KvalÃ¸ynytt 2005,1 - Sandnessund sokn

More documents

Recommendations

Info

Andakten Det å begynne med noe nytt på et nytt sted er alltid spennende. Jeg har bodd et halvt år i Nord-Norge før jeg kom til Kvaløya, men kulturen er fortsatt ny for meg. Og menigheten og virket som prest er jo også helt nytt. Jeg har fått kjenne på at det er mye nytt å forholde seg til og hodet må få tid til å venne seg til alt det nye. Jeg er jo født og oppvokst på Madagaskar og her er jo kristendommen en ny ting for mange mennesker. Det kommer noen mennesker med et kall, et ønske om å spre det glade budskap. De har mottatt noe som de ikke kan bære på alene, det må spres. Jeg fikk muligheten til å være med på en slik tur, den første gangen en prest og en misjonær kom til et nytt området. Det var noe som var nytt for alle parter. Jeg var med på turne i dette området for første gang. Misjonæren var på de kanter for første gang. Presten hadde ikke vært her før. Og landsbyen hadde ikke hatt slike gjester før. For alle parter så var det en del nytt å forholde seg til. Denne landsbyen var en landsby med bare kristne. De som var blitt kristne i området var kastet ut av sine hjemsteder, og disse hadde funnet sammen og dannet sin egen landsby, som de kalte for Nazareta, etter en viss annen kjent liten by. Så selv om vi aldri hadde truffet hverandre, og det var mye nytt å forholde seg til, så hadde vi noe felles, troen på Jesus Kristus, vår frelser, Guds Sønn. Dette gav oss et møtepunkt. Da vi kom, ble vi møtt av lokal musikk med kristne tekster. De geleidet oss til kirken sin, og der fikk vi synge, lese Guds Ord og be sammen. På den måten ble vi kjent med hverandre. Etter hvert fikk vi mat, ble geleidet til hver vår hytte og til og med tilbudt utendørs dusj. All den gjestfrihet man kunne drømme om, men med utgangspunkt i det vi hadde felles, troen. Jeg begynte med å si at jeg har hatt mye nytt å forholde meg til her de første månedene, men dere har også hatt en ny prestespire å forholde dere til. Helt enkelt kan ikke det heller ha vært. Vil jeg kunne oppfylle alle sine ønsker for nypresten osv. Men vi er også så heldige at vi har noe vi kan møtes på. Jeg kommer som representant for kirken, og blir møtt av mennesker som på et eller annet vis søker kirken. Den mottakelsen dere har gitt meg, har vært helt enorm, jeg har merket at jeg er velkommen. Og jeg vil trekke frem et vers fra Bibelen, fra evangeliet etter Johannes i det 13 kapittel. ”Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Har dere kjærlighet til hverandre, da skal alle kunne se at dere er mine disipler”. Jeg har merket at dere har tatt i mot meg med åpne armer, slik jeg også ble tatt i mot på Madagaskar. La dette være kjennetegnet på at vi er Hans disipler. Uansett hvor vi måtte være og hva vi måtte holde på med. Lederen Hvor blir det av diakonien Hvordan kan kirken på best mulig måte leve i tjeneste for mennesker i vår tid Dette er åpningssetningen i forordet til heftet om ”Plan for diakoni i Den norske kirke” , datert av Kirkerådet i mars 1997, og som ble delt ut til alle medlemmer i menighetsrådene ved valgene i 1999. Personlig vil jeg si at spørsmålet var både nødvendig, inspirerende og forpliktende, og bidro nok til at mange menigheter enten reviderte sine diakoniplaner, eller laget nye. Men hva har skjedd av konkrete oppfølginger av alt det fine som står i dette heftet Blant annet ved andre oppfølgingsspørsmål, som: ** Hvordan kan menighetene spille en mer aktiv rolle når det gjelder å solidarisere seg med vanskeligstilte personer/grupper i nærmiljøet ** Hvordan kan menighetene styrke sitt engasjement overfor lidende mennesker – både heime og ute Og: Er man i stand til å yte praktisk hjelp, solidarisk støtte og rådgivning overfor vanskeligstilte personer/grupper i nærmiljøet (aleneforeldre, uføretrygdede, minstepensjonister, innvandrere, flyktninger o.a.) Vi er alle vel kjent med at de som kanskje er mest glemt av det offentlige i dag, er eldre, syke, funksjonshemmede og omsorgstrengende. Vi mangler sykehjemsplasser, UNN er overfylt av ferdigbehandlede pasienter, hjelpe- og omsorgstrengende blir ”tvangssendt” heim til nedslitte pårørende – oftest ei eldre og nedslitt kone, som blir pålagt et omsorgs- og pleieansvar 24 timer i døgnet. Og akkurat dette er det som blir så treffende beskrevet i det samme heftet (side 22), der det også vises til skriftens ord: Omsorg for syke er på en særlig måte fremholdt i Det nye testamente som del av kirkens oppdrag. Sykdom kan på så mange måter medføre store belastninger. I tillegg til de lidelser sykdom i seg selv medfører, er mange av dem så stigmatiserende at de også medfører isolasjon og avvisning. Det er en sentral målsetting for diakonien å sørge for at mennesker med fysiske og psykiske lidelser får den behandling, omsorg og pleie de har behov for. Jeg er selvsagt klar over at det fra prestegjeldet vårt er gjort flere utspill om å få opprettet stilling for diakon i Kvaløy prestegjeld. Uten resultat. Men jeg tror at man ikke må stille seg til ro med det. Man skal ikke alltid ta et nei for et nei, selv om det fra offentlig hold stadig fremheves at økonomien er svak, spesielt når det gjelder det kirkelige. Jeg tror at det nå virkelig er betimelig at alle våre tre menighetsråd – tar et samlet krafttak for å få tilført prestegjeldet en diakonistilling. Akkurat nå har vi så mange gode grunner for det. Dessuten er vi inne i et valgår – også innenfor kirken. Lykke til! HRR Jon Børge Frafjord (nypresten)
Lederhilsen fra Sandnessund menighet v/ Lillian Borgen Kvarsnes Vi er allerede godt i gang med det nye året. Med det nye året kom den nye kapellanen. Vi hadde gleden av å ta i mot Jon Børge Frafjord både med ordinasjonsgudstjeneste i Kvaløy kirke og velkomstgudstjeneste i Kvaløysletta interimskirke. Det er mange oppgaver som venter på deg En hilsen og takk. v/ Andreas Pettersen Ja, da er vi gått i gang med å skrive 2005. Vi i Kvaløy sokn har vært med på en kirkehistorisk begivenhet. Det er første gang det har vært ordinasjon i vårt prestegjeld og i Kvaløy kirke. Det skjedde da vår nye kappelan Jon Børge Frafjord ble ordinert og innsatt, søndag 23. januar 2005. Vi håper og tror han kommer til å trives blant oss. En fin og minnerik festdag Dette var en fin dag som mange deltok i, både i kirka og til kirkekaffen. Til lykke med et nytt år, - og takk for det gamle! v/ Oddmar Nilsen Så er vi i gang igjen, med nesten blanke ark, men med noen slitte fargeblyanter. Egentlig skulle vi nå sitte med en ”ny spisset fargeblyant” i ledelsen i vårt menighetsråd. I stedet valgte menighetsrådet i sitt møte før jul å satse enda et år på den ”gamle noe utslitte fargeblyanten”. Jeg er altså gjenvalgt som leder i Hillesøy menighetsråd. For å være helt ærlig, - jeg var lett å ”presse”. Egentlig er jeg også litt glad for at jeg tok vervet, - jeg har nå fått være med på en ny opplevelse. Jeg fikk den store glede å være med på ordinasjonen av Jon Børge Frafjord Lederne hilser her i prestegjeldet, Jon Børge, og så langt har du vist at du er godt rustet til å gå inn i dem. Du har evnen til å lytte, evnen til å komme i kontakt med folk, spesielt ungdom, og du har en fin måte å formidle budskapet på. Vi er glade for å ha deg her hos oss! Dette året er det valg. Nye menighetsråd skal velges for en 4-årsperiode. I Sandnessund menighet er det mange interessante oppgaver. Kirketomten er en av dem. Utfordringen ligger i å utforme den slik at tomten kan bli et attraktivt område for alle på Kvaløysletta og legge grunnlaget for kirkepark med kirke som det sentrale samlingssted. Jeg vil igjen takke alle frivillige som var med og gjorde denne dagen til en festdag i Kvaløy sokn. En takk også til Kaldfjord og Eidkjosen bydelsråd som bidro med midler i denne anledning. Regnskap, budsjett og offervilje Kvaløy menighetsråd jobber nå med regnskap og nytt budsjett for dette år, og planlegger også menighetens årsmøte. Det med budsjett og regnskap var jo noe som vi var spente på i 2004 da vårt sokn ble delt, og vi fikk færre offersteder i soknet der vi kunne få inn midler til menighetens arbeid. Dette var ubegrunnet! Jeg vil her rette en stor takk til alle i soknet som har vært med og gitt midler til menighetens arbeid. Måtte det fortsette videre framover. til prestetjeneste i Kvaløy prestegjeld. På vegne av Hillesøy menighet ønsker jeg han hjertelig velkommen til tjeneste også i vår menighet. Som jeg har sagt tidligere så bruker ikke vi Hillesøyværinger å skryte, men det gjør forferdelig godt å få rosende ord tilbake etter å ha gjort en innsats. Ja det er også godt å få gi ros og omtale til medarbeidere som gjør en flott innsats for vår menighet. Dette er også bakgrunnen for et årlig arrangement vi har i Hillesøy menighet for våre tilsatte, tillitsvalgte og frivillige medarbeidere. Vi spiser litt, snakker sammen og får takk og ros for vår innsats. På årets arrangement hadde vi også ”faglige” innslag med foredrag, lysbilder og reisebrevkåseri. Vi er så mange som gjennom året gjør en ”gratisinnsats” for en slunken kommunal kirkekasse, at en slik liten påskjønnelse det Guds dyre sannhet Andre viktige oppgaver er å videreføre det barne- og ungdomsarbeidet som alt finnes i menigheten. Her kommer også trosopplæringsarbeidet inn som et meget viktig satsningsområde. Det er dessverre ikke slik lenger at skolene er en selvfølgelig samarbeidspartner i det å formidle kristen tro og verdier til våre barn. Noen skoler ønsker ikke lenger at det holdes skolegudstjeneste en gang i året, andre skoler synes at ”Fadervår ” og bønn om Guds velsignelse blir for sterk kost i en slik sammenheng. Utfordringen for menighetene blir bare klarere. Med ønske om et godt år fra Lillian Borgen Kvarsnes Til slutt vil jeg hilse alle i menigheten med salme 722 i Landstads reviderte, som vi sang under kirkekaffen etter ordinasjonsgudstjenesten: Vår prest som oss skal lære Guds dyre sannhet all, Guds Ånd nu med ham være I embed hans og kall. At han kan frelst og fri Guds rene ord oss lære. Guds navn til evig ære, Foruten hykleri. Dertil, I kristne venner, Ha Guds ord vel i akt, All løgn som djevelen sender, At fly av ganske makt! Vi gjør til Gud vår bønn Han vilde nåden give, Vi fast hos ham må blive og få en evig lønn! kan vi med god samvittighet unne oss. Nå er vi altså i gang med et nytt år, - nye sjanser og mange muligheter. Også i år er det mange jobber å gjøre og frivillige medarbeidere er alltid velkommen. Den jobben som trolig er årets største er nok forberedelse og gjennomføring av menighetsrådsvalget til høsten. Med den ”store skare” av frivillige medarbeidere vi har i vår menighet, har jeg god tro på at det å finne nok kandidater vil la seg gjennomføre. Jeg vil ønske alle til lykke med det nye året, og samtidig minne om at menighetens årsmøte planlegges avholdt etter gudstjenesten i Hillesøy kirke søndag 27.februar. Møt gjerne opp og gi oss ros, ris og gode innspill til ting vi må gjøre.
Page 1: Kvaløynytt Nr 1. 2005 ÅRG. 39 MEN
Page 5 and 6: Reportasje Til slutt takket kapella
Page 7 and 8: Hillesøynytt: Straumsbuktaområdet
Page 9 and 10: En finsk julesang Jean Sibelius og
Page 11 and 12: DØPTE KVALØY 19.09 Adele Johanne

KvalÃ¸ynytt 2005,1 - Sandnessund sokn

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?