Last ned 3/2012 - Kirurgen.no

Minimal-invasiv kirurgi 192
Fortløpende
V-lock-sutur
Figur 7. Viser hvordan nyren ble festet
til laterale bukvegg.
Kirurgen nr. 3, 2012
Figur 5.
lever
duodenum
colon
vena cava
ureter
m.quadratus
lumborum
m.psoas major
Figur 6. Viser hvordan nyren ble fiksert til mm. quadratus
lumborum og psoas major.
Det ser ut til at pasientene er slanke. I en
studie var median body mass index på
18,7 (6,7). Pasientene er som regel 30-40
år (median 36,2) ved operasjon (8). Det er
vanskelig å finne tall for insidens.
Klinikk
Det er hevdet at kun 10-20 % av pasienter
med radiologisk påvist nefroptose fremviser
kliniske symptomer på tilstanden (5,9).
De beskrevne symptomer er først og
fremst smerte.
Smerten kan være av en murrende karakter,
men den kan også være kraftig, som ved
nyrestensanfall. Kvalme og oppkast er ikke
uvanlig. Videre er pasientene gjerne tynne
slik at man kan palpere nyren. Dersom man
klarer å flytte den til anatomisk leie letter
dette gjerne smerten. Noen ganger klarer
pasienten dette selv. Forbigående mikroskopisk
hematuri er vanlig. En del har også
residiverende urinveisinfeksjoner. Noen har
hypertoni. Sistnevnte oppfattes gjerne som
relatert til ortostatisk aktivering av reninangiotensin-aldosteron-systemet
(10).
Dietls krise foreligger dersom en pasient
med mobil nyre utvikler hydronefrose
(palpabelt forstørret nyre) og kolikkartige
smerter med svimmelhet, kvalme, takykardi,
frysninger og hematuri/proteinuri.
Behandlingen er da å forsiktig reponere
nyren. Dette kan være lettere om pasienten
står på kne og legger overkroppen mot
underlaget (10).
Behandling
Tilstanden behandles kirurgisk. Den senere
tid er det laparoskopi som er det vanlige,
med ulike tilganger og teknikker (6,7,8,9).
I vårt tilfelle ble det gjort fiksering med
ikke-resorberbar sutur mellom fripreparert
nyrekapsel og fascien til m. quadratus
lumborum.
Konklusjon
Det finnes mange navn på tilstanden;
nefroptose, ren mobile, "Senkniere",
"Wanderniere, ren migrans og vandrenyre.
Tilstanden og behandlingen av denne har
lenge vært omdiskutert, og er vel fortsatt
det. Det finnes i litteraturen utsagn som;
«nephropexy for nephroptosis is listed
among other ineffective treatments for
imaginary diseases» og «the most serious
complication of nephroptosis is nephropexy»(9).
For at denne behandlingen ikke skal komme
i miskreditt er det avgjørende å benytte de
diagnostiske undersøkelser som har vist
seg nyttige. Renografi , isotop-renografi og