24.01.2015 Views

Direkte nedlasting av pdf

Direkte nedlasting av pdf

Direkte nedlasting av pdf

SHOW MORE
SHOW LESS
  • No tags were found...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Er menneskelig atferd rasjonell<br />

AV<br />

AMANUENSIS GUNNAR SIQVELAND<br />

ROGALAND DISTRIKTSHØGSKOLE<br />

Den grunnleggende forutsetning i sosialøkonomisk atferdsteori er at individet<br />

handler rasjonelt. I denne artikkel diskuteres innhold og rekkevidde <strong>av</strong> en slik<br />

forutsetning . Det gis eksemplerpåforskjelligeformerfor menneskelig atferd, både<br />

tradisjonell økonomisk og ikke-økonomisk atferd, som kan illustrere hva økonomer<br />

legger i forutsetningen om rasjonelle individer. Artikkelen konkluderer med at<br />

rasjonalitetshypotesen er fruktbar.<br />

I. Innledning<br />

Antagelsen om at individet opptrer rasjonelt er sosialøkonomiens<br />

basishypotese. All teori om individuell<br />

atferd er <strong>av</strong>ledet <strong>av</strong> denne hypotese. Rokkes<br />

den, faller den sosialøkonomiske vitenskap sammen.<br />

At individet opptrer rasjonelt vil si at det, innenfor<br />

gitte betingelse setter egeninteressen som mål for sin<br />

atferd; det søker etter den beste løsning for seg selv.<br />

Egeninteressemotivet sammen med tilpasningsbetingelsene<br />

bestemmer da den faktiske atferd. Dette er<br />

elementært for sosialøkonomer, i alle fall når det<br />

gjelder den tradisjonelle økonomiske atferdsteori. I<br />

de senere år har imidlertid økonomer anvendt hypotesen<br />

om rasjonell atferd innenfor områder som hittil<br />

fOrst og fremst har vært studert <strong>av</strong> andre samfunnsvitere,<br />

men med et annet utgangspunkt. Som eksempler<br />

kan nevnes religiøs atferd, kriminell atferd og<br />

migrasjon. Mange, også økonomer, vil mene at hypotesen<br />

anvendt på slike områder er mer tvilsom.<br />

»Economic man»-hypotesen har lenge vært gjenstand<br />

for grundig diskusjon. Kritikken mot den sosialøkonomiske<br />

vitenskap er i bunn og grunn en kritikk<br />

mot denne antagelse om rasjonelle individer. Antagelsen<br />

er vår vitenskaps grunnpillar. Derfor må kritikken<br />

tas alvorlig. Dette nødvendiggjør at økonomene<br />

både overfor seg selv og andre utdyper og presiserer<br />

sentrale begreper, betegnelser og hypoteser<br />

innenfor sin vitenskap. Vi skal i denne artikkel betrakte<br />

noen momenter som kan være klargjørende i<br />

denne forbindelse.<br />

1) Den sosialøkonomiske vitenskap er til fordi ressursene er<br />

begrenset. I en fullkommen tilstand uten knappe ressurser (Paradis)<br />

er økonomer overflødige.<br />

i) Den sosialøkonomiske vitenskap er til fordi ressursene er<br />

begrenset. I en fullkommen tilstand uten knappe ressurser (Paradis)<br />

er økonomer overflødige.<br />

II. Motiv og betingelser<br />

Vi kjenner den sosialøkonomiske mikroteori som<br />

en samling hypoteser om økonomisk atferd. Disse<br />

hypoteser er deduksjoner <strong>av</strong> den grunnleggende hypotese:<br />

Individet er rajonelt. Individet søker å oppnå<br />

det vi kan kalle den beste løsning for seg selv innenfor<br />

gitte beskrankninger eller ressurser. Vi tillegger individet<br />

et profittmotiv, men samtidig begrenses tilpasningsområdet<br />

ved at det blir stillet overfor gitte tilpasningsbetingelser.<br />

Beskrankningene er like viktige<br />

som motivet ved teoridannelsen. Det er beskrankningene<br />

som nødvendiggjør rasjonell opptreden, og<br />

det er endringer i disse betingelser som endrer atferden))<br />

På en måte kan vi si at det er beskrankningene<br />

som gir begrepet «rasjonell atferd» mening.<br />

Økonomer er fortrolig med denne tenkemåte. Det<br />

er vår analysemetode. Vi er vel også innenfor den<br />

tradisjonelle teori klar over innholdet eller rekkevidden<br />

<strong>av</strong> begreper som «rasjonell atferd» og oprofittmotiv».<br />

Begrepene blir nok noe mer uklare, også for<br />

mange økonomer, når vi blir utradisjonelle og anvender<br />

vår analysemetode på mer eller mindre ikke-<br />

Okonomiske fenomener. For ikke-økonomer er begrepene<br />

uklare også innenfor tradisjonell økonomisk<br />

teori. På grunn <strong>av</strong> denne uklarhet er begrepene tildels<br />

misbrukt og belastet. En oppklaring eller analyse <strong>av</strong><br />

begrepene kan derfor være nyttig.<br />

Profittbegrepet har for de fleste en dårlig klang. Det<br />

gir assosiasjoner i retning <strong>av</strong> grådighet, utbytting og<br />

menneskefientlige samfunnssystemer. Vi kan bruke<br />

andre betegnelser: egeninteresse, egoisme, fortjeneste,<br />

nytte, selvoppholdelsesdrift og kanskje også hedonisme.<br />

Begrepet er det samme, men betegnelsene<br />

kan oppfattes positive eller negative. Det viktige er at<br />

begrepet må være vitenskapelig anvendbart;det må<br />

være verdinøytralt og operasjonelt. Selve begrepsbenevnelsen<br />

er i prinsippet <strong>av</strong> underordnet betydning,<br />

men selvsagt kan vi unngå misforståelser ved å<br />

Sosialøkonomen nr. 3 19 79 7

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!