Direkte nedlasting av pdf

— (1—a)1(1—q) +1)) ( 1 +0 ( 1 —q) — (1)
(1 +i) (1 +s) a + aq}
Dersom nominell lånerente er større enn dette, vil
altså prosjektet være uakseptabelt for eierne.
Dette kan illustreres ved noen enkle investeringsprosjekter.
Som basiseksempel brukes et tilfelle med
tes at avskrivingene foretas slik at lånerenter og avskrivninger
i nominelle kroner er konstant i hver periode.
Dette betyr at summen av avskrivninger og
renter i hver periode er (/ +a)ar +a—n . Med positiv inflasjonsrate
vil realverdien av denne summen avta
over tid. Videre er kontantstrøm til egenkapital i Ar t
lik prosjektets kontantstrøm minus avdrag, renter og
skatt.
p = 0.07 q = 0.5 s = 0.07
a = 0.3 i = 0.08
Utfra (1) finnes maksimal r = 0.089. Med andre
ord: hvis realavkastningen på investeringen er 7% og
hvis eierne også har et realforrentningskrav på
7%, kan det maksimalt betales en reell lånerente på
/ + r — 1 = 0.8% for at prosjektet skal bli realisert.
ar / + i
(1—a)] 0-0 ± citil (2)
Hvor avhengig er så dette resultat av de numeriske
verdier som er valgt 2 viktige parametre i denne
sammenheng er egenkapitalandelen a og dennes realforretningskrav
s . La oss derfor se på et par andre
Løst med hensyn til ar gir dette
eksempler.
Eksempel 1:
Som basistilfellet, men egenkapitalandelen a økes
fra 0.3 til 0.4. Maksimal r = 0.052, som tilsvarer ÷
2.6% realrente.
ap (/ +i)t — (1—a) ar—q [ap (1 — (1—a) a,. — -n-a
= [ap (1 — ar (1—a)] (1—q) + q 2n
Maksimalt akseptabel lånerente finnes da ved
n
a — < 1
t =1 ( 1 ±it (1 +st gap (1 _
1
ar 5- (1—a) (1—q)
fi {ap (1—q) f2 - a}
n
der
n
1
fl _ ------.
t =i (1 +i)t (1 +s ) t
Eksempel 2:
Som basistilfellet, men forretningskravets økes fra
0.07 til 0.09. Maksimal r = 0.07, som tilsvarer en
realrente på ± 0.9%.
Som ventet avtar den maksimalt akseptable realrenten
på lån med økninger i egenkapitalandel og
realforrentningskrav.
De parameterverdier som er brukt for skattesats og
inflasjonsrate er godt overensstemmende med dagens
økonomiske situasjon. Anslagene på egenkapitalandel
og dennes forrentningskrav er neppe høyere
enn det som er vanlig ved nyinvesteringer i industrien.
Følgelig konkluderer vi utfra disse enkle eksemplene
at prosjekter med realavkastning på 7% samt
moderate egenkapitalandeler og forrentningskrav bare
vil bli gjennomført dersom realrenten på lån er nær
null eller negativ. En mer generell analyse av dette
forholdet følger i neste avsnitt.
3. Flerperiodetilfellet
Anta nå at levetiden er n år, der n > 1. La videre ak
betegne den årlige etterskuddsannuitet av 1 krone til
rente k i n Ar. Med en total realavkastning pr. investert
krone likp , kan derfor prosjektets kontantstrøm
representeres ved n etterskuddsannuiteter ap med
nominell verdi i år t lik ap (1 +i)t . Det antas at gjelden
nedbetales som årlige etterskuddsannuiteter på
(1—a)ar , der r er nominell lånerente. Videre forutset-
Sosialøkonomen nr. 3 19 79
n
f2 =
1
(1 +s)t
t1
Som en illustrasjon kan vi anta at tallene fra basiseksemplet
fortsatt gjelder, men at levetiden forandres
fra 1 til 10 år. Ulikheten blir da
ar 0,1592
Dette tilsvarer en etterskuddsannuitet med nominell
rente på 9.5%, dvs. en realrente på 1.4%. Det
avviker altså ikke mye fra basiseksemplet.
La oss igjen se på et par andre tilfeller for å teste
robustheten av dette resultatet.
Eksempel 1:
Som i basistilfellet, men egenkapitalandelen a økes
fra 0.3 til 0.4 og levetiden fra 1 til 10 år. Maksimal r =
0.058, som tilsvarer en realrente på 2%.
Eksempel 2:
Som i basistilfellet, men forrentningskravet s økes
fra 0.07 til 0.09 og levetiden fra 1 til 10 år. Maksimal r
= 0.069, dvs. en realrente på ± 1%.
Igjen er det altså god overensstemmelse med enperiodetilfellet.
De antagelsene som er gjort med hensyn til avskrivninger
og nedbetaling av lån kan synes noe spesielle.
Vi har derfor gjennomført tilsvarende beregninger
som ovenfor med lineære avskrivninger og
19