEGGSBEVILGNING BRANNBIL 

Det ble i kst.sak 112/09 vedtatt å investere i ny brannbil, dette med bakgrunn i at brannbil som ble 

kjøpt i 2007 viste seg å være i en slik forfatning i forhold til driftsikkerhet, at den ikke var pålitelig i 

forbindelse med innsats. 

Det ble vedtatt en investeringsramme på kr 1.200.000,-. Det ble i denne sammenheng ikke tatt 

hensyn til mva. da det ikke beregnes avgift på brukte biler. 

Administrasjonen har foretatt en rekke henvendelser til aktuelle firma. ang brannbil i vedtatte 

prisklasse. I tillegg er kjøpet lagt ut på ”Doffin” som er nasjonal database for offentlige innkjøp. 

I tilbudsrunden etter utlysning på ”Doffin” fikk vi inn 1 tilbud, som inneholdt 2 brukte biler + 1 

tilbud på ny bil. I tillegg fikk vi en tilbakemelding fra 1 leverandør som skriver følgende: ”Det er 

svært få brannbiler (hvis overhode noen) til salgs i etterspurt prisklasse. De fleste brannbiler som 

er til salgs er svært gamle og ligger på priser fra kr 300.000,- til kr 700.000,-. 

De svært få brannbiler som er av nyere dato selges svært hurtig og det vil være vanskelig å få kjøpt 

disse gjennom en anbudskonkurranse. 

Vi kan derfor ikke tilby dere en brannbil som dere forespør, men vi kan tilby rimelige brannbiler til 

priser under 2 mill. 

De 2 bilene som vi har fått tilbud på, er fra henholdsvis 1990 og 1994 og har en prisklasse fra kr 

850.000 – 900.000,- Disse bilene har for liten vanntank i forhold til vårt behov. Ny brannbil er 

tilbudt til kr 1.850.000,- eks mva. Denne prisen er inkl. nødvendig ekstrautstyr. 

Det som er realiteten i markedet, er at det er få brannvesen som bytter ut brannbiler før de er 15 -20 

år gamle, dette gjelder i hovedsak store brannvesen og brannvesen som kjøper slike biler benytter 

disse til reservebiler. 

Små og mellomstore brannvesen har sine biler til de er 25 -30 år gamle. 

I den perioden som vi har sjekket markedet har vi registrert 2 brukte brannbiler som er av nyere 

dato. Den ene var årsmodell 2000 med prisforlangende kr 1.400.000 eks. mva. den andre var 

årsmodell 2003 med samme prisforlangende. På mod 2003 ble det sjekket med tidligere eier, og 

årsaken til at den ble byttet var at de hadde hatt tekniske problemer over lang tid og fikk hevet 

kjøpet. 


I forbindelse med budsjettprosessen for 2010 ble tema brukt kontra ny brannbil diskutert 

administrativt. 

Hadde markedet på dette tidspkt. vært kjent ville nok innstillingen vært kjøp av ny bil. 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 2 

Den undersøkelsen som er foretatt i markedet, samt at det i tillegg er utlyst en anbudsrunde på 

”Doffin”, slik som regelverket for offentlig innkjøp krever, viser at det er vanskelig å oppnå de 

forutsetninger/krav som var lagt til grunn for innkjøp av brukt brannbil. 

Når det også viser seg at eventuelle brukte brannbiler som er rundt 10 år gamle har en prislapp på ca 

kr 1.400.000, er jeg av den oppfatning at man bør vurdere sterkt å øke rammen slik at det kan 

anskaffes ny bil som vil ha en levetid for Bindal kommune på 30.år. 

Det å gå til anskaffelse av brannbil som er 20 år gammel ser jeg på som lite aktuelt, dette bl.annet 

med tanke på innkjøpet av brannbil som ble foretatt i 2007, som i ettertid viste seg å være uheldig. 

Nå kan det muligens hevdes at kjøpet i 2007 ikke var kvalitetsikret god nok, og at det sannsynligvis 

går bedre neste gang, men når et kjøretøy passerer 20 år vil det uansett være knyttet risiko til 

driftsikkerhet. 

Dette spesielt med tanke på at det er et utrykningskjøretøy. 

På bakgrunn av ovennevnte vil jeg foreslå at kostnadsrammen som ble satt til kr 1.200.000 økes til 

kr 1.850.000,- . 

Disse beløpene er eks. mva, mens en ny bil vil bli tillagt mva. Dette vil ikke ha noen økonomisk 

betydning da man får mva. tilbake. 

På denne bakgrunn innbyr jeg kommunestyret til å fatte slikt 

v e d t a k : 

1. Ramme for kjøp av brannbil økes fra kr 1.200.000,- til kr 1.850.000,- eks. mva. 

2. Rådmannen gis fullmakt til å inngå forhandlinger/kjøp av ny brannbil i henhold til regelverk 

for offentlige innkjøp med en kapitalgrense på kr 2.312.500,- inkl mva. 

3. Det foretas følgende endring av investeringsbudsjettet: 

Prosjekt 11001 

157000 Overføring til investering 33901 økes med kr 462.500 

097000 Overføring fra drift 33901 økes med kr-462.500 

021000 Kjøp av transport middel 33901 økes med kr 650.000,- 

042900 Mva-kompensasjon av 1.850.000 33901 opprettes med kr 462.500,- 

172900 Mva-kompensasjon investering 33901 økes med kr-462.500,- 

094000 Bruk av disposisjonsfond økes med kr-650.000,- 

0,- 


Knut Toresen 

Rådmann 


Plan-og ressurssjef 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.


RÅDHUSET 

MØTEBOK 


Arkiv: 

Etat 

153 

P/R 

Jnr: /10 D: R/Raadm/S/S10/kst Off. x Ikke off. § Off.loven 

BEHANDLET AV 

MØTE- 

DATO 

SAK NR. 

SAKSBEHANDLER 


BUDSJETTREGULERING ANSVAR 1.4 

Gjennomgang av budsjettsituasjonen pr. 30.5.2010 for næringsfondet for ansvar 1.4 viser at det 

allerede er minus på budsjettpost 1 47004 32552. 

Regulering omfatter i hovedsak økning i bruk av næringsfond til div næringsformål. 


Potten for div. næringsformål er i budsjettet for 2010 på kr 835.000,-. Det ble i kommunestyresak 

1/10 gitt tilsagn om kr 400.000,- til Trenor Dører AS fra potten som allerede er bevilget til generelle 

næringstiltak i 2010. Trenor Dører As (Bindalsbruket) har en meget viktig posisjon i Bindal 

kommune, og bedriften har stor betydning i lokalsamfunnet. 

Det er hittil i år bevilget kr 853.800,- fra denne posten. Dette innebærer at fondsstyret i senere 

bevilgningssaker må avslå søknader som kommer siste halvår eller få tilført midler til bruk på 

næringsfondssøknader. Da vedtatte budsjett ikke er tilstrekkelig, velger en å legge fram sak om 

påfyll av næringsfondet. 


A. ØKTE UTGIFTER 

v e d t a k 

32552 Div. næringsformål 147004 Tilskudd fra næringsfondet kr 300.000 

kr 300.000 

B. REDUSERTE INNTEKTER 

C. ØKTE INNTEKTER 

32552 Div. næringsformål 195050 Bruk av næringsfond kr 300.000 

kr 300.000 

D. REDUSERTE UTGIFTER 

SAMMENDRAG

A. ØKTE UTGIFTER kr 300.000 

B. REDUSERTE INNTEKTER kr 0 

SUM kr 300.000 

C. ØKTE INNTEKTER kr 300.000 

D. REDUSERTE UTGIFTER kr 0 

kr 300.000 

RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE. Terråk 3.6.10 

Knut Toresen 

Rådmann 


Plan-og ressurssjef


RÅDHUSET 

Side 1 

MØTEBOK 

7980 TERRÅK Tlf.: 75 03 25 00 Telefax: 75 03 2 5 09 Org.nr.: 964 983 380 MVA 

Arkiv: 

R 

153 Jnr: / D: dokument2 Off. x Ikke off. § Off.loven 

BEHANDLET AV 

MØTE- 

DATO 

SAK NR. 

SAKSBEHANDLER 

KOMMUNESTYRET 16.06.10 Kjell Andersen 

BUDSJETTREGULERING NR. 1 2010 ANSVAR 1.4 

Gjennomgang av budsjettsituasjonen drift, for ansvar 1.4 pr. 30.04.10, viser forbruk under budsjett. 

Dette forklares i hovedsak med at størsteparten av utgifter til vedlikehold for kommunale bygg og 

veier belastes etter rapporteringsdato. 

Driftbudsjettet anses derfor å være i rute når det tas hensyn til periodisering. 

Det er allikevel behov for en del intern regulering av poster, samt regulering av driftsutgifter fra 

bundne fond ang. drift og vedlikehold av barnehager. 

Pr i dag har Bindal kommune ca kr 2 mill som står på bundet fond til drift av barnehager. Dette er 

statlige skjønnsmidler til barnehager som det ligger begrensninger i ang. hvordan disse pengene kan 

benyttes. Midlene kan i tillegg til drift, benyttes til vedlikehold og i denne sammenhengen er det et 

udekket vedlikeholdsbehov på ca 100.000,-. for 2010. 

I forbindelse med vedtatte investeringsprossjekt for 2010, sak 112/09, vil det være behov for 

regulering av ventilasjon/kjøling legekontor og helsestasjon, samt innkjøp av legevaktbil. 

Ventilasjon/kjøling ved helsestasjon ble kalkulert til kr 238.000,- inkl mva. 

Etter at reelle kostnader er framkommet, samt at det er viser seg nødvendig å utvide prosjektet med 

1 kontor, viser totale kostnader kr 328.000,- inkl mva. Dette medfører at det er nødvendig å tilføre 

prosjektet kr 90.000,-. 

Legevaktbil er budsjettert med kr 450.000,- eks. mva. Etter en anbudsrunde viser kostnader til kjøp 

av legevaktbil kr 440.000,-.eks mva. Utover dette viser salgspris på dagens legevaktbil kr 60.000,- 

over budsjett. Dette gir kr 70.000,- til gode i forhold til budsjett.. 

Bakgrunnen til at det ikke er beregnet mva. i budsjettet er at det på dette tidspkt. var tanke å kjøpe 

brukt bil, som ikke er mva. belagt. 

I sak 35/09 vedtok kommunestyret at resterende ramme av rentekompensasjonsordningen for 

rehabilitering av skole og svømmeanlegg skulle benyttes til vedlikehold av skolebygg. 

Det ble imidlertid ikke vedtatt finansieringsmåte. 


Regulering av driftbudsjettet for plan-og ressuravdeling består i hovedsak av interne reguleringer 

innen endel hovedposter og gjelder følgende forhold: 

• Regulering mellom kjøpte tjenester og materialer til vedlikehold. 

• Regulering mellom salg av tjenester og lønn overtid, som skyldes salg av tjenester til private 

i forbindelse med tining av vann og avløpsrør. 

• Regulering av bundne fondsmidler (statlige tilskudd til barnehagedrift) 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 2 

Det er viktig at statlige skjønnsmidler til barnehagedrift blir utnyttet best mulig, dette med tanke på 

de begrensninger bruken av disse midlene gir. 

Regulering av investeringsbudsjettet gjelder 2 prosjekt som ble vedtatt i budsjettmøte (kst.sak 

112/09). dette gjelder klimakjøling for helsestasjon, samt kjøp av ny legevaktbil. 

Inneklima ved helsestasjonen har vært tema i flere år, og det har vært gjort forsøk på å forbedre 

forholdene på sommerstid. Denne forbedringen har bestått i montering av solskjerming, men har 

ikke gitt tilfredsstillende resultat. 

Hovedverneombudet har vært koblet inn i saken og har krevd at tiltak må settes i verk snarest. På 

bakgrunn av dette ble det vedtatt å montere klimakjøling på den delen av helsestasjonen som vender 

mot sør. 

Det viser seg imidlertid at vedtatte budsjett ikke er tilstrekkelig etter at pristilbud er innhentet. 

Prosjektet mangler kr 90.000,- for å fullfinansieres, noe som også skyldes at arealet er utvidet med 1 

legekontor. 

Det vil være uheldig å dele prosjektet over 2 år, dette med hensyn til økte kostnader for reise og 

opphold for montører. 

Når det viser seg at innkjøp av legevaktbil ligger kr 70.000,- under budsjett, vil jeg foreslå at disse 

midlene overføres til klimakjøling ved helsestasjonen. Resterende kr 20.000,- foreslås tatt av 

driftsbudsjettet ved Bindal rådhus. 

I forbindelse med vedtatte bruk av resterende ramme for rentekompensasjonsordning for 

rehabilitering av skole og svømmeanlegg, sak 35/09, ble det ikke vedtatt finansieringsform og 

dermed ikke regulert inn i budsjett for 2010. Jeg vil i denne sammenheng foreslå at dette prosjektet 

finansieres ved bruk av disposisjonsfond og at nødvendig regulering foretas. 

Jeg vil bemerke at rentekompensasjonsordningen forvaltes av Husbanken og at ordningen i 

utgangspunktet gir kommuner anledning til å ta opp lån innenfor tildelte rammer med 5 års 

avdragsfrihet og en samlet løpetid for hvert lån på 20 år. Når det foreslås bruk av disposisjonsfond 

framfor lån, er dette med bakgrunn i en økonomisk vurdering. Gevinsten her vil være differansen 

mellom innskuddsrente og lånerente. 


v e d t a k : 

1. Det foretas følgende regulering på driftsbudsjettet: 

A. ØKTE UTGIFTER 

22151 Terråk barnehage 125000 Materialer til vedlikehold kr 100.000 

22151 Terråk barnehage 142900 Mva. komp kr 25.000 

22252 Bindalseidet skole 123000 Vedlikehold og Byggetjenester kr 25.000 

34000 Produksjon av vann 119500 Avgifter, gebyrer, lisenser kr 15.000 

34000 Produksjon av vann 120000 Inventar og utstyr kr 15.000 

34500 Distribusjon av vann 104000 Overtid lønn kr 15.000 

35300 Avløpsnett 120000 Inventar og utstyr kr 20.000 

33901 Brann 118500 Div forsikringer kr 20.000 

kr 235.000 

B. ØKTE INNTEKTER 

22151 Terråk barnehage 195000 Bruk av bundne fond kr 100.000 

22151 Terråk barnehage 172900 Mva.komp drift kr 25.000 

34500 Distribusjon vann 165000 Salg av varer og tjenester kr 15.000 

35300 Avløpsnett 165000 Salg av varer og tjenester kr 15.000 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

33901 Brann 171000 Sykelønnsrefusjon kr 15.000 

Side 3 

kr 170.000 

C. REDUSERTE UTGIFTER 

22252 Bindalseidet skole 125.000 Materialer til vedlikehold kr 25.000 

34000 Produksjon av vann 125.000 Materialer til vedlikehold kr 20.000 

34000 Produksjon av vann 123000 Vedlikehold og byggetjenester kr 10.000 

35300 Avløpsnett 125000 Materialer til vedlikehold kr 5.000 

33901 Brann 115000 Kurs, opplæring kr 5.000 

kr 65.000 

SAMMENDRAG 

A. ØKTE UTGIFTER kr 235.000 

B ØKTE INNTEKTER kr 170.000 

C. REDUSERTE UTGIFTER kr 65.000 

kr 235.000 

2. Det foretas følgende regulering av investeringsbudsjettet: 

Posjekt 11004 

Klimakjøling helsestasjon 

023000 

Vedlikehold og 

byggetjenester 13001 økes med 72 000 

042900 Mva-kompensasjon 13001 økes med 18 000 

172900 

Mvakompensasjon 

investering 13001 økes med -18 000 

157000 Overføring til investering 13001 økes med 18 000 

097000 Overføring fra drift 13001 opprettes med -18 000 

125000 Materialer til vedlikehold 13001 reduseres med -2 000 

157000 Overføring til investering 13001 økes med 2 000 

097000 Overføring fra drift 13001 økes med -2 000 

097000 Overføring fra drift økes med -70 000 

0 


Legevaktbil 

021000 Kjøp av transportmiddel 24151 reduseres med -10 000 

042900 Mva-kompensasjon 24151 opprettes med 88 000 

066000 Salg av driftsmiddel økes med -60 000 

172900 

Mva-kompensasjon 

investering økes med -88 000 

157000 Overføring til investering økes med 88 000 

097000 Overføring fra drift økes med -88 000 

097000 Overføring fra drift reduseres med 70 000 

0 


Vedlikehold Terråk skole rentekomp 

002000 Lønn investering 22251 opprettes med 400 000 

025000 Materialer til vedlikehold 22251 opprettes med 735 000 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

042900 Mva.kompensasjon opprettes med 184 000 

172900 Mva.kompensasjon drift opprettes med -184 000 

157000 Overføring til investering opprettes med 184 000 

097000 Overføring fra drift opprettes med -184 000 

094000 Bruk av disposisjonsfond opprettes med -1 135 000 

0 

Side 4 


Knut Toresen 

Rådmann 


Plan-og ressurssjef 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.


RÅDHUSET 

Side 1 

MØTEBOK 


Arkiv: 

R 

Jnr: 662/09 D: mal1 Off. x Ikke off. § Off.loven 

BEHANDLET AV 

MØTE- 

DATO 

SAK NR. 

SAKSBEHANDLER 

KOMMUNESTYRET 16.06.10 Ivar Saus 

KOMMUNESTYRET 18.06.09 61/09 Ivar Saus 

SØKNAD OM BYGGING AV MARFOSSELVA KRAFTVERK – HØRING 

I oversendelse datert 30. mars fra NVE har Bindal kommune fått søknad om utbygging av 

Marfosselva til behandling. Søker er Fred. Olsen Renewables AS. Søknaden er annonsert i 

lokalpressen og har ligget ute til offentlig gjennomsyn på rådhuset fra 03.04.09. Den er også 

tilgjengelig på NVE sin hjemmeside 

http://www.nve.no/no/Konsesjoner/Konsesjonssaker/Vannkraft/soknad=5187&stadium=&type=11 

og med link til kommunens hjemmeside. Ordinær høringsfrist er 1. juni 2009. I telefonsamtale med 

Marianne Bismo i NVE den 14.04.09 er det avklart at kommunestyrets behandling 18.06.09 er 

tidsnok for den kommunale behandlingen. 

Marfosselva renner ut i Åelva i Sagosen, ca 7 km sørøst for Terråk. Nedbørsfeltet er på 18,5 km 2 og 

strekker seg fra fylkesgrensen mot Nord-Trøndelag. Det er 2 grunneiere til vassdraget, Fred Olsen 

Spedisjon AS og Brynjulf Strand. Vassdraget er drikkevannskilde for Åbygda vannverk. 

Om saksbehandlingen: 

Utbyggingen har status som småkraftverk og skal behandles etter vannressurslovens § 8. Dette er en 

noe enklere behandling enn for ordinær vannkraftutbygging. Konsekvensvurderingen har en enklere 

form og det arrangeres heller ikke folkemøter. (Jmf. folkemøter for utbygging av Terråkvassdraget) 

NVE er ansvarlig myndighet, har ansvaret for saksbehandlingen og avgjør konsesjonssøknaden. 

Søknaden er, i tillegg til kommunen, sendt på høring til sentrale og lokal høringsparter. Etter 

høringsfristens utløp får søker anledning til å kommentere innkomne uttalelser, før NVE foretar 

sluttbehandling. 

Samla plan for vassdrag: 

Marfosselva er ikke behandlet i prosessen med Samla Plan. I følge søknaden kan 

vannkraftprosjekter med installert effekt på inntil 10 MV eller med en produksjon på inntil 50 GWh 

søkes utbygd uten forhåndsvurdering i ”Samla Plan”. 

Kort sammendrag av utbyggingsalternativet: 

Inntaksdam er planlagt på samme sted som inntaket for Åbygda vannverk. Dammen bygges som 

betong platedam, 30 m lang og 3 m høy. Kraftverket vil utnytte et fall på 125 m mellom kote 129 

(damkrone) og kraftstasjon på kote 4 ved utløpet i Åelva. (Sagosen) Rørgate fra inntaksdammen og 

ned til kraftstasjon vil bestå av rør med diam. 1100 mm. i en lengde på 1235 m. Rørgata legges på 

vestsiden av elva og skal graves og sprenges ned. Fra inntaket skal første delen legges i eksisterende 

vei. Resten av traseen skal legges parallelt med vannledningstraseen. Som adkomstvei til anlegget 

skal eksisterende skogsbilvei oppgraderes og brukes. I tillegg planlegges bygd 30 m ny adkomstvei 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 2 

til kraftstasjonen og 30 m ny adkomstvei til inntak og dam. Kraftstasjonsbygningen får en 

grunnflate på 100 m 2 . Det kan bli behov for massetak og massedeponi langs rørtraseen. 

Utbyggingen er anslått å legge beslag på ca 25 da i tillegg til rørtraseen som forutsettes å tilbakeføre 

til opprinnelig terreng og revegetering. 

Kraftverket er planlagt tilkoblet eksisterende 22 kV linje gjennom Åbygda ved gården Stranda via 

1000 m jordkabel. 

Utbyggingen forutsetter ikke regulering og magasinering av vann. Kraftverket skal kjøre på det 

naturlige tilsiget. Midlere vannføring ved inntaket er 1,69 m 3 /s. Etter utbygging vil naturlig 

restvannsføring ved utløpet av kraftverket være 0,02 m 3 /s. Det er planlagt minstevassføring, i 

perioden 1. mai – 30. sept. 0,3 m 3 /s og resten av året 0,09 m 3 /s. 

Utbyggingen er totalt anslått å koste 31,8 mill. kr og vil gi en midlere årsproduksjon på 9,9 GWh. 

Dette gir en utbyggingskostnad på 3,21 kr/kWh. 

Konsekvensvurdering: 

I samsvar med regelverket for småkraftverk er det laget en konsekvensvurdering av tiltakets 

innvirkning for miljø, naturressurser og samfunn. Alle vurderinger og konklusjoner er basert på en 

minstevassføring som skissert i søknaden. Med unntak av tema biologisk mangfold, som er utredet 

av Ole Kristian Spikkeland Naturundersøkelser går det ikke fram av søknaden hvem som har 

foretatt konsekvensvurderingen. 

KORT OMTALE AV VURDERING OG KONKLUSJONEN FOR DE ENKELTE TEMA 

(STIKKORDS FORM): 

Hydrologi: 

Kraftverket er dimensjonert for en maks slukevne på 150 % av årlig middelvannsføring. På årsbasis 

vil 64 % av vannmengden utnyttes til kraftproduksjon mens 36 % vil slippe forbi inntaket på grunn 

av vannføring over maks slukevne, minstevassføring og stopp av kraftverket ved for lav vannføring. 

Vanntemperatur, isforhold og lokalklima: 

Etter utbygging vil perioder med høy lufttemperatur gi høyere vanntemperatur og tilsvarende 

perioder med lavere lufttemperatur gi lavere vanntemperatur og mer isdannelse om vinteren. 

Lokalklimaet antas ikke å bli særlig påvirket. 

Samlet konsekvensvurdring for temaet: liten negativ konsekvens. 

Grunnvann, flom og erosjon: 

Sannsynligvis lite erosjon i Marfosselva ved en utbygging. En utbygging antas å ha ubetydelig 

påvirkning på grunnvannsstanden. Når kraftverket er i drift vil flommene reduseres. 

Samlet konsekvensvurdring for temaet: ubetydelig konsekvens. 

Biologisk mangfold (flora og fauna): 

Det er ikke funnet velutviklede forekomster av verdifulle naturtyper i planområdet. Det er tilløp til 

fossesprøytsone under Marfossen og tilløp til rik sumpskog langs nedre deler av Marfosselva. 

Ingen vurderes som godt nok utviklet til å utgjøre en egen kartleggingsenhet. Følgende rødlistearter 

av fugle- og pattedyr opptrer i planområdet: Jerv, gaupe, oter, storlom, hønsehauk, dvergspett, 

fiskeørn, kongeørn, fjellvåk, stær, steinskvett og sangsvane. Det er ikke registrert rødlistede 

plantearter i planområdet. Det er foretatt egen kartlegging av moser og lav ved nedre deler av 

Marfossen. Det ble funnet flere arter med oseanisk utbredelse samt flere kalkindikatorer. 

Utbygging medfører ikke reduksjon av inngrepsfrie naturområder da det allerede er bygget en 

skogsbilvei inn i området. 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 3 

Planområdet vurderes å ha stor verdi for temaene naturtype og forekomst av rødlistearter, middels 

verdi for tema inngrepsfrie naturområder og liten verdi for tema forekomst av truede 

vegetasjonstyper. Redusert vannføring vil forverre hekkesituasjonen særlig for fossekallen. På 

grunn av dette anbefales økt minstevannsføring vurdert. 

Samlet konsekvensvurdring for temaet: Middels negativ konsekvens. 

Fisk: 

Marfosselva har en anadrom strekning på ca 200 – 250 m fra utløpet i Åelva. Prøvefiske med 

elektrisk fiskeapparat har konstatert at anadrom fisk kan passere den nederste fossen i elva. Denne 

strekningen er ifølge vurderingen storsteinet og med lite egnet gytegrus. Strekningen vurderes 

derfor å ha liten verdi for fisk. Fisken ovenfor vandringshindret for anadrom fisk er småvokst 

bekkeørret. 

Samlet konsekvensvurdring for temaet: små negative konsekvenser. 

Landskap og geologi: 

Elvestrekningen som berøres av eventuell utbygging har tre større og mindre fossestrekninger. Det 

er bare selve Marfossen som utgjør et framtredende landskapselement i selve Åbygda. Dette gjelder 

særlig ved høye vannføringer i sommerhalvåret. Fossen er godt synlig fra store deler av Åbygda og 

er et påfallende landskapselement særlig når en kommer kjørende sørover fra Terråk. Det finnes 

flere fossestrekninger, både i Åelva og Kvernelva, men ingen av disse er av like stor 

landskapsmessig kvalitet som Marfossen. På grunn av fossen vurderes landskapet i influensområdet 

å være av stor verdi. 

Redusert vannføring etter utbygging vil redusere Marfossens bidrag til de landskapsmessige 

kvalitetene. Den negative påvirkningen vil variere med størrelsen på vannføringen. I et middels vått 

år vil den negative virkningen bli størst fra begynnelsen av juli til oktober samt fra desember til 

først i mai. Vannveien vil kreve en ryddesone på 20 m men rørgate skal graves ned der dette er 

mulig og arealet revegeteres. Der røret må legges i sprengt grøft vil terrengsår bli mer synlige. Dette 

gjelder særlig området vest for Marfossen. 

Samlet konsekvensvurdring for temaet: store negative konsekvenser. 

Kulturminner: 

Det er ikke registrert automatisk fredete kulturminner i området. 

Samlet konsekvensvurdring for temaet: ubetydelig negative konsekvenser. 

Landbruk: 

Området nyttes ikke til beite men det tas ut noe skog langs vassdraget. 


Brukerinteresser (friluftsliv og turisme): 

Området har status som viktig friluftsområde i DN`s naturbase. Det vises ellers til det omfattende 

fisket etter anadrom fisk som foregår i Åelva. Dette utløser campingaktivitet og utleie av 

overnatting flere steder. Marfossen er særlig godt synlig fra campingområdet på Sylten. 

Fisken i den delen som berøres direkte av utbygging er småvokst bekkørret som det ikke drives 

organisert fiske på. 

Området sør for Marfossen er et populært utfartsområde som også vurderes å ha en viss verdi i 

regional sammenheng. Området har stabile snøforhold og om vinteren kjører lokalt idrettslag opp 

turløyper i området. Området brukes også mye til fotturer på sommers tid og er et viktig område for 

jakt og bærplukking. 

Redusert vannføring i Marfossen og nedsprenging av vannveien vest for fossen vil i størst grad føre 

til forringelse av landskapskvalitetene og derved forringe opplevelseskvalitetene. Utbygging 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 4 

vurderes ikke å være til fysisk hinder for fortsatt utøvelse av friluftsliv i området med unntak av i 

anleggsperioden. Det er en privat hytte i området. 

Samlet konsekvensvurdring for temaet: middels negative konsekvenser. 

Samiske interesser (reindrift): 

Prosjektområdet ligger innenfor Voengelh-Njaarke (BindalKappfjell) reinbeitedistrikt. Distriktet 

hadde pr 31. mars 2005 sju driftsenheter, hver med gjennomsnittlig 231 dyr i hver driftsenhet. 

Området benyttes som beite, først og fremst høst og vinter. Distriktet har lite vår-, sommer og 

høstbeiter. Barmarksområdene i området er derfor svært verdifulle for reindriften. Det går en 

flyttelei for rein gjennom prosjektområdet. Det ligger ingen reindriftsanlegg i prosjektområdet. 

Prosjektområdet vil bli lite egnet som reinbeite i anleggsperioden. Tekniske anlegg vil medføre 

mindre reduksjoner i beiteareal, særlig den første tiden etter anlegg. I anleggsperioden vil flytting 

vanskeliggjøres. I driftsfasen vurderes påvirkningen som ubetydelig. 

Samlet konsekvensvurdring for temaet: middels negative konsekvenser. 

Samfunnsmessige virkninger: 

Utbyggingen er for liten til at det utløser konsesjonsavgift og naturressursskatt til kommunen. Av 

positive samfunnsmessige virkninger er nevnt inntekter til berørte grunneiere, eiendomsskatt og 

eventuelle oppdrag til lokale entreprenører i anleggsperioden. 

Samlet konsekvensvurdring for temaet: små positive konsekvenser. 

Vannkvalitet, vannforsyning- og resipientinteresser: 

Marfosselva er drikkevasskilde for Åbygda vannverk. Inntak for kraftverket er planlagt på samme 

sted som inntaket for vannverket. I forbindelse med kraftutbygging må en oppgradering av 

vannverksinntaket påregnes. 

Inntaket for vannverket må midlertidig flyttes oppstrøms anleggsområdet i anleggsperioden. Dette 

kan medføre noe redusert vannkvalitet i denne perioden. Endringen forventes å bli marginal. 


Avbøtende tiltak: 

Av avbøtende tiltak er nevnt: 

• Revegetering – Det skal tas vare på deler av vegetasjonen før grøft for rørtraseen graves. 

• Minstevassføring - perioden 1. mai – 30. sept. 0,3 m 3 /s og resten av året 0,09 m 3 /s. 

• Tildekking av sprengt rørtrase med løsmasser. 

• Uttak og deponering av masser der det er minst synlig. 

• Midlertidig flytting av vannverksinntak 

• Stillstand i anleggsarbeidet under reinflytting. 


Av NVE`s saksbehandlingsregler for konsesjonssønader etter vannressurslovens § 8 framgår at 

NVE særlig ønsker synspunkter på følgende tema: 

Om planene bør gjennomføres, ev. valg av alternativ eller begrensninger og begrunnede forslag til 

avbøtende tiltak. Av kommunen forventer NVE spesielt at forhold knyttet til kommuneplanen 

kommenteres i tillegg til en oversiktlig framstilling av forholdet mellom planen og de lokale 

interessene. 

FORHOLDET TIL KOMMUNEPLANEN: 

Inntaksdam med adkomstvei og øvre del av vannveien ligger i arealsone LNF1. Dette er områder 

hvor bygging eller fradeling ikke er tillatt. Det meste av vannveien med kraftstasjon ligger i 

arealsone LNF2, områder hvor spredt utbygging av bolig, ervervs- og fritidsbebyggelse er tillatt. 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 5 

Hele nedslagsfeltet til kraftverket ligger i LNF1 og er i tillegg klausulert som drikkevannskilde. 

I tekstdelen til kommuneplanen (2003) heter det: 

I nedslagsfeltet for drikkevannsforsyningen må det ikke iverksettes tiltak som kan ha negativ 

virkning på vannkvaliteten i området, jmf. forskrift om vannforsyning og drikkevann m.m. 

(Drikkevannsforskriften) Eventuelle tiltak skal i god tid forelegges kommunen til uttalelse. 

Unntatt fra dette er aktivitet og tiltak tilknyttet stedbunden næring. Området har i arealdelen 

juridisk status tilsvarende som for LNF, sone 1, men drikkevannsforskriftens bestemmelser er 

strengere enn hva LNF1-status indikerer. Forskriften forbyr bl.a. forurensende næringsaktivitet 

i nedslagsfeltet. 

FORHOLDET TIL LOKALE INTERESSER: 

De største lokale interessemotsetninger og avveininger knyttet til utbyggingen er etter rådmannens 

vurdering: 

• De landskapsmessige konsekvenser ved redusert vannføring, særlig i sommerhalvåret. 

• Konsekvenser for anadrom fisk. 

• Hensynet til en sikker vannforsyning til Åbygda vannverk. 

• Konsekvenser for skogbruk 

• Konsekvenser for reindriften. 

De landskapsmessige konsekvenser: 

Marfossen er et markert og godt synlig naturelement i nedre deler av Åbygda. Den er også endel av 

det totalbildet besøkende møter, så å si ved innfallsporten til bygda. For mange er fossen selve 

varemerket for bygda. Turisme og reiseliv utgjør en betydelig del av næringsgrunnlaget i bygda. I 

denne sammenheng kan redusert vannføring, særlig i den viktigste turistsesongen være negativt. 

Konsekvenser for anadrom fisk: 

Anadrom fisk kan i dag forsere den nederste fossen i vassdraget. Det er en anadrom strekning på 

200 m ovenfor fossen. Kvaliteten på denne elvestrekningen som gyteområde er noe usikker. En 

utbygging vil ikke påvirke vannføringen i Åelva da det ikke skal magasineres vann men en 

utbygging vil medføre bortfall av ovennevnte gyteområde. 

Åelva er allerede sterkt påvirket av kraftutbygging. Redusert vannføring har medført reduserte 

gytearealer og høyere sommervannstemperatur med dertil hørende sykdomsproblemer. (PKD) 

Ethvert tiltak som medfører ytterligere negative konsekvenser for anadrom fisk i Åelva er 

betenkelig. Ut fra denne problemstillingen hadde det vært ønskelig med en grundigere utredning 

av den anadrome strekningens verdi og betydning for de totale anadrome fiskebestander i Åelva. 

Hensynet til en sikker vannforsyning til Åbygda vannverk: 

En utbygging kan medføre noe redusert vannkvalitet til Åbygda vannverk i en utbyggingsfase, men 

vil i liten grad påvirke vannkvaliteten i driftsfasen. Uttak til drikkevannsforsyning vil imidlertid skje 

i konkurranse med kraftverkets behov. Avtale, med klausulering er opprettet med grunneierne og 

tinglest i 1996. Maksimalt døgnforbruk av vann er fastsatt til 140 m 3 pr. døgn. Ved en eventuell 

kraftutbygging i konkurranse med vannverkets behov skal kommunen, i følge avtalen erstatte 

påviselig tap på grunn av vannverkets behov, utover det engangsbeløp som allerede er betalt. 

Konsekvenser for skogbruk: 

Det meste av traseen for vannveien fra Marfossen og ned til kraftstasjonen går gjennom plantet 

ungskog i alderen 20 – 30 år. Vannveien med massetak og eventuell massedeponi vil legge beslag 

på ca. 15 – 20 da ungskogareal med en antatt nåverdi på 25- til 35.000 kr. Vannveien berører i sin 

helhet grunneier Brynjulf Strand. 

Konsekvenser for reindriften: 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 6 

Konsekvensene for reindriften er små, både i anleggsfasen og driftsfasen. De negative 

konsekvensene kommer imidlertid i tillegg til konsekvensene av andre gjennomført og planlagte 

tiltak i reinbeitedistriktet. 

VURDERING: 

De landskapsmessige konsekvenser ved sterkt redusert vannføring i Marfossen kombinert med 

bortfall av gyteområde for anadrom fisk representerer etter rådmannens syn de største negative 

konsekvenser ved en eventuell utbygging. Ved siden av omsøkt overføring av Storåa, som berører 

Brudesløret ved Kollbotnet (Terråk kraftverk) er regulering av Marfossen den 

vannkraftutbyggingen i kommunen som blir mest synlig for ”den store allmennhet”. Med den 

sentrale plasseringen Marfossen har i bygda kan en utbygging også virke negativt for den lokale 

turistnæringen. 

Konsekvensene for anadrom fisk er usikker. I konsekvensvurderingen er den anadrome strekningen 

vurdert til liten verdi men det er ikke utført grundige undersøkelser over tid. En enkel opprydding 

av Marfosselvas utløp i Åelva kunne bedret muligheten for oppgang av anadrom fisk. Med 

bakgrunn i situasjonen for anadrom fisk i Åelva totalt kan et hvert negativt tiltak få store 

konsekvenser. Det er mulig å flytte kraftstasjonen ovenfor den anadrome strekningen. Dette vil gi 

ca 10 m tapt fallhøyde men samtidig ca. 250 m kortere vannvei. Det hadde vært ønskelig med en 

grundigere, uavhengig vurdering av den anadrome strekningens verdi og betydning før konsesjon 

gis. 

For vannforsyningen til Åbygda vannverk vil en utbygging ha små konsekvenser, forutsatt at 

skisserte tiltak i anleggsfasen gjennomføres. Ved en eventuell utbygging må imidlertid inntak og 

manøvreringsreglement utformes slik at tilstrekkelig vannforsyning til vannverket sikres før 

vannforsyningen til kraftverket. Etter inngått avtale med grunneierne må kommunen regne med å 

betale erstatning for tapt kraftproduksjon på grunn av vannverkets vannbehov. 

Ved en eventuell utbygging bør det ikke opprettes deponi for overskuddsmasser. Overskuddsmasser 

må brukes til utbedring og vedlikehold av skogsbilveinettet i nærområdet. 

Rådmannen vil tilrå at konsesjon gis under forutsetning av at det gjennomføres en grundigere, 

uavhengig undersøkelse av den anadrome strekningens betydning for anadrom fisk i Åelva før det 

gis konsesjon. Dersom anadrom strekning er av noe betydning bør kraftstasjon flyttes ovenfor 

anadrom strekning. Det må uansett settes betingelser om sikker vannforsyning til Åbygda vannverk. 


v e d t a k : 

Konsesjon for utbygging av Marfosselva kraftverk anbefales gitt på følgende betingelser: 

1. Før konsesjon gis må det utføres en grundigere, uavhengig undersøkelse av den anadrome 

strekningen i Marfosselva og dens betydning for anadrome fiskebestander i Åelva. Dersom 

denne er av noe betydning bør kraftstasjonen flyttes ovenfor anadrom strekning. 

2. Vannforsyning til Åbygda vannverk må sikres før vannforsyningen til kraftverket. 

3. Overskuddsmasser bør brukes til utbedring og vedlikehold av skogsbilveinettet i 

nærområdet. 

RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk 03.06.09 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 7 

Knut Toresen 

Rådmann 



KOMMUNESTYRETS BEHANDLING: 

Tor-Arne Aune fremsatte følgende forslag: 

” Marfossen er noe av det første man ser når man kommer til Åbygda, den er markant i 

landskapsbildet. Ved en kraftutbygging vil vannføringen reduseres og bilde forandres. Bindal 

kommune ønsker ikke at det gis konsesjon til utbygging av Marfosselva kraftverk. ” 

Votering: 

Aunes forslag enst. vedtatt. 

NY BEHANDLING 16.06.10 

I kommunestyremøte 29.04.10 fikk Jakob Ruder Iversen fra Fred Olsen Spedisjon AS redegjøre for 

prosjektet. Kommunestyret sa seg da villig til å vurdere saken på nytt dersom det kom skriftlig 

innspill med ny informasjon fra søker innen midten av mai. I e-post fra 27.05.10 har kommunen 

mottatt to innspill, ett datert 25.05.10 og ett datert 09.12.09. Det siste er et innspill som tidligere er 

sendt direkte til ordfører uten at dette er journalført. 

----------------------------------- 

Bindal Kommune, 

7980 Terråk. 

Att.: Rådmann Knut Toresen. 

26.05.2010 

Vedr. Utbygging av Marfossen. 

VI visert til kommunestyremøte den 29. april 2010, hvor undertegnede fikk anledning til å legge 

frem Marfoss prosjektet, som beklageligvis i utgangspunktet hadde noe ufullstendige opplysninger. 

De viktigste tilleggspunktene er som følger: 

• Vi har i vår avtale med Brynjulf Strand, lovet at utløpet Marfossen ikke skal forringes 

vesentlig grunnet utbyggingen. 

• Som nevnt i møtet vil vi også vurdere ytterlige tiltak å bedre vannføring i utløpet Marfossen. 

• Likeledes skal vannforsyningen fra det kommunale vannverket opprettholdes, og utbygger 

vil også utbedre terskelen til vannverket som en del av den øvrige utbyggingen 

• I de perioder hvor det er under minstevannføringen vil kraftverket stoppe, for å prioritere 

utløpet på fossen. 

Likeledes vil vi understreke nok engang at Fred.Olsen relaterte selskaper, har i den senere tid 

investert betydelig i utviklingen av Åbygda, og at vi på ingen måte ønsker å fjerne bygdas " Velkomst 

hilsen " , altså Marfossen 

Imøteser en velvillig behandling av overnevnte i kommunestyremøte den 16. juni d.å.! Med vennlig 

hilsen 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

for Fred.Olsen Spedisjon AS 

Side 8 

Jakob Ruder Iversen 

Bindal kommune 

7980 Terråk 

Vedr. Utbygging av Marfossen. 

Oslo, 09.112009. 

Vi viser til vedtak i kommunestyret 18.06.2009 , Jnr 662/09. 

1 denne forbindelse vil vi også komme med noen tilleggsopplysninger som ikke er fremkommet i det 

første saksfremlegget. 

I betingelsene fra rådmannen er det i punkt nr 1, bedt om nærmere undersøkelse av anadrome fiske, 

dette er nå utført av Sweco. 

Notat fra Sweco av 27,10.09, fremkommer det under avsnittet "Påvirkning og konsekvens", at 

"Tiltaket vil derfor få ubetydelig negativ konsekvens for anadrom fisk i Marfosselven." 

Det har fra vår side hele tiden vært en forutsetning at det synlige fossefallet i Marfossen skulle 

ivaretas og opprettholdes i relevante perioder. Dette ble også avtalefestet med den andre 

grunneieren allerede under planleggingen av en eventuell utbygging. Ivaretakelse er absolutt også i 

var egen interesse da vi jo som kjent allerede har foretatt betydelige investeringer i turisme og 

reiseliv i Åbygda. 

Likeledes ble Gunvor Aursjø i kommunens tekniske etat lovet at vanntilførselen fra vannverket ikke 

skulle forringes ved en utbygging, og at utbygger skulle ivareta forbedring av terskelen til 

vannverket, likeledes skulle dette ikke belastes kommunen økonomisk. 

Som alle vet vil kommunens mest sette turistattraksjon, "Brudesløret", mer eller mindre forsvinne 

når Terråkvassdraget bygges ut. I motsetning til denne utviklingen ønsker vi primært å opprettholde 

utløpet i Marfossen i tråd med den naturlige vannføringen som i dag. 

I de perioder hvor det er under minstevannføring vil kraftverket stoppe for å prioritere utløpet til 

fossen for å opprettholde det visuelle utseendet. Dette er begrunnet som svært viktig i behandlingen 

av ovennevnte sak. 

Dersom det er av interesse for Bindal kommune går vi også gjerne i en dialog for å diskutere 

forutsetningene for en eventuell regulert kraftverksutbygging med inkludering av en mindre 

reguleringsdam. Dette vil etter vår mening ytterligere kunne sikre jevn vannføring i fossen og mer 

stabil vannforsyning til Åbygda. 

Vi ønsker derfor at saken tas opp på nytt i kommunen, da vesenlige opplysninger etter var mening 

ikke var godt nok belyst ved første behandling, Dette er i tråd med Forvaltningsloven. 

Imøteser en velvillig behandling av nærværende, og ser fram til videre samarbeide 

Med vennlig hilsen 

for Fred.Olsen Renewables 

------------------------------------- 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 9 


Av henvendelsene fra søker kan en ikke se at det er foretatt endringer i de opprinnelige planene med 

hensyn til vannføring og kjøremønster. De opplysninger om hydrologi og minstevannsføring som er 

referert i saksutredningen til sak 61/09 er derfor korrekte. Det samme gjelder tinglyst avtale om 

klausulering i forbindelse med bygging av Åbygda vannverk som også er nevnt i denne 

saksutredningen. For ordens skyld gjengis avsnittet om hydrologi i søknaden ordrett: 

3.1 Hydrologi 

Alle betraktninger i beskrivelsen nedenfor gjelder inntaksstedet. 

Kraftverket er dimensjonert for maks slukevne lik 150 % av årlig middelvannføring. Dagens 

middelvannføring er beregnet til 1,69 m3/s. Alminnelig lavvannføring ved inntaket er beregnet 

til 0,08 m³/s. Vannføringen med varighet 95 % om sommeren (1.5. – 30.9.) er 0,3 m³/s (basert 

på data fra 1983 til 2005). Det tilsvarende tallet for vinterhalvåret er 0,09 m³/s. Vannføring 

med 95 % varighet for året er 0,11 m3/s. Dagens midlere naturlige avrenning fra restfeltet 

(feltet mellom kraftverkets inntak og utløp) er 0,02 m3/s. 

På årsbasis vil 64 % av vannmengden utnyttes til kraftproduksjon, mens 36 % vil slippes forbi 

inntaket på grunn av vannføring over maks slukevne, slipping av minstevannføring og stans 

av kraftverket ved for lav vannføring. Gjennomsnittlig restvannføring nedenfor inntaket til 

kraftverket være 0,61 m3/s. Det er forutsatt minstevannføring i elva tilsvarende 0,3 m3/s om 

sommeren (1.5 – 30.9) og 0,09 m3/s om vinteren (1.10 – 30.4). Antall dager større enn maks 

slukevne eller mindre enn minste slukevne er vist i tabell 3.1. 

I brev fra søker datert 09.12.2009 nevnes mulighet for en utbygging med reguleringsdam. Ved en 

utbygging med reguleringsmagasin vil utbyggingen ikke lenger ha status som småkraftutbygging. 

Betegnelsen småkraftutbygging er betinget av at det ikke etableres reguleringsmagasin men at den 

naturlige vannføringen i vassdraget til en hver tid utnyttes. Etablering av reguleringsmagasin vil 

påvirke Marfosselvas vannføring til Åelva og få negative konsekvenser for anadrom fisk der. Et 

eventuelt reguleringsmagasin vil også medføre større konsekvenser for reindriften og berøre arealer 

med betydelige miljøverdier. En slik endring av planene vil i alle tilfelle medføre ny planlegging og 

en utvidet konsekvensutredning. 

I rådmannens saksutredning til sak 61/09 er usikkerhet med hensyn til betydningen av nedre del av 

Marfosselva som gyteområde for anadrom fisk beskrevet. Av innspillet fra søker vises det til et 

notat fra Sweco datert 27.10.09 som konkluderer med ”ubetydelig negativ konsekvens”. Dette er 

omtrent samme vurdering som i opprinnelig konsekvensvurdering. 

Rådmannen kan ikke se at innspillene fra søker inneholder vesentlige opplysninger om 

utbyggingsplanene som ikke var kjent ved kommunestyrets behandling av sak 61/09. Ut fra 

forvaltningsmessig praksis vil rådmannen være lojal mot kommunestyrets tidligere vedtak i saken 

og tilrår at vedtak i sak 61/09 opprettholdes. 


v e d t a k : 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 10 

Kommunestyret ser ikke at det er framkommet nye vesentlige momenter i saken, og vedtak i K-sak 

61/09 opprettholdes. Marfossen er noe av det første man ser når man kommer til Åbygda, den er 

markant i landskapsbildet. Ved en kraftutbygging vil vannføringen reduseres og bilde forandres. 

Bindal kommune ønsker ikke at det gis konsesjon til utbygging av Marfosselva kraftverk. 


Knut Toresen 

Rådmann 



_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 1 


RÅDHUSET 

MØTEBOK 


Arkiv: 

Etat 

38/1 Jnr: 877/10 D: r:\raadm\saker\sak2010\k Off. x Ikke off. § Off.loven 

R 

ommunestyret\16.6.10\sø 

knad om deling av 

eiendom-gnr 38 bnr. 1- 

Petter og Hild D Dypvik 

MØTE- 

BEHANDLET AV 

SAK NR. SAKSBEHANDLER 

DATO 


SØKNAD OM FRADELING AV EKSISTERENDE BEBYGGELSE FRA EIENDOMMEN 

DJUPVIK GNR. 38 BNR. 1 

Eiendom: 

Kommune Gnr Bnr Fnr Snr ID Andel Eiendomsnavn 

BINDAL 38 1 1/1 DJUPVIK 

PARTER 

Eier: 

Petter Dypvik 

7980 TERRÅK 

Hild Dagslott Dypvik 

7980 TERRÅK 

Erverver: 

Petter Dypvik 

7980 TERRÅK 

Parseller: 

Parsell: 1, formål: Bolig 

Fulldyrka jord: Bebygd: Ja Avstand tun: 

Overflatedyrka / Adkomst dyrka jord: Nei Adkomst gårdsveg: Ja 

Gjødsla beite: Adkomst gjennom tunet: Nei Omdisp. skogl. §50: Nei 

Skog S og H: Flere våningshus: Nei Vernskog: Ja 

Skog M: Grenser bolig / hytte: Nei 

Skog L: Grenser dyrka jord: Ja 

Tunet: 7,1 Samsvar med godkjent plan: Ja 

Naust 0,4 Ivaretar kulturlandskapshensyn: Ja 

Areal i alt: 7,5 

Derav dyrkbart: 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 2 

Totalt parseller: 

Totalt bruket: 

Fulldyrka jord: Fulldyrka jord: 47,0 

Overfl.dyrk. / Gj. beite: Overfl.dyrk. / Gj. beite: 3,0 

Skog S og H: Skog S og H: 161,0 

Skog M: Skog M: 597,0 

Skog L: Skog L: 648,0 

Annet areal: Tun + naust 7,5 Annet areal: 11090,0 

----- ----- 

Areal i alt: 5,0 Areal i alt: 12546,0 

Derav dyrkbart: 

Eiendommens bygningsmasse: 

Bygningstype Byggeår Grunnflate Etasjer Teknisk tilstand 

Bolighus 1974 God 

Eldre våning 

Dårlig 

Driftsbygning 1955 Middels 

Stabbur 

Butikk/Forretning 1996 Middels 

Naust 

Middels 

Faktiske opplysninger: 

Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies i/av eneeie. 

Drift i området er husdyrhold, planteproduksjon, skogbruk. 

Området bruket ligger i har gode skogbruksvilkår. 

Petter Dypvik og Hild Dagslott Dypvik søker på skjema mottatt i ekspedisjon 12.4.2010 om 

tillatelse til fradeling av inntil 7,5 daa tomt med bebyggelsen fra eiendommen Dypvik gnr. 38 bnr. 1 

i Bindal. Restarealet planlegges solgt til naboeiendom i drift. Konsesjonssøknad på resterende 

eiendom foreligger. 

Søknad om fradeling behandles etter jordlovens § 12, som i utgangspunktet er et generelt forbud 

mot deling. De forhold som etter loven kan gi grunnlag for dispensasjon fra dette forbudet er 

samfunnsinteresser av større vekt. Ved vurdering av dette forholdet skal det legges vekt på om 

deling vil medføre drifts- eller miljømessige ulemper av konkret karakter for landbruket i området. 

Det skal tas hensyn til godkjente planer for området eiendommen ligger i, og om en fradeling tar 

hensyn til kulturlandskapet. Det er etter loven anledning til å knytte vilkår som er nødvendige av 

hensyn til lovens formål, til en fradeling. 

Det er åpnet for at det kan gis fradeling av tomt til bebyggelsen ved salg av resten av eiendommen 

som tilleggsjord. Deling av grunneiendom skal også behandles etter PLB § 63. 

Det er kommunen som har ansvar for alle delingssaker i første instans og med fylkeslandbruksstyret 

som ankeinstans. 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 3 

Eiendommen ligger i plankrets 19 som omfatter gnr. 38 Djupvik. Totalt areal i plankrets 19 er på 

15.118 daa. Ingen bruk i kretsen er i drift med husdyrproduksjon. Det er gode ressurser for jord- og 

skogbruk i området. 

En fradelt tomt er fritt omsettelig enhet som representerer en driftsulempe for den resterende 

eiendommen og konflikter i forhold til eier av tomta. Erfaring viser at særlig i forbindelse med 

spredning av husdyrgjødsel og dyr på beite, vil konflikter kunne oppstå. 

I kommuneplanens arealdel ligger eiendommen LNF sone 2, område hvor byggeaktivitet tillates på 

visse vilkår. 

Det foreligger søknad om konsesjon i forbindelse med salg av resterende eiendom som tilleggsareal. 


Ved eventuell fradeling av bolighus er det viktig å vurdere om det er behov for bolighuset. 

Eiendommen selges som tilleggsareal, og kjøper av restarealet har bolighus på sin eiendom. 

Omsøkte tomt ligger inntil dyrka mark med de konsekvenser det medfører. Det vil da lett oppstå 

konflikter mellom framtidig tomteeier og de som driver jordbruk i nærheten. 

I vurdering av fradelingsspørsmålet skal det tas hensyn til den avkastningen eiendommen kan gi. 

Det arealet som søkes fradelt er på 5,0 daa. Dette vil redusere eiendommens avkastningsverdi, men 

siden resterende areal selges til naboeiendom som tilleggsareal, har dette forholdet mindre interesse. 

Ved vurdering av om tillatelse til fradeling skal gis, skal det også tas hensyn til samfunnsinteresser 

av større vekt. Samfunnsinteresser omfatter større gruppers interesser, og ikke enkeltpersoners 

særinteresser. Fradelingen i seg selv innebærer ikke en løsning som vedrører samfunnsinteresser, 

men totalløsningen med fradeling og salg av restareal som tilleggsareal, gjør det. 

Eventuell fradeling av arealet vil ikke ha betydning for kulturlandskapet i området. 

Vegrett/adkomst sikres etter eksisterende gårdsveg. 

Med bakgrunn i foranstående inviterer jeg kommunestyret til å fatte følgende 

v e d t a k : 

1. Petter Dypvik og Hild Dagslott Dypvik gis tillatelse til fradeling av inntil 7,5 daa fra 

eiendommen Dypvik gnr.38 bnr. 1 i Bindal. Derav 7,1 daa tomt for eksisterende bebyggelse 

og 0,4 daa tomt for eksisterende naust, jfr. jordlovens § 12 og pbl § 63, som omsøkt. 

2. I medhold av pbl. § 66 settes som vilkår at parsellen sikres tinglyst rett til adkomst. Parsellen 

gis ingen andre rettigheter. 


Knut Toresen 

Rådmann 



_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 1 


RÅDHUSET 

MØTEBOK 


Arkiv: 38/1 Jnr: 876/10 D: R:\raadm\saker\sak2010\ Off. x Ikke off. § Off.loven 

m.fl. 

kst\\søknad om konsesjon 

ved erverv av eiendomgnr 

38 bnr. 1 m.fl. – 

Birgit og Arild Aarsand 

MØTE- 

BEHANDLET AV 


DATO 


SØKNAD OM KONSESJON VED ERVERV AV EIENDOMMENE DJUPVIK 

GNR. 38 BNR. 1, OLDERVIK GNR. 38 BNR. 2 OG FAGERLI GNR. 38 BNR. 5 

SØKERE: BIRGIT OG ARILD AARSAND 

Eiendom: 

Kommune Gnr Bnr Fnr Snr ID Andel Eiendomsnavn 

BINDAL 38 1 1/1 DJUPVIK 

38 2, 5 1/1 OLDERVIK/FAGERLI 

PARTER: 

Eier: 

Petter Dypvik 

7980 TERRÅK 

Hild Dagslott Dypvik 

7980 TERRÅK 

Erverver: 

Arild og Birgit Aarsand 

Årsand 

7980 TERRÅK 

Arealoppgave pr. 2010: 

Fulldyrka Overfl. dyrk/ ---------- Skog, bonitet ------------- Annet Areal 

jord gj.beite S og H M L areal i alt 

47 3 119 328 413 6891 7801 

42 269 235 4199 4745 

47 3 161 597 648 11090 12546 

Eiendommens bygningsmasse: 

Bygningstype Byggeår Grunnflate Etasjer Teknisk tilstand 

Skogstue 

Naust 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 2 

Faktiske opplysninger: 

Formålet med ervervet: 

Landbruk. 

Formålet er forenlig med plansituasjonen. 

Overdragelsessum er : 1.050.000 kr. 

Eiendomstypen er landbruk. Eiendommen eies i eneeie. 

Drift på bruket er og skogbruk. 

Drift i området er husdyrhold, planteproduksjon, skogbruk. 

Området bruket ligger i har gode jordbruksvilkår. 

Området bruket ligger i har gode skogbruksvilkår. 

Bosetningen avtar i kommunen. 

Saksutredning: 

Arild og Birgit Aarsand søker på skjema mottatt 12.4.2010 om konsesjon for erverv av 

eiendommene Djupvik gnr. 38 bnr. 1, Oldervik/Fagerli gnr. 38 bnr. 2 og 5 i Bindal som 

tilleggsareal. 

Søkerne: 

Arild og Birgit Aarsand er henholdsvis 54 og 52 år, og eier og driver eiendommen Årsand gnr. 38 

bnr. 5 i Bindal. Driftsformen er sau og slaktegris, skog, jakt og turisme. 

Eiendommen som skal erverves: 

Eiendommen består opprinnelig av 2 eiendommer. I dag er det én driftsenhet, og eiendommen 

består av 2 teiger. Driftsenheten ligger i Sørfjorden, ca. 15 km fra Terråk sentrum. Eiendommen 

grenser til søkernes eiendom. 

Eiendommen ligger i plankrets 19 som omfatter gnr. 38 Djupvik. Totalt areal i plankrets 19 er på 

15.118 daa. Ingen bruk i kretsen er i drift med husdyrproduksjon. Det er gode ressurser for jordbruk 

i området. 

Arealoversikten er hentet fra jordregister fra Skog og landskap 2010. 

Plankrets 19: 

Arealoversikt i daa: 

Gnr/bnr Eier Fulld. Overfl.d./ Fulld.b. Prod.skog Totalt areal Merknader 

gj.beite 

38/1 Petter Dypvik 47 3 860 7801 Leiehøstes 

38/2,5 Petter Dypvik 546 4745 

38/3 Arild Aarsand 258 799 Beite s.f.39/5 

38/4 Eilif Pettersen 5 5 318 630 

38/7 Per Einar Dybvik 8 351 1143 

Totalt 60 8 2333 15118 

Kjøpesummen er oppgitt til kr. 1.050.000,-. 

Annen eiendom som erverver /m familie eier: 

Arealoppgave (dekar): 

Gnr Bnr Fulldyrk. Overfl.dyrk/ -------Skog, bonitet------ Annet Areal 

jord gj.beite S og H M L areal i alt 

38 3 52 44 162 541 799 

39 5 46 3 102 356 605 1961 3074 

46 3 154 400 767 2502 3873 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 3 


All erverv av fast eiendom er konsesjonspliktig etter konsesjonslovens § 2, med mindre det er gjort 

unntak i lov eller forskrift. Ervervelsen er derfor i dette tilfellet konsesjonspliktig. 

Konsesjonslovens § 1 (lovens formål) sier: 

”Loven har til formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et 

effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest 

gagnlige for samfunnet, bl. a. for å tilgodese: 

1. framtidige generasjoners behov. 

2. landbruksnæringen. 

3. behovet for utbyggingsgrunn. 

4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 

5. hensynet til bosettingen.” 

Ved vurdering av om konsesjon skal gis, skal det for landbrukseiendommer til fordel for søker 

legges særlig vekt på, jfr. konsesjonslovens § 9: 

1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 

2. om erververs formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 

3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 

4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 

5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. 

Konsesjon skal i alminnelighet ikke gis dersom det ved ervervet oppstår sameie i eiendommen, 

eller antall sameiere økes. 

Det kan gis konsesjon til selskaper med begrenset ansvar. Det skal legges vekt på hensynet til 

dem som har yrket sitt i landbruket.” 

Overdragelse av en landbrukseiendom til én og samme eier, er på samme eierhand fra første dag og 

følgelig en driftsenhet. Samme eierhånd betyr at de ulike gårds- og bruksnummer må eies av en og 

samme person. (Det er for eksempel ikke tilfelle dersom ektefeller eier hver sin eiendom.) 

Betingelsen om at eiendommene drives som en eiendom er lovfestet og kan ikke fravikes, jfr. 

jordlovens § 12, fjerde ledd. D.v.s. at omsøkte eiendom er én driftsenhet. 

Alt jordbruksareal skal drives. Ny eier må innen ett år ta stilling om hun/han vil drive eiendommen 

sjøl eller leie bort jordbruksarealet, jfr. jordlovens § 8. En bebygd eiendom på over 25 daa 

fulldyrka/oveflatedyrka jord eller mer enn 500 daa produktiv skog, påhviler boplikt, og betinger at 

erverver innen ett år bosetter seg på eiendommen, og selv bebor den i minst 5 år, jfr. 

konsesjonslovens § 11. 

Det er ikke sendt henvendelse til naboene. Statens forkjøpsrett ble opphevet ved lov 4. mai 2001 nr. 

17. Kommunen kan likevel henvende seg til naboer for å skaffe seg oversikt over naboers behov for 

areal. Det gjøres oppmerksom på at en slik oversikt ikke gir noen rett til å overta eiendommen, og 

det offentlige påtar seg ikke noen økonomiske forpliktelser. På bakgrunn av dette kan ikke 

kommunen gripe inn i salget til fordel for andre interessenter. 

Etter loven har ingen krav på konsesjon, men konsesjon må gis med mindre det er saklig grunn til å 

avslå. 

Det søkes i egen sak om fradeling av bebyggelsen på eiendommen. 

Det er kommunestyret som behandler og fatter vedtak i alle konsesjonssaker med fylkesmannen 

som klageinstans. 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side 4 


v e d t a k : 

1. I medhold av konsesjonslovens §§ 1 og 9 innvilges Arild og Birgit Aarsand 

konsesjon for erverv av eiendommene Djupvik gnr. 38 bnr. 1 og Oldervik/Fagerli gnr. 38 

bnr. 2 og 5 i Bindal som tilleggsareal til gnr. 39 bnr. 5. 

2. Den oppgitte pris på kr 1.050.000,- aksepteres. 

3. Det settes som vilkår at eiendommen sammenslås til én driftsenhet, jfr. jordlovens § 12, 

fjerde ledd og jordlovens § 8. 

4. Skogen på eiendommen skal drives i samråd med kommunal skogbruksmyndighet. 


Knut Toresen 

Rådmann 



_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side - 1 - 


RÅDHUSET 

MØTEBOK 


Arkiv 

Etat: 

J.nr: 1097/10 

BEHANDLET AV 

D: R:\Raadm\Sak2010\kst\ 

Godkjenning av 

forpaktningskontrakt - 

Kjersti Johansen. 2010 

MØTE- 

DATO 

Off. x Ikke off. § Off.loven 

SAK NR. 

SAKSBEHANDLER 

KOMMUNESTYRET 16.06.2010 /10 Gunvald Frøvik 

GODKJENNING AV FORPAKTNINGSKONTRAKT - GNR. 15 BNR. 2 

EIER: Finn Johansen, Solstad, 7982 Bindalseidet 

FORPAKTER: Kjersti Johansen, Solstad, 7982 Bindalseidet 

I henhold til lov om forpaktning av 25. juni 1965, § 4, skal forpaktningsavtale legges fram for 

kommunen. 

Det er inngått forpaktningsavtale mellom eier Finn Johansen og forpakter Kjersti Johansen, datert 

09.05.2010. Forpaktningsavtalen gjelder 10 år regnet fra 01.06.2010 til 01.06.2020. 

Forpaktningsavgiften er satt til kr. 10 000,- pr. år for den faste eiendom og til kr. 2 000,- pr. år for 

løsøre. 

Forpaktningen omfatter 50 daa dyrka jord og 30 daa kulturbeite på gnr.15, bnr. 2. 

Forpaktningen omfatter driftsbygning og silobygg. 

Driftsopplegget på eiendommen er knyttet til ”Stall Solstad”, hvor det inngår utleie av stallplasser 

og ridehall. Helpensjonsplass. Ridetimer i samarbeid med ergoterapeut, osv. 

Eieren plikter å dekke kostnader ved utvendig vedlikehold. 

Avtale inntil 10 år er ikke konsesjonspliktig. 

Med denne bakgrunn inviterer jeg kommunestyret til å fatte følgende 

vedtak: 

Forpaktningsavtalen på eiendommen gnr.15, bnr. 2 i Bindal kommune omfatter 50 daa fulldyrka 

jord og 30 daa beite, samt leie av driftsbygning og silobygg. Avtalen gjelder 10 år, fra og med 

01.06.2010. Avtalen godkjennes. 


Knut Toresen 

Rådmann 



_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side - 1 - 


RÅDHUSET 

MØTEBOK 


Arkiv: 

Etat: 

J.nr: /10 D: r:\raadm\s\s10\kst\ Off. x Ikke off. § Off.loven 

BEHANDLET AV 

MØTE- 

DATO 

SAK NR. 

SAKSBEHANDLER 

KOMMUNESTYRET .2010 /10 Stig Nygård 

RULLERING AV HOVEDPLANEN FOR VANNFORSYNING - VANNFORSYNING TIL 

RØYTVOLLOMRÅDET 

I forbindelse med at Røytvoll vannverk i brev av 15.09.07. søkte om kommunal overtakelse av 

vannverket, ble det i K-sak nr. 109/07 fattet slikt vedtak: 

1. Kommunestyret ser behovet for en snarlig løsning for å skaffe tilfredsstillende og sikker 

vannforsyning bl.a. på Røytvoll. En ber derfor om at det snarest taes initiativ til å få mulige 

løsninger utredet og økonomisk kartlagt hva gjelder alle private vannverk i kommunen. 

2. Hovedplan for vannforsyning rulleres. 

3. Administrasjonen bes finne ei midlertidig løsning for rensing av vann til næringslivet i Røytvollområdet. 

I K-sak nr. 35/08 ble følgende vedtak fattet: 

1. Hovedplanen for vannforsyning rulleres, og Røytvoll vannverk med utvidelse til 

Skjelsviksjøområdet tas med på lik linje med øvrige private vannverk. Revidert plan legges 

fram for politisk behandling i løpet av 2008. 

2. Eventuell kommunal overtakelse og opprusting av private vannverk ses i sammenheng med 

økonomiplanen. 

Saken ble også behandlet i kommunestyret i k-sak nr. 68/08 med følgende vedtak som resultat: 

Etablering av vannforsyning til næringslivet i Røytvollområdet (og Røytvoll vannverk) ses i 

sammenheng med rullering av hovedplanen for vannforsyning, da midlertidig vannforsyning 

ikke er i samsvar med drikkevannsforskriftens bestemmelser. 

SAKSUTREDNING: 

Før vannverket ble etablert ble det i 86/87 tatt vannprøver som viste noe høyt kimtall (totalantall 

bakterier) og noe førhøyet fargetall, men kommunelegen konkluderte med at det kunne brukes som 

drikkevann. En slik aksept av vannkvaliteten var også en av forutsetningene for å få kommunalt 

tilskudd til utbyggingen (som ble gitt med kr. 136.000,- ut fra en totalkostnad på kr. 422.000,-). 

Ny drikkevannsforskrift trådte i kraft i 2002, og Mattilsynet overtok kommunenes ansvar for 

godkjenning og oppfølging av vannverkene. Et vannverk skal være godkjent når det forsyner minst 

20 husstander herunder hytter, eller minst 50 personer. Næringsvirksomhet, helseinstitusjon eller 

skole/barnehage gjør også vannverket godkjenningspliktig uavhengig av antall abonnenter for 

øvrig. Konklusjonen er at vannverket ikke var godkjenningspliktig da det ble bygget, men er det nå. 

For å få Røytvoll vannverk godkjent med Røytvollvatnet som kilde, må det gjennomføres 

omfattende rensetiltak. Fargen (humus) må fjernes og vannet desinfiseres. Humusfjerning kan 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side - 2 - 

gjøres på flere måter, enten ved kjemisk felling eller membranfiltrering. Membranfiltrering, som 

benyttes ved Åbygda-, Terråk- og Horsfjord vannverk, fjerner både humus og bakterier. 

Røytvollvatnet er med sin beliggenhet svært sårbar for forurensninger, og grunneierne i området 

kan påregne strengere restriksjoner for bruken av omkringliggende areal enn det som er tilfelle i 

dag. 

Andre godkjente vannverk i ”nærheten” er Bindalseidet, Gaupen og Sømna (Hjelmset). Gaupen og 

Sømna synes å være helt uaktuelle på grunn av at største sjødybde er over 700 meter, med de 

kostnader og komplikasjoner det medfører. 

En videreføring av Bindalseidet vannverk fram til Røytvoll sees som det eneste reelle alternativet til 

å bygge renseanlegg og fortsatt benytte Røytvollvatnet som kilde. 

Av fordeler med tilknytning til Bindalseidet vannverk nevnes: 

- nedslagsfeltet for kilden er mindre utsatt for forurensninger og er allerede båndlagt 

- meget god kvalitet på råvannet, kun UV-bestråling og pH-justering er nødvendig 

- det vil styrke leveringssikkerheten og brannvannsdekningen på Bindalseidet, da det må 

etableres høydebasseng 

- hele strekningen mellom Bindalseidet og Røytvoll vil få tilgang til godkjent vann 

- ny pumpestasjon ved Bindalseidet friskole og nytt ledningsanlegg mellom skolen og 

Bøkestad 

Den eneste ulempen synes å være utbyggingskostnadene. 

Plan- og ressursavdelingen har hatt møte med representanter for Bindalseidet vannverk med tanke 

på prosjekteringen av anlegget, og vi har fått følgende tilbakemelding i brev datert 10.3.2010: 

Ang. leveranse av vann til vannforsyning Skjelsviksjøen og Røytvoll 

Etter at vi fikk henvendelse fra dere ang dette, har vi i Bindalseidet vannverk vurdert det slik: 

Bindal kommune kan hente vann fra vannverket til dette formål. 

Etter det vi oppfattet på møtet vi hadde, er det mest aktuelt at vannet hentes fra vår pumpestasjon 

på Bindalseidet. 

Som kompensasjon for dette ser vi for oss at vi kan benytte samme avtale/beløp som vi i dag har 

med leveranse til Holm og Lysfjord. 

Ang eventuelt samarbeid for øvrig med ledningsnett til Bøkestad, høydebasseng osv, får vi komme 

tilbake til senere i prosessen. 

Mvh Bindalseidet vannverk 

Jørn Kveinå (sign) 

Leder 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side - 3 - 

Kostnader med Røytvollvatnet som kilde: 

Røytvollvatnet har tilstrekkelig kapasitet som kilde, men beliggenheten er ikke gunstig med tanke 

på forurensningsfaren. Det vil derfor være påkrevet med to hygieniske barrierer i selve 

renseprosessen. 

Røytvoll vannverk tok i 2007 systematiske analyser av råvannet, både bakteriologiske og kjemiske, 

og disse gir godt grunnlag for å velge rensemetode. Høyt fargetall og lav pH er de parametrene som 

det er påkrevet å gjøre noe med. Membranfiltrering og kjemisk felling er de to aktuelle 

alternativene. Kjemisk felling er den klart rimeligste metoden, og det kan utføres enten med felling i 

sandfilter med Al-sulfat som fellingsmiddel, eller i alkalisk filter med jernkloridsulfat som 

fellingsmiddel. 

Ved å benytte jernkloridsulfat som fellingsmiddel i en filtermasse av marmor oppnås både 

fargefjerning, pH-justering og en hygienisk barriere i en og samme prosess. UV-desinfeksjon gir i 

tillegg hygienisk barriere nr. 2, noe som er påkrevd for å få godkjenning. 

Kostnadsoverslag: 

Prosjektering/byggeledelse kr. 100 000,- 

Renseanlegg inkl. bygning, elektro-, grunn-, rør- og betongarbeider: kr. 1 000 000,- 

Fjernovervåkning: kr. 100 000,- 

Videreføring til Skjelsviksjøen (sjøledning) kr. 450 000,- 

Ledningsarbeider jord/fjell (Skjelsviksjøen - Haugan) kr. 220 000,- 

Utjevningsbasseng inkl. grunnarbeider kr. 600 000,- 

Uforutsett, ca. 10 % av kr. 2 470 000,- kr. 250 000,- 

Total kostnad eks. mva.: kr. 2 720 000,- 

Kostnader med tilknytning til Bindalseidet vannverk: 

Det legges til grunn at ledningstraseen følger fylkesveien til Skjelsviksjøen, og sjøledning videre til 

Fiskerosen der den tilkyttes eksisterende anlegg. Eksisterende pumpekum ved skolen skiftes ut, og 

det etableres høydebasseng ovenfor Bøkestad. 

Kostnadsoverslag: 

Prosjektering/byggeledelse kr. 200 000,- 

Fjernovervåkning kr. 100 000,- 

Pumpestasjon inkl. bygning, pumper og elektronikk: kr. 500 000,- 

Høydebasseng inkl. vei og fundamentering: kr. 1 200 000,- 

Ledningsarbeider jord/fjell 110 mm: kr. 1 500 000,- 

Sjøledning: kr. 450 000,- 

Kummer, armatur, reduksjonsventiler: kr. 600 000,- 

Uforutsett, ca. 10 % av kr. 4 550 000,-: kr. 450 000,- 

Total kostnad eks. mva.: kr. 5 000 000,- 


I kommunens hovedplan for vannforsyning er målsettingen blant annet at all bosetting og 

næringsvirksomhet bør sikres tilfredsstillende vannforsyning, og at kommunen bør eie og drive alle 

fellesvannverk som forsyner mer enn ca. 20 abonnenter. 

Røytvoll vannverk kommer så vidt inn under denne kategorien, og bør følgelig tas inn i 

hovedplanen for vannforsyning med tanke på kommunal utbygging. 

Bindal kommune har i de seinere år hatt stort fokus på utbygging av vannverk, sist med utbgging av 

Gaupen vannverk. 

Dette har medført at vannavgiften har kommet på et relativt høyt nivå. 

_______________________________________________________________________________________________ 

sign.

Side - 4 - 

Når det gjelder Røytvoll vannverk og de kostnader et slikt anlegg medfører vil det bli en ytterligere 

økning i vannavgiften. 

Differansen i kostnad mellom de to alternativene er 2,28 mill. kroner. Med de fordeler som en 

tilknytning til Bindalseidet vannverk gir, vil det under visse forutsetninger likevel være riktig å gå 

for det dyreste alternativet. 

Under forutsetning av at det gis 50 % fylkeskommunalt tilskudd (samme som til renovering av 

Terråk vannverk) til videreføring av Bindalseidet vannverk, vil det utgjøre en økning av årsgebyret 

for vann med ca. 1 %. Det forutsetter imidlertid full oppslutning fra oppsitterne langs 

ledningstraseen (Skjelsviksjøen), d.v.s. totalt ca. 40 ”normalabonnenter” inkludert de som allerede 

er tilknyttet Røytvoll vannverk. 

Hvis Bindalseidet vannverk med sine ca. 160 abonnenter også hadde vært kommunalt, ville det 

derimot blitt en reduksjon i årsgebyret på ca. 5 %. 

Målsettingen i hovedplanen for vannforsyning er som tidligere nevnt at kommunen bør eie og drive 

alle fellesvannverk i kommunen. Grunnet vanngebyrenes størrelse bør derfor Bindalseidet vannverk 

bli kommunalt. 

Med bakgrunn i foranstående inviteres kommunestyret til å fatte følgende 

v e d t a k : 

1. Røytvoll vannverk tas inn i hovedplanen for vannforsyning. 

2. Under forutsetning av kommunal overtakelse av Bindalseidet vannverk, bygges Røytvoll 

vannverk ut i kommunal regi med Bindalseidet vannverk som utgangspunkt. Det legges 

samtidig inn en forutsetning om at prosjektet får 50 % fylkeskommunalt tilskudd. 

3. Kommunen tar på nytt opp forhandlinger med Bindalseidet vannverk om kommunal 

overtakelse. Oppnås enighet, tas det sikte på realisering av utbyggingsprosjektet i 2012. 

4. Hvis det ikke oppnås enighet om overtakelse, skal bygging av Røytvoll vannverk med 

Røytvollvatnet som kilde utredes nærmere med tanke på klausulering av nedslagsfelt, 

detaljplaner etc. 

5. Når foranstående er endelig avklart, tas saken opp på nytt med tanke på å godkjenne 

kostnadsoverslag og finansieringsplan. 

RÅDMANNEN I BINDAL KOMMUNE, Terråk 03.06.10 

Knut Toresen 

Rådmann 



_______________________________________________________________________________________________ 

sign.


RÅDHUSET 

MØTEBOK 


Arkiv: 

R 

Jnr: R: \RAADM\SAKER\S Off. x Ikke off. § Off.loven 

AK2010\KST\16.06. 

2010 

BEHANDLET AV 

MØTE- 

DATO 


KOMMUNESTYRET 16.06.10 / Eskil Skarstad 

DELEGERING AV MYNDIGHET – PLAN- OG BYGNINGSLOVEN OG 

FORURENSNINGSFORSKRIFTEN 

Bakgrunn 

Byggesaksdelen av plan- og bygningsloven (PBL) trer i kraft fra 01. juli 2010. 

I k-sak 168/95 ble kommunestyrets myndighet til å fatte vedtak i deler av plan- og 

bygningsloven delegert til rådmannen. 

Ny lov krever nytt delegasjonsvedtak. Med hjemmel i kommunelovens § 23 kan 

kommunestyrets myndighet delegeres til rådmannen. 

Fra samme dato som byggesaksdelen av PBL trer i kraft, oppheves dagens hjemmel for 

fastsetting av forskrift om gebyr (regulativ) i plan- og bygningsloven av 14. juni 1985 nr. 

77 § 109. I den forbindelse må kommunen, dersom den skal kunne gebyrlegge fortløpende 

behandling av saker innkommet etter lovens iverksetting ha vedtatt gebyr i medhold av ny 

lovs § 33-1. 

Plandelen av loven trådte i kraft 01.07.2009. 

Kommunens forskrifter om gebyr må være tilpasset det nye søknadssystemet og foreligge 

med ikraftsetting fra 01.07.2010, jfr. brev av 05.05.2010 fra Kommunal- og 

regionaldepartementet. 

Mht. nye søknadssystem kan det bl.a. nevnes at melding om tiltak opphører. Det blir 

søknadspliktige tiltak med ulike definisjoner. For driftsbygninger i landbruket vil for 

eksempel arealgrense avgjøre om tiltaket kan forestås av tiltakshaver selv eller av godkjent 

foretak. 

Deler av ny PBL`s § 33-1 refereres: Kommunestyret selv kan gi forskrift om gebyr til 

kommunen for behandling av søknad om tillatelse, utferdigelse av kart og attester og for 

andre arbeid som det etter denne lov eller forskrift påhviler kommunen å utføre, herunder 

behandling av private planforslag. Gebyret skal ikke overstige kommunens nødvendige 

kostnader på sektoren. I gebyret kan det inkluderes utgifter til nødvendig bruk av 

sakkyndig bistand under tilsyn. Andelen av gebyr som innkreves for tilsyn skal framgå av 

regulativet.

Søknad om utslippstillatelse blir i de aller fleste saker behandlet etter 

forurensningsforskriftens kapittel 12 og 13. 

Kommunen er forurensningsmyndighet i forurensningsforskriftens kapittel 12. Krav til 

utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, og kapittel 13. Krav til 

utslipp av kommunalt avløpsvann fra mindre tettbebyggelse. 

Rådmannens innstilling: 

I enkelte kommuner gis rådmannen fullmakt til å gi dispensasjon i saker som ikke er av 

prinsipiell betydning. Dette har vi ikke praktisert i Bindal, og det synes rådmannen er 

fornuftig. Det kan, i enkelte tilfeller være vanskelig å avgjøre hva som er prinsipielt og 

ikke. For å unngå at det skapes administrativ tvil og diskusjon, kan det være fornuftig at 

dispensasjonsspørsmålet avgjøres politisk. Søknader om dispensasjon vil vise behovet for å 

holde gjeldende planer oppdatert, det vil derfor være viktig at det politiske miljø får føle i 

hvilken grad våre planer er oppdaterte. 

Med tanke på gebyrenes størrelse, er det kanskje riktig med grunnlag i liten oversikt og 

kjennskap pr. d.d. til tidsforbruk m.v. for behandlinger etter nytt lovverk, å tilpasse 

gjeldende regulativ. Kommunen kan senere ved budsjettbehandling m.v. revidere/endre 

gebyr og gebyrsatsene og/eller tilføye nye gebyr. 

Ut over dette synes det riktig at justering, som i gjeldende gebyrregulativ, skjer etter 

konsumprisindeks. 

For øvrig vises det til overgangsbestemmelser. 

Det synes fornuftig at behandling av utslippssaker etter kapittel 12 og 13 i 

forurensningsforskriften behandles administrativt. 

Forskriften gis ikraftsetting fra 01.07.2010. 


v e d t a k : 

Med hjemmel i kommunelovens § 23 delegeres kommunestyrets myndighet, til 

rådmannen, som kan videredelegere denne myndighet til annen tjenestemann vedrørende: 

Plan- og bygningsloven: 

1. Sette vilkår for byggetillatelsen i medhold av § 16-6, 2. ledd. 

2. Fatte vedtak i medhold av kapittel 20 Søknadsplikt, kapittel 21 Krav til innhold og 

behandling av søknader, kapittel 22 Godkjenning av foretak, kapittel 23 Ansvar i 

byggesaker, kapittel 24 Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse 

av tiltak og kapittel 25 Tilsyn i saker. 

3. Fatte vedtak i medhold av kapittel 26 Opprettelse og endring av eiendom. 

4. Fatte vedtak i medhold av kapittel 27 Tilknytning til infrastruktur, kapittel 28 Krav 

til byggetomta og ubebygd areal, med unntak av § 28-7 3. ledd. 

5. Fatte vedtak i medhold av kapittel 29 Krav til tiltaket, kapittel 30 Krav til særskilte 

tiltak.

6. Fatte vedtak i medhold av kapittel 31 Krav til eksisterende byggverk, med unntak 

av § 31-6 Bruksendring og riving av bolig og § 31-8 Utbedringsprogram. 

7. Fatte vedtak i medhold av kapittel 32 Ulovlighetsoppfølging. 

8. Fatte vedtak i medhold av kapittel 33 Gebyr og undersøkelse på fast eiendom, med 

unntak av § 33-1. 

9. Fatte vedtak i medhold av vedtekter utarbeidet med hjemmel i §§ 3 og 4 i plan- og 

bygningslov av 14.juni 1985 nr. 77, jfr. overgangsbestemmelser til plandelen § 34- 

2 9. ledd. 

10. Fatte vedtak i medhold av forskrifter utarbeidet med hjemmel i Forskrift om 

tekniske krav i byggverk (TEK10), og Forskrift om byggesak (SAK10). 

11. I medhold av § 1-9 om forholdet til forvaltningsloven og klage: 

a) Være underinstans i medhold av forvaltningslovens § 33. 

b) Omgjøre vedtak i medhold av forvaltningslovens § 35. 

c) Avgjøre søknad om dekning av kostnader i medhold av forvaltningslovens § 

36. 

Forurensningsforskriften: 

12. Fatte vedtak i medhold av forurensningsforskriftens kapittel 12 og 13. 

Gebyrregulativ: 

13. Kommunestyret vedtar forskrift, dat. 4.6.10, om gebyr for bygge-, og plansaker 

(behandlingsgebyr) i medhold av ny plan- og bygningslov § 33-1. 


Knut Toresen 

Rådmann 


Plan- og ressurssjef


RÅDHUSET 

MØTEBOK 


Arkiv: 

R 

Jnr: D: r:\raadm\saker\sak20 Off. x Ikke off. § Off.loven 

10\kommunestyret\1 

6.06.2010\delegering 

av myndighet etter 

forurensningsloven.d 

oc 

BEHANDLET AV 

MØTE- 

DATO 


KOMMUNESTYRET 16.06.10 / Ivar Saus 

DELEGERING AV MYNDIGHET ETTER FORURENSNINGSLOVENS § 7 

Kommunen er, etter delegasjonsskriv fra miljøverndepartementet datert 02.12.09, delegert 

myndighet til å treffe vedtak etter forurensningslovens § 7 fjerde ledd for å motvirke 

forurensning fra lagring av brukte gjenstander. Kommunens nye myndighet gjelder 

ovenfor privatpersoner og virksomheter som ikke har tillatelse etter forurensningsloven 

eller er særskilt regulert i forskrift gitt i medhold av forurensningsloven. 

Forurensningslovens § 7 har følgende ordlyd: 

Ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten 

at det er lovlig etter §§ 8 eller 9, eller tillatt etter vedtak i medhold av § 11. 

Når det er fare for forurensning i strid med loven, eller vedtak i medhold av loven 

skal den ansvarlige for forurensning sørge for tiltak for å hindre at den inntrer. Har 

forurensningen inntrådt skal han sørge for tiltak for å stanse, fjerne eller begrense 

virkningen av den. Den ansvarlige plikter også å treffe tiltak for å avbøte skader og 

ulemper som følge av forurensningen eller av tiltakene for å motvirke den. Plikten etter 

dette ledd gjelder tiltak som står i et rimelig forhold til de skader og ulemper som skal 

unngås. 

Bestemmelsen i annet ledd gjelder også forurensning som er tillatt etter § 11 

dersom det er åpenbart at vedtaket kan omgjøres etter § 18 første ledd nummer 1 eller 

2. Tilsvarende gjelder dersom det av samme grunner er åpenbart at det etter § 9 tredje 

ledd kan gjøres unntak fra forskrift som tillater forurensning. 

Forurensningsmyndigheten kan pålegge den ansvarlige å treffe tiltak etter annet 

ledd første til tredje punktum innen en nærmere angitt frist. 


Rådmannen er, etter vedtak i sak 32/04 og 112/04 delegert kommunens myndighet etter 

forurensningslovens §§ 37, 73, 74 og 76. Begge saker er lagt fram for kommunestyret etter 

forslag fra kommunestyrerepresentanter i møter. 

Forurensningslovens § 37 gir hjemmel til å gi pålegg om opprydding i avfall. § 73 gir 

hjemmel for å pålegge forurensningsgebyr til staten. § 74 gir hjemmel for at

forurensningsmyndigheten kan iverksette opprydding, mens § 76 gir hjemmel for at det 

offentliges utgifter ved slik opprydding kan kreves dekket av den ansvarlige for 

forurensningen. 

Forskjellen på kommunens myndighet etter §§ 37 og 7 er at § 37 gjelder opprydding i 

deponier av ting som har status som avfall, mens utvidet myndighet etter § 7 også gjelder 

opprydding i deponier av gjenstander som ikke nødvendigvis har status som avfall, men 

som likevel kan medføre forurensning. Det er i denne delegasjonen til kommunen særlig 

tenkt på problemer i forbindelse med oppsamling av for eksempel brukte kjøretøyer og 

problemet med å fastslå når slike kjøretøy er å anse som avfall. Etter den nye delegasjonen 

er det ikke så viktig å fastslå dette. Forurensningsfare gir i seg sjøl grunnlag for å pålegge 

opprydding. 

I og med at rådmannen er delegert myndighet til å treffe vedtak etter andre sentrale 

paragrafer i forurensningsloven vil det være mest rasjonelt at han også delegeres 

kommunens nye myndighet etter forurensingslovens § 7, fjerde ledd. Fylkesmannen er 

klagemyndighet for enkeltvedtak fattet etter denne delegasjonen. 


v e d t a k : 

Myndighet etter forurensningslovens § 7, fjerde ledd, delegert til kommunen i skriv fra 

miljøverndepartementet datert 02.12.09, delegeres rådmannen. 


Knut Toresen 

Rådmann 


Plan- og ressurssjef

75 03 25 09 Org.nr.: 964 983 380 MVA - Bindal kommune

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?