Den norske studien av Livsløp, aldring og generasjon NorLAG - Nova

Den norske studien av
Livsløp, aldring og generasjon
NorLAG
Konferanse Aldring – Omsorg - Samfunn
Oslo, 30. november 2009
Britt Slagsvold, forskningsleder NOVA

NorLAG
Bygge opp en bred database for å studere
aldring longitudinelt (20 år)
Bedre kunnskap om:
hvordan aldring og livets andre halvdel formes av livsløp og
sosial kontekst
betingelser for god aldring
morgendagens eldre
Bedre rekruttering og kompetanse innen
aldersforskning
Øke samarbeid på tvers av miljøer og
disipliner
Øke internasjonalt samarbeid

Fire kjerneområder
Arbeid og pensjonering
Familie og generasjonsforhold
Helse og omsorg
Mental helse og livskvalitet

Utvalg NorLAG
30 kommuner og bydeler i 4 regioner
Storby, småby, spredtbygde strøk
• 6 bydeler i Oslo

NorLAG 1: 2002/2003
Utvalg: 5 589 personer 40-79 år
• Svarprosent: 67 %
Datakilder:
• Telefonintervju (CATI)
• Postalt spørreskjema
• Registeropplysninger (bl.a. familiehistorie,
sysselsetting, inntekt, offentlige ytelser)
Datainnsamling: Statistisk sentralbyrå

NorLAG 2: 2007/2008
Samarbeid mellom NOVA og SSB:
• NorLAG 2 + Generations and Gender
Programme (GGP)
• LOGG: LifecOurse, Generations and Gender
Utvalg: 15 140 personer 18-84 år
Svarprosent: 60 %
Panel NorLAG 45-85: N= 3 796
Datakilder:
• Telefonintervju (CATI)
• Postalt spørreskjema
• Registeropplysninger

NorLAG og LOGG samlet gir:
Både et utvalg forankret i lokalmiljø og
et landsrepresentativt utvalg
Både et norsk og et internasjonalt
utvalg
Både et utvalg av eldre og yngre

Finansiering
Norges forskningsråd
Helse- og omsorgsdepartementet
Arbeids- og inkluderingsdepartementet
Barne- og likestillingsdepartementet
Kommunal- og regionaldepartementet
SSB
NOVA

NorLAG gruppen

ALDRING – OMSORG –
SAMFUNN
utvalgte resultater fra NorLAG
Konferanse
ALDRING – OMSORG - SAMFUNN
Oslo, 30. november 2009

ALDRING
Marijke Veenstra og Thomas
Hansen

Hvor friske er friske 80-
åringer
Marijke Veenstra

Helse blant 80-åringer i NorLAG
ADL-minst 1
Nedsatt synet
Depressive symptomer
Nedsatt hørsel
IADL-minst 1
Kronisk helseproblem
Nedsatt gangfunksjon
Husker dårligere
Helse er god-utmerket
65
0 20 40 60 80 100

Sammenlignet med 60-69 åringer
ADL-minst 1
Nedsatt syn
Depressive symptomer
60-69
80+
Nedsatt hørsel
IADL-minst 1
Kronisk helseproblem
Nedsatt gangfunksjon
Husker dårligere
Helse er god-utmerket
65
65
0 20 40 60 80 100

5-års endringer i gangfunksjon
Dårligere gangfunksjon: N=103 (45 %)
Samme gangfunksjon: N=89 (39 %)
Bedre gangfunksjon: N=35 (15 %)

Får 80-åringer med redusert gangfunksjon
dårligere egenvurdert helse
50
40
Har dårligere gangfunksjon
Har samme/bedre gangfunksjon
30
20
10
40 42
28
40
18
32
0
Helsa er dårligere Helsa er den samme Helsa er bedre

Aldring og subjektiv
livskvalitet
Thomas Hansen

Ulike “typer” velvære
Kognitiv livskvalitet
• Tilfredshet med livet alt-i-alt
• Tilfredshet med ulike livsområder
Affektiv livskvalitet
• Positive følelser
• Negative følelser
• Depresjon
• Angst
• Ensomhet

Tilfredshet (med livet alt-i-alt), positiv affekt og
negativ affekt i ulike aldergrupper. Gjennomsnitt
5
4
Tilfredshet
3
Positiv affekt
2
Negativ affekt
1
18-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 75-85

U-kurve for depressive symptomer,
angst og ensomhet
35
30
25
20
15
Ensomhet
Depresjon
Angst
10
5
0
18-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 75-85

Konklusjon
Noen typer livskvalitet reduseres, andre
holder seg eller styrkes
• Affektivt velvære synker, det kognitive er
stabilt eller høyere
Forklaring på eldres tilfredshet
• Passive mestringsstrategier
Fjerde alder en utfordring for trivsel og
velvære

OMSORG
Katharina Herlofson og Ivar A. Lima

Voksne barns ansvar for
gamle foreldre
Katharina Herlofson

«Mer eldreomsorg blir
familiens ansvar»
Aftenposten, 10. oktober 2009

Figur 1a. Voksne barn bør være villige til å
ofre noe for å støtte sine gamle foreldre
Andel UENIGE med påstanden
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
2002
40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79
Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610

Figur 1b. Voksne barn bør være villige til å
ofre noe for å støtte sine gamle foreldre
Andel UENIGE med påstanden
50
45
40
2002
2007
35
30
25
20
15
10
5
0
40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79
Alder i 2002
Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610

Figur 1b. Voksne barn bør være villige til å
ofre noe for å støtte sine gamle foreldre
Andel UENIGE med påstanden
50
45
40
2002
2007
35
30
25
20
15
10
5
0
40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79
Alder i 2002
Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610

Figur 2a. Voksne barn bør bo nær sine foreldre
slik at de kan hjelpe dem
Andel UENIGE med påstanden
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
2002
40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79
Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610

Figur 2b. Voksne barn bør bo nær sine foreldre
slik at de kan hjelpe dem
Andel UENIGE med påstanden
50
45
40
2002
2007
35
30
25
20
15
10
5
0
40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79
Alder i 2002
Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610

Figur 3a. Gamle foreldre burde kunne stole på å
få hjelp fra sine voksne barn
50
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Andel UENIGE med påstanden
2002
40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79
Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610

Figur 3a. Gamle foreldre burde kunne stole på å
få hjelp fra sine voksne barn
50
45
40
Andel UENIGE med påstanden
2002
2007
35
30
25
20
15
10
5
0
40-44 45-49 50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79
Alder i 2002
Kilde: NorLAGs panelutvalg, n=2610

Fra holdninger til handlinger

Sammenheng mellom enighet med
ansvarsnormer og jevnlig hjelp til foreldre
% som gir jevnlig hjelp til foreldre
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
0 1 2 3 4 5 6 7 8
Grad av enighet med ansvarsnormer
Hele utvalget
Kilde: NorLAGs panelutvalg, respondenter med foreldre i live (T2), n=973

Sammenheng mellom enighet med
ansvarsnormer og jevnlig hjelp til foreldre
% som gir jevnlig hjelp til foreldre
45
40
35
30
25
20
15
10
5
0
Foreldre har begynt
å trenge hjelp
Hele utvalget
0 1 2 3 4 5 6 7 8
Grad av enighet med ansvarsnormer
Kilde: NorLAGs panelutvalg, respondenter med foreldre i live (T2), n=973

Aldring og naboers
betydning for omsorg og
hjelp
Ivar A. Åsland Lima

Bostedet viktigere i eldre år
80
70
Viktig i livet: venner
Viktig i livet: stedet du bor
60
50
40
30
20
10
0
18-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 75-85

Flere med hjelperelasjon til nabo i eldre
år
30
25
20
15
Hjelperelasjon familie
Hjelperelasjon venn
Hjelperelasjon nabo
10
5
0
18-24 25-34 35-44 45-54 55-64 65-74 75-85

Hjelperelasjon 65 +: bygd og by
30
25
Hjelperelasjon familie
Hjelperelasjon venn
Hjelperelasjon nabo
20
15
10
5
0
Under 4 tusen 4-10 tusen 10-30 tusen 30-100 tusen Storbykommuner
Kommunestørrelse

Naboen i bakhånd: flere på bygda enn i
byen
100
90
80
70
60
65 år og eldre: forskjeller mellom by og bygd
50
40
30
20
Kan be minst en nabo nabo handle for for
deg hvis syk du er syk
10
0
Under 4 tusen 4-10 tusen 10-30 tusen 30-100 tusen Storbykommuner
Kommunestørrelse

Konklusjon
Bosted er viktigere desto eldre man blir
65 år og eldre: hjelperelasjon til naboer ikke
den viktigste, men av betydning
65 år og eldre: dobbelt så mange med
hjelperelasjon til nabo i bygda i forhold til
byen
Naboer er ikke en sentral kilde til jevnlig
hjelp, men gir trygghet i form av hjelp og
støtte i bakhånd

SAMFUNN
Kristine Koløen, Henning Finseraas
&
Morten Blekesaune

Deltakelse på offentlige
arenaer i ulike aldersgrupper
Kristine Koløen

Bakgrunn og problemstilling
Deltakelse: positivt for livskvalitet og velvære
I LOGG: 24 ulike aktiviteter og hyppighet av
disse
Skjer det en tilbaketrekking fra offentlige
arenaer med økt alder

Andel som deltar i kulturelle aktiviteter månedlig,
etter alder
60%
50%
40%
Deltar på kurs/foredrag
Kino/teater/konserter/utstillinger
30%
20%
10%
0%
18-24 30-34 40-44 50-54 60-64 70-74 80+

Andel som deltar i foreningsliv månedlig, etter alder
60%
Møter i foreninger, organisasjoner
50%
40%
Frivillig arbeid for foreninger,
organisasjoner
30%
20%
10%
%
18-24 30-34 40-44 50-54 60-64 70-74 80+

Pensjonering og
fritidsaktiviteter
Henning Finseraas

Bakgrunn og problemstilling
Pensjonering frigjør tid
• Medfører dermed pensjonering at man
bruker mer tid på fritidsaktiviteter
Tverrsnittsstudier gir ikke et entydig bilde på
hvorvidt pensjonister bruker mer tid på
fritidsaktiviteter
Longitudinelle data er bedre egnet for å
studere årsakssammenhengen mellom
pensjonering og endring i aktivitetsnivå

Endringer
Tabell 1. Endring i ulike aktiviteter for yrkesaktive og pensjonister.
Prosent. (N= 1591 – 1603)
Fritidsreiser
utenlands
Bruker
fritidsboligbolig
Yrkesaktiv på begge
tidspunkt
Pensjonert i løpet av
perioden
2002 2007 Endring 2002 2007 Endring
31 45 14 36 49 13
25 29 4 30 27 -3
Frivillig arbeid 28 31 3 22 31 8
Kulturaktiviteter 16 19 3 16 21 5

Konklusjoner
Generelt små endringer over tid i begge
gruppene
Substansiell økning i andelen som reiser
utenlands minst én gang i året, men økningen
er like stor i begge gruppene
Bruk av fritidsbolig gikk ned i gruppen som
pensjonerte seg i løpet av perioden

Hvorfor går noen av med
pensjon
så snart de får sjansen
- på grunn av dårlig helse
Vi ser på sammenhengene mellom helse i
NorLAG1 og pensjonering i årene 2002 -
2007
Morten Blekesaune

Forskningsspørsmål
Predikerer dårlig helse også frivillig
pensjonering (AFP & tidlig alderspensjon)
Hvilke typer helsesvikt er viktigst for om folk
blir uførepensjonert

Om analysen
• Generell (subjektiv) helse
• Fysisk funksjon (ADL)
• Depresjon
Kun lønnstakere
Korreksjon for utdanning, inntekt og sektor

Resultater
Uttak av AFP har en viss sammenheng med
dårlig generell subjektiv helse hos menn
Depresjon og svekket fysisk funksjon
predikerer derimot ikke uttak av AFP
Alle tre typene helsesvikt predikerer
uførepensjonering