Last ned 3/2012 - Kirurgen.no
Last ned 3/2012 - Kirurgen.no
Last ned 3/2012 - Kirurgen.no
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Etnisitet - den viktigste<br />
prog<strong>no</strong>stiske faktor ved brystkreft?<br />
Ida Rashida Kahn Bukholm<br />
i.r.k.bukholm@medisin.uio.<strong>no</strong><br />
Avdeling for bryst– og endokrinkirurgi,<br />
Kirurgisk divisjon, AHUS<br />
Det 21. århundre har blitt kalt en æra av<br />
migrasjon. Raske endringer i befolkningen<br />
vil utvilsomt påvirke helse på komplekse<br />
måter. Selv om forholdet mellom migrasjon<br />
og helse er åpenbar, foreligger det ikke<br />
tilstrekkelig overbevisende data om dette<br />
grunnet manglende tall på migrasjonshelse<br />
i de fleste europeiske land. Undersøkelser<br />
fra mange europeiske land indikerer at<br />
befolkningsendringer fører til stigende forekomst<br />
av kroniske sykdommer, og Norge<br />
er intet unntak. Insidens og prevalens av<br />
kreftsykdommer øker i Norge. Estimater<br />
antyder en ytterligere 30 % økning i kreftinsidens<br />
innen 2020. Innvandrere fra lav- og<br />
middelsinntektsland blir ofte fanget mellom<br />
faser av demografiske, epidemiologisk og<br />
ernæringsmessige endringer. De flytter<br />
fra områder med høyere fertilitet, høyere<br />
prevalens av smittsomme sykdommer og<br />
underernæring til områder med høyere<br />
prevalens av kroniske sykdommer, slik som<br />
for eksempel kreft.<br />
Etnisitet påvirker kreftspesifikk<br />
overlevelse<br />
Internasjonale studier viser forskjeller i<br />
kreftspesifikk overlevelse blant ulike etniske<br />
grupper. Kreftspesifikk overlevelse, både<br />
for brystkreft, kreft i kolon, endetarm og<br />
mage, er lavere hos afro-amerikanere i<br />
forhold til den etnisk hvite amerikanske befolkningen<br />
(5). Insidensen av brystkreft er i<br />
utgangspunktet lavere for afro-amerikanere<br />
enn for hvite kvinner, derimot er dødeligheten<br />
høyere, sannsynligvis på grunn av mer<br />
avansert stadium av sykdom på diag<strong>no</strong>setidspunktet.<br />
En nylig publisert studie viser<br />
forsinket diag<strong>no</strong>stisering av brystkreft hos<br />
afro-amerikanske pasienter sammenlignet<br />
med hvite pasienter i USA (2). En annen<br />
fersk studie fra USA viser til alarmerende<br />
resultater: i en kohort av 2393 indiskpakistanske<br />
kvinner og 555832 hvite, ble<br />
det påvist statistisk signifikante forskjeller<br />
i klinisk stadium ved diag<strong>no</strong>se, tumorstørrelse<br />
og relativ overlevelse for brystkreft.<br />
Indisk-pakistanske kvinner hadde<br />
således større tumor (brystkreft), mer<br />
avansert stadium og høyere relativ<br />
dødelighet enn hvite (4).<br />
AHUS. Foto: Anniken Sandvik (Wikipedia).<br />
Andre studier viser også forskjeller i<br />
overlevelse for endetarmskreft mellom<br />
forskjellige etniske grupper. Kim et al.<br />
demonstrerer i sin artikkel at rase/etnisitet<br />
påvirker kreftoverlevelse av endetarmskreft<br />
og at lavere sosio-øko<strong>no</strong>misk status (SØS)<br />
er assosiert med redusert kreftspesifikk<br />
overlevelse (3).<br />
Andre faktorer<br />
Innvandrere er en voksende gruppe i Norge<br />
og utgjør opptil 11,4 % av befolkningen.<br />
Statistikk fra SSB viser at innvandrergrupper<br />
er overrepresentert blant de lavere<br />
sosio-øko<strong>no</strong>miske grupper (SES) i forhold<br />
til majoritetsbefolkningen. I Norge og andre<br />
skandinaviske land, har vi mangelfull informasjon<br />
angående etnisitet og kreftrelatert<br />
overlevelse fra brystkreft, endetarmskreft<br />
og andre kreftformer (1). I Norge utgjør pakistanere,<br />
somaliere samt personer fra Sri<br />
Lanka de største innvandrergrupper fra Asia<br />
og Afrika. De fleste av disse bor i Osloområdet.<br />
Førstegenerasjons innvandrere er<br />
aldrende og begynner å få sykdommer som<br />
kreft og andre tilstander forbundet med<br />
økende alder.<br />
Til tross for det faktum at mange har<br />
bodd i Norge i mer enn 30 år, er språkferdighetene<br />
begrenset for en stor<br />
andel, spesielt blant kvinner.<br />
Dette kan, sammen med forskjellig religiøs<br />
og kulturell bakgrunn, og oftest en lav<br />
sosioøko<strong>no</strong>misk status sammenlignet<br />
med den etniske <strong>no</strong>rske befolkningen, føre<br />
til dårlig kontakt med helsetjenester og<br />
helsepersonell. De fleste av førstegenerasjons<br />
innvandrerne i Norge er representert<br />
med lav sosio-øko<strong>no</strong>misk status og er også<br />
involvert i arbeid med usunn livsstil som<br />
for eksempel taxisjåfør, (jfr. SSB-Rapport<br />
2009/22 Innvandreres demografi og levekår<br />
i Groruddalen og Søndre Nordstrand). Alle<br />
disse faktorene kan bidra til ulikhet i kreftoverlevelse.<br />
For eksempel har det i Norge<br />
vært en dramatisk endring i stadium ved<br />
diag<strong>no</strong>setidspunkt for brystkreft etter at<br />
mammografi ble introdusert som screeningundersøkelse.<br />
Vi vet likevel ikke i hvilken<br />
grad kvinner fra Pakistan, Somalia og Sri<br />
Lanka deltar i mammografi-programmet, og<br />
om screeningen er rettet mot riktig aldersgruppe<br />
i denne populasjonen. Imidlertid<br />
indikerer en multinasjonal studie publisert<br />
i BMJ i juli 2011 at mammografiscreening<br />
i seg selv ikke kan forklare reduksjonen i<br />
dødelighet for brystkreft. Andre faktorer,<br />
som bedre adjuvant behandling, kan være<br />
viktig (6). Studier viser også at andelen som<br />
mottar adjuvant kjemoterapi varier mellom<br />
de ulike etniske gruppene (7).<br />
<strong>Kirurgen</strong> nr. 3, <strong>2012</strong><br />
173<br />
Tema
Change language