Last ned 3/2012 - Kirurgen.no

More documents

Recommendations

Info

Gjør valget enklere for dine pasienter – tilby 3D simulering for brystforstørrelse. • Realistisk bilde av resultatet før operasjon • Løsning som er enkel og rask i bruk • Web-basert, ingen dyre installasjoner Kvalitet er en selvfølge - ikke luksus. Postoperativ BH – stort utvalg av modeller etter pasientens behov. www.medistim.no BH til bruk etter: • Proteseoperasjon • Brystreduksjon • Brystrekonstruksjon • Mastektomi Ta kontakt for mer informasjon/demonstrasjon Telefon 23 03 52 50 Faks 23 03 52 51 E-post norge@medistim.com Norge AS
Etnisitet - den viktigste prognostiske faktor ved brystkreft? Ida Rashida Kahn Bukholm i.r.k.bukholm@medisin.uio.no Avdeling for bryst– og endokrinkirurgi, Kirurgisk divisjon, AHUS Det 21. århundre har blitt kalt en æra av migrasjon. Raske endringer i befolkningen vil utvilsomt påvirke helse på komplekse måter. Selv om forholdet mellom migrasjon og helse er åpenbar, foreligger det ikke tilstrekkelig overbevisende data om dette grunnet manglende tall på migrasjonshelse i de fleste europeiske land. Undersøkelser fra mange europeiske land indikerer at befolkningsendringer fører til stigende forekomst av kroniske sykdommer, og Norge er intet unntak. Insidens og prevalens av kreftsykdommer øker i Norge. Estimater antyder en ytterligere 30 % økning i kreftinsidens innen 2020. Innvandrere fra lav- og middelsinntektsland blir ofte fanget mellom faser av demografiske, epidemiologisk og ernæringsmessige endringer. De flytter fra områder med høyere fertilitet, høyere prevalens av smittsomme sykdommer og underernæring til områder med høyere prevalens av kroniske sykdommer, slik som for eksempel kreft. Etnisitet påvirker kreftspesifikk overlevelse Internasjonale studier viser forskjeller i kreftspesifikk overlevelse blant ulike etniske grupper. Kreftspesifikk overlevelse, både for brystkreft, kreft i kolon, endetarm og mage, er lavere hos afro-amerikanere i forhold til den etnisk hvite amerikanske befolkningen (5). Insidensen av brystkreft er i utgangspunktet lavere for afro-amerikanere enn for hvite kvinner, derimot er dødeligheten høyere, sannsynligvis på grunn av mer avansert stadium av sykdom på diagnosetidspunktet. En nylig publisert studie viser forsinket diagnostisering av brystkreft hos afro-amerikanske pasienter sammenlignet med hvite pasienter i USA (2). En annen fersk studie fra USA viser til alarmerende resultater: i en kohort av 2393 indiskpakistanske kvinner og 555832 hvite, ble det påvist statistisk signifikante forskjeller i klinisk stadium ved diagnose, tumorstørrelse og relativ overlevelse for brystkreft. Indisk-pakistanske kvinner hadde således større tumor (brystkreft), mer avansert stadium og høyere relativ dødelighet enn hvite (4). AHUS. Foto: Anniken Sandvik (Wikipedia). Andre studier viser også forskjeller i overlevelse for endetarmskreft mellom forskjellige etniske grupper. Kim et al. demonstrerer i sin artikkel at rase/etnisitet påvirker kreftoverlevelse av endetarmskreft og at lavere sosio-økonomisk status (SØS) er assosiert med redusert kreftspesifikk overlevelse (3). Andre faktorer Innvandrere er en voksende gruppe i Norge og utgjør opptil 11,4 % av befolkningen. Statistikk fra SSB viser at innvandrergrupper er overrepresentert blant de lavere sosio-økonomiske grupper (SES) i forhold til majoritetsbefolkningen. I Norge og andre skandinaviske land, har vi mangelfull informasjon angående etnisitet og kreftrelatert overlevelse fra brystkreft, endetarmskreft og andre kreftformer (1). I Norge utgjør pakistanere, somaliere samt personer fra Sri Lanka de største innvandrergrupper fra Asia og Afrika. De fleste av disse bor i Osloområdet. Førstegenerasjons innvandrere er aldrende og begynner å få sykdommer som kreft og andre tilstander forbundet med økende alder. Til tross for det faktum at mange har bodd i Norge i mer enn 30 år, er språkferdighetene begrenset for en stor andel, spesielt blant kvinner. Dette kan, sammen med forskjellig religiøs og kulturell bakgrunn, og oftest en lav sosioøkonomisk status sammenlignet med den etniske norske befolkningen, føre til dårlig kontakt med helsetjenester og helsepersonell. De fleste av førstegenerasjons innvandrerne i Norge er representert med lav sosio-økonomisk status og er også involvert i arbeid med usunn livsstil som for eksempel taxisjåfør, (jfr. SSB-Rapport 2009/22 Innvandreres demografi og levekår i Groruddalen og Søndre Nordstrand). Alle disse faktorene kan bidra til ulikhet i kreftoverlevelse. For eksempel har det i Norge vært en dramatisk endring i stadium ved diagnosetidspunkt for brystkreft etter at mammografi ble introdusert som screeningundersøkelse. Vi vet likevel ikke i hvilken grad kvinner fra Pakistan, Somalia og Sri Lanka deltar i mammografi-programmet, og om screeningen er rettet mot riktig aldersgruppe i denne populasjonen. Imidlertid indikerer en multinasjonal studie publisert i BMJ i juli 2011 at mammografiscreening i seg selv ikke kan forklare reduksjonen i dødelighet for brystkreft. Andre faktorer, som bedre adjuvant behandling, kan være viktig (6). Studier viser også at andelen som mottar adjuvant kjemoterapi varier mellom de ulike etniske gruppene (7). Kirurgen nr. 3, 2012 173 Tema
Page 1 and 2: TIL MEDLEMMER AV NORSK KIRURGISK FO
Page 3 and 4: REDAKSJON: Hans Skari (redaktør) O
Page 5 and 6: Olaug Villanger Leder, NKF olaug.vi
Page 7 and 8: TEMA Brystkreft I dette nummer av K
Page 9 and 10: Rekonstruksjon ved brystkreftoperas
Page 11 and 12: Bilde fra Nordisk Workshop i Oslo (
Page 13 and 14: Figur 3. Vaktpostlymfeknute identif
Page 15 and 16: Intrabeam ® IORT Strålebehandling
Page 17 and 18: Hvor ofte detekteres en ikkesentine
Page 19 and 20: Figur 3. Illustrerende overlevelses
Page 21 and 22: pN. Imidlertid er HER- 2 også en u
Page 23: holde høy kvalitet på analysene a
Page 27 and 28: NÅ PÅ BLÅ RESEPT! Refusjonsberet
Page 29 and 30: Kirurgisk Høstmøte 2012 Hans Skar
Page 31 and 32: Nordic Trauma Monday October 22 con
Page 33 and 34: NFBEK Forelesning i endokrinkirurgi
Page 35 and 36: Styret i NKF arrangerer symposium 2
Page 37 and 38: Masters Degree in Reconstructive Mi
Page 39 and 40: Jubileumsboken - siste runde denne
Page 41 and 42: Anders Debes MIK-redaktør Urologis
Page 43 and 44: Figur 2. Bildet er tatt første pos
Page 45 and 46: ultralyd er nyttig (10). Videre var
Page 47 and 48: Likevel er det stor skepsis til å
Page 49 and 50: Laparoskopisk «fellowship» i utla
Page 51 and 52: Selv om oppholdet i London ikke akk

Last ned 3/2012 - Kirurgen.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?