nedlasting - Offisersbladet

ladet 

Tidsskrift for Befalets Fellesorganisasjon nr. 7 desember 2009 • årgang 62 

BFO 

God Jul & Godt Nytt År! 

Ett yrke 

– én organisasjon 

BFOs lederkonferanse 

2009 s.12-14 

Hærens nye tjenesteuniform 

s.16-17 

Våre to hovedflystasjoner 

s.42 + 46 

NH-90 testet på 

KV Nordkapp 

s.62-63

Offisersbladet 

Nr. 7 – 62. Årgang 

Organ for Befalets Fellesorganisasjon 

BFO: 

Postboks 501 Sentrum, 0105 Oslo 

Telefon 23 10 02 20 

Telefax 23 10 02 25 

E-post: post@bfo.no 

Internett: www.bfo.no 

Besøksadresse: Karl Johans gate 12 j 

(inngang fra Kirkegata) 

Ansvarlig utgiver: 

Eivind Røvde Solberg 

Redaktør: 

Einar Holst Clausen 

Redaksjon og abonnementsavdeling: 

Se adresse for BFO 

E-post: Offisersbladet@bfo.no 

Tlf. abonnementsavdeling: 23 10 02 43 

E-post: mona.eriksen@bfo.no 

Tilsluttet Yrkesorganisasjonenes 

Sentralforbund-Stat 

Annonseansvarlig: 

Karin Smedsrud karin@2punkt.no 

Ekebergåsen 76, 1900 Fetsund 

Telefon +47 63 88 42 00 

Mobil +47 98 20 54 16 

Telefax +47 63 88 50 80 

(Bekreftet opplag 2009: 10.500) 

Signerte artikler representerer ikke nødvendigvis 

BFOs mening. Forfattere er selv ansvarlig for 

innholdet og de meninger som fremholdes. 

Usignert innhold er redaksjonelt. 

Utgivelsesplan 2010: 

Nummer Matr.frist Utgivelse 

Nr. 1 februar 22.01 05.02 

Nr. 2 mars 05.03 19.03 

Nr. 3 mai 23.04 07.05 

Nr. 4 juni 04.06 18.06 

Nr. 5 september 27.08 10.09 

Nr. 6 oktober 08.10 22.10 

Nr. 7 desember 26.11 10.12 

Grafisk produksjon: 

Design: punkt&prikke… punktprikke@me.com 

Trykk: Prinfo Unique 

Tordenskjolds soldater og 

Keiserens klær 

Alle er vel nå klar over at vårt forsvar er kraftig redusert, og langt under minimum i forhold 

til å ha et nasjonalt forsvar som skal verne og trygge norske interesser i tilfelle krise/ 

krig. I Hæren er flerbrigade- og divisjonstiden for lengst historie, men nå har vi i 

alle fall én godt utrustet og moderne brigade - trodde vi. I festtaler og på 

papiret orienteres det stolt om alle bataljonene med støttefunksjoner, og om 

våre tre manøverbataljoner 2. Bataljon på Skjold i Indre Troms, 

Panserbataljonen med hovedsete på Setermoen og Telemark bataljon på 

Rena. I siste utgave av Forsvarets Forum, kan man lese om ”Første steg 

mot operativ brigade”, og at Hærens hovedsatsningsområder i neste 

langtidsperiode er å få en operativ brigadekommando. Brigadens ledelse har 

også effektivt blitt øvet i stabs- og ledertreneren på Rena, der man øver i 

reneste ”playstation” stil. 

Jeg tror det er flere årsaker til at brigadestaben øver seg ved hjelp av elektroniske 

hjelpemidler. Stabs- og ledertreneren er tross alt et utmerket system og hjelpemiddel for å 

drille stabsoffiserer og ledelse på å lede operasjoner. Men kanskje enda viktigere ut ifra det 

faktum at brigadens, og da også underavdelingenes budsjetter nå er så marginalisert, at de 

ikke har råd til å gjennomføre nødvendige øvelser slik de ønsker. For det er nå nemlig bare 

på papiret og i programmeringen på harddisken til stabs- og ledertreneren på Rena at man 

opererer med fullt bemannede og fullt utrustede manøverbataljoner, med støtteelementer. 

Situasjonen for Hæren i dag, virker i alle fall på meg å være nedslående. Utilstrekkelig 

tildeling av midler, kombinert med for få soldater, stor manko på offiserer til å drive tjenesten 

(fordi de deltar i internasjonale operasjoner), For 2. bataljon eksempelvis ikke lenger er en 

bataljon, men under halvparten av den personelloppsettingen de skulle hatt. Dessuten 

mangler de en mengde kjøretøyer, etter at de på grunn av innsparinger måtte innlevere sine 

CV-90 vogner (eller omvæpning som det heter). Bn2 har enda ikke har fått det antall SISU 

kjøretøyer de var lovet som erstatning, og er pr dags dato ikke mobile slik de var. Jeg har i 

etterkant av mitt besøk ved 2. bataljon også fått vite at Panserbataljonen også sliter med for 

få offiserer til å drive tjenesten, manglende eskadrons- og troppeoppsett. I tillegg til at mye 

av det rullende materiellet ikke er operativt på grunn av stadig hyppigere vedlikehold og 

tekniske problemer. 

Og når Telemark bataljon i tillegg også sliter noe med bemanningen, da de vervede velger å 

slutte tidligere enn forventet (etter ca 2 år), så er det kanskje nødvendig, eller mest 

behagelig å øve brigaden fra lokaler på Rena i en velsmurt og fungerende stabs- og 

ledertrener, der alle bataljoner er fullt oppsatt, og alt materiell er på plass. 

Vi vet også at Sjøforsvaret ikke har personell til å bemanne våre to siste av i alt fem fregatter, 

og at det vurderes å beordre personell fra ubåt-våpnet, MTB-våpnet og fra mine-våpnet, for 

å omskolere de til fregattjeneste. Hva skjer da med bemanningssituasjonen i disse 

våpengrenene At Luftforsvaret sliter med en alt for stor basestruktur, og kampen om hvor 

hovedflystasjonen skal ligge, preges av særinteresser og distriktspolitikk. At vi har for få 

jagerflygere, at helikopterskvadronen 339 på Bardufoss i realiteten har vært nedlagt for 

nasjonale oppdrag i hele perioden de har hatt helikoptre og personell i NAD/Afghanistan, og 

at belastningen på personellet ved helikopterskvadronene nå er i overkant av det personellet 

bør utsettes for. Mange er også nervøse for den fremtidige finansieringen av våre nye 

kampfly, og ryktene går allerede nå om en rekke alternative løsninger. Til sammen danner 

dette dessverre ikke et pent bilde for Forsvarets fremtid. 

REDAKTØREN 

Bilder: 

Hvis ikke annet er oppgitt, er bildene tatt 

av Forsvarets Mediesenter. 

Forside: 

Xxxxxxx 

Foto: Xxxxxxx 

Redaksjonen avsluttet: 

4. desember 2009 

Det bør ikke overraske politikere at det er en stadig økende frustrasjon og usikkerhet i 

befalskorpset. Faretruende mange offiserer med mange intopsbeordringer bak seg, 

vurderer eller føler seg tvunget til å velge mellom et normalt familieliv(kanskje familie i det 

hele tatt), eller videre tjeneste i Forsvaret. Befalskorpsets lojalitet er riktig nok svært høy, 

men også krigsmenn har sine begrensninger. Det er derfor betimelig å stille politikerne 

følgende spørsmål: Når skal dere innse at dere må fullfinansiere et Forsvar der 

oppdragsporteføljen ikke står i forhold til tildelte midler Vi må nå slutte med å bygge opp 

under illusjonen om at alt er såre vel. Vi trenger nå også mer kunnskap, realisme og 

forståelse blant politikerne for forsvarssaken. Det er også på tide at politikerne tar inn over 

seg at personellet tross alt er den viktigste ressursen i Forsvaret, og at slitasjen i store 

personellgrupper nå for lengst har passert smertegrensen. 

OPPLAGSKONTROLLERT 

God Jul & Godt Nytt År! 


Redaktør Offisersbladet 

ffisersbladet 

3

UTENLANDSBEORDRING 

VURDERER DU Å KJØPE BIL PÅ EXPORT 

VOLVO INTERNASJONAL CUSTOMERS SALES 

er en internasjonal salgsorgasnisasjon som selger biler 

til diplomater og militære som er på flyttetfot. Prisene 

er meget gunstige da bilene leveres rett fra fabrikk i 

Gøteborg. Vi har også mulighet til å levere biler i de 

fleste hovedsteder i Europa og USA. Bilene kan spesialtilpasses 

til de markeder de skal brukes/sluttbrukes. 

Velkommen til en informativ samtale med Jon Bergersen, Tax-Free Sales, 

tlf 22 88 26 05, mob. 901 35 280. E-mail: jon.bergersen@bilia.no 

Besøk oss på www.bilia.no - betjent med eDialog, døgnet rundt, året rundt.

Redaktøren: Tordenskjolds soldater og Keiserens klær 3 

Tøffe ungdommer i optimalt treningsmiljø . . . . . . . . . . . . 6 

Endelig en storøvelse i Hæren! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10 

BFOs lederkonferanse 2009 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 

Litt av Hvert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 

Hørens nye tjenesteuniform . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16 

Forsvarsbudsjettet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 

De får Forsvaret til å fungere . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20 

Tilbakeblikk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 

BFO leder: BFO – vital og utviklingsorientert! . . . . . . . 24 

Gule sider. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 

KAFO & BESO leder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 

Aktuell debatt: Misbruk av frabeordning!. . . . . . . . . . . . 40 

Klart vi kan – det ordner seg på Ørland!. . . . . . . . . . . . 42 

Litt av Hvert . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 45 

Dette er Bodø hovedflystasjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 46 

Julenøtter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 

Ungdommen slår til! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 

Hektisk og spennende! . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 54 

Våre festningsverker Del 2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 56 

Kjekt å ha. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 

Endelig dukker NH-90 opp!. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 62 

Krigsskolekadett på jobb i FN New York . . . . . . . . 64 

Internasjonalenyheter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 

10 

20 

54 

innhold 

5

Tøffe ungdommer 

i optimalt treningsmiljø 

Heimevernets Befalsskole (HVBS) på Porsangermoen har utmerkede øvings- og 

skytefasiliteter rett utenfor kasernedøra. Områdene er dessuten ideelle for de 

som liker jakt, fiske og friluftsliv. 

Siv Solstad er fullt fokusert i nærkamp med en 

noe kraftigere og høyere mannlig elev. 

▶ Push-ups er noe de fleste er vel 

kjent med. God trening er det også! 

Major og skolesjef Ola Kviteng. 

Siv Solstad og Rune Haugen, han går UB Jeger. 

Av Irene Ulstein Soleim 

De elevene som starter på denne befalsutdanningen 

må være innstilt på et høyt tempo, å 

bli utfordret både fysisk og psykisk, utvikle 

lederegenskaper og jobbe i team, sier major Ola 

Kviteng, sjef ved skolen. 

Han ledet en klasse befalselever på ski 150 

mil fra Værnes i Trøndelag til Porsangermoen 

i Finnmark da skolen flyttet nordover. Skolen 

har i dag 92 elever, fordelt på Befalsskolen 

for Informasjonssystemer (BSIF), BS Innsats, 

Utskrevet Befalskurs (UB) Jeger og UB Luft. 

Utdanningen er lagt opp som enten 6 eller 12 

mnds skoleperiode, med tilsvarende praksis i 

etterkant. 

Her ligger alt vi har behov for innen 

gangavstand, skytebane, treningshaller 

og et flott terreng. Lunsjen tilbereder vi 

ofte ute i telt, noe som bidrar til å skape 

et eget samhold og felleskap, forteller Kviteng. 

Utfordringen er selvsagt at hovedtyngden 

av Forsvaret ikke befinner seg her. Det er 

vanskelig å rekruttere yrkesoffiserer med 

familie, fordi miljøet her er så lite, og tilbudet 

til resten av familien er heller labert. Selv har 

han valgt å pendle mellom familie i Trøndelag 

og jobben i nord. Han trives blant sine tøffe 

elever og har tro på det utdanningsløpet han 

tilbyr. 

Heimevernet har i størst grad opprettholdt 

merkevaren. Dette er en godt utprøvd modell 

og Garnisonen i Porsanger (GP) er en 

fantastisk plass å drive utdanning på, fastslår 

Kviteng. 

Slag, spark og fallteknikker 

Instruktør og veileder Ken-Jøran Jolma 

går UB Jeger. Under dagens nærkamp 

trening får han prøvd ut sine 

lederegenskaper. 

Hvis våpenet ikke fungerer, eller vi går tom 

for ammunisjon, må vi bruke kroppen i kamp. 

Derfor trener vi nærkamp med 

slag, spark og fallteknikker, forklarer fenrik 

Jolma. 

Blant hans elever finner vi også noen jenter. 

En av dem, Siv Solstad er fullt fokusert i 

6 

ffisersbladet

Patruljetjeneste og fremrykning intrueres og drilles. 

Våpenpuss er høyt prioritert, og noen må ta natten til hjelp. 

nærkamp med en noe kraftigere og høyere 

mannlig elev. 

Her spiller det ingen rolle om du er jente 

eller gutt. Kravene er tilnærmet like, og vi 

jentene blir sett på som ”en av gutta”, sier 

Solstad. 

Hun beskriver selve utvelgelsesperioden 

på Kjevik sist sommer som utfordrende, 

konkurransen for å komme inn på skolen er 

hard. 

Jeg er lykkelig for at jeg kom gjennom 

nåløyet. Her skjer det noe hele tiden. 

Mestringsfølelsen, det ekstremt gode miljøet 

og samholdet her gjør at jeg stortrives på 

skolen, erklærer Solstad. 

Selv har hun foreløpig ikke tatt stilling til 

om hun vil fortsette i Forsvaret etter 

endt utdanning. Hennes medelev 

Rune Haugen, er derimot helt klar på 

at han ønsker en videre karriere i 

Forsvaret. 

Jeg håper å komme inn på Krigsskolens 

ingeniørlinje. Forsvaret har trygge rammer, 

bra betingelser og målbevisste oppgaver, 

poengterer Haugen. 

Gir mange muligheter 

Korporalene Glenn Erik Melby, Martin 

Rødsjø og Emil Dybdahl som alle er 

BSIF-elever, er i dag under opplæring på 

radio. Det å beherske sambandet er alfaomega 

for en befalsskoleelev. 

Det tøffeste her er å stå opp tidlig om 

morgenen og vaske gulv, presiserer Melby. 

Samtidig er han klar på at uansett om han 

velger å bli i Forsvaret, eller satser på en sivil 

karriere, vil han få brukt lederutdanningen 

fra befalsskolen. 

Det som er unikt her, er at vi får omsatt 

teorien direkte i praksis. Vi fungerer som et 

lag og det er positivt at det er noen jenter i 

klassen, skyter Rødsjø inn. 

Medeleven Emil Dybdahl som satser på å bli 

systemoperatør, fikk vite om utdanningen via 

nettet, samt at han besøkte messer der Forsvarets 

utdanningsmuligheter ble presentert. 

Han forteller at hverdagen på GP er enkel. 

>>> 

ffisersbladet 7

En velfortjent hvil med mulighet for å strekke på 

tærne og tørke sokkene. 

Utdanning på samband. 

Befalsskoleelevene Glenn Patrick Hoverud, Simen Bråten Vik og Kristoffer Abelsnes. 

Vi får lister over hva vi skal og hvor. 

Utdanningen er gratis, så vi slipper 

studielån. Her har du alle muligheter også 

på fritiden, jakt, fiske, en meget bra velferd, 

nordlys, bussruter til Lakselv med diskotek 

og handlerunder. Det eneste er at utvalget 

av damer er svært begrenset, spøker 

Dybdahl. 

Krigsskole, Politihøgskole, eller 

utenlandstjeneste 

Elevene Glenn Patrick Hoverud, Simen 

Bråten Vik og Kristoffer Abelsnes er usikre på 

videre utdanningsløp. 

Jeg vil vente til etter praksisperioden. 

Dersom jeg fortsetter i Forsvaret, vil jeg søke 

Krigsskolen, sier Hoverud. 

Simen Bråten Vik har et ønske om å komme 

inn på Politihøgskolen. Samtidig vil også 

han først ta en endelig beslutning etter å 

ha praktisert det han nå lærer, innenfor 

Forsvaret. 

Da jeg fikk vite at jeg hadde kommet inn 

på skolen, var jeg usikker på hva jeg gikk 

til. Det å få vært mye ute i felt, en godt 

tilrettelagt utdanning og måten vi har 

blitt mottatt på både av befalet og 

lokalbefolkningen, gjør at jeg ikke har 

angret et sekund på at jeg søkte, bemerker 

Vik. 

Abelsnes ønske er å komme inn på Krigsskolen. 

Planen videre er utenlandstjeneste. 

Jeg ønsker å oppleve virkeligheten i 

Afghanistan. Fram til nå har jeg bare lest om 

det og hørt andre fortelle fra sine oppdrag. 

Er du ikke redd 

Nei, jeg ser på det som en utfordring og tror 

det vil gi meg nye opplevelser og et nytt 

perspektiv. I den perioden jeg har vært her på 

GP, har jeg blitt mer moden. Rutiner, plikter 

og krav har gjort meg både sterkere, mer 

reflektert og tøffere, avslutter Abelsnes. 

8 

ffisersbladet

Bruk Bruk medlemsfordelenfordelene 

dine! 

medlems- 

dine! 

Samarbeidsavtalen mellom Befalets Fellesorganisasjonen og If sikrer 

Samarbeidsavtalen 

deg som medlem 10 

mellom 

% rabatt 

Befalets 

på forsikring 

Fellesorganisasjonen 

av de fleste private 

og If sikrer 

skadeforsikringer. 

deg som medlem 

Det gjelder 

10 % 

blant 

rabatt 

annet 

på forsikring 

forsikring 

av 

av 

de 

privatbil, 

fleste private 

villa, fritidsbåt, 

skadeforsikringer. 

hytte, tohjuling, 

Det gjelder 

husdyr 

blant 

og verdisaker. 

annet forsikring av privatbil, villa, fritidsbåt, 

hytte, tohjuling, husdyr og verdisaker. 

Og samler du alle forsikringene dine i If kan du bli If Plusskunde 

Og 

og oppnå 

samler 

ytterligere 

du alle forsikringene 

rabatt og fordeler. 

dine i If 

Denne 

kan du 

rabatten 

bli If Plusskunde 

kommer 

og 

i tillegg 

oppnå 

til 

ytterligere 

den du får 

rabatt 

som medlem 

og fordeler. 

av BFO. 

Denne rabatten kommer 

i tillegg til den du får som medlem av BFO. 

Vil du vite mer 

Vil 

Ring 

du 

Forsvarets 

vite mer 

Personellservice på 

Ring 

telefon 

Forsvarets 

23 09 2400 

Personellservice 

eller mil 05 10 

på 

24 00. 

telefon 23 09 2400 eller mil 05 10 24 00. 

Navn Etternavn, risikospesialist 

Navn Etternavn, risikospesialist 

9_a 

5689_a

Fra kommandorommet der hele øvelsen monitoreres. På storskjermen ser man 

nøyaktig posisjon på kjøretøyer og personell. 

Major Reuter fra HTTS styrte “krigsspillet” under øvelsen. 

Endelig en 

storøvelse i H 

I løpet av en drøy uke i slutten av november, gjennomførte Hærens hurtige 

reaksjonsstyrke (HRF- High Readiness Force) en stor øvelse i området Stange/Rena. Det 

er snart fem år siden tilsvarende storøvelse i Sør-Norge, og ikke mindre gledelig at 

Hæren klarte å skrape sammen penger, materiell og personell for å gjennomføre denne 

øvelsen, som ble betegnet som meget vellykket. 

Av Einar Holst Clausen 

Årets øvelse ble kalt Ymer Viking, en 

sammenslåing av Gardens Ymer-øvelse 

og innsatsstyrkens Viking-øvelse. Øvelsen 

ble ledet av sjef Brigade Nord, oberst 

Arild Thobiassen og hans stab, som til 

daglig holder til i Troms. Hensikten med 

øvelsen var å gi våre profesjonelle soldater 

god trening, og dermed forutsetninger 

for å løse oppdrag i inn- og utland. 

Brigadesjefen uttalte at utbyttet ble meget 

bra for kampavdelingene, logistikk- og 

sambandsenhetene fordi øvelsen ble kjørt 

over lange distanser, og i nytt og ukjent 

terreng. Thobiassen understreket også 

at det under slike øvelser er viktig å sette 

ledelseselementene i fokus og skape 

realistiske utfordringer for disse. 

Garden deltok med sin Gardestridsgruppe 

(2 kompanier og HMKGs ledelse), og 

var under øvelsen en del av Hærens 

innsatsstyrke, som besto av Telemark 

To CV 90 vogner er slått ut, og debatten går om hvordan man kunne unngått det. 

bataljon, et pansret ingeniørkompani, et 

artilleribatteri, et sanitetskompani et CSSkompani 

(Combat Service Support), samt en 

tropp med militærpoliti. Som motstandere 

fant vi blant andre kampeskadronen på 

Rena og Gardens rekruttkompani. Garden 

tilhører ikke HRF, men med sine over 600 

menn og kvinner, bidro de til at denne 

øvelsen fikk en størrelse som ga mer 

realisme og bedre ledelsesutfordring for alle 

fra brigadesjefen og nedover. Totalt deltok 

1400 soldater og omtrent 250 kjøretøy, 

hvorav rundt 100 pansrede kjøretøy på 

belter(Leopard1 og 2 –CV-90 og M-113). 

Med andre ord er vel det nesten det som er 

igjen av Hæren her hjemme. 

Offisersbladet var ute i felten under 

sluttfasen av øvelsen, som foregikk i 

øvingsfeltet på Rena. Det som overrasket 

mest, var alle stridskjøretøyene som midt 

under striden ble stående rundt om i 

skogen og på veiene med blinkende hvitt 

lys fra påmonterte anordninger, og alle 

de soldater som ble liggende igjen under 

fremrykning med pipelyder fra vesten. Dette 

er dagens realistiske måte å øve på, og 

forklaringen fikk Offisersbladet i lokalene 

til Hærens Taktiske Treningssenter (HTTS) 

i Rena leir. Hele øvelsen er nemlig det 

10 

ffisersbladet

Pansret ingeniørkampani rykker frem. Veteranen 

M-113, Leopard med skuffe og skrape og bakerst 

kommer en brolegger (Leopard med utfoldbar bro). 

æren! 

man kaller ”fullinstrumentert”, det vil si at 

stridskjøretøyene er påmontert sensorer, 

som med stor nøyaktighet registrer de skudd 

som blir avfyrt, hva de treffer, og selvfølgelig 

om de blir truffet. Blir de truffet, begynner 

påmonterte ”strobelights” å blinke, og 

vogna må stanse fordi den da er dømt ut av 

striden. 

Det samme gjaldt også for soldatene, 

som med sine påmonterte sensorer på 

vest, hjelm og våpen, får registrert om de 

treffer fienden, eller om de selv blir truffet. 

Og her nytter det ikke å jukse, for et utall 

av stridsdommere følger avdelingene, og 

passer på at de ikke fortsetter, etter at lys 

og pipetoner er utløst. Alt dette styres fra 

”kommandorommet” i HTTS, der rutinerte 

offiserer monitorerer hele øvelsen helt ned 

til hver enkeltmann. For både kjøretøyer og 

soldater er i tillegg utstyrt med GPS sendere, 

så hver eneste meter de rykker frem, synes 

på PCer og storskjerm i det mørklagte 

lokalet. Alt blir registrert, og blir de truffet, så 

kommer det automatisk frem et kryss over 

soldaten eller stridskjøretøyet. Det hele kan 

sees på et situasjonskart over det aktuelle 

området. Ikke på et vanlig kart, men nesten 

”live” bilde, lagt inn på grunnlag av luftfoto 

av terrenget. 

Det er SAAB som har levert dette utrolig 

avanserte systemet, som betegnes som noe 

av det mest avanserte i verden. I følge 

brigader Rune Jakobsen, som er stabssjef i 

Hærstaben, så er dette systemet en unik 

måte å øve operasjoner på, så vel for 

enkeltmann som for ledelsen. 

For etter øvelsen, kan nemlig hele 

avdelingen sette seg ned å få avspilt alt 

som skjedde, minutt for minutt. De får 

også med seg en CD med hele den 

monitorerte øvelsen, og kan da med 

letthet se på hva enkeltmannen og hele 

avdelingen gjorde riktig, og hvor det 

eventuelt gikk galt. Læringseffekten er 

med andre ord svært høy. Ser man 

avslutningsvis på det faktum at det på Rena 

finnes realistiske og nøyaktige simulatorer 

for skyting på nivå helt fra enkeltmann til 

skyting med Leopard stridsvogn, så er det 

ikke vanskelig å forstå at Hæren på denne 

måten kan spare betydelige beløp på dette, 

i forhold til kostbare skyteøvelser med skarp 

ammunisjon. Og har ikke Hæren råd til å 

øve med skarpe skudd og granater som før, 

så må man, som på Rena, finne på andre 

gode løsninger. En omskrivning av et kjent 

ordtak, kan da bli ”Nød- lærer fattig Hær å 

vinne”. 

Gardistene møtte hard motstand i landsbyen, og her 

tar de seg inn i ett av husene i SIBO-anlegget. 

ffisersbladet 11

BFOs lederkonferanse 2009 

– Med lederskap som hovedtema 

Nestleder i Befalets Fellesorganisasjon, Jens B Jahren åpnet årets Lederkonferanse. Han passet 

på å takke de over 100 deltagende BFO-tillitsvalgte for det flotte arbeidet som de gjør ute blant 

medlemmene, og han gledet seg til disse dagene sammen med tillitsvalgte med store BFO-hjerter. 

Tekst & Foto: Einar Holst Clausen 

BFOs tenketank 

Lederkonferansen ble i år lagt til Praha. 

Utrolig nok et opplegg som på grunn av 

prisnivået i Tsjekkia blir billigere enn å 

arrangere lederkonferansen i eksempelvis 

Oslo. Men lederkonferanser skal uansett 

fungere både som en belønning for 

innsatsen som de tillitsvalgte gjør ute ved 

avdelingene, og som en ”tenketank” der 

BFO får nye impulser fra grunnfjellet i 

organisasjonen, nemlig de lokaltillitsvalgte. 

Årets tema lederskap er tidsaktuelt i dagens 

forsvar, der ledere på alle nivåer står overfor 

mange utfordringer. BFO har også under 

tidligere lederkonferanser, vært med på å 

sette agendaen for aktuell forsvarsdebatt. 

Tidligere temaer har vært ”Det gode 

arbeidsliv” og ”Kompetanse/utdanning”. 

Stappfull sal med ivrige BFOere. 

Vel på plass i Praha, var det hyggelig at 

ambassadøren i Tsjekkia, Jens Eikaas, hadde 

satt av tid til å orientere Lederkonferansen. 

Selv om han er helt ny i jobben, ga han 

likevel en fyldig og god orientering om 

Tsjekkia. Vi fikk et historisk tilbakeblikk 

med hovedvekt på fløyelsrevolusjonen(20 

år siden), som senere førte til at 

Tsjekkia(tidligere Tsjekkoslovakia) rev seg løs 

fra kommunismen. Lederkonferansen fikk 

også et godt innblikk i Tsjekkias spennende 

historie. Eikaas tok også forsamlingen 

gjennom den politiske utviklingen frem til 

i dag, i tillegg til en politisk- og økonomisk 

”tilstandsrapport” fra dette europeiske landet 

mellom Øst og Vest. 

Hovedstyremedlem og kommandørkaptein 

Jan-Henri Jensen, innledet foredragsrekken 

om ledelse, og tok oss raskt om forskjellige 

ledelsesformer, lederprinsipper- og modeller, 

samt litt om lederetikk. Jan-Henri tok oss 

Leder BFO Eivind Røvde Solberg var svært fornøyd 

med denne lederkonferansen. 

også tilbake til hva store ledere og tenkere 

har ment om ledelse og lederskap opp 

gjennom tidene, og sammenlignet med 

dagens utøvelse av lederskap. Spørsmålet 

om hva som er forskjellen på ledelse og 

lederskap, ble stilt til forsamlingen for å få i 

gang tankene rundt årets tema. 

Lederplattform, profesjon og ledelse 

i den militære utdanning, drodlet BFOs 

regionsstyreleder Lars Ullensvang rundt, og 

der tok han for seg ”Plattform for ledelse i 

Staten”, som Staten har bestemt at Forsvaret 

også skal drive ledelse etter. Spørsmålet 

om militære ledere, er de beste lederne, 

og om vi alle trenger å være ledere, ble 

stilt til forsamlingen, som forberedelse til 

plenumsdebatten. 

Lederskap i et operativt miljø 

Neste foredragsholder ut var den Danske 

hærkapteinen Martin Velin, som orienterte 

12 

ffisersbladet


”Det er med lederskap som med pornografi. Jeg kan ikke 

definere det, men jeg vet hva det er når jeg ser det”. 

Norman Schwarzkopf 

BFO 

Den danske kapteinen 

Martin Velin. 

Oblt Arild Stange/FST. 

Leder og nestleder BFO på første benk sammen med 

NK FST/P brigader Geir Anda. 

Deltagerne på lederkonferansen fikk stort faglig utbytte. 

Lederkonferansen om hvordan danskene 

driver og utvikler lederskap på. Velin 

fortalte også mye om sine erfaringer fra 

flere operative lederstillinger i Afghanistan. 

Hans foredrag hadde tittelen ”Ledelse i et 

operativt miljø”. I løpet av foredraget fikk han 

fint frem at ledelsesteori og ledelse i praksis 

er to vidt forskjellige ting, noe som blir tydelig 

når man befinner seg i krigssituasjoner og 

er i direkte trefninger i Afghanistan. Det 

er under slike ekstreme situasjoner at de 

beste lederne trer tydeligere frem, og de 

dårlige faller igjennom. Martin Velin pekte 

også på den utfordringen som ligger i at vi 

i dag lager ledelsesplattformer basert på 

fredsdrift, og ikke for det som mange etter 

hvert har opplevd og opplever eksempelvis i 

Afghanistan. 

Tidligere feltprester fornekter ikke 

Første dags foredragsrekke ble avsluttet 

av tidligere feltprest Aslak Brekke, nå 

adm. dir. for stiftelsen Arkivet. Brekke 

har også gjort tjeneste som feltprest i 

ISAF operasjoner. Det ble en morsom og 

lærerik ”prestens time”, slik som mange 

vil huske feltprest Brekke fra 10-15 år 

tilbake i tid. Han trollbandt forsamlingen 

og fikk full oppmerksomhet når han pratet 

om blant annet etikk, moral, kameratskap 

og holdninger. Han fikk da også alle med 

på å ramse opp noen dydsbegreper, som 

for eksempel ære, lojalitet, kameratskap, 

respekt og troverdighet for å nevne noen. 

Dette koblet han opp imot lederrollen og 

hvordan lederskap bør utøves i Forsvaret 

i dag. Dydsbegrepene preger vår militære 

hverdag i større grad enn vi kanskje er 

klar over, sa den tidligere feltpresten. Med 

referanse til tøffe opplevelser blant annet i 

felt, så vel vinter som sommer, og det faktum 

at kameratskap er viktig, hadde Brekke en 

morsom og tankevekkende kommentar, 

nemlig: ”Det ligger mye godt i det å hate litt 

sammen”. 

Personellpolitikken i Forsvaret 

Lederkonferansens andre dag startet 

opp med en videreføring av debatten 

rundt temaet lederskap, og ble fulgt av 

en orientering fra brigader Geir Anda/ 

nestkommanderende i FST/P. Han orienterte 

om ”Utfordringer og fremtidsperspektiver” 

og ”Beordring, belastning, lønn, 

avdelingsbefal, samt rekruttere & beholde”. 

De tillitsvalgte ble delt inn i grupper, der 

de debatterte og kom frem til forslag til 

forbedringer til dagens ordninger. Påfølgende 

fremlegging av gruppebesvarelser viste 

at BFOs tillitsvalgte ikke nødvendigvis er 

100% enig i den personellpolitikken som 

Forsvaret driver i dag. Brigader Anda fikk 

nok med seg et knippe nye tanker og 

ffisersbladet 13


Det ble også tid til hyggelig samvær. 

Mange fikk anledning til se nærnmere på den vakre byen. 

”Den beste sjefen er han som har vett nok til å 

velge dyktige menn til å gjøre det han vil ha gjort, 

og selvbeherskelse nok til å la være å blande seg 

opp i arbeidet når de gjør det”. 

Theodore Roosevelt 

forslag til andre- eller etter BFOs syn bedre 

måter å ivareta personellet på. I løpet av 

ettermiddagen orienterte Anda også om den 

videre omstillingen, og spesielt utfordringene 

rundt FRIFLO. 

Oberstløytnant Arild Stange som er 

prosessleder i avdelingen for disponering 

og kompetansestyring, hadde oppgaven 

med å orientere Lederkonferansen om 

hvordan Forsvaret planlegger- og disponerer 

befalet. Stange kastet ut noen nye tanker 

og ideer om alt fra beordringssystemet til 

avdelingsbefalsordningen, og de forslag til 

forbedringer som Forsvarsstaben jobber 

med. Som varslet av Arild Stange, så ville 

saker bli satt på spissen - og helt riktig så ble 

det provosert mye i fremstillingen. Dette lurte 

frem engasjementet, og temperaturen økte 

markant i salen. Årsaken var nok at dette 

temaet handler om den enkeltes hverdag og 

fremtid i Forsvaret. Leder BFO Eivind Røvde 

Solberg spratt også plutselig opp fra sin 

stol, og holdt et følelsesladet og improvisert 

innlegg til de tillitsvalgte, der han med glimt 

i øyet sa at dette er deres fremtid, og at vi 

ikke kan sitte og godta alt som blir fremlagt! 

Den påfølgende debatten som varte til sen 

ettermiddag, var preget av både kritikk, 

bekymring og humor rundt dagens system, 

men også konstruktive forslag til forandring. 

Brigaderen og oberstløytnanten reiste nok 

hjem til Oslo med dokumentmappa full av 

god ”BFO-argumentasjon”, samt en rekke 

nye forslag til videre arbeidet med omstilling 

og personellpolitikk. 

Den siste timen før årets Lederkonferanse 

formelt ble avsluttet, oppsummerte BFOs 

Hovedstyre hovedtrekkene i det som BFOs 

lederkonferanse 2009 hadde debattert og 

fått frem i løpet av noen spennende dager for 

alle deltagere. Hovedstyret var meget fornøyd 

med det faglige utbyttet. Da leder BFO Eivind 

Røvde Solberg på torsdag satte sluttstrek for 

årets lederkonferanse, kunne han konkludere 

med at årets store ”happening” i BFO, hadde 

vært en ubetinget suksess både faglig og 

sosialt sett. Deltagerne har fått faglig påfyll 

og BFO har fått mange innspill til fortsatt 

arbeid til det beste for alle medlemmer, sa 

leder BFO. Solberg håpet at de tillitsvalgte i 

løpet av oppholdet i Praha, hadde fått ny giv 

til å stå på for sine medlemmer i de mange 

lokalforeningene, noe som er viktigere enn 

noen gang, da utfordringene står i kø om 

dagen. 

Det er dessverre ikke mulig å gå i detaljer i 

denne artikkelen, men BFO vil bruke mye av 

det som kom frem under Lederkonferansen 

i sitt videre arbeid for å forbedre vilkår og 

rettigheter for sine medlemmer. 

14 ffisersbladet

områder. Konene 

oreldrene – sitter 

kjære og uten å 

Rygg: 15 mm 

hanistan. Her er 

al dø, om savnet – 

kle hverdagens små 

an kommer hjem, 

a over. 

med sentrale personer 

ed soldatenes familier 

s situasjon. 

9 7 8 8 2 7 2 0 1 4 5 8 1 

Bokomtale 

IRENE ULSTEIN SOLEIM OPPDRAG HJEMMEFRONT 

Format: 145 x 208 mm (Klaffer: 90 mm) 

IRENE ULSTEIN SOLEIM 

OPPDRAG 

HJEMMEFRONT 

DE NORSKE SOLDATENES 

USYNLIGE STØTTEAPPARAT 

Irene Ulstein Soleim er 

utdannet journalist og jobber 

som nettjournalist i Befalets 

Fellesorganisasjon. 

OMSLAGSDESIGN: KULSETH & CO 

Irene Ulstein Soleim, som for øvrig til 

daglig jobber som webansvarlig journalist 

i BFO, har skrevet bok om hvordan 

det oppleves å være den som har 

totalansvaret på ”hjemmefronten” når 

ektefellen tjenestegjør i internasjonale 

operasjoner. Hennes mann tjenestegjorde 

i Afghanistan, og Irene har på en ærlig 

og beskrivende måte klart å sette ord på 

ansvaret, frykten og savnet i sin bok med 

tittel ”Oppdrag hjemmefront – de norske 

soldatenes usynlige støtteapparat”. Boken 

kan kjøpes i bokhandelen og er utgitt hos 

J.M.Stenersen Forlag as. 


Flygerlegende tilbake på Ørland 

og Storfosna 

For 70 år siden var 

todekkere av typen 

Tiger Moth ofte å se i 

luften over Storfosna 

og fra Frohavet opp til 

Brønnøysund. Trøndelag 

flygeavdeling hadde 

opprettet en feltflyplass på Storfosna. Bak spakene på en av Tiger 

Mothene satt en ung pilot med navn Wilhelm Mohr. Oppdraget 

var nøytralitetsvakt som skulle observere og melde tilbake om 

eventuell fiendtlig skipstrafikk. Dette var et viktig ledd i å bevare 

den norske nøytraliteten, etter som Tyskerne høsten 1939 hadde 

angrepet Polen. På initiativ fra Ørland Hovedflystasjon ble det i 

oktober, på et jorde foran Storfosna kirke, arrangert en 70-års 

markering av nøytralitetsflygingen. Publikum fikk oppleve Tiger 

Moth på gresset igjen, og hvem møter også opp, jo den 92 år 

gamle flygerlegenden Wilhelm Mohr, ”still going strong”! Wilhelm 

Mohr er nok mest kjent fra sin tid som Spitfireflyger under 2. 

verdenskrig, som 24-årig skvadronssjef for 332-skvadron, og som 

sjef for Luftforsvaret fra 1963-1969. Men i senere tid også som 

en sprek 92-åring som fortsatt har god innsikt og et glødende 

engasjement for militær og sivil luftfart, og Luftforsvaret spesielt 

da selvfølgelig. Den 92-årige legenden fikk anledning til å friske 

opp opp i gamle minner fra Storfosna, da han selvfølgelig takket 

ja til å bli kledd opp i ”flight-suite” og plassere seg bak spakene 

på Tiger Mothen, dog med en annen erfaren førstepilot om bord. 

Men som som Mohr uttalte, så skulle det ikke vært noe problem 

å fly den alene, for det å fly er like enkelt som å sykle. 

NATOs generalsekretærbesøkte i Norge 

Generalinspektøren for Hæren, Statsministeren og 

NATOsjefen Fogh Rasmussen, blir orientert av en soldat 

fra Telemark Bataljon. 

Vår nye forsvarsminister Faremo, 

statsminister Stoltenberg og NATOs 

generalsekretær Fogh Rasmussen følger 

godt med når soldaten fra TMBN viser 

frem materiellet. 

NATOs generalsekretær Anders 

Fogh Rasmussen var på offisielt 

Norgesbesøk den 6. november, 

for å ha samtaler med politisk og 

militær ledelse. Det var en stor 

og celeber kortesje som med 

politieskorte ankom Akershus 

Festning på formiddagen. Der 

fikk generalsekretæren oppleve 

en actionfylt demonstrasjon 

av noen norske militære 

kapasiteter knyttet opp mot vårt 

oppdrag i Afghanistan, med 

hovedvekt på å stanse masseopptøyer og 

dette med å takle terroristanslag. Sammen 

med Rasmussen var også Statsminister 

Stoltenberg, Forsvarsminister Faremo, 

Forsvarssjef Sunde, og generalinspektøren 

for Hæren, i tillegg til mange nysgjerrige 

tilskuere. Festningsplassen var fylt opp med 

militære stridskjøretøyer og militært materiell, i 

hovedsak materiell som brukes i Afghanistan. 

Etter oppvisningen ble det god tid for hele 

følget til å ta en nærmere titt på alt materiellet, 

og Fogh Rasmussen tok seg virkelig god tid 

til både å se på utstyret, og til å prate med 

soldatene. 


Sjøforsvaret på besøk i Trondheim 

Minerydderen KNM Hinnøy (tv) og Minesveiperen KNM Otra side om side 

på Ila pir i Trondheim. 

I forbindelse med øvelse Flotex Silver som ble avsluttet 4. 

desember, deltok Sjøforsvaret med en hel rekke av sine fartøyer. 

I helgen lå alle fartøyene til kai i Trondheim, der de fikk besøk av 

nysgjerrige trøndere og selvfølgelig OTV’er fra BFO. Øvelse Flotex 

er en årlig nasjonal øvelse der Sjøforsvaret og Luftforsvaret øver 

sammen. På øvelsen i år deltar Sjøforsvaret med blant annet KNM 

Otto Sverdrup, KNM Valkyrien, KNM Otra, KNM Hinnøy samt en 

håndfull stridsbåt 90 fra Taktisk båtskvadron. I tillegg til disse 

deltar også KV Andenes og et dansk fartøy HDMS Absalon. 

For BFO er det naturlig at våre tillitsvalgte skal være der 

medlemmene er, så fartøyene fikk gjennom helgen besøk av 

tre områdetillitsvalgte. Å besøke personellet der de er, oppleves 

som svært verdifullt, og dette er det beste stedet for å snakke om 

utfordringer knyttet til tjenesten, rekruttering, lønn og fravær fra 

hjemmet. 

Morten Granhaug 

OTV BFO Midt-Norge 

llitt av hvert 

ffisersbladet 15

Hærens nye tjeneste 

Tjenesteantrekk uten kryss og med beret. 

Kvinners tj.antrekk med skjørt og menns tj.antrekk 

med kryss og høy lue. 

Ny ullfrakk/”panserfrakk” i sort. 

Oberst (p) Arne Hagtvedt på sitt kontor i T-10. 

Luemerker beret med våpentilhørighet montert bak. 

Den nye tjenesteuniformen er nylig 

approbert av Hans Majestet Kong Harald, 

og er da klar for produksjon. Den nye 

tjenesteuniformen skal implementeres i 

2010, men det vil bli en overgangsperiode 

på tre år, slik at de som har to til tre år 

igjen av sin tjeneste, slipper å anskaffe 

uniformen. 

Arbeidet med å komme frem til ny 

type tjenesteuniform i Hæren, startet i 

2007, og mange modeller og enda flere 

fargevarianter har vært under lupen. 

Offisersbladet er blant de første som 

viser bilder av den approberte uniformen, 

som har fått et moderne snitt, og 

en tilsvarende farge som Hærens 

tjenesteuniform på 1930-tallet. Med andre 

ord en ”fjellgrå” farge. Andre hovedtrekk er 

at belte, kryssbandolær, sko og hansker blir 

sorte. Ny allværsjakke, kort jakke, ullfrakk 

og regnfrakk blir også i sort utførelse. 

Det skal også nevnes at det blir ny beret 

i en mørk grønn farge som passer til 

uniformen, i tillegg til de varianter som 

16 

ffisersbladet

uniform 

Buksen med beiser, her med generalsbeiser som 

har flettet tråd i midten. 

Allværsjakke i sort. 

Her ser vi uniformene i helfigur. 

allerede finnes i dag. Bak luemerket 

skal det (se bilde) også monteres et skilt 

med farger som viser våpentilhørigheten. 

Offisersbladet takker oberst (p) Arne 

Hagtvedt for all informasjon og hjelp. 

Hagtvedt sitter i Hærens uniformsråd, og 

har spesielt det siste året jobbet intenst 

med dette prosjektet. Han skal også 

sluttføre arbeidet med nye distinksjoner og 

gradsbetegnelser, i tillegg til utarbeidelse av 

nytt uniformsreglement. Hagtvedt skal for 

øvrig fra nyttår overta som annonsesjef for 

Offisersbladet. 

Offisersbladet tar denne gang ikke 

med alle detaljer rundt nye gradstegn på 

spesialistbefal, avdelingsbefal og andre 

spennende nyheter, men kommer tilbake til 

dette i kommende utgaver. 


Redaktør Offisersbladet 

17 

ffisersbladet

Forsvarsbudsjettet er triks i ludo! 

Stortingsproposisjon nr 1 for budsjettåret 2010, er etter mitt skjønn en politisk beskrivelse 

av en vanskelig situasjon - som blir verre. Politikerne må jo bli blendet av de fagre ord og 

lovnader som er brukt i proposisjonen, men budsjettets realiteter og fakta endres ikke av den 

grunn. BFO er glad for at regjeringen ønsker en økning, men stiller spørsmålstegn med 

departementets evne til å forholde seg til fakta, samt de økonomiske realiteter Forsvaret er i. 

Av Ragnar Dahl 

Sammenlikning av budsjettet for 2009 og 2010 

Å lese Stortingsdokumenter, er krevende, 

særlig om man skal få med seg det budskapet 

Regjeringen ønsker å gi. Jeg vil påstå 

at beskrivelsen i proposisjonen er mer egnet 

til å skape et drømmebilde, enn å levere et 

budsjett i forhold til de utfordringer Forsvaret 

har. Sammenlikner man Forsvarssjefens 

virksomhetsplan for budsjettet 2009, kontra 

utkastet for 2010, vil enhver økonom kunne 

boltre seg i talltriksingens mange muligheter. 

Det er stor avstand mellom Forsvarsdepartementets 

forherligelse, og vår opplevelse av 

den faktiske virkelighet. Forsvaret vil ha minst 

like store, om ikke større utfordringer i 2010. 

Så fagre ord til tross, dette kommer til å bli 

tøft. 

Hva sier regjeringen 

Nedenfor er momenter, som sier noe om 

departementets situasjon, ifh til hvordan den 

enkelte av oss opplever hverdagen. 

Regjeringen sier blant annet: 

• Det høye operative nivået og arbeidet 

med å møte krav til kvalitet og sikkerhet, 

legger et press på Forsvarets evne 

til å gjennomføre omstillingstiltak og 

interneffektivisering. 

• Forsvarets oppgaver i langtidsperioden 

er omfattende og er for 2010, utvidet til å 

omfatte EU-oppdrag. BFO antar utvidelsen 

medfører økte kostnader, som ikke er særlig 

tydelig i budsjettet. 

• Summen av de dimensjonerende 

oppgavene forutsetter et forsvar med 

tilstrekkelig kvalitet, hvor bl.a. et godt 

øvings- og treningsnivå, evne til samvirke 

med allierte, god reaksjonsevne, 

utholdenhet, egenbeskyttelse, strategisk 

mobilitet og deployerbarhet er avgjørende. 

De kalde fakta 

De aller fleste sjefene har de siste årene 

klaget over at budsjettene er for små. Antall 

seilingsdøgn er redusert, øvingsaktiviteten på 

et kritisk lavt nivå og flytimeproduksjonen 

redusert med nær 30 %. Det er en vedvarende 

underfinansiering som er årsaken, 

mye skyldes en omstilling som har pågått fra 

18 ffisersbladet 

2001, med manglende økonomisk oppfølging 

for de faktiske utgifter. Det er her 

Forsvarets og politikernes utfordring ligger – 

forholdet mellom politisk drøm og faktisk 

virkelighet. 

Omstillingen koster 

Forsvarsbygg får omstillingspenger (kr 19 

mill) i 2010, Forsvaret, som etat, får ikke en 

krone. Oversikt over de utgifter omstillingen i 

Forsvaret omfatter i tapt kompetanse, tid 

medgått til omstillingsarbeid, samt hva de 

reelle omstillingskostnadene blir, er uten 

kontroll og langt fa budsjettert. 

• I 2010 skal man omstrukturere Forsvarets 

Logistikkorganisasjon. Mange avdelinger 

i Forsvaret vil få tilbakeført avdelinger 

de avga til FLO i 2003. FLO hentet ut 

gevinstene og blir pålagt å tilbakeføre ca 

7000 stillinger, uten at merbelastning, 

omstillingskostnader mv. kompenseres med 

årsverk eller penger. Det regjeringen sier 

er at de vil komme tilbake til Stortinget og 

foreslå økonomiske overføringer mellom 

sjefene (kapitlene), dvs kostnadene skal tas 

innenfor tildelt budsjett. 

• Vi vet at vi i 2010, må spare inn kr 47 

millioner ekstra i interneffektivisering, etter 

at målet ikke ble nådd i 2009. Det betyr 

en interneffektivisering på godt over 200 

millioner kr i 2010. 

• Forsvarsbudsjettet forutsetter en årsverksramme 

som er nær rundt 700 årsverk 

lavere enn det Forsvaret forbruker i dag. 

For hver dag vi går inn i det nye året uten 

nedskjæring på personellsektoren, må vi 

finne andre innsparingsmuligheter. Det er 

da ord og drømmeformuleringer ikke lenger 

holder vann. 

I 2009 var det kun Forsvarets operative 

hovedkvarter (29 millioner) som ble 

tilgodesett med penger til omstillingstiltak. 

Vi vet at Sjøforsvaret sprakk betydelig på sitt 

flyttebudsjett til Bergen, status hos de andre 

vites ikke. Alle skjønner at mange ansvarlige 

sjefer tvinges til å trikse med budsjettene. 

Øvingsaktivitet 

Regjeringen legger opp til et økt treningsnivå i 

Hær og HV, flere seilingsdøgn i Sjøforsvaret, 

flere flytimer. 

Hæren 

BFO vil hevde at øvingsnivået i Hæren vil bli 

på samme nivå eller lavere ifh til 2009, et 

nivå som Generalinspektøren og tidligere 

Forsvarssjef Sverre Diesen beskrev som 

kritisk lav. Hæren skulle øke sin oppbemanning, 

men med en budsjettøkning på 10 mill kr 

ifh til 2009, skjønner alle at her vil det bli 

bråstopp. BFO etterlyser måltall for hvor 

mange øvingsdøgn soldater og befal skal ha, 

for å sies å være godkjent, til å løse de 

oppgaver de er tiltenkt. Alt befal i Hæren 

ønsker å trene seg selv, sin avdeling i et 

fellesskap for å redusere risikoen når 

kompetansen skal brukes i skarpe operasjoner. 

Her er det ingen forskjell på en 

sersjant og en general. 

Heimevernet 

HV vil ikke klare å nå det målet regjeringen 

har satt seg – til det har de ikke nok personell 

eller tilstrekkelig med penger. Det virker 

uforståelig når regjeringen sier HV får 34 

millioner ekstra til øvelse, mens årsbudsjettet 

er 8 millioner lavere enn for 2009. Å beskrive 

HV som landsdekkende, er nok riktig, men vi 

skal ikke glemme at for noen år siden hadde 

vi 105 000 mann i HV, de øvde hvert år. I 

dag er det 45 000 mann og mange er uøvd. 

Reduksjon i antall Heimeverndistrikter siste 

året, medfører enten større reiseutgifter, 

høyere belastning eller mindre samvirke med 

andre instanser som er en viktig del av 

totalforsvaret. At HV i stadig større grad 

brukes i INTOPS er motiverende, men også 

belastende ifh til oppgavene her hjemme. 

Sjøforsvaret 

For Sjøforsvaret vil antall seilingsdøgn vil 

holde seg på samme lave nivå som i dag, 

men man vil være mer i nordområdene. Bare 

dette betyr økte utgifter ifh til pendling, som 

ikke er budsjettert. BFO vil påstå at det 

personellet som velger Marinen som arbeidsplass 

ønsker å utøve sin profesjon om bord i 

et aktivt miljø som øver besetningen. For mye 

kai-ligge i Sør eller Nord er en fare for 

rekrutteringen. Det som redder Sjøforsvaret 

er innfasingen av nye fregatter, MTBer og 

Kystvaktfartøy, i tillegg til alle de fartøyene 

som ikke er bemannet og ligger til kai.

Luftforsvaret 

Luftforsvaret er satt på vent. Nye helikoptre 

(NH-90) skal innfases, likeså de nye transportflyene. 

Uavhengig av dette er flytimeproduksjonen 

i luftforsvaret marginalt endret 

fra 2008, som var unntaksåret. Helikoptermiljøet 

er sårbart, så lenge vi har et detasjement 

i Afghanistan. BFO tror manglende 

satsning på Luftforsvaret bidrar til redusert 

trygghet/-sikkerhet, men mest av alt er en 

fare for på arbeidsmiljø, rekruttering og troen 

på framtiden. På mange måter er Luftforsvaret 

de som rammes hardest, fordi hver 

flytime koster så mye. Ulempen er at det er 

alle andre som utsettes for risiko om vi ikke 

har et sterkt luftforsvar. 

Fellesoperative forhold 

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) er 

lite øvet, dette vet departementet. Det nytter 

ikke å beskrive behovet, når viljen ikke er 

tilstede. At FOH fortsatt er under full omstilling 

koster mye penger, penger som ikke er 

bevilget. En litt brutal påstand er at FOH 

leverer og har kontroll, ikke pga akseptable 

budsjetter, men på tross av. Her er det 

lojaliteten til eget yrke og viljen til å stå på 

som er fremtredende. Dette er motiverende 

for oss andre, men den dagen man går over 

streken, sier personellet nei og da har vi et 

kommando og ledelsesproblem. 

Som et eksempel nevnes øvelse Cold 

Response, som er beskrevet som den 

viktigste øvelsen i 2009. I 2010 vil man bruke 

samme kronesum som 2008, uten å justere 

for kroneverdien opp til 2010-nivå. Da sa 

man at den summen var et absolutt minimum. 

Nå er den reelt sett enda mindre, det 

må bety at øvelsen er under minimumsnivået 

fra tidligere år. Tilsvarende gjelder for de 

andre øvelsene som FD forutsetter skal 

gjennomføres. 

Utenlandsengasjementer 

Regjeringen ønsker å øke Norges militære 

bidrag til FN-operasjoner, først og fremst i 

Afrika i 2010. Sannheten er motsatt, med 

mindre regjeringen planlegger noe vi ikke 

kjenner til. Så vidt vi kjenner til termineres 

oppdraget i og utenfor Afrika i 2010. I tillegg 

skal vi bidra for fullt i Afghanistan. Dette 

belaster personellet, at vi skal redusere 

belastningen ved at alle skal bidra er en ideell 

målsetting. En Hærmann kan ikke fly Bell 

helikopter, en luftmann kan ikke teknikken og 

taktikken på land og en Marinemann har 

utfordringer på begge sider, men hver seg er 

de dyktige innenfor sine fagområder. Utfordringen 

er at vi får vi kanskje ikke den beste og 

tryggeste løsningen på denne måten, men 

belastningen reduseres. 

Forsvarets Logistikkorganisasjon (FLO) i 

oppløsning 

Forsvarsdepartementet (FD) har bestemt at 

vi skal splitte opp FLO. Kanskje er det riktig, 

men det er like riktig å si at FLO aldri er gitt 

muligheten til å bevise at tanken om en 

organisasjon, som skulle understøtte den 

operative strukturen faktisk var en strategisk 

god tanke. Utfordringen er at de aldri har fått 

muligheten til å bevise det. Årsaken er forståsegpåere 

som tror alt blir bedre ved en 

omorganisering. Der må nok politikerne ta et 

betydelig ansvar. Det som skjer nå, vil koste 

mer, tjenesten vil bli bedre, men vi får ikke 

noe mere ressurser og da er vi like langt. 

Om FRIFLO vil være den riktige løsningen 

er jeg langt fra sikker på, men det er politisk 

bestemt og da forholder vi oss til det. Advarslene 

er gitt, FD har valgt en annen løsning 

– dette er en av årsakene til en konstant 

underfinansiering av Forsvaret. Vi får aldri tid 

til å bevise at det som skal være kosteffektivt 

om 20 år, blir kosteffektivt når vi skal endre 

hvert 2 og 3 år. Tåpelig å si det, men politikerne 

vedtok FLO, basert på kost/nytte 

effekten over 20 år – ikke 3 – da blir det 

uøkonomisk. Det handler om å vise lederskap, 

politisk kløkt og ha tålmodighet til å la 

det fungere. 

Avdelingsbefal blir beordringsbefal 

Historien bak avdelingsbefalsordningen er en 

målrettet og systematisk undergraving av 

Tjenestemannsloven. Etter 4 år (6 i Forsvaret), 

ble du gitt særfordeler. Så fant man 

ut at man hadde behov for spesialistbefal 

(avdelingsbefal) som skulle tjenestegjøre ved 

samme avdeling i 10-15 år. Erfaring og 

kompetanse var begrunnelsen som våre 

politikere valgte å fatte sine beslutninger på. 

Kostnaden er høy, nå ønsker man å gjøre om 

dette befalet til beordringsbefal, som vi hadde 

i befalsordningen fra 1985 – nå vil politikerne 

innføre det de brukte årtier på å avskaffe, 

men den endringen at avdelingsbefalet har 

en langt dårligere rettsbeskyttelse enn tidligere. 

Spørsmålet er om de kan gjøre dette 

med tilbakevirkende kraft. Å søke er tillatt, 

men å beordre er det samme som å si at 

man har utvidet Tjenestemannslovens regler 

om midlertidighet fra 4 til 15-18 år og det skal 

bare gjelde befal. Framtid, historie – 

samfunnsøkonomisk og pensjonsmessig sett 

taper dette befalet. 

Fleksible overgangsordninger til pensjonsalder 

Regjeringen sier noe om fleksible overgangsordninger 

til pensjonsalder. En setning som 

kan bety endringer ifh til pensjonsreformen 

og avgang på avtalefestet pensjon, men det 

kan også bety at man her bereder grunnen 

for å tidligpensjonere gruppe 1 offiserer for 

ikke å ha for mange flaggoffiserer uten 

stilling. Med stadig yngre befal på oberst og 

høyere vil dette innvirke på karriere og 

opprykk, herunder rekruttering til yrke. 

Sivile kontra sivile stillinger ifh til gripbarhet 

Helt avslutningsvis, skal jeg legge meg ut 

med en tredjedel av Forsvaret. Politikerne har 

mer eller mindre sagt og besluttet at vi skal 

gjøre flest mulige stillinger om til sivile. Samtidig 

har de vedtatt at vi skal være gripbare og 

klar for innsats utfra regjeringen ønske om å 

bidra i det utenrikspolitiske spillet. De sivile 

skal gis militær kompetanse. Etter mitt skjønn 

kan de fleste militære gjøre en sivil jobb, men 

de færreste sivile en militær. Det handler om 

to forskjellige profesjoner, det er en direkte 

sikkerhetstrussel å tro at en med 2-4 ukers 

kurs, kan bidra noe i en styrke som krever 

opptil 16 måneders militær kompetanse. Jeg 

skjønner politikernes vinkling, men hvorfor 

ikke si at vi skal gjøre alle til profesjonelle 

militære arbeidstakere, som uavhengig av 

status, kan bidra til å løse Forsvertes 

utenriks- og forsvarspolitiske utfordringer. 

Jeg tror vi er gjensidig avhengig av hverandre, 

å sivilisere Forsvaret betyr å overlate 

belastningen til andre. Å militarisere de sivile 

betyr å inkludere å gjøre de like verdifulle ifh 

til de oppgaver Forsvaret skal løse i inn- og 

utland. Mitt juleønske er at sivile og militære 

slutter med kampen om ressursene. Vi skal 

løse militære oppgaver, det kan ikke være galt 

å bruke tid på å gjøre sivile til militære – når 

målet er å dyktiggjøre de sivile – ikke redusere 

antallet som ligger i langtidsproposisjonen. 

Utrykket ”Ett yrke – én organisasjon!” lever 

videre i mitt sinn, om enn, med en utvidet 

betydning. Jeg ønsker alle militære og sivile, 

venner og familie, i inn- og utland en riktig 

god jul og et fredelig godt nytt år. 

ffisersbladet 19

De får 

Forsvaret til å fungere 

KNM ”Fridtjof Nansens” operasjoner i Adenbukta krevde nye materiellinvesteringer på 

ca. 90 mill. kroner til hurtiggående gummibåter, lydkanon og nærforsvarsvåpen. 

Nye hurtiggående rigger. 

Hugin heises ombord. 

Ny fregatt i Nansen-klassen. 

Tekst: Tor Husby 

Det er de relativt små investeringer i slike 

våpen for å møte nye trusler, samt utviklingen 

av nye operasjonskonsepter - og ikke fregattens 

egentlige funksjon i antiubåt-og antioverflaterolle 

– som vil avgjøre hvor god figur 

Marinen vil gjøre i EU`s operasjon ”Atalanta” 

mot somaliske pirater, fremhever oberst Bjarne 

Nermo. Han er leder for seksjon for kapasitetsog 

strukturutvikling i FD der han har et 

overordnet ansvar for Forsvarets investeringer 

på kort og lang sikt. 

Egen dynamikk 

Utgiftene til operasjonene i Adenbukten, i Tsjad 

og ikke minst i Afghanistan, benevner han som 

”operasjonsspesifikke investeringer”. Å møte 

dynamikken før og under en utenlandsoperasjon 

er krevende. Planleggerne i FD har 

vanskelig for å vite hva neste operasjon i 

utlandet krever av materiell. Enhver operasjon 

må ta utgangspunkt i det materiellet 

strukturen er oppsatt med. I Tsjad ble 

vannboringsutstyr og beskyttelse mot slanger 

plutselig en stor og viktig sak. I Afghanistan 

ble det behov for nye deployerbare logistikkkapasiteter 

eksempelvis i Mazar e Sharif samt 

et stort antall lettpansrede feltkjøretøyer. Dette 

førte til innkjøp av IVRECO kjøretøyer fra Italia. 

Slike anskaffelser krever i tillegg ofte utvikling 

av nye operasjonskonsepter for å møte nye 

trusler. 

-Det tar tid å skaffe nytt materiell og ikke 

vond vilje fra FD, som skaper forsinkelser. 

Spørsmålet er om vi har det, eller om vi må 

skaffe materiellet, da gjerne fra utlandet. Det 

er langt fra sikkert at vi kan tilby 

”skreddersøm” til INTOPS når avdelingene 

banker på døren med nye ønsker, sier Nermo, 

som også har en fortid som gardesjef. 

Forsvarets materiellinvesteringer frem til 

2016 beløper seg til over 77 milliarder kroner. 

De nye fregattene, pansrede kampkjøretøyene, 

missiltorpedobåtene og kampflyene representerer 

de store steinene i sekken og som får all 

oppmerksomhet. Men vi må ikke glemme alle 

de mindre tingene som skal få de store 

kampsystemene til å fungere. 

Limet 

Slike ”lim”-prosjekter er eksempelvis taktisk 

kommunikasjon for landstyrker, satellittkommunikasjon 

til Marinens og Kystvaktens 

fartøyer, deployerbare sanitetsmoduler, 

personlig utrustning til soldater, ingeniørmateriell, 

deployerbare logistikkbaser, nye 

lastevogner til Hæren (ca. 1 milliard fra 2014) 

og lignende. Disse mindre prosjektene har ofte 

20 

ffisersbladet

Materiellanskaffelser i Forsvaret Del I 

Iveco med Protector er meget effektiv, da den treffer mål selv om 

kjøretøyet har stor fart i terrenget. 

Oberst Bjarne Nermoe her sammen med kontreadmiral Arne Røksund, sjef FD4. 

Foto: Einar Holst Clausen. 

Feltkjøretøy fra SISU er en av mange kandidater til erstatning for våre 

Scaniaer. 

mindre strategisk fokus og nyhetsverdi, men 

utfordringen for FD er å skape en balanse 

mellom de store flaggskipsinvesteringene og 

liminvesteringene som skal å få strukturen til å 

fungere. 

-Anskaffelsene er en langdryg prosess, 

forsikrer Nermo. Fra ide til ferdig materiell tar 

det 3-4 år for et enkelt prosjekt. For de store 

20 år. For Forsvaret eksisterer det ingen hyllevarer 

som det kan hente ned. Det er ikke noe 

åpent marked hvor tilbyderne har varene på 

lager. Våre viktigste anskaffelsesprinsipper er 

når vi trenger materiellet, prisen og ytelsen. 

Hvor godt er godt nok Før vi gjør investeringer 

kreves det relativt omfattende dokumentasjon 

om behov og løsninger. Og for investeringer 

over 500 millioner kr. må Forsvaret ha 

statlig kvalitetssikring og godkjennelse fra 

Stortinget. Dessuten er man nødt til å 

sekvensere de dominerende investeringene. 

Forsvarsdepartementet har hverken økonomi 

eller organisasjon til å hanskes med mange 

store parallelle prosjekter. 

Triangelet 

Triangelet som er inne i investeringsprosessen 

fra begynnelse til slutt er forsvarsgrenene, 

Forsvarsdepartementet og FLO. Etter 

oppløsningen av Forsvarets overkommando og 

etableringen av Strategisk ledelse i 2003 i 

Forsvarsdepartementet har dette fått en mer 

sentral rolle i gjennomføringen av alle 

prosjekter. Forsvarsdepartementet følger de 

store internasjonale linjene når materiell skal 

anskaffes og vil gjennom det bl.a. begrense 

egenutviklingen. Å dele kostnadene med 

andre allierte, eller finne flernasjonale prosjekter, 

står sentralt i bildet. Økt interoperabilitet 

er sluttmålet. Et annet mål er at norsk 

forsvarsindustri skal involveres så tidlig som 

mulig. De prioriterte områdene er bl.a. 

systemintegrasjon, undervannsteknologi og – 

sensorer, missilteknologi, informasjons- og 

kommunikasjonsteknologi. Ambisjonene er at 

industrien skal være i internasjonal spiss på 

disse områdene, noe som i høy grad er blitt 

realisert. ”Hugin”, ”Naval Strike Missile” og 

”Protector” er de fremste eksemplene. 

FAKTA: 

Normal Avgjørelsesmyndighet 

i materiellinvesteringer: 

Sjef FD4 - inntil 100 mill. 

FMIN - inntil 500 mill 

Stortinget - over 500 mill. 

ffisersbladet 21

tilbakeblikk 

Fra august 1944 rykket de allierte raskt 

fram i Frankrike, men ikke raskt nok. 

Ødelagte havneanlegg og jernbanelinjer 

sinket transporten. Den røde armé 

hadde et overlegent grep på østfronten, 

men på vestfronten hadde tyskerne 

fortsatt en sjanse. Hitler valgte å 

konsentrere seg om et lynangrep 

gjennom Ardennes i Belgia. 

Ardenneroffensiven 

Av Trond Sætre 

Hensikten var å slå en kile gjennom de 

amerikanske og de britiske styrkene, og 

gjenerobre Antwerpen. Dermed ville fire 

allierte armeer være avskåret bak tyske 

linjer, og tyskerne ville ha et godt 

forhandlingskort for separat fred med de 

allierte. Tyskerne håpet dessuten at en ny, 

tysk offensiv på vestfronten ville få Stalin til 

å utsette den avgjørende offensiven på 

østfronten (akkurat det hadde de trolig rett 

i). Fire tyske armeer, under ledelse av 

Hitlers betrodde feltmarskalk Walter Model 

og vestfrontens øverstkommanderende Gerd 

von Rundstedt ble utpekt til å delta. 

Operasjonen, som ble begynt planlagt i 

september 1944, fikk navnet ”Wacht Am 

Rein” (Vakt ved Rhinen). Navnet hadde en 

bevisst defensiv klang, for å forvirre alliert 

etterretning. Angrepet ble innledet tidlig om 

morgenen den 16. desember 1944., da 

allierte stillinger ble utsatt for 

artilleribombardement. Deretter angrep 6. 

og 5. panserarmé viktige stillinger i Belgia 

mens 15. armé angrep i Luxembourg for å 

beskytte flanken. Angrepene gikk til å 

begynne med bra, men forsterkningene 

kom raskere enn Hitler hadde regnet med. 

Han trodde at det ville ta Eisenhower et par 

dager å oppdage at disse angrepene var en 

planlagt storoffensiv, men generalen sendte 

forsterkninger til kampsonen før det var gått 

24 timer. Heller ikke Operasjon Stösser, som 

skulle erobre og holde et viktig veikryss, gikk 

etter planen. Operasjonen ble utsatt med én 

dag på grunn av dårlig vær, og været hindret 

også de 1300 fallskjermjegerne som deltok i 

operasjonen, i å samle seg. 

Samtidig gjennomførte tyskerne en 

spionasjeaksjon ”Operasjon Greif”, der 

nærmere 30 tyske soldater i allierte 

uniformer infiltrerte de allierte hærstyrkene 

den 16. desember. Da de allierte fikk høre 

om dette, tok de saken svært alvorlig, ikke 

minst fordi ryktene ville ha det til at 

infiltratørene var ute etter å myrde 

Eisenhower. Det greide de selvsagt ikke, 

men de greide å skape kaos og usikkerhet i 

de alliertes rekker, slik meningen var. En 

historie går ut på at den amerikanske 

generalen Omar Bradley ble forhørt av en 

soldat. For å teste generalen ble han blant 

annet spurt hva hovedstaden i delstaten 

Illinois heter. Generalen svarte Springfield, 

som er riktig, men han ble likevel arrestert 

fordi soldaten trodde svaret var Chicago. 

Amerikanerne var på defensiven en lang 

stund, men gjorde sterk motstand og sørget 

for å gi tyskerne logistikkproblemer ved å 

sprenge bruer og forsyningsdepoter bak 

seg. Likevel kom tyskerne så langt som til 

utkanten av byen Bastogne, knutepunktet 

for alle hovedveiene i Ardennesdistriktet. På 

de allierte kommandørenes møte i Verdun 

den 19 desember vurderte Eisenhower 

stillingen slik at ”Den nåværende 

situasjonen må regnes som en mulighet for 

oss og ikke som en katastrofe”. Nå hadde 

de muligheten til å angripe tyskerne i åpent 

terreng. General George S. Patton fikk 

kommandoen for en styrke som skulle 

komme amerikanerne til unnsetning, og 

tilbake i det beleirede Bastogne var moralen 

god. Da den tyske kommandøren Kokott 

bad den amerikanske kommandøren i byen, 

Anthony McAuliffe om å overgi seg, sikret 

McAuliffe seg en plass i krigshistorien ved 

bare å svare: ”Nuts!” (som i datidens 

amerikanske slang betød omtrent noe slikt 

som ”dra til h…!”). Alle angrep på Bastogne 

ble slått tilbake. Lille julaften 1944 var 

været godt nok til at amerikanske fly kunne 

slippe forsyninger til beleirede amerikanere 

og å angripe tyskerne, og på juledags 

morgen ble tyskerne angrepet av Pattons 

hærstyrker. Beleiringen ble brutt andre 

juledag, da amerikanernes fjerde 

panserdivisjon greide å lage en kile 

Tyskernes neste store offensiv kom først 

på nyttårsdagen, da over 1000 tyske fly 

deltok i ”Operasjon Bodenplatte” et storstilt 

angrep på allierte flyplasser i Frankrike, 

Belgia og Nederland. Under angrepet ble 

det ødelagt flere allierte fly enn tyske, men 

tapet var likevel verst for Luftwaffe. De 

manglet ressurser, og hadde ikke råd til å 

tape så mange fly. Dessuten mistet de flere 

flygere under angrepene enn hva de allierte 

gjorde (ettersom de fleste allierte flyene ble 

ødelagt mens de sto på bakken), og allerede 

fra før av manglet Luftwaffe erfarne flygere. 

Samme dagen igangsatte tyskerne 

“Operasjon Nordwind”, et avledende angrep 

på amerikanske styrker i Alsace og Lorraine 

i Frankrike. 

På nyttårsdagen var det også meningen 

at de allierte skulle angripe for å avskjære en 

tysk retrett, men Montgomery, som skulle 

lede angrepet, mente at værforholdene var 

for dårlige. Da de angrep den 3. januar 

hadde mange av tyskerne kommet seg i 

sikkerhet. Denne episoden forsterket 

ytterligere den allerede dårlige stemningen 

mellom Montgomery og hans amerikanske 

kolleger Eisenhower og Patton. Den 7. 

januar gar Hitler ordre om tilbaketrekning av 

alle tyske tropper fra Ardennesområdet, 

men stemningen forble spent helt til den 

røde armé igangsatte en ny offensiv i Polen. 

Sovjet hevdet at denne offensiven var 

planlagt for lenge siden, men vestmaktene 

holdt det for mer sannsynlig at Stalin ventet 

på utfallet på vestfronten. 

Den aller siste tyske offensiven på 

vestfronten var kampene i Alsace og 

Lorraine. Fordi forsterkningene fra Ardennes 

ble forsinket, holdt tyskerne stand helt til 

25. januar. Tapene var store på begge sider, 

men kampene hadde svært lite strategisk 

betydning. Ambisjonene var ikke å slå 

tilbake de allierte, men å gjøre slutt på 

framrykningene. Nå viste også det seg å 

være et uoppnåelig mål. 

22 ffisersbladet

“If a man is in need of rescue, an airplane 

can come in and throw flowers on him, and 

that’s just about all. But a direct lift aircraft 

could come in and save his life.” 

Igor Sikorsky, 1967 

Sikorsky S-92 

den nye generasjonen redningshelikopter 

S-92 har siden 2007 operert i den britiske redningstjenesten, i dansk offshoretransport 

for Maersk Oil & Gas og i britisk sektor av Nordsjøen. Bristow Norway 

(tidligere Norsk Helikopter) og CHC Norway har siden 2005 operert S-92 helikoptre 

for Statoil, BP, Talisman, ConocoPhillips, m.fl. Totalt er 30 maskiner levert i vårt 

nærområde og bare i Norden har et tyvetalls maskiner siden introduksjonen i 2005 

fløyet over 100 000 flytimer - tilsvarende 26 millioner kilometer eller 650 ganger 

rundt jorden ved ekvator. Det gir et formidabelt erfaringsgrunnlag. 

Det leveringsklare Sikorsky S-92 er en god kandidat også for den norske 

redningstjenesten - en moderne arvtaker til Sikorsky Westland Sea King. 

representant for sikorsky aircraft corporation 

www.acg.no

BFO-leder 

BFO – vital og utviklingsorientert! 

Nå er det snart jul igjen og 2010 står for døren. Et raskt 

tilbakeblikk på 2009 viser et aktivt år med mange viktige 

oppgaver både diskutert og løst til BFOs medlemmers beste. 

Høsten i BFO har, som alltid, vært meget begivenhetsrik. Som 

jeg skrev i siste utgave har vi nå markert BESO 30 års jubileum. 

En særskilt markering ble gjennomført i forbindelse med årets 

Høstkonferanse for BESO/KAFO i november. Takk til BESO 

landstyre for gjennomføring med verdighet og stil. 

Høstkonferansen representerer viktige arenaer for KAFO og 

BESO. Handlingsprogrammet skal legges for neste års drift og 

valg skal gjennomføres. Dette er jo i stor grad selvorganiserende 

ungdommer med klare tanker og rak rygg. En stor ressurs 

for BFO! Det er alltid hyggelig å møte konferansens delegater, 

ekstra gledelig er det at noen går igjen år etter år. Kontinuitet i 

arbeidet er viktig og sammen med nødvendig grad av fornyelse 

forventer jeg store ting av KAFO og BESO i året som kommer. 

En stor takk til de avtroppende landsstyrer og deres ledere, og 

hjertelig velkommen til de nyvalgte. Jeg ser frem til fruktbare 

meningsbrytninger med dere det kommende året. 

Når dette leses har BFO gjennomført nok en vellykket 

Lederkonferanse, 100 engasjerte tillitsvalgte på plass i Praha 

borger for kvalitet. Denne gang var Ledelse satt på agendaen 

og dyktige innledere og stort engasjement har igjen gitt stor 

merverdi til BFO og tydeliggjort for oss selv hva vi mener og 

hvorfor. Ekstra gledelig var det for oss at gjennomsnittsalderen 

så ut til å være lavere enn ved tidligere års gjennomføringer, 

samt det faktum at kvinneandelen kryper oppover også i BFO. 

Det viktigste signalet jeg har med meg hjem fra årets 

lederkonferanse er behovet for involvering våre medlemmer 

gir uttrykk for. Det å bli tatt med på råd i oppgaveløsning og 

derigjennom bruke sin kompetanse samt åpne for fleksibilitet 

i hverdagen synes å være det som etterspørres mest. Ledelse 

er ofte omtalt som kunsten å løse oppgaver gjennom andre. 

Lederkonferansen bekreftet dette og understreker det 

medansvar ansatte i Forsvaret føler og ønsker å ha til Forsvarets 

oppgaveløsning. Dette er en stor ressurs for Forsvaret og et 

uutnyttet potensial for dets ledere. 

Av andre inntykk jeg tar med meg kan jeg med 

tilfredshet fastslå at BFO er en vital og utviklingsorientert 

tjenestemannsorganisasjon som har god kontakt med sine 

medlemmer i sine standpunkter. De lokale tillitsvalgte uttrykker 

tilfredshet med BFO, men samtidig uttrykkes det utålmodighet i 

flere spørsmål. Når blir avdelingsbefalsordningens utfordringer 

tatt på alvor, når slutter pratet og handlingen overtar Hva 

mener egentlig Forsvarssjefen med at han vil prioritere 

personellet Hva skjer egentlig med BFO`s handlingsord ”Ett 

yrke - En organisasjon” 

En organisasjon som BFO skal være preget av diskusjon og 

meningsutveksling. I så måte var årets Lederkonferanse en 

inner-10`er. Tusen takk til alle deltagere. 

Parallelt med Lederkonferanse har Forsvarsbudsjettet for 2010 

vært behandlet i Utenriks- og forsvarskomiteen (UFK). Her 

ble det vist kledelig forståelse for Forsvarets problemer, men 

disse er tydeligvis ikke så alvorlige at Stortinget ønsker å gjøre 

noe med dem. Dette er særdeles beklagelig og et uttrykk for 

strutsepolitikk. Mitt budskap til politikerne er: Dette går ikke 

over!!. Ubalansen mellom oppgaver (ambisjoner) og ressurser 

må adresseres også av bevilgende myndigheter og ikke 

overlates i fanget på Forsvarssjefen. Forsvarets situasjon må 

ikke gjøres til en unnlatelsessynd, til det er dette for alvorlig. 

Jeg kunne på lederplass i desember i fjor fastslå at BFOs 

oppslutning hadde økt gjennom 2008. Det er en glede å kunne 

se det samme i år. Dette viser at BFO gjør en viktig innsats for 

våre medlemmers lønns og arbeidsvilkår og tilbyr et produkt av 

stadig høyere kvalitet. 

Det er derfor med lett hjerte jeg kan ønske dere en riktig god jul 

og et riktig godt nytt år! 

Ett yrke – én organisasjon. 

eivind.solberg@bfo.no 

24 ffisersbladet

BFO-butikken 

Hva med å gjøre julegavehandelen i BFO-butikken. Vi har mange godeprodukter som venner og familie 

vil ha glede av. Hva med feks, nytt langrennstøy, tursekk, reisebag, stereoanlegg, hodelykter med mer. 

Alle handlende kunder vil være med i konkurransen vi har gående, se under for mer informasjon. 

www.bfo-medlemsbutikken.no 

*Husk konkurransen: Vinn 1 par ski 

*Alle handlende kunder i medlemsbutikken på nettet i perioden 20. oktober og ut året vil være med i 

trekningen av 1 par Blizzard Titan Cronus ( veiledende pris kr 8.999,-). En storfjell-ski som innbyr til mye morro i 

fjellet. Trekningen finner sted i bfo sine lokaler den 15. desember 2009, og vinneren utropes i første nr i 2010. 

Vi kontakter vinneren for nærmere info (lengde, leveringsadresse etc). 

Vi ønsker alle medlemmer en riktig så god jul og ett godt nytt år ! 

www.kontorcompaniet.no

BFO informerer 

Kontaktinfo BFO 

Funksjon Navn Område Kontor Mobil e-post 

Leder Eivind R Solberg 23 10 02 30 934 08 550 eivind.solberg@bfo.no 

Nestleder Jens B Jahren 23 10 02 31 930 05 202 jens.jahren@bfo.no 

Forhandlings-leder Ragnar Dahl Medbest 23 10 02 38 934 98 520 ragnar.dahl@bfo.no 

Forhandlings-leder Rune Rudberg Medbest 23 10 02 36 934 20 377 rune.rudberg@bfo.no 

Rådgiver Tom Skyrud 23 10 02 39 473 87 648 tom.reidar.skyrud@bfo.no 

Forhandlings-leder Jimmy Bjerkansmo Tariff 23 10 02 37 932 08 717 jimmy.bjerkansmo@bfo.no 

Forhandlings-leder Rolf J. Ledal Tariff 23 10 02 32 934 62 716 rolf.ledal@bfo.no 

Kompetanse-utvikler Lars Omberg 23 10 02 40 920 91 238 lars.omberg@bfo.n 

Sekretariats-leder Arild Helgesen 23 10 02 47 934 99 445 arild.helgesen@bfo.no 

Markeds og 

rekrutteringsansvarlig Lars Kristian Danielsen 23 10 02 41 905 85 355 lkd@bfo.no 

Medlemsregister, forsikringer 

og andre medlemsavtaler Mona Eriksen 23 10 02 43 924 28 698 mona.eriksen@bfo.no 

Resepsjonist/arkivansvarlig Kyrre Felde 23 10 02 20 970 99 880 kyrre.felde@bfo.no 

Organisasjonssekretær Guttorm Jacobsen 23 10 02 34 926 94 221 guttorm.jacobsen@bfo.no 

Økonomileder Kari Ulrichsen 23 10 02 46 928 05 621 kari.ulrichsen@bfo.no 

Redaktør Offisersbladet Einar Holst Clausen 23 10 02 42 928 14 251 offisersbladet@bfo.no 

Journalist/web ansvarlig Irene Ulstein Soleim 23 10 02 33 930 25 591 irene.soleim@bfo.no 

Sentralbord 23 10 02 20 

Sentralbord mil 0510 5694 

Telefaks siv 23 10 02 25 

Telefaks mil 0510 5655 

Områdetillitsvalgte 

teleFONer 

Funksjon Navn Mil siv MOB FAKS e-post 

OTV Nord-Norge Jostein Flasnes (tir/tors) 0580-7374 77 89 73 74 970 49 710 77 89 53 66 jostein.flasnes@bfo.no 

OTV Nord-Norge Jostein Flasnes 0580-7286 77 89 72 86 971 49 710 77 89 53 66 jostein.flasnes@bfo.no 

OTV Nord-Norge Gunnar Lie Eide 0580-5365 77 89 53 65 970 48 101 77 89 53 66 gunnar.lie.eide@bfo.no 

OTV Midt-Norge Morten Granhaug 0550-5232 73 99 52 32 928 11 172 73 99 52 33 morten.granhaug@bfo.no 

OTV Midt-Norge Frøydis Refsvik Grindstein 0565-7394 75 53 73 94 412 22 214 75 53 73 95 froydis.grindstein@bfo.no 

OTV Vest Jacob Are Opdal 0535-7669 51 34 76 69 924 23 022 51 34 76 79 jao@bfo.no 

OTV Vest John. L Strømseng 0540-3486 55 50 34 86 926 24 550 55 50 34 87 john.stromseng@bfo.no 

OTV Utland Per Iver Nordset 924 17 463 pin@bfo.no 

OTV Indre Østland Jo Arne Bråten 0502-2006 62 40 20 06 474 51 980 jo.arne.braten@bfo.no 

OTV Viken Pål A D Sævik 0510-9433 23 09 94 33 928 17 119 23 09 98 00 paal.savik@bfo.no 

OTV Viken Morten Løvdal 0510-9779 23 09 97 79 990 92 958 23 09 98 00 morten.lovdal@bfo.no 

26 ffisersbladet

Befal og deres familier er under sterkt press 

BFO deltok som eneste befalsorganisasjon 

under høring vedrørende forsvarsbudsjettet. 

Dette var BFOs første høring opp mot den 

nye utenriks- og forsvarskomiteen. Et viktig 

sted for å påvirke beslutningstakerne, og 

faktisk gi dem et bilde av hva vår opplevelse 

av situasjonen er. 

Som utgangspunkt stilte vi spørsmålstegn 

ved om dette budsjettet er bærekraftig. Her 

støttet vi Institutt for Forsvarsopplysning sitt 

innspill. De hadde sendt fram en grundig 

analyse av virkningen av dette budsjettet, og 

konsekvensen av den underfinansieringen 

Forsvaret har hatt over tid. BFOs fokus 

rettet seg mot mangelen på kompetanse 

som begynner å bli prekær i samtlige 

forsvarsgrener. Her har vi fått mange innspill 

fra våre tillitsvalgte ute, og det er denne 

situasjonen som preger hverdagen. 

Etter en kort innledning ble det åpnet for 

spørsmål fra komiteens medlemmer. De 

var opptatt av de samme problemstillingene 

som BFO, og hadde spørsmål rundt hvilken 

handlefrihet vi mente Forsvaret hadde til å 

løse oppdukkende oppdrag, og da spesielt 

i utlandet, samt problem rundt en helhetlig 

familiepolitikk og total belastning for den 

ansatte sin familie. Det første spørsmålet 

tar opp det grunnleggende problemet. Med 

en så presset budsjettsituasjon og så stort 

press på personellet, er det handlefriheten 

som forsvinner. Det er i dag ikke rom for 

større bidrag ute, noe både luftforsvaret og 

hæren har tatt til orde for. Når det gjelder 


familiepolitikk uten særlige midler gir dette 

lite mening. I tillegg er arbeidspresset 

hjemme også stort, noe arbeidstilsynet sin 

rapport og medarbeiderundersøkelser de 

siste årene har vist. Det er viktig at en kan 

ha et helt yrkesliv i Forsvaret kombinert med 

et normalt familieliv. 

irene.ulstein.soleim@bfo.no 

BFO besøk på Gardermoen 

Det ble også tid til kaffe og twist i forbindelse 

med lunchen. 

Glade BFO medlemmer, sjt Jacobsen, sjt 

Tvenge og Lt. Larsen (BFOs lokale tillitsvalgte). 

Kom inn hit og ta en kopp kaffe, vi har 

noen spørsmål....... 

Pål Sævik, OTV i region Viken, hadde 

en travel dag på Gardermoen 8. oktober 

med å svare på spørsmål fra vitebegjærlige 

BFO-medlemmer. Med en flystasjon 

med fly som farter rundt om i hele 

verden var det selvfølgelige hovedtemaet 

arbeidstidskompensasjon i utlandet, 

men det var også flere spørsmål om 

forsikring, lover og regelverk, pendling og 

arbeidsmiljøloven. Pål tok spørsmålene på 

strak arm, og sørget for at alle fikk svar på 

det de lurte på, og mere til. Undertegnede 

fikk også lært en ting eller to. 

Tiden etter lunsj gikk med til besøk 

rundt om på kontorene og en fruktbar 

diskusjon mellom tillitsvalgte fra både BFO 

og NOF. På Gardermoen har vi et godt og 

humørfylt samarbeid med våre venner i 

NOF, men jeg lurer nå på hvor det ble av 

innholdet i den boksen med BFO-twist 

som sto ubevoktet i verkstedskorridoren. 

NOF er under mistanke. 

Dagen ble avsluttet med et arrangement 

i befalsmessa, og pizzaen som BFO og 

NOF bestilte forsvant mistenkelig fort. Man 

blir nok sulten av å mekke fly hele dagen. 

Alt i alt, en dag som absolutt ga mersmak. 

Det er godt å få besøk av en ekspert som 

kan heve kompetansen til medlemmene, 

og når det er kombinert med sosialt 

samvær, er det desto bedre. 

Nina Larsen, 

lokalforeningsleder 

BFO Gardemoen 

BFOs områdetillitsvalgt Viken, Pål Sævik informerte 

om forskjellige kompensasjoner. 

ffisersbladet 27


OMSTILLINGSBREV NR 7/2009 

Året har vært hektisk og vi er enda ikke i mål. Foran oss står delegasjonsdirektivet, ny tilpasningsavtale, 

virksomhetsplanen for 2010 og ikke minst sluttspurten i omstillingens fase 2A og oppstarten på fase 2B. Midt oppi alt 

dette vil vi oppleve nye omstillinger, årsverksreduksjoner og manglende ressurser og nye utfordrende oppgaver for 

våre tillitsvalgte. Dette omstillingsbrevet vil også gi en kort status fra oss på omstillingssiden. 

HATA-møte i oktober 

Vi har drøftet rettelser og tillegg nr 9 til 

Forsvarssjefens virksomhetsplan for 2009. 

Følgende tema hadde hovedfokus: 

Avdelingsdirektør Tom Simonsen (Sjef P) var 

ansvarlig for drøftingene. 

Årsverksutviklingen 

Pr 1.september var vi i overkant 17000 årsverk 

i Forsvaret. Dette er mer enn det vi har budsjett 

for og det vil gi oss betydelige utfordringer i 

2010. På sivil side ligger vi for høyt, men det 

begrunnes med stor aldersavgang etter 2011. 

Det som er uforståelig er at vi pålegges kutt 

i årsverk, når ressursbehovet er som størst. 

Konsekvensen må bli en enda større ubalanse, 

om oppgaver ikke fjernes. 

Budsjettmessig 

Tilsynelatende har Økonomi- og styringsstaben 

kontroll på økonomien, vi mangler noen 

få millioner. Tiden der vi kunne flekse på 

lagerbeholdning og avhending er forbi og nå 

møter vi hverdagen i hundre. Det å ha kontroll 

på økonomien er viktig og nødvendig, men 

det er for mange ting som ikke er budsjettert 

til at vi lykkes. Det må være ubehagelig for 

Forsvarssjefen å ikke vite, men leve i en verden 

av håp om at det skal gå bra. 

Omstilling koster betydelig 

BFO har i flere år etterlyst et omstillingsregnskap, 

men enn så lenge har ikke økonomi- og 

styringsstaben fremlagt dette. Det er hevet 

over tvil at omstillingen koster betydelig – kun 

Forsvarets operative hovedkvarter har fått 

avsatt midler, men langt fra nok. Å flytte 

Sjøforsvarsstaben fra Oslo til Bergen var 

kostnadsberegnet til 1.5 mill kr, så langt er 

prislappen nærmere 5 millioner kr. Hvor henter 

Generalinspektøren disse pengene fra Tør ikke 

å tenke på Hæren, HV, Luft osv. Omstillingen går 

utover arbeidsmiljøet i form av merbelastning og 

Forsvarets operative evne, men få vil innrømme 

det. 

Kampanjeplan for en forbedret forvaltning 

Alle våre medlemmer er tjent med at forvaltningen 

gjennomføres innenfor vedtatte lover- og 

avtaler. Forsvarlig forvaltning skal bidra til at 

vi bruker tildelte ressurser på en forsvarlig 

måte, som bidrar til økt operativ evne og 

Forsvarets omdømme. Forsvarsstaben har 

oppdatert kampanjeplanen og har sendt ut en 

oppdatert plan. BFO støtter helhjertet opp om 

arbeidsgivers kampanje. 

Kontroll av rulleblad mht personlig 

bekledning og utrustning 

Det har vært viktig for Forsvaret å få kontroll 

med alt utlevert utstyr. Den enkelte ansatte 

har fått anledning til å gjennomgå utstyrslister 

og melde fra om evt. avvik. Avviket ble ordnet 

gjennom en forenklet avviksbehandling mellom 

den berørte og representant fra depotet. 

Forsvaret hadde også varslet det personellet 

som er på permisjon. Fristen for å melde fra 

om feil var 15 november. Forsvaret skal ha full 

kontroll på utlevert materiell innen 17.desember. 

Forsvarets Personellhåndbok del B 

Dagens FPH del B ble implementert i 

august 2005 som en konsekvens av Lov 

om Personell i Forsvaret og de endringer i 

befalsordningen som trådte i kraft pr 1.januar 

2005. Sammen med dette, har det skjedd en 

rekke organisasjonsendringer som har gjort 

det nødvendig å revidere FPH del B. Arbeidet 

startet opp igjen i 2008, hvor man nedsatte 

en arbeidsgruppe bestående av personell fra 

Forsvarsstab, Forsvarets Personelltjenester og 

representanter fra forsvarsgrenene. 

Arbeidsgruppen har hatt en rekke møter 

som innledningsvis jobbet med strukturen i Del 

B, før de begynte å jobbe med det materielle 

innholdet ifh til endringer som har skjedd. 

Organisasjonene deltar ikke i arbeidsgruppen, 

men er jevnlig blitt informert om arbeidets gang. 

Som konsekvens av dette har BFO, i samarbeide 

med NOF, utarbeidet et eget forslag til ny FPH 

del B, som er oversendt Forsvarsstaben. Dette 

vil bli behandlet i midten av desember. Arbeidet 

skal være sluttført ved påsketider 2010. 

Personalreglement i Forsvaret 

Det pågår et parallelt arbeid med utviklingen 

av et personalreglement for befal som 

Tjenestemannsloven krever. Hierarkisk 

vil personalreglementet stå mellom BOdirektivet 

og FPHen og vil få innvirkning på 

detaljeringsnivået i FPHen. Personalreglementet 

skal forhandles, men lov om personell i 

Forsvaret og justert befalsordning, gjør dette 

arbeidet komplisert. 

Disponeringsrunder 

Oversikt, herunder tidsplan, er lagt ut på 

Forsvarets intranettsider. Vi har nettopp tatt ut 

elever til den videregående offisersutdanningen 

(VOU). Dette gjelder både ettårig stabsskoleutdanning, 

stabsskole i utlandet, samt ett- og 

toårig masterstudie. I tillegg er det gjennomført 

uttak av elever til modulen i fellesoperasjoner 

ved stabsskolen. Dette er en modul som 

tilbys de som har sivil master og som ved 

gjennomføring, får utdannelsen godkjent som 

VOU-nivå. Det spesielle her er at dette tilbys ut 

fra Forsvarets behov for kompetanse og ikke 

nødvendigvis basert på realkompetanse og 

konkurranse slik vi kjenner det fra skolerådet. 

Dette har tidligere vært gjennomført som en 

ren administrativ prosess, uten involvering av 

tjenestemannsorganisasjonene. 

BFO har fremmet krav om og fått gjennomslag 

for at uttaket skal drøftes. Drøftingsmøte er 

gjennomført og betegnes som en ryddig og god 

prosess. Vi har likevel krevd å bli involvert på et 

tidligere tidspunkt enn det vi ble i år. 

Omstillingsavtale Forsvarsbygg og Forsvaret 

Major Harald Johansen (FD) ledet 

forhandlingene om ny omstillingsavtale. 

Oblt Harald Johansen ledet møte om en ny 

omstillingsavtale mellom Forsvarsbygg og 

Forsvaret. Avtalen er inngått mellom organisasjonene 

og Forsvarsdepartementet, da flere 

virksomheter i Forsvarssektoren er berørt. I 

utgangspunktet ble avtalen fremforhandlet for å 

ivareta evt overføring av forvaltningen av bolig og 

kvarter fra Forsvarssjef til Forsvarsbygg, uten at 

Forsvarssjefen mistet muligheten til å fastsette 

behovet. Avtalen sikrer at berørt personell 

ivaretas i samsvar med lov- og avtaleverk. 

Delegasjonsdirektivet enda ikke utgitt 

Direktivet lar vente på seg. Ulempen med 

28 ffisersbladet


dette er at organisasjonen utvikles ut fra en 

forventning om at det som sto i utkastet blir 

videreført. Dersom årsaken til forsinkelsen er 

at FST ønsker å gjennomføre nye drøftinger, er 

BFO tilfreds med dette, da arbeidsgiver i første 

drøfting, i stor grad, brukte styringsretten. Dette 

gir oss noen utfordringer ifh til å opptre ryddig 

ifh til de direktiver Forsvarssjefen gir. Med vårt 

kjennskap til virksomhetsplanen for 2010, er det 

hevet over tvil at delegasjonsdirektivet allerede 

er dypt forankret i organisasjonen. 

Hovedavtale med Tilpasningsavtale 

Tjenestemannsorganisasjonene (ORG) i 

Forsvaret satte som krav før inngåelse av ny 

tilpasningsavtale for Forsvaret at Delegasjonsdirektivet 

skulle foreligge og den ressursmessige 

situasjon være avklart. Utkast til Forsvarssjefens 

virksomhetsplan har vist at det var helt riktig av 

organisasjonene å stille disse kravene. Spørsmålet 

vi stiller oss er hvor lang tid Forsvarsstaben 

trenger for å beslutte hva som skal behandles 

hvor (fullmakter). I skrivende stund har 

vi forhandlingspause, den har vart siden 20.mai. 

Vernepliktsverket gir seg selv litt mer tid 

Vernepliktsverket hadde innkalt til lokale drøftinger 

medio oktober vedrørende en ny organisering 

av vernepliktsverket for å møte utfordringene 

med bl.a. den nye vernepliktsordningen. 

Etter drøye 2 timer ble partene enige om å 

kvalitetssikre stillingsbeskrivelsene og ta en ny 

runde i Arbeidsmiljøutvalget før man fremsender 

saken til sentral behandling. Det var ikke motstand 

mot omorganiseringen, men rett og slett 

sikre seg et best mulig grunnlag, for å møte en 

framtid, hvor også vernepliktsverket har knappe 

ressurser. 

Et tilbakeblikk på omstillingen 

Dette blir et bakteppe på våre avsluttende 

merknader i dette omstillingsbrevet. Før år 

2000, brukte vi 6-7 år på å gjennomføre en 

omstilling. På slutten av 90-tallet hadde vi 2 

Svenkerud-seminarer og etter tett samarbeid, er 

vi nå nede på ca ett år (dreieboka). Dette er 

grunnlag nok til å hevde at organisasjonene har 

vist vilje til å finne nye løsninger i samarbeidets 

ånd. I samme periode har det vært små endringer 

i lov- og avtaleverk som påvirker tidsfaktoren. 

Omstilling fase 1 – høsten 2008 

Omstillingens fase 1 ble avsluttet i slutten av 

januar 2009 gjennom forhandlinger om opprettelsen 

av Forsvarets nye direkte underlagte 

sjefer (FDUS) og etablering av Etatens direkte 

underlagte sjefer (EDUS). 

I løpet av våren og sommeren la Forsvarets 

hovedarbeidsmiljøutvalg (FHAMU) og de nye 

DIFene grunnlaget for AMU-struktur og Forsvarets 

hovedverneombud (FHVO) arbeidet med å 

etablere nye Hovedverneombud. Partene startet 

i mai 2009, forhandlinger om ny Tilpasningsavtale, 

men organisasjonene krevde en avklaring 

på ressurssituasjonen og delegasjonsdirektivet 

for å gå videre. Vi har enda ikke fått disse 

avklaringene. 

I prinsippet skulle nye Hovedvernombud 

(AML) og nye Hovedtillitsvalgte (HATA) overta 

ansvaret for ivaretakelsen av medbestemmelsen 

for de nye driftsenhetene pr 1.aug, men i 

mangel av et delegeringsdirektiv og tilpasningsavtale 

ble partene enige om at de sentrale 

organisasjonene skulle ivareta rollen frem til 

nyttår eller til nytt partsnivå er på plass. FLO er 

merket gult fordi de agerer som en DIF, men 

formelt er det fortsatt 15 DIFer i FLO, frem til 

1.mai 2010. Samarbeidet mellom de nye DIFene 

og organisasjonene sentralt har gått bra, men 

problemene oppstår først når alt implementeres. 

OTV-avtalen sies opp til opphør 

Forsvarssjefen har sagt opp OTV-avtalen med 

virkning pr 31.juli 2010. Dette skaper utrolig 

store utfordringer for tjenestemannsorganisasjonene. 

Hva som skal erstatte denne ordningen 

er fortsatt uklart, selv om Forsvarssjefen hevder 

at de vil bli erstattet med enkelte helt og delvis 

frikjøpte hovedtillitsvalgte. De må jo ha vurdert 

konsekvensene og disse har vi etterlyst fra vi ble 

presentert Forsvarsstudien 2007 (FS-07). Vi vil 

påstå at Forsvarssjefen er i ferd med å få 

tjenestemannsorganisasjonene i mot seg, etter 

mange år, hvor vi faktisk har vært pådrivere for 

en effektiv omstilling. Til syvende og sist vil en 

reduksjon av organisasjonene mht kapasitet og 

kompetanse i hovedsak slå negativt ut for 

Forsvarets arbeidsgivere på de enkelte nivå. 

Når er nye tillitsvalgte i funksjon 

BFO sentralt ivaretar medbestemmelsesfunksjonene 

for de avdelinger som ikke har et 

etablert partsnivå, målet er at vi har et HTV-nivå 

på plass innen 1.januar 2010. Vi skulle vært 

ferdig 1.november, men FRIFLO-behandlingen, 

delegasjonsdirektiv, ressursavklaring og ny 

tilpasningsavtale mangler og det er vanskelig å 

få noen til å påta seg ekstraarbeid – uten å 

kjenne konsekvensene. 

Med utgangspunkt i dette, prøver vi å 

motivere OTVene til å overta HTV-roller, selv om 

arbeidsgiveravdelingen i Forsvarsstaben liker 

dette dårlig – usagt av hvilken grunn. BFO vil 

presentere en oversikt over de hovedtillitsvalgte 

som er valgt/pekt ut nærmere jul og disse vil 

fungere til neste ordinære årsmøter. Vi håper jo 

at organisasjonen ser seg tjent med HTVer som 

allerede innehar nødvendig fagkompetanse. 

Omstillingsregnskap 

Oblt Dag-Erling Jensen (siv) informerte om 

status omstillingsregnskap. 

BFO krevde ifm FSJens gjennomføringsdirektiv 

for langtidsperioden høsten 2008 og fikk 

gjennomslag for at Forsvarsstaben skulle 

utarbeide et omstillingsregnskap. Forsvarssjefen 

har i skrivende stund hatt 16 måneder på seg 

uten å realisere et omstillingsregnskap. 

Enten vet ikke Forsvarssjefen hva han har blitt 

enige om med organisasjonene, eller så er han 

ikke i stand til å presentere hva omstillingen 

koster. Det rare er at de er flinke til å kostnadsberegne 

omstillingen ifm nåverdiberegninger, 

men hvor de henter pengene i det praktiske liv, 

vil ikke arbeidsgiver forklare. 

Etter vårt skjønn bør riksrevisjonen gå tungt 

inn i denne problemstillingen, vi har hevdet at 

Forsvarssjefen ikke har kontroll og den 

påstanden står seg inntil Økonomi- og 

styringsstaben kan fremlegge et omstillingsregnskap. 

Problemet er at omstillingskostnadene 

går utover vår evne til å oppøve den operative 

strukturen. Dagens øvings-, seilings- og 

flyaktivitet, er langt under tilfredsstillende og 

begrensningen er ikke personell, men penger til 

seiling, flytimer og øvelse. 

FHAMU-møte 20.oktober 

Det er Viseadmiral Jan-Erik Finseth som leder 

ffisersbladet 29


Her åpner Viseadmiral Jan-Erik Finseth 

FHAMU-møte. 

FHAMU ut 2009. Denne dagen skulle vi 

behandle omstillingens fase 2A og det var 

knyttet store forventninger til utfallet. Etter mye 

diskusjon, basert på den lokale AMUbehandlingen, 

kom vi fram til følgende 

enstemmige anbefaling når det gjelder 

virksomhetsplanen for 2010: 

”FHAMU registrerer at det fortsatt er ubalanse 

mellom oppgaver og ressurser. Virksomhetsplan 

for 2010 må utarbeides med balanse mellom 

oppgaver og ressurser. FHAMU gir med bakgrunn 

i det lokale AMU arbeidet og risikoanalyser 

et klart råd om at det i den videre omstillingen 

må synliggjøres varige løsninger som fører til 

samsvar mellom oppgaver og ressurser”. 

Skal man ta Forsvarssjefen på alvor, er det de 

nye HTVene som skal bidra til at dette skjer, 

men det kan være vi finner andre og mer 

hensiktsmessige løsninger. 

Omstillingens fase 2A – oppstart 28.oktober 

I forhandlingene stilte BFO med full delegasjon 

i hvert møte, her ser vi til venstre nestleder 

BFO Jens B Jahren og vår mann i FLO Tore 

Ulriksen til høyre. 

Det var en omfattende dokumentbunke som lå 

til grunn for den sentrale behandlingen. Brigader 

Geir Anda har vært arbeidsgivers forhandlingsleder. 

Forhandlingene ble gjennomført etter 

følgende objektive kriteria: 

• Fase 2A er en flat overføring av personell fra 

FLO, til dedikerte avdelinger i Forsvaret og ikke 

et ressursspørsmål. 

• Vi skal se fase 2A og 2B i sammenheng. Dvs. 

at personellet beholder rettskravet, som om 

dette var en gjennomgående fase. Fase 2B er 

en reorganiseringsfase. Her skal man se på 

evt. dupliseringer og oppgaver som kan løses 

på andre måter eller av andre, i den hensikt å 

frigjøre ressurser til andre prioriterte oppgaver 

innen den enkelte DIF. 

• Ubalanse mellom ressurser og oppgaver skal 

rettes opp i virksomhetsplanen for 2010. 

• Partene kan tilføre nye stillinger, uten konverteringsgrunnlag, 

for å lette arbeidet i fase 2B. 

Partene ble enige om stillinger som skulle ut av 

FLO og overføres til andre sjefer. Vi forhandlet 

underliggende struktur med de respektive 

FDUS-sjefer, men da vi startet opp med FLO ble 

det full skjæring. 

Partene ble ikke enige lokalt 

Det forelå 3 bruddprotokoller fra Fellesforbundet, 

støttet av alle tjenestemannsorganisasjonene 

lokalt, vedrørende driftslagrene og ammunisjonsfagforvaltningen. 

Totalt dreide det seg om 84 

stillinger av de ca 7000 vi behandlet. Utfordringen 

ble at arbeidsgiver mente omstillingen var 

et resultat av en politisk beslutning og at 

Forsvarssjefen ikke hadde anledning til å 

disponere annerledes. 

Mange forhandlingspauser sentralt 

I prinsippet ønsket ikke vi at overenskomsten 

(LO/NHO) skulle utvides til å gjelde flere avdelinger 

i Forsvaret. Vi har hatt utrolige store 

arbeidsmiljøkonsekvenser når personell som 

gjør samme jobb, er ulikt avlønnet. Arbeidsgivers 

forslag ville forsterke disse arbeidsmiljøkonsekvensene. 

Organisasjonene la fram flere 

alternative forslag og arbeidsgiver måtte ta 

forhandlingspauser for å prøve å finne fram til 

akseptable løsninger. Denne problemstillingen 

fortsatte helt fram til 27.november, da arbeidsgiver 

etter særmøter med Fellesforbundet fremla 

et løsningsforslag som var identisk med arbeidsgivers 

opprinnelige forslag. Med utgangspunkt i 

dette ba organisasjonene om en forhandlingspause 

fram til 1.desember kl 0900. I skrivende 

stund er dette statusen – så langt. Vi vil fremheve 

at partene er i dialog, men for hver dag 

som går reduseres muligheten for å bli enige. 

Vårt mål 

Vi ønsket en løsning nå, for å unngå problemer 

ifm rundene og implementering av ny organisasjon. 

Dersom Forsvarsdepartementet (FD) har 

ment at Forsvarssjefen er fratatt muligheten til å 

disponere personellet for å løse det oppdraget 

han har fått, må FD være klar på dette. I tillegg 

må FD være klar på om Forsvarssektoren, som 

eneste etat i offentlig sektor, ønsker en etat hvor 

man opererer med to tariffområder, noe som 

skaper enda større arbeidsmiljømessige konsekvenser. 

Da må FD ta ansvar for eventuelle 

forsinkelser vi nå ser konturene av. 

Omstillingens fase 2B 

Det har liten hensikt å omtale denne nå, den 

skulle ha startet 1.mai 2010, men slik 

situasjonen er kan det fort bli noen forsinkelser. 

Utfordringer på medbestemmelsessiden 

BFO etterlyste allerede ved fremleggelsen av FS 

07 at arbeidsgiver skulle fremlegge en konsekvensanalyse, 

av et dokument på 6 A4-sider 

som veltet om på hele DIF-strukturen, herunder 

en reduksjon fra 72 til 21 DIFer. Det som 

bekymrer BFO kan lett oppsummeres slik: 

• Store strukturer reduserer medbestemmelsen 

• Delegasjonsdirektivet er enda ikke utgitt 

• FRIFLO overføringen pr 1.mai medfører 

betydelige budsjettmessige konsekvenser, noe 

som enda ikke er avklart.. 

• Det er ikke avklart hvordan 

interneffektiviseringen skal ivaretas etter 

overføringen av personellet fra FLO til nye 

eiere 

• Omstillingen vil koste betydelige summer, noe 

som ikke er innbakt i budsjettet 

• I tillegg til allerede å være i ubalanse, skal 

Forsvaret redusere årsverksforbruket fra 1/9- 

09 til 31/12-10 fra 17096 til 16366 årsverk – 

720 årsverk (utkast VP). 

• Ny innretning på FSJens virksomhetsplan 

tilsier at FHAMUs anbefaling må ivaretas på 

DIF-nivå. Forsvarsjefen har gjennom 

utarbeidelsen av utkast til virksomhetsplanen 

for 2010, fratatt de nye hovedtillitsvalgte 

enhver form for reell medbestemmelse iht 

HATA. 

• Fra jul og frem til sommeren 2010, skulle man 

forutsetningsvis utdanne nye tillitsvalgte, men 

situasjonen gir oss betydelige utfordringer. 

Konklusjon 

Vi vil ikke med den ubalansen vi har i dag, 

kunne ivareta den medbestemmelsen 

Hovedavtalen gir oss. Tilsynelatende beveger vi 

oss i en retning, som kan gi betydelige 

arbeidsmiljømessige konsekvenser. Dette kan 

tyde på mer bruk av AML og arbeidstilsynet 

som alternativ løsning. BFO/NOF har prøvd å 

bidra med den kompetansen vi har, for å gi 

Forsvarssjefen mulighet til å tenke seg om, og 

etablere en struktur som har de ansattes aksept. 

I skrivende stund er vi fortsatt optimister og 

ønsker alle medlemmer i inn og utland, en riktig 

avslappende jule- og nyttårsfeiring. 

ragnar.dahl@bfo.no 

rune.rudberg@bfo.no 

tom.skyrud@bfo.no 

• Styrke 

• Uavhengighet 

• Samarbeid 

30 ffisersbladet

Hva er lønn 

BFO vil i en serie korte artikler rette søkelyset 

mot hva lønn er, og flere aspekter knyttet til 

inntekt. Første tema i serien, er altså ”Hva er 

lønn” 

Det finnes to ”lønnsformer”: lønn for tid, 

og lønn for resultater og effektivitet. Ofte har 

arbeidstakeren en kombinasjon av disse to, 

men dette er ikke vanlig i Forsvaret. Selv om 

Hovedtariffavtalen i Staten (HTA) har 

bestemmelser som også gjelder produktivitetsavtaler 

og effektiviseringstiltak, brukes 

dette ikke i særlig grad. Med bakgrunn i 

dette vil fokus rettes mot ”lønn for tid”. 

Gjennom inntektsbringende arbeid opparbeider 

man retten til kompensasjon i form av 

enten naturalytelser (f eks kost, losji, bekledning, 

fri avis, telefon etc), penger eller en 

kombinasjon av begge som betaling for 

utført arbeidsinnsats. Som ansatte i statlig 

sektor, blir man i hovedsak belønnet med 

penger for sin arbeidsinnsats, penger som 

utbetales på månedsbasis. I tillegg til dette 

gis det også for enkelte kategorier, f eks 

pendlere med fri kost og losji, naturalytelser 

som regnes som inntekt, gjennom en 

fordelsbeskatning av kostbesparelse i 

hjemmet når man spiser gratis hos 

arbeidsgiver. 

Utbetaling av lønn 

Det fins flere former for ansettelsesvilkår. 

Noen er fastlønnede, uten variable tillegg for 

merarbeid, slik som de med kontrakt om 

lederavlønning. Andre er timelønnede, for 

kortvarige engasjementer av forskjellige slag, 

men de fleste er månedslønnede. Hver 

måned utbetales altså vederlag for utførte 

tjenester i form av arbeidsinnsats, et vederlag 

som normalt utgjør selve eksistensgrunnlaget 

for den ansatte og dennes 

familie. Det er derfor knyttet svært strenge 

krav til hvilke trekk som kan gjøres i den 

enkeltes lønn, og disse kravene er nedfelt i 

bl a arbeidsmiljøloven (AML) og dekningsloven. 

Uhjemlede trekk i den ansattes lønn 

er således forbudt, likeså å holde tilbake 

vederlag for utførte tjenester. AMLs 

bestemmelser tilsier at lønn skal betales 

minst to ganger i måneden, med mindre 

annet er avtalt. I staten er det Fornyings og 

administrasjonsdepartementet på den ene 

siden og hovedsammenslutningene i staten, 

som inngår slik avtale gjennom hovedtariffforhandlingene. 

YS Stat har for BFOmedlemmenes 

del inngått avtale om dette, 

og HTA inneholder således bestemmelsen 

som regulerer hyppighet og tidspunkt for 

utbetaling av lønn, som er den 12. i hver 

måned når annet ikke er bestemt. Dette 

gjelder for både lønnen, samt faste og 

variable lønnstillegg. 

Skille mellom lønn og inntekt 

Summen av lønn og tillegg, utgjør arbeidsinntekten 

man får for den nedlagte arbeidsinnsatsen. 

Lønnen er kompensasjon for den 

faste, avtalte arbeidsinnsatsen med mulige 

faste tillegg for f eks skiftordninger. De variable 

tilleggene er kompensasjon for merarbeid 

av mer eller mindre tilfeldig art som er utført 

med bakgrunn i behov oppstått hos arbeidsgiver, 

som f eks vakttjeneste, øvelser og 


overtid. Det er altså et skille mellom lønn og 

inntekt, og nærmest selvfølgelig som det 

høyeste tallet, er det inntekten som er 

grunnlaget for beskatning. Den faste lønnen 

er fastsatt med bakgrunn i arbeidsoppgavene 

som inngår i stillingen, kompetansen 

som kreves for å løse arbeidsoppgavene og 

en markedsmessig betraktning. 

Forskjeller i avlønning 

Er det vanskelig å få kvalifiserte arbeidstakere 

i stillingen, er dette grunnlag for å gi 

en høyere avlønning enn for stillinger hvor 

det er overflod av søkere. Det er altså slik at 

to tilsynelatende like stillinger som skal 

besettes på forskjellige tidspunkt, eller 

forskjellige geografiske steder, kan ha 

forskjeller i avlønning. Dette kan utvilsomt 

medføre at en grad av urettferdighet kan 

melde seg, men det er her viktig å holde 

fokus på at selv om andre får mer enn deg 

for tilsynelatende samme arbeidsinnsats som 

deg, får du fortsatt det som er avtalt for din 

arbeidsinnsats! Er det slik at man sitter i 

stillingen som et resultat av egen søknad, er 

man altså vel kjent med lønnen som ble 

tilbudt for arbeidsinnsatsen i stillingen. Hvis 

en blir plassert i stillingen som en følge av 

omorganiseringer eller andre forhold 

begrunnet i arbeidsgivers disposisjoner, 

tilkommer man muligens høyere lønn i 

samsvar med ens faste eller forrige stilling, 

dette som en sikringsregel. 

rolf.ledal@bfo.no 

Du blir lurt sersjant – del IV 

Fra tid til annen, forekommer det at feilutbetalinger skjer. Rutinene for å 

rette opp slikt skal være velkjente, men det forekommer uansett episoder 

som minner mer om overgrep enn saksbehandling. 

BFO ble denne uken gjort kjent med at noen sersjanter hadde fått feil 

grunnlønn registrert da de i sommer mottok sin beskikkelse, og denne 

feilen ble ikke oppdaget før medio september. Ved en inkurie begikk 

arbeidsgiver da feilen å iverksette trekk i lønn for det feilutbetalte, uten 

å ha inngått skriftlig avtale om dette med den enkelte. Etter å ha tatt 

kontakt med Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA), som igjen tok kontakt 

med rette avdeling i Forsvaret, har nå saken kommet inn i et riktig spor. 

BFOs standpunkt til uhjemlede trekk i lønn, er at så lenge det er 

lovstridig i h t Arbeidsmiljølovens § 14-15 (2), skal det uhjemlede 

trekket tilbakeføres til den enkelte, og en beklagelse skal følge med. 

Tilbakebetalingssaken skal følge de normale saksbehandlingsreglene, 

og en hver sak skal gis sin egen rimelighetsvurdering, i h t gjeldende rett 

innenfor området. 

Har du blitt utsatt for trekk i lønn uten avtale eller blir kontaktet i fm 

feilutbetalinger som kreves tilbakebetalt, ta kontakt med BFO! 

Av forhandlingsleder Rolf J. Ledal 

Kostbesparelse i hjemmet 

Forsvarets lønnsadministrasjon (FLA) har kommet ut med et 

nyhetsbrev (nr 4 - 6 oktober 2009) som presiserer at verdien av 

kostbesparelse i hjemmet skal rapporteres til Lønns - og 

trekkoppgaven for personell som er innvilget fri kost og losji i 

Forsvaret. Dette skulle ha vært gjort fortløpende hver måned, men 

av en eller annen grunn har Forsvaret som arbeidsgiver forsømt 

seg, og unnlatt å rapportere. I nevnte nyhetsbrev beskriver FLA 

hvordan miseren skal rettes opp gjennom at perioden januar - juni 

rapporteres på november lønn, mens resten av året rapporteres 

på desember lønn. Dette vil i praksis bety at den enkelte som er 

innvilget fri kost fra Forsvaret i værste fall vil få et nedtrekk i 

lønningene (november og desember) på inntil 3500.-/mnd. 

BFO kan dessverre ikke bidra til å endre dette vedtaket da 

Forsvaret er pålagt å gjøre dette gjennom Skattebetalingsforskriftene. 

Det er imidlertid sterkt kritikkverdig at vår 

arbeidsgiver deler ut denne type “julegaver”. 

Jimmy L Bjerkansmo 

Forhandlingsleder BFO 

ffisersbladet 31


BFO‐SKOLEN BFO‐SKOLEN 

If og Europeiske forsikring advarer 

Barnevogner får ofte hard medfart under av- og pålasting i fly. Barnevogner uten 

hjul, ødelagte rammer og hull i kalesjer er gjengangere. Europeiske Reiseforsikring 

oppfordrer foreldre som har med seg barnevogn på flytur til å pakke den tryggere. 

Ødelagte barnevogner koster hvert år Europeiske Reiseforsikring ca 1,5 millioner kr. 

Siden Siden 2005 har 2005 BFO‐skolen har BFO‐skolen ha9 en ha9 gjennomgående 

gjennomgående Barn er ofte med sine foreldre på reiser utenlands, enten på chartertur til Syden 

>llitsvalgtutdanning, med inn>l med 6 inn>l obligatoriske 6 obligatoriske moduler moduler som som eller på lengre turer til Thailand og USA. Men mer og mer avanserte barnevogner 

kan gjennomføres kan gjennomføres i løpet i av løpet en av to års en to periode års periode 

BFO ‐ BFO skolens ‐ skolens kurs og kurs seminarer og seminarer er spesiallaget er spesiallaget for deg for som deg som 

gjør at også transportskadene på vognene øker. Mange småbarnsforeldre opplever 

er >llitsvalgt er >llitsvalgt i BFOs i lokalforeninger BFOs lokalforeninger og regioner og regioner og er og er store problemer når de kommer frem til bestemmelsesstedet, og barnevognen er 

nødvendig nødvendig basiskompetanse basiskompetanse for alle for lokale alle lokale >llitsvalgte. >llitsvalgte. ødelagt. 

Kursene Kursene er åpne er for åpne alle for BFO alle medlemmer. 

BFO medlemmer. 

De som De har som ak>ve har ak>ve verv vil verv ha vil prioritet ha prioritet på >lgjengelige på >lgjengelige - Barnevogner får ofte røff behandling under transport. Det er derfor viktig å 

kursplasser. kursplasser. 

sørge for riktig emballasje slik at vognene både kommer med flyet, og også kan 

På alle På kurs alle BFO‐SKOLEN 

vil kurs det vil være det en være hyggelig en hyggelig ”BFO opplevelse” 

brukes etter ankomst. Det er hektisk under av- og pålasting, og derfor ekstra viktig 

”BFO opplevelse” 

at barnevognen er emballert slik at den tåler transporten og at man gjør det lett å 

Siden 2005 har BFO‐skolen BFO ha9 skolen, gjennomgående 

løfte den på riktig måte, sier Emma Elisabeth Vennesland, ass. informasjonsdirektør 

kursplan 2010 

>llitsvalgtutdanning, med inn>l 6 obligatoriske moduler som i Europeiske Reiseforsikring og If. 

kan gjennomføres Gjennomgående i løpet av to års periode >llitsvalgtutdanning Flyselskapene er ansvarlig for sikker transport av både personer og reisegods, 

BFO ‐ skolens kurs og seminarer er spesiallaget for deg som deriblant barnevogner. De har også et økonomisk erstatningsansvar dersom 

er >llitsvalgt Modul i BFOs 1 : lokalforeninger 13‐15 apr Lokalforeningen og regioner og & er >llitsvalgtrollen barnevogner skulle skades under transport. 

nødvendig basiskompetanse for alle lokale >llitsvalgte. 

Modul 2 : 25‐27 mai Lover og avtaler 

- Vi ser at noen av flyselskapene krever spesialemballasje som må kjøpes før 

Kursene er Modul åpne 3 for : alle 24‐26 BFO aug medlemmer. Retorikk & presentasjonsteknikk 

De som har Modul ak>ve 4 : verv 14‐16 vil ha sept prioritet Media på & >lgjengelige 

innsjekking. Enkelte andre flyselskaper krever ikke spesialemballasje og godtar 

kommunikasjon 

kursplasser. 

at vognen sendes i plastpose, som de gjerne tilbyr rimelig. Vi utbetaler erstatning 

Søknadsskjema og mer informasjon om det enkelte kurs; for de ødelagte barnevognene, men søker alltid om å få tilbakebetalt beløpene fra 

På alle kurs www.bfo.no vil det være en hyggelig ”BFO opplevelse” 

flyselskapene. Det handler om at det økonomiske ansvaret bør ligge hos dem som 

har ansvaret for flytransporten, sier Vennesland. 

Instant Shelter 

Bruksområder: 

Bruksområder 

Forlegning 

Messer 

Messer 

Verksted 

Verksted 

Lager 

Lager 

Selskap 

www.obwiik.no 

Ring 64 83 55 00 

32 ffisersbladet

Det årlige kystvaktseminaret 

har vært avholdt på Sortland 

Fartøyene ved kai på Kystvaktbasen i 

“Blåbyen” Sortland. 

Seminar for å forbedre Kystvakta 

Kystvaktsskvadron Nord har 

fra mandag 26 til onsdag 

28. oktober avhold det årlige 

kystvaktseminaret. Hensikten 

er å samle tilgjengelig personell, 

og på et bredt grunnlag sette 

fokus på felles policy innen 

fiskerirelaterte, operasjonelle, 

tekniske og økonomiske saker. 

BFO overvar åpningen av 

seminaret som ble foretatt av Sjef 

Kystvakta, Flaggkommandør Arild 

Skram. Flaggkommadør Skram oppsummerte de løpende prosjektene med 

utfasing av gamle og innfasing av nye fartøyer. Han sa videre at innen 2012 

vil Kystvakta få 3 nye fartøyer. Han kommenterte også den positive omtale 

Kystvakta har i mediene og at dette skaper økende forventninger som vi i 

Kystvakta må leve opp til. Seminarets første dag tok for seg hovedtemaene 

i plenum, hvorpå de enkelte faggrupper senere kunne fordype seg i egne 

utfordringer. 

Den nye LFL Knut Rese. 

Knut Rese sammen med HTV Tor Erik Eide. 

Årsmøte i BFO 

Årsmøtet til BFO hadde også denne gangen besøk fra BFO sentralt ved 

Forhandlingsleder Jimmy Bjerkansmo og OTV Gunnar Eide. Ved årsmøtet 

tok Tor Erik Eide gjenvalg som HTV/BFO for kystvakta. Videre ble Knut 

Rese gjenvalgt som Lokalforenigsleder for BFO i Kystvakta. Sammen 

med seg får Knut Rese følgende i styremedlemmer: Ronn Åsberg, Maria 

Johansen, Christian Hatland og Karina Marie Nilsen. 

Under møtet ble begrepet “loss of lisence” diskutert. Under den 

etterfølgende diskusjon ble det raskt klart, at medlemmene heller ønsker 

en forsikring mot tap av helseattest. BFO sentralt vil nå starte et arbeide for 

å se om det kan være mulig å komme frem til en kollektiv og god forsikring 

mot tap av helseattest. 

Videre i møtet holdt Forhandlingsleder Jimmy Bjerkansmo orientering 

om aktuelle saker. FR del II som nå er reforhandlet til den nye 

Kompensasjonsavtalen var ett av temaene, samt at medlemmene fikk vite 

at arbeidet med erstatteren for ATM, den nye ATF-en, nå fortsetter for fullt. 

Møtet fikk tradisjonen tro servert pizza og noe godt å drikke til. 

Medlemmene hadde som vanlig mange gode spørsmål som ble besvart 

etter beste evne. Stemningen var god og ble ikke dårligere av at noen nye 

medlemmer sluttet seg til BFO. 

Tekst og foto: Gunnar Eide 

BFO-hjertet 


Hva kjennetegner en god BFO lokalforening 

I midten av oktober var 13 av BFOs lokalt 

tillitsvalgte samlet på Lillestrøm for å lære 

mer om drift av lokalforeningen. Her ble 

alle gitt en innføring i de utfordringer som 

møter den lokalt tillitsvalgte i hverdagen. 

Kurset, som er nytt av året, ble gjennomført 

over tre dager, og har berørt tema som lover og avtaler, 

BFOs forsikringsordninger, BFOs organisasjon og virkemåte, 

medlemspleie, Forsvarets avtaleverk, drift av lokalforeningen og 

flere tema som treffer lokalforeningen i hverdagen. 

Erfaringer og ideer på tvers av regioner 

Like viktig er det som skjer utenom den organiserte 

undervisningen, der lokalforeningslederne får utvekslet gode 

erfaringer og gode ideer på kryss av regioner. Med bred 

deltakelse, fra Kirkenes i Nord til Oslo i Sør, ga dette et godt 

utbytte. BFO ønsker å belønne de tillitsvalgte som deltar på kurs, 

og det ble derfor god mat og en ”BFO-opplevelse”, som denne 

gangen ble go-kart. Lars Omberg var ansvarlig for kurset, og 

Morten Løvdal, OTV Viken var med som hjelpeinstruktør. 

Dag to på kurset ble deltakerne delt inn i tre grupper, som blant 

annet har sett på hva som er en velfungerende lokalforening. 

Her kom det frem en hel rekke gode momenter, som 

lokalforeningslederne tar med seg tilbake til sine lokalforeninger. 

Lokalforeningshåndboken, som nå foreligger i fjerde utgave, ble 

brukt gjennom hele kurset. 

Forsikringer og medlemsfordeler 

Lars Kristian Danielsen var også innom med en solid informasjon 

rundt forsikringer og medlemsfordeler, og det er ikke mye tvil om 

at BFOs forsikringer er de aller beste for vår yrkesgruppe. Kurset 

ble avsluttet med besøk av BFOs leder, Eivind Røvde Solberg, 

som fortalte om aktuelle saker, og han var selvfølgelig åpen 

for dialog med våre viktigste ressurser, selve BFO-hjertet, som 

er de lokalt tillitsvalgte. BFO ser frem til en lang og god vinter, 

med kreative lokalforeningsledere og god oppfølging av BFOs 

medlemmer. 

BFOs markeds- og rekrutteringsansvarlig, Lars Kristian Danielsen, 

orienterte om våre gode forsikringsordninger. 

Kjøring med gocart 

på kvelden, er like 

spennende og 

morsomt hver gang! 

Tekst: Morten Granhaug/Irene Ulstein Soleim 

Foto: Morten Granhaug 

ffisersbladet 33


Svineinfluensa-vaksine før 

utenlandsreise 

Massevaksinering anbefales spesielt for dem som skal ut og 

reise i vinter. Mye tyder på at vi får en ny topp av svineinfluensa 

i løpet av de nærmeste månedene. I tillegg kan vi få et utbrudd 

av vanlig sesonginfluensa. Pandemivaksinen mot svineinfluensa 

er nå kommet til landet, og myndighetene vurderer å innføre 

vaksinasjon for alle. Det er spesielt viktig å vaksinere seg når man 

skal reise til andre land, sier Sverre Kjølstad, lege og medisinsk 

fagdirektør i Europeiske Reiseforsikring. I følge Kjølstad har 

Spania og England vært mye hardere rammet av svineinfluensa 

enn Norge. 

Hva dekker reiseforsikringen 

- Dersom du blir syk før du reiser, enten av influensa eller annen 

akutt sykdom, gjelder avbestillingsforsikringen på vanlig måte. 

Men da det nå er forventet at mange får influensa i løpet av 

kommende måneder, gjelder ikke forsikringen dersom du ønsker 

å avbestille reisen av frykt for å bli smittet på reisen. Dersom 

du skulle bli syk under reisen, gjelder reiseforsikringen som ved 

et hvilket som helst akutt, sykdomstilfelle på reise. Det betyr 

at forsikringen dekker alle utgifter til lege og sykehus, samt 

eventuelle utgifter til forlenget opphold og endret hjemreise, sier 

Sverre Kjølstad. 

Risikogrupper 

- Gravide ser ut til å være spesielt utsatt for å bli alvorlig syke, 

og myndighetene anbefaler derfor at alle som er gravide i 2. 

og 3. trimester lar seg vaksinere. Dersom man er gravid, eller 

planlegger å bli det, er det viktig at man unngår de mest risikofylte 

områdene. Dette gjelder både land med mye influensa, men også 

land hvor faren for infeksjoner er stor. Myndighetene anbefaler 

alle som har kroniske sykdommer, eller får immunnedsettende 

behandling, å ta vaksinen. For denne gruppen er det også viktig å 

unngå dra til de mest utsatte smitteområdene, fortsetter Kjølstad. 

Anbefaler også å ta vaksine mot vanlig sesonginfluensa 

- Det er også viktig å huske på at vi står overfor to typer influensa, 

og at man derfor bør vaksinere seg mot begge. Dette kan 

gjøres samtidig, avslutter Sverre Kjølstad, medisinsk fagdirektør 

i Europeiske Reiseforsikring. Myndighetene gir deg løpende 

informasjon på www.pandemi.no 

Underoffiserskorpset – en realitet 

Ved innføringen av nye uniformsreglement for henholdsvis Sjøforsvaret 

og Luftforsvaret i januar og juni i 2009, har Generalinspektørene tatt 

et stort skritt tilbake til en svunnent tid, hvor behovet for å understreke 

forskjellene mellom offiserer og deres undergitte var befestet gjennom 

befalsordningen. Ordningen med underoffiserer i det norske forsvaret 

opphørte 1. juli 1975, men er nå altså på full fart inn igjen, riktignok kun 

som en snikinnføring av sammenligningshensyn ved tjeneste i NATOstaber 

i utlandet, men like fullt som et underoffiserskorps! 

Den nye befalsordningen med innføringen av avdelingsbefalsordningen 

er ikke mange årene gammel, og det fremstår for BFO som svært 

bekymringsfullt at en såpass nyetablert ordning allerede gir motivasjon 

for å finne kreative () løsninger gjennom å resirkulere tankegods som var 

antatt kassert på 70-tallet. BFO anerkjenner behovet for å fylle stillinger 

på også disse nivåene i NATOs struktur, men kan ikke se at det finnes 

tungtveiende grunner for å reversere utviklingen. I stedet for å bla i 

historiebøkene, vil BFO trekke frem behovet for å legge frem den norske 

måten å drive Forsvaret på. Norske militære på alle nivå får etter det 

BFO registrerer gode tilbakemeldinger for sin kompetanse og væremåte. 

Behovet for å kamuflere personellets reelle utdannings- og gradsnivå synes 

derfor som lite hensiktsmessig. 

Like bekymringsfullt er det kanskje at disse vingsersjantene og 

kvartermestrene som sidestilles med utenlandske underoffiserer til og med 

nivå OR-9, stort sett er personell som er vervede, lønnes i lønnsramme 

32 som vervede og som utstyres med uniformer som tilkjennegir at de er 

befal. Ikke bare som befal på det nivå en sersjant eller kvartermester er 

på i nasjonal tjeneste, men befal som rangerer høyere enn de hjemlige 

sersjanter og kvartermestere, til tross for manglende befalsutdanning. 

BFOs prinsipprogram som ble vedtatt på kongressen i 2008 fastslår 

tydelig at BFOs holdning er at befalsstillinger skal bekles av personell med 

adekvat utdanning. 

For BFO er det ikke relevant å ta innover seg de forskjellige årsakene 

andre land i NATO har for å fortsette med sine underoffiserskorps. Den 

norske befalsordningen er vedtatt av Stortinget for å tjene norske behov, 

og det faktum at Sjø- og Luftforsvarets ledelse ikke finner befalsordningen 

relevant for deres behov finner BFO, for å si det mildt, både urovekkende 

og merkverdig. BFO stiller med glede opp for de nevnte generalinspektører, 

for å bidra til å få på plass fremtidsrettede og levedyktige ordninger for alt 

militært personell! 

Av forhandlingsleder 

Rolf J. Ledal 

Særavtale for ledende stillinger 

BFO ønsker å sluttføre avtalen, under forutsetning av at personellets rettigheter etter HTA opprettholdes. Det partssammensatte 

Lønnsprosjektet (LP), som leverte sin rapport 1 juli 2007, anbefalte at det skal etableres et forenklet avlønningsregime for ledende stillinger i 

FMO. 

I praksis har forhandlingene om et slikt avlønningsregime startet, men nå stoppet opp i påvente av en vurdering om lovligheten av å fjerne 

dette personellets rettigheter etter Hovedtariffavtalen (HTA), hvilket på et tidspunkt var en opsjon for enkelte aktører. På ryktebørsen sies det at 

forhandlingene har stoppet opp pga motstand fra BFOs side. 

Dette medfører ikke riktighet! 

BFO er når som helst klare til å sluttføre avtalen, under forutsetning av at personellets rettigheter etter HTA opprettholdes. Allerede 6 februar 

2009 anviste BFO i et brev til Forsvarsstaben hva som skal til for å løse problemet. Dette brevet står fremdeles ubesvart! 

Tidlig i november ble det gjennomført et møte i Lønnsprosjektets styringsgruppe og BFO forutsetter nå at FST gjenopptar forhandlingene 

uten ytterligere forsinkelse! BFO er villig til å møte på kort varsel med en ambisjon om å finalisere en avtale som kan iverksettes fra 

1. januar 2010. 

Jimmy Bjerkansmo/Irene Ulstein Soleim 

34 ffisersbladet

BFO-bastionen på Skjold 

Hovedtillitsvalgt Ingeniørbataljon løytnant Sten Aude 

Berg, BFO områdetillitsvalgt Nord-Norge major 

Jostein Flasnes og BFOs lokalforenings-leder på 

Skjold, løytnant Inge Lykseth. 

Offisersbladet var i november på 

besøk i Indre Troms, nærmere 

bestemt BFO-bastionen Skjold, der 2. 

Bataljon, ingeniørbataljonen og FLO 

holder hus. BFO fungerer meget godt 

i garnisonen, og de tillitsvalgte føler 

at de har et meget godt samarbeid 

med avdelingenes ledelse. Men 

utfordringene står likevel i kø. 

Fra å være en nedleggingstruet 

avdeling, er nå Skjold inne på listen 

over avdelinger som har fått grønt lys 

for videre eksistens. Offisersbladet 

møtte BFOs lokalforeningsleder, 

løytnant Inge Lykseth, Hovedtillitsvalgt i Ingeniørbataljonen, løytnant Sten Aude Berg, og 

BFOs områdetillitsvalgt for Nord-Norge, major Jostein Flasnes(HTV i FLO, Hans Nedrum 

kunne ikke møte), for å bli oppdatert på det arbeidet de gjør, og hvilke utfordringer de 

har i den daglige tjeneste. 

På den positive siden, ga de klart inntrykk av gleden over at det nå virker som om at 

Forsvaret satser på Skjold. Det ser vi spesielt når det gjelder oppgradering av EBA. 

-Nå er det spesielt viktig at man også følger opp dette med oppgradering av 

undervisningsfasiliteter, kaserner og ikke minst boligene som tildeles de som skal jobbe 

her. En del av dette arbeidet er allerede i gang og spaden er satt i jorda på flerbrukshall 

nr 2, det er bra, sa lokalforeningsleder Inge Lykseth. Lokalforeningen har i det siste 

jobbet med skoletillegg til de ansatte i GBU troppen (på plass nå), drøftinger rundt ny 

organisasjon og P-oppsett i 2.Bataljon, saker som omhandler fungeringer i høyere grad 

og lønn, samt skoleråd og flere enkeltsaker fra medlemmer. Mange av sakene er løst 

lokalt, og man har en gjensidig respekt for kompetanse på lover og avtaleverk når saker 

skal underbygges formelt. 

Men det er også en del såkalte utfordringer, som nesten uten unntak eies, og må 

løses av høyere enhet. Her nevner de tillitsvalgte: 

- Omvæpningen av bataljonen framstår som rotete og dårlig planlagt. Det kommer 

månedlig en ny oppdatering til 2.Bn på hvilket materiell bataljonen skal være oppsatt 

med. Man kan selvfølgelig si at dette er mindre viktig da det er ferdighetene som 

infanterister som er det viktige, men eks. vis kurs og utdanning i bataljonen er en 

kostnadskrevende prosess som må planlegges i god tid av budsjettmessige årsaker. 

Dette arbeidet blir vanskeliggjort av nye materielltyper som utløser sivil sertifikater 

den ene dagen, mens man fjerner halvparten av materiellet på neste oppdatering. Da 

er allerede kursplasser bestilt og bataljonen får en merkostnad ved kanselleringer av 

kurs og utdanning som ikke lengre er aktuelle. Dette skaper frustrasjoner blant de 

ansatte som nødvendigvis også får kontra på hvilken funksjon man skal ha like ofte som 

materiellsatsen endres. En slik omvæpning burde vært planlagt først, deretter burde 

man levert inn eksisterende materiell og tatt ut en ny materiellsats som var klar til bruk. 

BFOs tillitsvalgte håper forsvarets ledelse snart klarer å rydde opp i rotet, slik at de 

ansatte kan begynne å konsentrere seg om sin funksjon i ny organisasjon. 

- Videre er det også en utfordring på høyere nivå at 2.Bn pr i dag har 3 manøver 

TROPPER, ikke 3 manøver KOMPANI som man forventer i en bataljon. Samme 

utfordringer finner man i de pansrede ingeniørkompaniene i INGBn, hvor man kun er 

kompanier i navnet og ikke i størrelse. Heller ikke dette er en utfordring som kan løses 

lokalt, da det bunner ut i manglende politisk vilje til å finansiere vedtatt struktur. 

Offisersbladet fikk også tid til en tur opp i Mauken skytefelt, der det som vanlig på 

denne tiden, var surt og kaldt. Det pågikk skyting på flere baner, og skytelederen på en 

av banene var løytnant Tomas Bakke, som også er hovedtillitsvalgt i 2. Bn. Bakke driver 

med grunnleggende befalsutdanning (GBU), og denne dagen var det skarpskyting som 

sto på dagseddelen. Bakke ga uttrykk for at han var meget fornøyd med tilretteleggingen 

av GBU-utdanningen på Skjold, og at denne utdanningsordningen stadig blir bedre. 

Offisersbladet takker for besøket og for orienteringer og full omvisning i garnisonen, og 

benytter samtidig anledningen til å gratulere de tillitsvalgte med det gode arbeid de gjør. 



BFOs Hederspris 2009 

gikk til Ragnar Dahl! 

Første punkt under Lederkonferansen i Praha, 

var utdeling av BFOs Hederspris. Dette er 

en pris som deles ut årlig til en av BFOs 

tillitsvalgte eller ansatte, etter fastsatte kriterier. 

Hovedstyremedlem, oberst Tore Kvalvik, 

sto for årets utdeling, og han leste opp den 

beskrivende og humoristiske begrunnelsen, slik 

at forsamlingen ikke visste hvem det var, før et 

stykke ut i opplesningen. Applausen var desto 

større når alle skjønte at årets Hederspris gikk 

til Ragnar. 

BFOs hederspris skal støtte formålet for 

BFOs eksistens og virke. Hedersprisen skal 

stimulere gjennom å belønne enkeltpersoners 

arbeid og innsats i henhold til strategien 

uttrykt ved STYRKE, UAVHENGIGHET og 

SAMARBEID. Hedersprisen kan tildeles 

enkeltpersoner som har opptrådt, handlet eller 

utvist et engasjement av en slik art at det er 

å betrakte som fremragende. Vurdering av 

kandidater foretas av en jury bestående av 

tre BFO-medlemmer, hvorav leder utgår fra 

BFOs hovedstyre. Prisen er et kunstverk med 

tilhørende diplom og medalje. 

Ragnar mottok prisen, takket for tilliten og 

æren av å få en slik pris. Med sin naturlige 

beskjedenhet, takket Ragnar alle tillitsvalgte og 

de han jobber sammen med i sekretariatet for 

at de har bidratt til at han får utfolde seg og bli 

bedre i sitt nitidige arbeid med Hovedavtalen. 

Ragnar gikk langt i å innrømme at et hektisk 

og arbeidskrevende liv som forhandlingsleder i 

BFO, med Hovedavtalen som ansvarsområde, 

til tider har fått høyere prioritet enn familie og 

venner. 


ffisersbladet 35


Forsvarsministeren brøt likestillingsloven 

Likestillings- og diskrimineringsnemnda 

har konkludert med at Forsvarsdepartementet 

(FD) har brutt likestillingslovens 

§ 3 ved utnevnelse av sjef for Forsvarets 

skolesenter. Dette er første gang i 

historien at likestillingsog diskrimineringsnemnda 

har konkludert i en 

diskrimineringssak og sagt at en mann 

er utsatt for kjønnsdiskriminering. 

Forsvarsdepartementet prøver nå å 

bagatellisere dette ved å peke på at 

nemdas avgjørelse ikke var enstemmig. 

Og utrolig nok, uttaler forsvarsminister 

Faremo følgende på radio P4: - Vi vil 

fortsette Regjeringens ambisiøse arbeid 

for å få til likestilling også i Forsvaret, 

og det vil ikke bli gjort endringer som 

følge av likestillingsnemndas avgjørelse. 

Dette må være mot bedre vitende! 

Dette betyr jo at Forsvarsdepartementet 

og da også Regjeringen, setter 

seg over norsk lov, og gir blaffen i 

likestillingsog diskrimineringsnemdas 

konklusjoner! Våkn opp folkens – dette 

er alvorlig! 


Dette er saken: 

Forsvaret lyste i 2008 ut ledig stilling 

som sjef for Forsvarets Skolesenter 

(FSS). Stillingen er direkte underlagt 

Forsvarssjefen. Det var 11 søkere til 

stillingen, deriblant brigader Øyvind 

Kirsebom Strandman og flaggkommandør 

Louise Dedichen (tidl Bastviken). 

Forsvarssjefen (FSJ) vurderte søknadene 

og innstilte Strandman utnevnt som sjef for 

Forsvarets Skolesenter (FSS). Tre søkere 

ble rangert med Strandman som nr.1. 

Dedichen var ikke blant de rangerte. 

FD på sin side konkluderte slik i sin innstiling: 

”Med utgangspunkt i at dette er en sentral 

og synlig stilling i Forsvaret, så vil en kvinne 

kunne bidra til å profilere Forsvaret på en 

svært positiv måte”. Dedichen ble utnevnt 

til kontreadmiral og sjef for Forsvarets 

Skolesenter ved kongelig resolusjon 1. 

februar 2008. 

Klaget inn saken 

Strandman henvendte seg til Likestillingsog 

diskrimineringsombudet to ganger. 

Ombudet konkluderte med at FD ikke 

hadde brutt likestillingslovens §4 andre 

ledd, jf. §§ 3 og 3a ved utnevnelsen 

av sjef for Forsvarets skolesenter. 

Brigader Øyvind Kirsebom Strandman. 

Tidl. forsvarsminister Anne-Grethe Strøm-Erichen. 

Saken ble så oversendt til behandling i 

Likestillings- og diskrimineringsnemnda 

som konkluderte med at FD har handlet 

i strid med likestillingslovens §3 ved 

utnevnelsen. Nemdas flertall mente at 

departementet ikke i tilstrekkelig grad 

hadde sannsynliggjort at de to søkernes 

samlede kvalifikasjoner var tilnærmet like 

og trakk spesielt fram det faktum at klager 

hadde et høyere utdanningsnivå enn 

flaggkommandør Louise Dedichen. 

BFO registrerer nemdas avgjørelse 

og reagerer på at statsråden har brutt 

likestillingsloven. 

- Her ligger definitivt ansvaret hos 

tidligere Forsvarsminister Anne-Grethe 

Strøm-Erichsen, som tok den endelige 

beslutningen i denne saken, presiserer 

Eivind Solberg, leder BFO. 

Kan ikke ha omvendt likestilling 

Brigader Øyvind Kirsebom Strandman 

kommenterer saken slik overfor BFO: 

- Jeg er glad for at saken endelig 

er avgjort og at Likestillings- og 

diskrimineringsnemnda har gitt meg 

medhold. Jeg er videre glad for at 

Likestillingsloven også gjelder for menn. 

Når det gjelder uttalelsene til Faremo på 

P4, så sier Strandman til Offisersbladet at 

Kontreadmiral Louise Dedichen. 

Forsvarsminister Grete Faremo. 

dette er rystende uttalelser. De setter norsk 

lov til side og bagatelliserer nemdas arbeid, 

samtidig som de tramper på min personlige 

integritet! 

Forsvarssjef på den tiden, general Sverre 

Diesen sier i en kommentar til Offisersbladet 

følgende: 

“Fra mitt synspunkt er det for det første 

avgjørende viktig å presisere at dette ikke 

dreier seg om admiral Dedichen og hennes 

innsats som sjef for Forsvarets Høgskole. 

Den var helt utmerket så lenge jeg var 

forsvarssjef, og hun hadde i høy grad tillit. 

Dette dreier seg derimot om i hvilken grad 

Forsvarsdepartementet prinsipielt skal 

kunne sette til side en innstilling basert på 

formelle kvalifikasjoner, for å tilfredsstille 

en politisk målsetting - i dette tilfelle for å 

kunne utnevne en kvinne. Jeg konstaterer 

at nemda her har trukket den konklusjon 

at departementet med dette har brutt 

loven. Da må saken nødvendigvis være et 

meget betimelig og viktig bidrag til å fastslå 

hvor denne grensen går. Det beklagelige 

er bare at det selvsagt må oppleves som 

ubehagelig og sårende for den offiseren det 

angår.” 

36 ffisersbladet

Kafo 

The show must go on!! 

Høstkonferansen 2009 er gjennomført. Gammelt styre har tatt 

ryggsekken på, satt i marsj og begynt å vandre i villrede ute i 

FMO. De har i sin periode lagt ned viktig arbeid som 

dermed vil komme dere kadetter til nytte den 

kommende tiden. Heldigvis benyttet ikke 

landskonferansen paragraf § 10 i vedtektene, 

oppløsing av styret. I stedet valgte de å gi sine 

stemmer til et nytt styre som skal ta over 

stafettpinnen. Jeg velger å benytte en av Freddy 

Mercury sine strofer for å symbolisere den 

tillitten vi har blitt gitt: The show must go on! 

Kommende periode har jeg fått med meg en gruppe kadetter 

med svært allsidig bakgrunn, som gjenspeiler alle kategorier 

kadetter. Alt fra F-16 og fregatten, infanteristen og logistikeren er 

representert i styret. Det nye styret består av nestleder Einar Fuhr 

Heggheim (Sjø) og styremedlemmene Marius Fjellberg (Sjø), Silje 

Steffensen (Sjø), Magnus Avlesen (Hær), Tonje Nordengen (Hær), 

Sjur Djupedal (Hær), Daniel Berg Eriksen (Luft), Tom Lund (Luft) 

og Joakim Ramse (Luft). 

Med fare for å ha blitt inspirert av en stor retoriker gikk jeg til valg 

med følgende parole: ”Vote for change”. Jeg ser i ettertid at dette 

kanskje var en noe ambisiøs og forventningsbringende frase. 

Likevel mener jeg den har noe ved seg. Det arbeidet og 

engasjementet som legges ned i kadettorganisasjonene er ikke 

bare viktig for den tiden vi er på krigsskolen. Karriereplanlegging 

er en sak som engasjerer mange. Dette har vi hatt fokus på i 

KAFO i ett år allerede – og vi akter å føre denne saken videre opp 

mot FPT. Alle kadetter bør vite hva Forsvaret vil med hver enkelt. 

Utover dette skal vi selvfølgelig jobbe videre med de sakene som 

angår kadetthverdagen. Her anser jeg forbedring av 

familietillegget og gradsopprykk på krigsskolen som svært viktige. 

Familietillegget er et svært positivt tiltak for å gjøre overgangen fra 

arbeid ”ute i bruket” til å være kadett enklere. Problemet med 

familietillegget slik det er i dag er at det slår feil ut for mange av de 

kadettene som faktisk trenger det. Løytnant Morten Kristiansen 

sin historie i ”Jet Set” fra slutten av forrige skoleår viste dette i 

klartekst. KAFO mener at familietillegget bør tilfalle alle de som 

har forsørgeransvar, og beløpet bør tilsvare kostnaden for en 

barnehageplass etter skatt. 

I utgangspunktet er kadettmassen en liten og spesiell gruppe i 

forsvarssammenheng. For å få gjennomslag for de saker som 

angår kadetter bør man være så slagkraftig som mulig. Dette 

gjøres best gjennom samarbeid på tvers av 

organisasjonstilhørighet. Derfor vil KAFO jobbe for at samarbeidet 

mellom de tre kadettorganisasjonene skal bli bedre. 

Nytt år med BESO 

Befalselevenes samarbeidsorgan (BESO) har avholdt sin 

årlige høstkonferanse og et nytt landsstyre er blitt valgt og ny 

handlingsplan er blitt utarbeidet. Mitt navn er Jo Rosten, er 23 

år og kommer fra HVBS. Jeg er den som har fått den ærefulle 

oppgaven med å være leder for styret i det kommende året. 

I 1979 (14.oktober) opprettet BFO et eget organ av og for 

befalselever. Organet skulle gjennom BFO ha fokus på 

elevenes vilkår samt ta vare på elevenes rettigheter. I år feirer 

vi altså 30 år. Det er med ydmykhet det nye styret nå overtar. 

Jeg vil benytte anledningen til å takke det forrige styret for det 

utrolige arbeidet dere har gjort for oss befalselever. Arbeidet 

dere la ned i høstkonferansen og tilretteleggelsen for oss i det 

nye styret var fremragende. Vi skal gjøre vårt beste for å jobbe 

videre og ivareta interessene. 

Det avtroppende styret gjorde i forrige periode en fantastisk 

jobb med å få gjennom flere viktige saker. En av sakene var at 

vernepliktige som avbryter eller fullfører sin førstegangstjeneste 

for så å begynne på GBU, skal få utbetalt dimisjonsgodtgjørelse 

for avtjente dager. Dette fikk styret gjennomslag for. 

På årets høstkonferanse ble vi enige om handlingsprogram 

for 2010. I handlingsprogrammet står de tingene vi skal 

jobbe med i år. En av årets viktigste saker vil bli å jobbe 

for å øke utdanningsbonusen slik at befalselever og 

vernepliktige soldater likestilles økonomisk. Pr dags dato har 

en vernepliktig med korporaltillegg og dimisjonsgodtgjørelse 

høyere lønn totalt på et år, enn det vi befalselever har. Styret 

mener det er galt og at vi elever skal ha minimum like stor 

lønn, samt at utdanningsbonusen burde øke parallelt med 

dimisjonsgodtgjørelsen i fremtiden. Styret vil i det kommende 

året også følge opp de sakene det avgående styret fikk 

gjennom. 

På BFO sine nettsider (www.bfo.no) vil en kunne finne hele 

handlingsprogrammet, prinsipprogrammet, samt følge med på 

arbeidet BESO og BFO gjør. 

Det nærmer seg nå slutten av kalenderåret. En tid som for 

oss befalselever assosieres med vinterøvelse, mestring og 

eksamener. Jeg vil ønske dere alle lykke til med de utfordringer 

og oppgaver som venter, og med det god jul og godt nyttår. 

Avslutningsvis vil jeg takke alle de engasjerte kadettene som 

møtte opp på Høstkonferansen og bidro til at konferansen ble et 

høydepunkt for mange. En ekstra takk til Lars Kristian Danielsen 

for alt arbeidet han har gjort for KAFO og Høstkonferansen. 

Til alle artillerister: Til lykke med St. Barbara og gratulerer med vel 

overstått feiring av den 4. desember! 

John Nergård 

Leder KAFO 

Jo Rosten 

Leder BESO

BFO-PAKKEN 

UNIK FORSIKRING GJENNOM BFO 

5 ELEMENter deKNING MEDLEM EKTEF/SAMB BARN 

Livsforsikring inntil 14 G Ja * ** 

Uføreforsikring inntil 12 G Ja * ** 

Ulykkesforsikring inntil 67 G Ja Ja Ja 

Behandlingsutgifter Inntil kr 50.000,- Ja Ja Ja 

Kritisk sykdom 1G Ja Ja 

* Kan kjøpes mot tillegg i pris - (96,- for livsforsikring 62 for uføreforsikring - totalt 158 pr mnd) 

** Ønskes slik forsikring anbefaler vi at det tegnes egen barneforsikring i IF 

Tabellen er noe forenklet for fullstendige vilkår gå inn på www.bfo.no 

• BFO-pakken gjelder verden over, døgnet rundt. 

• Prisen er 285,- pr mnd. 

• Ulykkedelen omfatter risikosport som dykking, fallskjermhopping og klatring med mer 

- også i fritiden – uten tillegg i prisen. 

• Ulykkedelen gjelder også for din familie. Hvert familiemedlem er forsikret for i overkant av 

2,5 millioner ved 100 % invaliditet. 

• Kritisk sykdom gjelder for medlemmet og hjemmeværende barn mellom 1 - 20 år. 

• NB! - du er også forsikret gjennom Forsvaret. 

• Med virkning fra 1. januar 2010 vil BFO-pakken bli utvidet for deg og din familie. 

Offentliggjøres i Offisersbladets januarnummer. 

BFOs Kollektive hjemforsikring med Superdekning er en fullverdig innboforsikring. Denne er nå utvidet 

og dekker også forbrukerelektronikk. Dette er samme type forsikring som man tilbys til flere hundre 

kroner pr artikkel ved kjøp hos el-kjedene. (Fra 1. mai 2009 og fram til 1. mai 2010 er 1G = Kr 72.881,-) 

Forsvarets Personellservice 

Slutter du i Forsvaret 

Gjør vi oppmerksom på at du har full mulighet til å opprettholde ditt 

medlemsskap i Forsvarets Personellservice. 

Har du først meldt deg ut og ikke har tilknytning til Forsvaret kan du ikke 

melde deg inn igjen. 

– Det lønner seg å være - medlem –

INTOPS 

BFO HAR FORSIKRINGER TIL GUNSTIGE PRISER OG 

MED HØY DEKNINGSGRAD 

• Fra 2010 tilbyr BFO en forbedret reiseforsikring for utestasjonert personell. 

• BFO tilbyr sine medlemmer forsikringer som også gjelder i krigsområder 

Gjelder fra den dagen du tegner den. Eneste unntak er ulykke som følge av krigshandlinger. 

(Her dekker Forsvaret 65G) 

• Gratis innboforsikring for INTOPS (Containerforsikring). Meld fra til FP. 

• BFO har egne kontaktpersoner for deg som reiser ut. 

SAMMENLIGN GJERNE BFOs FORSIKRINGER MED ANDRE! 

For mer informasjon www.bfo.no eller kontakt BFO på tlf 23 10 02 20 

FP gir sine medlemmer: 

• Høy rente på innskudd • Store rabatter på forsikring • Gruppeliv 

• Gode lånebetingelser • Gratis betalingsoppdrag • Diners 

• Nettbank • Gebyrfrie tjenester • Esso 

• Personlig service 

Vil du vite mer om - 

tilbudene 

Besøk vår hjemmeside på www.fpservice.no 

Eller kontakt oss på telefon: siv. 2309 2400 mil. 0510 2400 – fax 2309 2499 

E-post: fp@fpservice.no Post: Postboks 1493 Vika, 0116 Oslo 

Husk: Meld deg inn!

Aktuell debatt 

Misbruk av frabeordring 

Med støtte fra BFO klaget viseadmiral Jan Reksten Forsvarsdepartementet (FD) 

inn for Sivilombudsmannen etter den behandlingen han fikk i kjølvannet av Dalseide 

II-rapporten. Sivilombudsmannen reagerte med prinsipputtalelse som setter en 

stopper for FD’s misbruk av forsvarspersonelloven. 

FD innledet frabeordringssak mot Reksten 

med henvisning til Forsvarspersonelloven 

(fpl) § 7. Grunnlaget ble opplyst å være 

tillitssvikt etter at han hadde deltatt på 

golfarrangementer i Alicante som var 

arrangert av Kjell Arne Bratli, kollega og 

senere Ombudsmann for Forsvaret. 

Dalseide-granskingen brakte fram bilag fra 

Siemens AS der det fremgikk at noe av 

oppholdsutgiftene var dekket av deltakere 

ansatt i Siemens. Dette var helt ukjent for 

bl.a. Reksten. Som kjent ble dette også 

fastslått av Oslo tingrett i dommen der de 

ansatte i Siemens AS og Kjell Arne Bratli 

ble frifunnet for tiltalen om korrupsjon. 

Frifinnelsen var nettopp begrunnet i at de 

øvrige turdeltakerne aldri hadde kjennskap 

til utgiftsdekningen. Noen straffesak mot 

Reksten og de andre deltakerne fra 

Forsvaret ble som kjent ikke reist. Etter en 

dramatisk razzia henla Økokrim raskt disse 

sakene. 

Forsvarspersonelloven har vært brukt av 

FD som hjemmel for å frabeordre befal fra 

deres stillinger og stille dem ”til disposisjon” 

for overordnede, uten en definert ny 

stilling. Viseadmiral Jan Reksten var som 

kjent sjef FOHK da han ble truet med 

frabeordring for å bli stilt til Forsvarssjefens 

disposisjon. Det ble avklart at Forsvarssjefen 

ikke hadde noe definert behov for 

ham, og frabeordringen var ikke ment 

brukt som et tiltak for å omdisponere 

Reksten til en annen stilling. Forsvarspersonelloven 

har overskriften ”Disponering” 

og pålegger yrkesbefal og 

avdelingsbefal en plikt til ”å la seg 

disponere til stilling i Norge og utlandet”. 

(For tjenestegjøring i internasjonale 

operasjoner gjelder egne bestemmelser i 

lovens kapittel III). Bestemmelsen bruker 

ikke begrepet ”frabeordring”. Overfor FD 

og Sivilombudsmannen gjennomgikk 

Rekstens advokat bestemmelsens forhistorie, 

ordlyd og formål. Han dokumenterte 

at bestemmelsen bare kan brukes til 

det den gir uttrykk for, nemlig en disponering 

”til stilling”, og ikke en ren frabeordring 

som en sanksjon eller reaksjon av disiplinær 

karakter. Til slike formål må FD i tilfelle 

holde seg til tjenestemannslovens regler og 

benytte de sanksjoner som er hjemlet der. 

I Jan Rekstens tilfelle var det intet grunnlag 

for slike sanksjoner, og FD forsøkte seg da 

heller aldri på dette. 

Sivilombudsmannen har 19. oktober 

2009 avgitt sin uttalelse i saken. Han viser 

til at tjenestemannsloven og lov om militær 

disiplinærmyndighet ”har etablert et 

system som på nærmere vilkår gjør det 

mulig for Forsvaret å slå ned på utilbørlig 

atferd gjennom bestemmelsene om 

disiplinærreaksjoner og avskjed, og som 

også gjør det mulig å avskjedige en 

embetsmann som må anses varig uskikket 

for stillingen sin.” Sivilombudsmannen 

fortsetter: ”Forsvarets legitime behov for å 

kunne fjerne embetsmenn som man på 

grunn av vedkommendes klanderverdige 

handlinger ikke lenger har tillit til, må 

anses tilstrekkelig ivaretatt gjennom disse 

bestemmelsene. At Forsvaret i slike tilfeller 

i stedet skulle kunne beordre 

vedkommende embetsmann bort fra sin 

stilling i medhold av forsvarspersonelloven 

§ 7, harmonerer dårlig med de materielle 

skranker og prosessuelle garantier som er 

oppstilt for avskjed og disiplinærreaksjoner.” 

Det misbruket av forsvarspersonelloven 

§ 7 som FD har stått for, vil heretter være 

utelukket. Misbruket har gjort befalet 

tilnærmet rettsløs. Det å bli fratatt stillingen 

og ”stilt til disposisjon” uten noen ny, 

definert og adekvat stilling, kan være helt 

ødeleggende. BFO er takknemlig for at Jan 

Reksten valgte å forfølge dette og brakte 

det inn for Sivilombudsmannen. 

Det skal tilføyes at Sivilombudsmannen 

også har tildelt FD en meget skarp kritikk 

fordi det utøvde press på Jan Reksten for å 

få ham til å søke avskjed. At FD foreholdt 

Reksten at det var aktuelt å frabeordre 

ham fra stillingen som sjef FOHK hvis han 

ikke selv søkte avskjed fra Forsvaret, uten 

at frabeordring ville være hjemlet i loven, 

må anses ”som et usaklig pressmiddel mot 

Reksten”, konkluderer 

Sivilombudsmannen. FD får også kritikk for 

40 ffisersbladet

KA74 DEFENDER ALUMINIUM BOX 

- Meet every challenge - 

ikke å ha gitt Reksten det dokumentinnsyn 

som ville vært nødvendig når han skulle ta 

stilling til kravet om at han skulle søke avskjed. 

Som kjent valgte Reksten ikke å søke 

avskjed, men stod i stillingen til oppnådd 

aldersgrense, noe han etter denne uttalelsen 

fra Sivilombudsmannen hadde all mulig rett til. 

Men det har sikkert vært slitsomt å ha en 

klagesak gående mot FD samtidig som han 

jobbet i Forsvaret.” 

BFO er svært tilfreds med at vi har fått 

ytterligere tydeliggjort befalets rettsstilling 

knyttet til hjemmelsgrunnlaget i lov om 

personell i forsvaret. Sivilombudsmannens 

uttalelse betyr at det kun er 

Tjenestemannsloven eller Lov om militær 

disiplinærmyndighet som gir arbeidsgiver 

(Forsvaret) hjemmel til å iverksette reaksjoner 

knyttet til befalets tjenesteplikter og 

tjenesteforhold (disiplinærreaksjoner). 

Forsvarspersonelloven gir altså ikke hjemmel 

til disiplinære reaksjoner. Videre at den plikt 

befal har til å la seg disponere i henhold til 

Forsvarspersonellovens § 7, er knyttet til 

Forsvarets forenklet omdisponering til og 

tilesetting i andre stillinger, bl.a. ved 

omorganiseringer og behov for 

kompetansestyring, og ikke som reaksjon 

på brudd på tjenesteplikter. 

Av Eivind Solberg 

Leder BFO 

Chosen by the Norwegian Armed Forces 

Best choice for protection during 

transport and storage of valuable loads 

Extremely strong construction 

Low weight, high quality materials 

Oskar Pedersen 55x90 05-09-06 08:11 Side 1 

Stackable, optimizes logistics 

IP54 waterproof, colours of any choice 

Customized sizes and interior 

UN approved options 

ffisersbladet 41

Klart vi kan – 

Våre politiske myndigheter 

står overfor et svært viktig 

valg for Luftforsvaret, ja 

faktisk hele Forsvaret. Det er 

vurdert hvilken flytype som 

skal erstatte F-16, og det er 

bestemt hvem Norge skal 

innlede forhandlinger med. 

Dette etter en svært grundig 

og ryddig prosess, hvor 

behovet for åpenhet naturlig 

nok var begrenset av både den 

politiske og næringsmessige 

sensitivitet som et slik 

prosess nødvendigvis må 

være underlagt. Nå skal det 

imidlertid tas stilling til hvor 

F-35 skal lokaliseres, og 

innretningen på fremtidig 

basestruktur i Luftforsvaret. 

Av Ørland Hovedflystasjon 

En eller to kampbaser 

Det sentrale spørsmålet rundt fremtidig 

kampbase(r) vil være om vi skal fortsette med 

to baser for kampfly, eller om vi skal 

konsentrere virksomheten rundt en kampbase. 

Operativt sett er det selvsagt mer enn ønskelig 

med seighet i strukturen, samt at et ønske om 

å fordele støybelastning kan underbygge et 

behov for to kampbaser. Men når dette møter 

de økonomiske realiteter vil det bli nødvendig å 

foreta vurderinger både opp mot initielle 

investeringer for i det hele tatt å kunne innføre 

og operere F-35, samt beregninger rundt de 

totale levetidskostnader for den nye 

kampflyflåten. Det er vanskelig å spå om 

fremtidige forsvarsbudsjetter, men at F-35 på 

sikt vil kreve større driftsutgifter enn dagens 

F-16 er sannsynlig. Presset på den omfattende 

basestrukturen som Luftforsvaret har arvet fra 

den kalde krigen vil derfor øke, noe som tilsier 

at kampbasevalget er en gylden mulighet til å 

tilpasse deler av vår basestruktur til forventede 

budsjettrammer gjennom å satse på en 

kampbase, for kampfly, luftvern og basesett. 

Kosteffektiv styrkeproduksjon 

Hva bør vektlegges i vurderingene knyttet til 

fremtidig kampbase Det sentrale punktet må 

utvilsomt være å sikre maksimal operativ 

handlefrihet, for slik å oppnå en kosteffektiv 

styrkeproduksjon med F-35. Vi bør ikke velge 

en løsning som vi på forhånd vet vil legge 

begrensninger på styrkeproduksjonen, idet 

dette vil redusere effekten av den omfattende 

investeringen som kreves for å sikre fremtidig 

nasjonal kampflykapasitet. Operativ 

handlefrihet for kosteffektiv styrke-produksjon 

kan best sikres gjennom å velge en ren militær 

flystasjon med minimalt potensiale for konflikt 

med sivil lufttrafikk, tilgjengelig luftrom for 

luftmilitær øvingsvirksomhet i umiddelbar 

nærhet, samt tilgang på adekvat skytefelt for 

luft-til-bakke og luft-til-luft skyting i en avstand 

som tilsier maksimal utnyttelse av hver flytime. 

I tillegg bør valg av kampbase også ta hensyn 

til behovet for optimal styrkeproduksjon for 

luftvern og basesett, slik at synergien ved å 

samle dette på en base kan gi maksimal 

uttelling. 

Ørland hovedflystasjon 

Ørland er en moderne militær flystasjon med 

betydelig kapasitet, men har samtidig et 

betydelig utviklingspotensial. Stasjonen 

produserer og leverer allerede i dag operative 

kapasiteter som gjør den unik i Nordeuropeisk 

målestokk. Kombinasjonen av 

kampfly, luftvern, basesett, AWACS og 

redningshelikopter gir et operativt mangfold av 

luftmilitær virksomhet som sikrer kost-effektiv 

42 

ffisersbladet

det ordner seg på Ørland! 

En formasjon av flere nasjoners “Tiger” lakkerte jagerfly 

over Trødelag under et såkalt “Tiger-Meet”. 

Sjef 138 luftving, brigader 

Tom Georg Guttormsen. 

styrkeproduksjon gjennom utstrakt synergi 

mellom kamp- og støtteelementer. Geografisk 

sett har Ørland en gunstig beliggenhet i Midt- 

Norge for å ivareta hele nasjonens interesser i 

samspill med eventuelle deployeringsbaser 

både sørover og nordover i vårt langstrakte 

land. I kombinasjon med et skreddersydd 

detasjement av et lite antall kampfly på 

beredskap i Nord-Norge, vil vi være sikret 

tilstrekkelig nærhet til alle landsdeler, samtidig 

som nødvendig samtrening med sjø- og 

landmilitære kapasiteter kan ivaretas på en 

kosteffektiv måte. Ørland hovedflystasjon er, 

både grunnet sin kapasitet og pga de svært 

gode øvings- og treningsmulighetene i 

umiddelbar nærhet, en svært attraktiv base 

for alliert treningsvirksomhet - noe den meget 

høye aktiviteten de siste ti år er et håndfast 

bevis for. Ikke minst så sikrer Ørland fortsatt 

tilstedeværelse av NATO i nordområdene med 

sin fremskutte lokasjon for E-3A AWACS. 

Operativ handlefrihet 

Ørland er en ren militær flystasjon med et 

ubetydelig innslag av sivil lufttrafikk. Luftmilitær 

aktivitet foregår uforstyrret i både 

kontrollsone og terminalområde på en måte 

som ivaretar behovet for samtrening med 

luftvern og andre bakkebaserte kapasiteter på 

en optimal måte. Uten denne operative 

handlefriheten vil den militære aktiviteten 

måtte tilpasse seg sivil lufttrafikk på en 

begrensende måte. Nærheten til tilgjengelig 

luftrom av betydelig størrelse for luftmilitær 

treningsaktivitet over både sjø og land, gjør at 

Ørland kan tilby en unik utnyttelse av kostbar 

flytid. Potensialet for ytterligere å utnytte dette 

fortrinnet er imidlertid betydelig. Dette underbygger 

Ørland som en fullt ut tilfredsstillende 

flystasjon for fremtidig styrkeproduksjon av 

alle Luftforsvarets kampflyskvadroner, i kombinasjon 

med muligheten for å øke den verdifulle 

samtreningen med allierte avdelinger. 

Skytefelt 

Tarva skytefelt er med sin beliggenhet kun to 

minutter flytid fra Ørland, og dette forsterker 

Ørlands fortrinn mht kosteffektiv utnyttelse av 

flytid. Skytefeltet er under konstant utvikling 

og har et stort potensiale uten at det kommer i 

nevneverdig konflikt med sivile interesser. 

Tarva nyttes til luft-til-bakke våpenlevering fra 

kampfly, og kan videreutvikles videre også til 

bruk av bakkebaserte våpensystemer. Det er 

om lag fem minutter flytid fra Ørland til Halten 

skytefelt. Dette feltet kan blant annet nyttes 

for luft-til-luft skyting med moderne missiler, 

og skytefeltet benyttes også av Sjøforsvaret. 

Nærheten til basen og kombinasjonen av 

Tarva og Halten skytefelt gir særdeles gode 

muligheter for å trene våpenlevering fra 

kampfly. 

Samtrening 

Tilstedeværelsen av NATO AWACS på Ørland 

ffisersbladet 43

Overvåkingsflyet E3A AWACS har også base på Ørland. 

330 skvadrons SeaKing 

er stasjonert på Ørland. 

Formasjon med både F-16 Falcon, 

F-18 Hornet og JAS Gripen. 

har ikke bare sikkerhetspolitisk betydning. 

AWACS utfører bla kontroll av kampfly, og 

komponenten er svært ivrig med å sende fly 

og besetninger til Ørland for å gjennomføre 

denne type verdifull samtrening når et tilstrekkelig 

antall kampfly er involvert. Et viktig 

moment rundt innføringen av nye kampfly, er 

behovet for fellesoperativ samtrening med 

andre systemer, ikke minst fra andre forsvarsgrener 

som opererer i flere landsdeler, men 

primært i Sør-Norge. Dette kan best oppnås 

gjennom en kampbase på Ørland med pålagt 

QRA i Nord-Norge. Nordisk samarbeid er et 

av mange initiativ som nå iverksettes, men 

dette er intet nytt mht kampfly. Et samarbeid 

med svenskene har eksistert i mange år, og 

det flyes også i dag mot svenske fly fra 

Ørland, samtidig som svenskene har deltatt 

på større øvelser herfra. Også forlegningskapasiteten 

på Ørland gjør basen attraktiv. 

Med sine1100 gjestesenger og store forpleiningskapasitet 

kan Ørland tilby allierte og 

partnere et reelt kostnadsbesparende alternativ 

til bruk av sivile hotell og tilhørende 

transportbehov mellom base og 

forlegningssted. 

Støybelastning 

Støybelastning er en utfordring uansett valg 

av kampbase ifm innføring av F-35. Ørland 

har imidlertid et særdeles godt utgangspunkt 

for å tilfredstille de miljømessige krav når det 

gjelder støy. Det utnyttes i dag kun 30 % av 

arealet innenfor stasjonsgjerdet, samtidig som 

områder utenfor stasjonen er bundet opp for 

eventuelle utvidelser. Både en eventuell 

forlengelse av rullebanen eller bygging av en 

ny parallell rullebane, kan enkelt gjøres som 

tiltak for å begrense støybelastningen lokalt 

dersom det skulle vise seg nødvendig. 

Gevinstrealisering 

Ørland er det klart beste alternativet for raskt 

å kunne etablere èn kampbase for Luftforsvaret, 

slik at gevinstpotensialet ved reduserte 

driftsutgifter kan realiseres hurtigst mulig. I 

tillegg til at investeringsbehovet på Ørland vil 

være langt lavere enn andre alternativer, kan 

dette være med på å sikre den ønskede 

økonomiske handlefrihet til å anskaffe et 

tilstrekkelig antall F-35. Det ligger også 

betydelige økonomisk gevinster i å gå over til 

en mer kosteffektiv og miljøvennlig drift av 

kampfly gjennom bygging av kompakthangarer. 

Ørland har allerede utredet potensialet 

i dette, og gevinsten er betydelig. Så ja; 

klart vi kan, det ordner seg på Ørland - hele 

Norges hovedflystasjon! 

44 

ffisersbladet

Militært toppmøte i Norge 

Sjefen for den russiske Nordflåten, viseadmiral 

Nikolay Mikhaylovic Maksimov, avsluttet i midten av 

oktober sitt Norgesbesøk. 

På vei ut av fjellanlegget. 

- Møter som dette styrker våre naboskapsbånd, gir 

oss økt kunnskap om hverandre og det bygger tillit, 

sier vert og sjef ved Forsvarets operative hovedkvarter 

(FOH), general Bernt Iver Ferdinand Brovold. 

Hans russiske motpart uttrykte også viktigheten av 

å møtes, og var særs fornøyd med det innholdsrike 

programmet. Besøket var en del av en formell 

møteserie som gjennomføres en gang i året - 

vekselvis i Norge og Russland. Russland har øket 

sin militære aktivitet både i våre interesseområder 

og på verdensbasis. Det blir derfor enda viktigere 

at kontakten og kommunikasjonen - også på det 

personlige plan - mellom de øverste militære sjefer i 

dette området holdes ved like og utvikles. 

- Enhver nasjon har territorium og strategiske 

interesser, hvor Forsvaret naturligvis vil ha en rolle 

knyttet til suverenitetshevdelse. 

Når det gjelder nordområdene fremstår det som 

et særdeles fredelig område og vi ser i dag ingen 

umiddelbare tegn til alvorlige konflikter. 

Det er vår oppfatning at militær tilstedeværelse 

i nord fremmer stabilitet og sikkerhet så lenge 

den er konsekvent og forutsigbar - noe som blant 

annet skapes gjennom møter som dette, sa general 

Brovold. 

I løpet av oppholdet besøkte Maksimov og Brovold 

Haakonsvern, Bodø hovedflystasjon og på FOH. 

(pressemelding fra FOH - noe forkortet) 

BFO besøkte kystradarstasjonen 

på Langenes 

En liten times kjøretur 

fra Sortland og nordover 

i Vesterålen ligger 

kystradarstasjonen på 

Langenes. Kystradaren på 

Langenes er en av i alt 8 

stasjoner i Kystradar Nordkjeden. 

Omgivelsene er minst 

like ville og naturskjønne 

som i Lofoten og turen opp til 

selve stasjonen kan mildt sagt 

beskrives som luftig. 

Løytnant Børge Gundersen, Kapteinløytnant Per- 

Ved ankomst blir OTV/BFO 

Birger Hansen Løytnant Tor-Simen Seildal. 

møtt av stasjonens tre ansatte 

ved porten til oppkjøringen. De 

hadde lagt om til vinterdekk 

på bilen og jeg tenkte at 

det var jammen bra da jeg 

satt på den både luftige, 

stupbratte og isbelagte veien 

opp til stasjonen. Stasjonens 

avdelingsleder, Per-Birger 

Hansen forklarer at Kystradaren 

produserer radarbilde av 

all overflateaktivitet slik 

Radarstasjonen godt plassert på toppen. 

at Forsvarets Operative 

Hovedkvarter har de beste 

forutsetninger til å følge med på hva som skjer langs kysten vår. OTV/BFO ble 

så vist rundt i et moderne anlegg med tekniske rom, messe og kontorlokaler. 

Anlegget bærer preg av orden og godt vedlikehold og er grunnet de tøffe 

værforholdene, bardunert fast i fjellet med tykke stålvirer. Utsikten til den ville 

nordsiden av Vesterålen og storhavet utenfor er fantastisk og de skiftende 

værforholdene gjør at utsikten aldri blir kjedelig. 

De tre som jobber her er meget fornøyd med arbeidsplassen sin og har en 

fin intern humor og et godt arbeidsmiljø. Vaktordningen de går på er tøff og det 

røyner på når en av dem blir borte over lengre perioder, som for eksempel ved 

beordring til internasjonal tjeneste. Men som ikke er uvanlig når man er stolt av 

jobben og arbeidsplassen, så finner den lille arbeidsstokken gode løsninger til 

arbeidstakers og arbeidsgivers beste. Noen av de andre stasjonene har innført 

turnustjeneste og har 4 ansatte, en ordning som har fremmet rekrutteringen 

og sørget for at når en har fri så er det fri. Dette er nok en ordning som også 

hadde passet fint her ved stasjonen sier teknikerne Tor-Simen Seildal og Børge 

Gundersen. 

Etter at Avdelingsleder Per-Birger Hansen hadde holdt brief om 

Kystradarkjeden kunne OTV/BFO slippe til og orientere om viktige 

organisasjonssaker i tiden. OTV/BFO fikk mange nyttige innspill i saker 

som opptar de ansatte ved stasjon. Etter en like luftig nedtur fra stasjon og 

med kurs hjemover gjorde jeg meg følgende tanker: Forsvaret er en heldig 

arbeidsgiver som har slike ansatte. De identifiserer seg med stolthet til det 

tjenestestedet, oppdraget og yrket de har. Måtte vi fortsette vår innsats i å ta 

vare på slike holdninger. 

BFO sier takk for at vi fikk besøke Kystradarstasjon Langenes og kommer 

gjerne tilbake ved en senere anledning. 

Tekst: Gunnar Eide, OTV/BFO/Nord-Norge 

Foto: Steinar Ormåsen og Gunnar Eide 

llitt av hvert 

ffisersbladet 45

Dette er Bodø hoved 

Det er tidlig morgen. To F-16 skjærer gjennom lufta over Bodø. NATO- oppdraget er 

mottatt, ordren er under utførelse. Dette er hverdagen i Nord-områdene. 

En F-16 fra Bodø sammen med to JAS Gripen 

over flott Nordlandsnatur. 

Av Bodø Hovedflystasjon 

Byen i byen 

Bodø hovedflystasjon er som en egen liten 

by i Bodø by. I dag har 800 sitt virke ved 

hovedflystasjonen, i tillegg er det omtrent 

350 vernepliktige som har sin tjeneste 

her. Innenfor portene til Forsvaret er det 

aktivitet døgnet rundt. Dette for å bidra til 

å ha en slagkraftig kampflyberedskap som 

er en av de viktigste pilarene for å ivareta 

Norges sikkerhet. Ved hovedflystasjonen 

er det alltid kampklare fly parat. Disse 

kan på kort varsel være til stede innenfor 

Norges sikkerhetspolitiske interesseområde 

for å hevde norsk suverenitet og kontroll. 

Dette er blitt viktigere i de siste årene på 

grunn av den økte militære aktiviteten i 

nordområdene. 

Nordisk samarbeid 

Basert på eksisterende avtaler om 

forsvarssamarbeid mellom de nordiske land 

har 132 Luftving (LV) inngått et samarbeid 

med det svenske og finske luftforsvaret. 

Samarbeidet gjør at norske fly ukentlig 

deltar på øvelser, delvis over svensk og 

norsk luftrom. Gjennom dette samarbeidet 

oppnås meget effektiv trening og øving 

innenfor begrensede ressursrammer 

samtidig som det styrker de nordiske lands 

evne til å møte felles utfordringer både i vår 

region og internasjonalt. 

- Det ligger helt klart et stort potensiale 

i å videreutvikle samarbeidet på mange 

områder, forteller brigader Per- Egil Rygg, 

sjef for 132 LV i Bodø. Han ser for seg at 

både bakkeoperative forsvarssystemer og 

øvelsene i luftrommet kan videreutvikles. 

Finland har skaffet seg NASAMS II 

Luftvern systemet som er det samme vi 

bruker, her ser vi helt klart muligheter til 

samarbeid, sier Rygg. – På øvingssiden 

ser vi reelle muligheter til å utvikle både 

fellesoperative og rene luftøvelser som går 

over landegrensene. 

Sjefen for det svenske Flottilj 21 ved 

Kallax, Per Nilsson, ser også nytten av et 

slikt samarbeid. – Det svenske flyvåpenet 

har forpliktelser i internasjonal beredskap. 

46 

ffisersbladet

flystasjon 

F-16 versus JAS Gripen. 

Foreslått ny flystripe på Bodø. 

I midten ser vi sjefen for 132 luftving, 

brigader Per Egil Rygh, Nodeland til høyre. 

I midten ser vi sjefen for 132 luftving,brigader Per Egil Rygh, GIL Stein E Nodeland til høyre. 

FAKTA: 

• 132 LV med 331 skv og 332 skv har 

sin opprinnelse fra North Weald/UK. 

Her ble 132 (N) Wing m 331 skv og 

332 skv (Spitfire) etablert i mai 1942. 

132 (N) Wing skulle senere utgjøre en 

viktig del av det norske Luftforsvaret 

som ble formelt etablert den 10 nov 

1944. 

Foto: Trønd Høyvik, Luftforsvaret. 

Derfor er det betydningsfullt for oss å kunne 

få øve med andre nasjoner, forteller Nilsson. 

Mer enn kampfly 

Men Bodø er mer enn bare F-16. 

132 luftving har ansvar for driften av 

flyplassen. Foruten kampfly så er en av 

to luftvernbataljoner stasjonert i Bodø, 

bestående av bakkebasert luftvern med 

NASAMS II systemet. Bodø hovedflystasjon 

er også vertskap for 330 skvadron 

avdeling Bodø, som opererer Sea King 

redningshelikopter. 

Også tjenester som vakt og sikring, 

hundetjeneste, eksplosiv rydding, 

militærpoliti og brann, redning og 

plasstjeneste tilhører aktiviteten i Bodø. 

Foto: Øystei Paulsen, Luftforsvaret. 

Ikke bare i lufta 

Det meste av den militære aktiviteten i 

Bodø skjer faktisk på bakken. Vedlikehold 

av både materiell og personell er viktige 

tjenester. 

Forsvarets logistikkorganisasjon 

(FLO) er en stor aktør i Bodø, som har 

ansvaret for flyteknisk og kjøreteknisk 

vedlikehold, men også drift og vedlikehold 

av data, radio og linje/link installasjoner 

gjennom IKT avdelingen. Forsvarsbygg 

er også representert i Bodø. De har 

ansvaret for vedlikehold og drift av 

forsvarets eiendommer, bygg og anlegg. 

Rett utenfor Bodø by er Forsvarets 

operative hovedkvarter (FOH) opprettet. 

Hovedkvarteret ble flyttet fra Jåttå utenfor 

• Helt siden 1919 har det vært 

flyaktivitet i Bodø, da de første 

sjøflyene kom til byen. Rullebanen 

ble påbegynt av briter og fullført av 

tyskerene under andre verdenskrig. 

Siden femtitallet har det vært 

stasjonert kampfly i den strategiske 

viktige byen. 

• Bodø hovedflystasjon ble utvidet på 

1980- og 1990 tallet ved hjelp av 

NATO- midler. 

• Bodø hovedflystasjon er en av de 

største basene i Nord Europa og har 

kapasitet til å operere et stort antall 

fly. 

• ca 800 ansatte sivilt/militært og ca 

350 vernepliktige 

ffisersbladet 47

Foto: 332 skvadron Bodø hovedflystasjon. 

Stavanger og etablert på Reitan ved Bodø 

den 1. august 2009. I tillegg til dette ligger 

også NOBLE, som er et eksperiment 

og utviklingssenter innenfor portene til 

Forsvaret i Bodø. 

Moderne flystasjon 

I dag fremstår Bodø hovedflystasjon som en 

moderne militære flyplass i Norge. I 2006 

ble flystripen forlenget 900 meter vestover, 

slik at flystripen i dag har en totallengde på 

ca fire kilometer. Det jobbes kontinuerlig 

med å redusere støy fra vår aktivitet, og 

forlengelsen av rullebanen har bidratt til 

å flytte flystøy lengre unna bebyggelsen. 

Vi har også endret avgangsrutinene for å 

minimalisere støybelastningen. 

Historien til Bodø hovedflystasjon starter 

i 1921 med regulære postflygninger. Under 

2. verdenskrig ble flystripa i Bodø hastig 

utbygd under kampene mot tyskerne 

som angrep landet. Etter kapitulasjonen 

tok tyskerne over flystasjonen, la 

betongdekke på flystripa og bygde 

spredningshangarer osv. Etter krigen tok 

nordmennene over flyplassdriften. I 1950 

ble det vedtatt å bygge ut flystasjonen 

til militær hovedflystasjon, og i 1956 sto 

den ferdig. Bodø hovedflystasjon har hele 

tiden vært under stadig modernisering og 

utbygging. I årene etter 1988 har NATO 

skutt inn milliarder av kroner på å bygge ut 

hovedflystasjonen for å kunne motta store 

forsterkninger i et krisetilfelle 

Deltar sivilt 

Det er ikke bare militære aktiviteter 

Forsvaret driver med i Bodø. Forsvarets 

menn og kvinner deltar også aktivt ute i 

den sivile verden. Blant annet til å arrangere 

store og populære begivenheter i Bodø. Den 

årlige musikkfestivalen Parkenfestivalen 

tiltrekker seg store artister og cirka 7000 

publikummere hvert år. I år deltok 20 

frivillige soldater med å arrangere denne 

festivalen. Også den årlige delfinalen i 

Melodi Grand Prix i Bodø får frivillig hjelp fra 

Forsvaret. 

Ved siden av å ligge geostrategisk bra 

plassert med en veletablert infrastruktur 

har man fra flystasjonen tilgang til egnede 

skytefelt for jagerfly både på Setermoen 

i Troms og Halkavarre i Finnmark. Store 

treningsområder fra Nordland til Finnmark 

er også tilgjengelig i tillegg til de spennende 

utviklingsmuligheter som allerede er i gang 

gjennom Nordisk samarbeid. 

Bodø hovedflystasjon ligger nær Bodø 

by, og aktiviteten til F-16 merkes av 

befolkningen. Men Luftforsvaret har gjort 

en rekke grep for at belastningen skal 

være mindre for publikum. Blant annet er 

landings- og avgangs prosedyrer tilpasset 

aktiviteten. Meningsmålinger som er gjort 

viser at 80 prosent av bodøs befolkning er 

positive til Bodø som hovedflyplass. 

Norge har besluttet å kjøpe de nye Joint 

Strike Fighter – flyene (JSF). Støymålinger 

viser at disse flyene vil støye noe mer 

enn dagens F-16. I den forbindelse har 

Bodø kommune selv foreslått å flytte 

landingsstripen lengre sørvest for dagens 

landingsstripe, slik at det er fremdeles mulig 

å opprettholde dagens aktivitet. Man oppnår 

også en bedre innflygningstrase fra øst uten 

hinder fra terrenget. 

48 

ffisersbladet

Offisersbladet og 

Befalets Fellesorganisasjon 

ønsker alle en fredelig jul 

og et godt nytt år! 

50 

ffisersbladet

Nøtter 

Gåte Gåte Gåte 

Mor var Mor veldig var veldig 

lei av Mor den lei var av stadige den veldig stadige 

kranglingen lei kranglingen av den til stadige Ole til Ole Ved å Ved bruke å bruke 

og hans kranglingen og yngre hans bror yngre til Ole tallene Ved 

bror tallene 1 å - bruke 9 1 - 9 

Bjørn. og Bjørn. Hun hans bestemte yngre Hun bestemte bror (du tallene kan (du kun kan 1 - kun 9 

seg for Bjørn. seg å gjøre for Hun å ville gjøre bestemte ville bruke (du bruke et kan tall kun et en tall en 

tiltak seg for tiltak for å få å for gjøre slutt å få på ville slutt på gang) bruke gang) kan et du kan tall en du 

kranglingen. tiltak kranglingen. for Derfor å få slutt Derfor på lage gang) 3 lage rekker kan 3 rekker du 

satte kranglingen. hun satte dem hun på dem Derfor på med lage 3 med tall 3 rekker slik 3 tall slik 

samme satte samme stykke hun dem stykke avispapir, 

samme men papir, de stykke men kunne de avis- 

kunne 

på avis-at summen med at summen 3 tall blir slik blir 

15 både at 15 summen vannrett 

15 og både loddrett. og vann- 

loddrett. 

både vann- 

blir 

ikke papir, røre ikke hverandre. men røre de hverandre. kunne 

Hvordan ikke Hvordan røre klarte hverandre. hun klarte hun rett og loddrett. 

det Hvordan det klarte hun 

det 

Ordlek Ordlek 

Jule- 

Lik farge Lik i farge sirkelen, i sirkelen, gir gutte- gir gutteeller 

jentenavn 

Tallmix 

88 

Lik eller farge jentenavn i sirkelen, gir gutteeller 

jentenavn 

E 

A 

R 

N 

E 

A R 

R N 

E 

N 

T 

N 

E 

N T N 

A 

I IR 

I I 

A A I R 

I 

A 

N 

M M A N 

Hvilken 

Hvilken 

Hvilken A 

bokstav Y A 

bokstav Y A 

bokstav E 

mangler mangler Y 

E E 

mangler U U I I 

i i 

i 

sirkelen 

sirkelen UQ 

MQ 

I 

Q M 

Et tenkt Dette 

Et Et tenkt tall..... 

er Dette en trivelig er 

tenkt 

en trivelig gir deg 

tall..... 

svaret, vil du med en 

55 

gir deg svaret, vil du med 19. en Deretter 19. Deretter multipliseres multipliseres 

selskapslek. Dette selskapslek. er en trivelig gang gir vite gang deg hva svaret, vite det hva tenkte vil det du tallet 

med tenkte en med tal-19. 3 og med Deretter resultatet 3 og resultatet multipliseres blir 57. blir 57. 

er. gang let vite er. hva det tenkte tal- 

Legg med så Legg til 3 og det så resultatet tenkte til det tal- 

tenkte blir 57. tal- 

Du ber selskapslek. en Du av ber gjestene en av gjestene tenke tenke 

på et Du tall på ber mellom et en tall av gjestene mellom 1 til 10. tenke 1 til 10. let er. 

Dette på tallet Dette tall skal tallet mellom han skal multiplisere 

1 han til 10. mul- 

Hvorfor Hvorfor 

let og Legg du let får så og 63. til du Det det får 63. tenkte første Det tallet 

i sifferet og 63, du får i 663, og 63. er det Det 6 er og første det er 

første 

sifferet 

Dette tiplisere med tallet 3, med legge skal 3, han til legge 1 mul- 

La til 1 oss Hvorfor La si at oss det si tenkte at det tallet tenkte tallet det tenkte sifferet det tallet. tenkte i 63, Her tallet. 6 er og det Her det er det 

og igjen tiplisere og multiplisere igjen med multiplisere 3, legge med til er med 1 6. La Tilskueren oss 6. si Tilskueren at multipliserer 

det tenkte multipliser- 

tallet bare det å prøve bare tenkte å seg tallet. prøve frem, Her seg det frem, er det det 

det er med er 6. det Tilskueren 3 og med får 3 18. og multipliser- 

får Her 18. tenkte Her bare tallet tenkte å prøve blir tallet alltid seg blir frem, det alltid det det 

3. Til og slutt 3. igjen Til skal multiplisere slutt han skal legge han med legge 

til det 3. tenkte Til til det slutt tallet. tenkte skal Når tallet. han han legge Når legges han er til det legges 1 med og til summen 3 1 og og får summen blir 18. Her føste blir tenkte sifferet. føste tallet sifferet. blir alltid det 

til det tenkte tallet. Når han legges til 1 og summen blir føste sifferet. 

IQ-test 

Hvilken Hvilken figur passer figur passer inn i inn i 

Hvilken figur passer inn i sammenligningen 

A A B B C C D D 

A B C D 

Krimgåte 

Hva døde Hva Jensen døde Jensen av av 

Jensen Hva Jensen og døde Hansen og Jensen Hansen møttes av møttes på en pub. på en De pub. bestilte De bestilte 

hver Jensen sin hver drink og sin Hansen med drink isbiter. med møttes isbiter. Jensen på Jensen helte pub. innpå helte De bestilte sin innpå sin 

drink hver og drink bestilte sin og drink bestilte en med til. Han isbiter. en til. drakk Han Jensen den drakk helte andre den innpå i andre en sin i en 

slurk drink og slurk bestemte og og bestilte bestemte seg en for til. seg å Han vente for drakk å før vente han den før bestilte andre han bestilte i en 

den slurk tredje. den og tredje. I mellomtiden bestemte I mellomtiden seg falt for å Hansen, vente falt Hansen, før som han bare som bestilte bare 

hadde den nippet hadde tredje. nippet til I drinken mellomtiden til drinken sin, død falt sin, om Hansen, død på om gulvet. som på gulvet. bare 

Begge hadde Begge mennene nippet mennene var til drinken utsatt var for utsatt sin, et mordforsøk, død et om mordforsøk, på gulvet. og og 

det viste Begge det seg viste mennene i ettertid seg i ettertid at var alle utsatt glassene alle for glassene et deres mordforsøk, inneholdt deres inneholdt og 

store det mengder store viste mengder seg gift. i ettertid Hvorfor gift. at Hvorfor døde alle glassene Hansen, døde Hansen, deres mens inneholdt mens 

Jensen store Jensen overlevde mengder overlevde gift. Hvorfor døde Hansen, mens 

Jensen overlevde 

Litt Litt Litt 

Lett Lett matte... 

Lett blanding 

1. Er både 1. Er mandarinen både mandarinen og sitronen og sitronen sitrusfrukter sitrusfrukter 

1. Hvilken formel kan 2. Hva 1. Er 

1. Hvilken formel kan 2. kalles Hva både de kalles mandarinen spesielle de spesielle båtene og sitronen båtene som brukes sitrusfrukter 

som brukes i i 

vi bruke 1. Venezia 

Hvilken bruke for å regne formel å regne ut kan 2. Hva Venezia kalles de spesielle båtene som brukes i 

ut 

3. I hvilket Venezia fylke ligger Elverum 

volumet vi volumet bruke av en for sylinder 

volumet der av en sylin- 

du født i dersom du har 

av å regne en sylin- 

ut 3. I hvilket fylke ligger Elverum 

4. Hvilket 3. I 4. hvilket Hvilket stjernetegn fylke stjernetegn ligger du Elverum født i dersom du har 

bursdag 4. Hvilket bursdag 25. stjernetegn mai 25. mai er du født i dersom du har 

2. Diameteren der 2. Diameteren i en i en 5. Storbritannia bursdag 5. Storbritannia 25. har mai regjering, har regjering, og den og ledes den av ledes en av en 

sirkel 2. sirkel Diameteren er 20 cm. er 20 Hvor cm. i en Hvor statsminister, 5. Storbritannia statsminister, men har hva men regjering, er hva det engelske er og det den engelske navnet ledes navnet en 

lang sirkel er lang radiusen er er 20 radiusen cm. i Hvor i 6. Hvor statsminister, 6. kommer Hvor kommer musikeren men musikeren hva Odd det Nordstoga Odd engelske Nordstoga fra navnet fra 

denne lang denne sirkelen er radiusen sirkelen i 7. Hvor 6. Hvor 7. ligger Hvor kommer Buckingham ligger musikeren Buckingham Palace Odd Palace Nordstoga fra 

3. Er denne det 3. Er riktig sirkelen det riktig at 75% at 75% 8. Når 7. Hvor 8. ble Når Krimkrigen ligger ble Krimkrigen Buckingham utkjempet utkjempet Palace 

av 35 3. av er Er det 35 det er samme riktig det samme at 75% 9. ..... 8. og Når 9. ..... hvorfor ble og Krimkrigen hvorfor ble Krimkrigen ble utkjempet Krimkrigen utkjempet utkjempet 

som av 35% som er av 35% det 75 samme av 75 10. Hva 9. 10. ..... sier Hva og tallet hvorfor sier 3,1416 tallet ble 3,1416 deg Krimkrigen for deg noe for utkjempet noe 

som 35% av 75 10. Hva sier tallet 3,1416 deg for noe 

Ordlek: Litt matte: 

Gåte: Hun Gåte: la en avis under døra og Ordlek: ArneOrdlek: 

Litt 1. matte: V = Litt π x matte: r 2 x H 

Hun satte la en Hun Ole avis på la under den avis ene døra under siden og døra av Arne og Marianne Arne 1. V 2. = 10 π 1. x cmr V 2 x = Hπ x r 2 x H 

satte døra Ole satte og på broren den Ole ene på på siden ene andre. av siden Marianne av Martin Marianne 2. 10 3. cm Ja 2. 10 cm 

døra og døra broren og på broren den andre. på den andre. Martin Martin 3. Ja Hvilken 3. Jabokstav 

Tallmix: 

Hvilken mangler Hvilken bokstav bokstav 

Tallmix: 8 3 4Tallmix: 

mangler Å mangler 

8 314 

5 98 3 4 

Å Å 

1 569 

7 21 5 9 

6 7 IQ-test: 2 6 7 2 

IQ-test: Figur IQ-test: B, fordi i begge sammenligningene er den andre motsatt 

Figur farget B, Figur fordi i forhold i B, begge fordi til den sammenligningene i begge første. sammenligningene er den andre er den motsatt andre motsatt 

farget Lett i forhold blanding: farget i til forhold den første. til den første. 

Lett 1. blanding: Ja Lett 2. Gondoler blanding: 3. Hedmark 

1. Ja 4. 2. Tvillingene Gondoler 1. Ja 2. Gondoler 3. 5. Hedmark The Prime 3. Hedmark Minister (the PM) 6. Vinje i Telemark 

4. Tvillingene 7. London 4. Tvillingene 8. 5. 1853 The Prime - 5. 1856.. The Minister Prime 9. Russland Minister (the PM) ville (the 6. utvide Vinje PM) sitt 6. i Telemark Vinje territorium i Telemark 

7. London på bekostning 7. 8. London 1853 av - 8. 1856.. Tyrkia 1853 9. - som 1856.. Russland kjempet 9. Russland ville sammen utvide ville med sitt utvide territorium Storbritannia, sitt territorium 

på bekostning Frankrike på bekostning og av Sardinia Tyrkia av som mot Tyrkia kjempet russerne som kjempet sammen 10. Pi sammen med Storbritannia, med Storbritannia, 

Frankrike Krimgåte: Frankrike og Sardinia og Sardinia mot russerne mot russerne 10. Pi 10. Pi 

Krimgåte: Både Krimgåte: Jensen og Hansen fikk drinker med forgiftede isbiter. Jensen 

Både drakk Jensen Både sine og Jensen drinker Hansen og fikk Hansen drinker fikk med drinker forgiftede med forgiftede isbiter. Jensen isbiter. Jensen 

drakk så fort sine drakk at drinker isbitene sine drinker ikke rakk å smelte før giften blandet seg ut i 

så fort drinken. at så isbitene fort at ikke isbitene rakk ikke å smelte rakk å før smelte giften før blandet giften seg blandet ut i seg ut i 

drinken. drinken. 

Levert av: PresseTjenester Levert av: ans, PresseTjenester Bergen C ans, Bergen C 

Levert av: PresseTjenester ans, Bergen C 

Svar: 

Svar: 

Gåte: Svar: 

ffisersbladet 51

Ungdommen slår til! 

BFOs Kadettforum (KAFO) og Befalselevenes Samarbeidsorgan (BESO), har vært samlet 

til den årlige høstkonferansen. I løpet av en hektisk og svært utbytterik helg på Arena 

hotell på Lillestrøm, fikk BFOs yngre garde både faglig påfyll, trimming av snakketøyet 

og nye landsstyrer på plass. 

KAFO og BESO representantene samlet i salen under et spennende foredrag. 

Av Morten Granhaug 

Lars K Danielsen og 


Der både krigsskolekadetter og befalselever 

samles, utveksles det mange erfaringer. 

Denne høstkonferansen var ingen unntak, og 

tilbakemeldingene etter høstkonferansen var 

udelt positive så vel faglig sett, som på det 

sosiale plan, der det var lagt opp til 

fellesarrangement på kveldene. Både KAFO 

og BESO fikk i løpet av høstkonferansen valgt 

nye landsstyrer, samt at de fikk diskutert seg 

gjennom noen av de satsningsområder som 

de skal ta med seg inn i det nye året. 

KAFOs satsningsområder blir: Karriereplaner i 

Forsvaret, Gradsopprykk som kadett, 

Familietillegget, GOU runden og valgfrihet for 

alle tjenestefelt, Integrering av Krigsskolens 

Logistikkadetter, forbedre informasjon og 

kommunikasjon med medlemmene, forbedre 

samarbeidet med de andre organisasjonene, 

samt å delta aktivt i samfunnsdebatten. KAFO 

vil gjennomgå dette på sitt første 

landsstyremøte. 

BESOs satsningsområder blir: Tilrettelegge 

informasjons- og vervingsmøter, skaffe 

elevkontakter, personsikkerhet ifm utfylling av 

skjemaer ved opptak til befalsskoler, økning 

av utdanningsbonusen, slik at befalselever og 

vernepliktige soldater likestilles økonomisk, 

samt jobbe for at utdanningsbonusen øker 

parallelt med dimisjonsgodtgjørelsen i 

fremtiden, for å nevne noen av områdene. 

Spennende foredrag 

Hele lørdagen var satt av til en rekke spennende 

foredrag, med påfølgende paneldebatt. 

Løytnant Thomas Bakke var første 

foredragsholder. Thomas har vært KAFO-leder 

i to perioder, og jobber nå på Skjold i indre 

Troms som troppsjef GBU, og er også valgt 

inn i BFOs hovedstyre samt Hovedtillitsvalgt i 

2 Bn. Han har en variert bakgrunn fra Hæren, 

men har også studert blant annet 

sikkerhetspolitikk i det sivile. Fra å snakke om 

hvilke forventninger Forsvaret har til offiseren, 

snakket Bakke om hvordan 

krigsskoleutdanningen treffer virkeligheten. 

Offiseren skal være i god fysisk form, være 

faglig dyktig, flink til å formulere seg, ha 

nettverk, prate engelsk flytende, ha høy 

arbeidskapasitet, være moden og strukturert. 

Det er med andre ord ikke så små krav som 

stilles til offiseren. Mange av kravene er ikke 

uttalte, slik som f.eks verdivalget mellom 

familie eller karriere, tidsklemma eller 

forholdet mellom vakanser i en avdeling og 

høyere arbeidspress på de gjenværende i 

avdelingen. 

Stiller Forsvaret riktig og relevante krav til 

dagens befal 

Oberst Ole Asbjørn Fauske, sjef 

Luftkrigsskolen, foredro om hvilke 

kvalifikasjoner en offiser bør inneha for å 

kunne fungere i dagens moderne forsvar, 

både i Norge og i utlandet. Fauske snakket 

videre om det personlige og ekte lederskapet, 

og understreket at en leder er leder hele 

tiden, og at det ikke er en rolle man kan ta på 

seg når det passer. Samtidig går det heller 

ikke an - etter Fauskes mening - å basere 

lederskapet sitt utelukkende på teori. I 

sammenheng med lederskap snakker også 

Fauske om å lede oppover – en omskriving av 

begrepet å spille hverandre gode. Dette tok 

han opp fordi lederen i de aller fleste 

sammenhenger er avhengig av sine undergitte 

for å utøve sitt lederskap. Han fortalte også litt 

om sine egne erfaringer rundt lederskap i 

sammenheng med forvaltning, og at sjefer 

ofte vurderes i forhold til budsjettet og 

forsvarlig forvaltning fremfor operative 

målsetninger. For å sette det i perspektiv sa 

Fauske at ”vi tapte krigen, men vi forvaltet 

den veldig bra!” Han avsluttet med å si at han 

ikke kjenner noen annen etat som gir så store 

utfordringer og muligheter som Forsvaret. 

52 

ffisersbladet

Nytt BESO Landsstyre: Befalsskole elevenes Samarbeidsorgan er partipolitisk uavhengig organ for bef.skoleelever 

som er medlem i BFO. Ny leder ble Jo Rosten HVBS og nestleder Henrik Hanasand FTBS. Fra venstre: 

Magnus Reiersen, Olav Sagen, Lily Amdal, Henrik Hanasand (nestleder), Ola Degnes, Jo Rosten (leder), 

Sondre Aune, Kristoffer Grønbeck (i blå skjorte), Fredrik Larsen, Christian Carstensen og Erik Borge. 

Fauske, Johannessen og Diesen hadde mye å 

snakke om i pausene. 

NYTT KAFO Landstyre: Kadettforum er et partipolitisk uavhengig organ for kadetter som er medlem i Befalets 

Fellesorganisasjon. Ny leder KAFO ble John Nergård, KS og nestleder Einar Heggheim, SKSK. Fra v. Nestleder 

Einar Heggheim SKSK, Joakim Ramse, LKSK, Daniel Eriksen, LKSK, Magnus Avlesen, KS, Silje Steffensen, 

SKSK, leder John Nergård, KS, Tonje Nordengen KS, Marius Fjellberg, SKSK, Tom Lund, LKSK (ikke tilstede), 

Sjur Djupedal, KS. 

Odin Johannessen, Sverre Diesen, Thomas Bakke, 

Jan W Steen og Ole Asbjørn Fauske i panelet. 

Krigsskolesjefen om krav 

Sjef Krigsskolen oberst Odin Johannessen 

kom i sitt innlegg inn på kravene som stilles til 

de som gjennomfører grunnleggende 

offisersutdanning (GOU), og ble etterfulgt av 

nylig avgåtte forsvarssjef general Sverre 

Diesen. Johannessen fortalte om 

sammenhengen mellom Norges 

internasjonale militære operasjoner og 

utdanningen på Krigsskolen. Offiserene som 

utdannes på Krigsskolen skal være i stand til 

å gjennomføre operasjoner på kompaninivå 

innenfor rammen av en brigade, nasjonalt 

eller internasjonalt. Med general Diesen i 

salen snakket oberst Johannessen om 

sammenhengen mellom det akademiske på 

Krigsskolen og jobben som skal gjøres ute 

ved avdeling, og blant annet sammenhengen 

mellom metodefaget og det å nå frem med et 

argument. Krigsskolen er et praktiskakademisk 

studium, der man må tilfredsstille både 

praktiske og akademiske krav, nevner også 

obersten i sitt innlegg. 

Generalen om profesjon 

General Sverre Diesen, som en av kadettene 

under frokosten mente ”ikke kom til å dra til 

IKEA og kjøpe gyngestol med det første”, 

foredro om kravene som stilles til offiserene i 

Forsvaret i et strategisk perspektiv. Diesen 

ønsket ikke å snakke om det som ligger 

åpenbart, men må allikevel nevne forholdet 

yrkesbefal/avdelingsbefal, og at Norge nå 

snart er det eneste landet i verden som ikke 

har et underoffiserskorps. I en liten avsporing 

fortalte han også at han fortsatt hadde til gode 

å høre en sivil foreleser fortelle noe 

interessant om lederskap. Generalen blir også 

husket for å snakke om profesjon, både i 

sammenheng med identitet og kultur. 

Profesjonen, fortalte Diesen, har et 

samfunnsansvar, og brudd på dette gjør at 

profesjonstilhørigheten opphører. Eksempel 

på dette er f eks en lege som begår et 

yrkesetisk brudd, og ikke får fortsette som 

lege. Ikke alle yrker er profesjoner, og når 

profesjonen utøves godt påkaller den andre 

yrkesgruppers respekt. Diesen snakket også 

om standarder og yrkesetiske krav i et 

profesjonsyrke, der man verken er misjonær 

med et kall eller i et funksjonæryrke som 

lønnsmottaker. Etableringen av en militær 

profesjonskultur vil innebære en 

tilbakevending til klassiske militære dyder, 

som lojalitet og disiplin! 

Lederskap fra en annen synsvinkel 

Oberst Vidar Falck er generalsekretær i 

Norges Veteranforbund for Internasjonale 

Operasjoner (NVIO), og hadde med seg 

veteran Jan William Steen. Falck innledet med 

å snakke om posttraumatisk stressyndrom 

(PTSD), og hvordan dette rammer tilfeldig – 

og knyttet dette til lederen, og at det kanskje 

er akkurat lederen som påvirker hvem som får 

senskader og ikke. 

Lederskap i internasjonale operasjoner 

Veteran Jan William Steen ga forsamlingen sitt 

syn på under skarpe operasjoner i utlandet. 

Han fortalte om hvordan han har opplevd 

lederskap i flere internasjonale operasjoner. 

Steen har tjenestegjort 7 kontingenter utenlands 

og har opplevd militære ledere på godt 

og vondt. Han understreket viktigheten av god 

trening, gode forberedelser og kunnskap om 

sine menn som grunnleggende for offiseren 

som skal ha med seg soldater inn i skarpe 

situasjoner. De dårlige lederne han har hatt, er 

de som ikke har tatt avgjørelser i frykt for at 

det skulle påvirke deres fremtidige karriere. 

For Steen er det også viktig å kalle en spade 

for en spade, og det er viktig at politikerne står 

bak de som vi har ute, og ikke henger seg opp 

i definisjoner, slik at harde kamphandlinger blir 

kalt interne- eller væpnede konflikter. For 

Steen er det så enkelt at når han blir skutt på, 

så er han i krig. Oppsummeringen fra veteranen 

var: en god leder går foran, og ber ikke 

soldatene gjøre noe han ikke ville ha gjort selv. 

Etter de forskjellige innleggene ble det hele 

avsluttet med en paneldebatt, med de som 

har holdt innlegg, inkludert Tomas Bakke, og 

både befalselever og kadetter markerte seg 

med gode spørsmål, som ble grundig besvart 

fra de solide paneldeltakerne. 

ffisersbladet 53

Hektisk og spenn 

Slik karakteriserer kaptein Frøydis Refsvik Grindstein sin nye 

hverdag som Områdetillitsvalgt (OTV) for region Midt-Norge. 

Mottak av materiell på KAIA våren 2006. 

På KAIA 2006 ifm Operation Afghan Falcon. 

17 mai-feiring sammen 

med norsk politi i Kabul. 

Bildet er tatt av Vesteraalens Avis i 1993 ifm med en artikkel 

om jenter som vil i Forsvaret, Frøydis til høyre. 

Av Irene Ulstein Soleim 

Det er svært varierende og veldig givende. 

Jeg har hatt tillitsverv helt siden elevrådet på 

barneskolen, og føler at denne jobben ligger 

i blodet mitt. Det er et privilegium å få hjelpe 

medlemmer, samt å være en del av BFO, 

som jeg opplever som en solid organisasjon 

med svært høy kompetanse innenfor vårt 

fagfelt, sier Grindstein. 

Bestemte seg tidlig for befalsskolen 

Allerede mens jeg gikk på gymnaset 

hadde jeg bestemt meg for å begynne på 

befalsskolen, men pappa (som da var i 

Forsvaret) syntes ikke det var noen god ide. 

Da ble det studier i Tromsø i stedet, forteller 

Grindstein. 

Etter noen år med jobb og studier i Tromsø, 

følte hun at hun trengte en annen form for 

utfordring, og startet på Befalsskolen for 

Hærens sanitet. 

Mens hun gikk på Luftkrigsskolen, ble hun 

invitert med på høstkonferansen uten helt å 

vite hva det dreide seg om. Etter noen timer 

en fredag kveld på Lillehammer skjønte hun 

imidlertid at dette var noe hun ville være med 

på! Hun ble valgt inn i styret, og året etter ble 

hun leder for KAFO. 

Tjeneste i Kosovo og Afghanistan 

Den ferske OTV-en har tjenestegjort som 

Sanitets/CIMIC-offiser i Kosovo og Admin. 

Offiser i Kabul. 

Jeg har et ganske annerledes syn på utenrikspolitikk, 

internasjonale konflikter, asylpolitikk 

og bistand etter å ha jobbet blant annet med 

CIMIC. Det er ikke det samme å sitte på et 

kontor hjemme i Norge å anta hvordan verden 

fungerer hvis man ikke har vært ute og kjent 

det på kroppen selv, presiserer Grindstein. 

Hun forteller at selv om hun opplevde mye 

forskjellig i Kosovo, har hun aldri mistet 

nattesøvnen. Det har både med hvordan 

avdelingen håndterte krisesituasjoner, men 

også hvordan hun selv bearbeider vanskelige 

opplevelser mentalt. 

Håper å kunne fortsette som OTV 

Til tross for at OTV-avtalen er sagt opp, 

håper jeg på å kunne fortsette i jobben som 

OTV et par år. Jeg ser allerede at jeg får 

med meg mange goder erfaringer på ulike 

områder, bemerker Grindstein. 

54 

ffisersbladet

ende! 

Region Midt-Norge er den største 

regionen geografisk sett, men med 

færrest mennesker. BFO er opptatt av 

det som rører seg blant medlemsmassen 

til enhver tid. Akkurat nå bruker OTV 

Grindstein en del tid på FOH, for å sette 

seg inn i prosessene der. Ellers er hun 

opptatt av at medlemmene våre skal 

oppleve at de er med i den klart beste 

tjenestemannsorganisasjonen for befal. 

Vi strekker oss ganske langt for å løse 

konflikter og hjelpe der vi kan. Det har 

mye å si både for enkeltpersoner og hele 

avdelinger som får hjelp på alle mulige 

måter, understreker Grindstein. 

Karriereplaner og fritid 

Fritiden er fullt besatt for kaptein Grindstein. 

Møte med Admiral Ellis 

sammen med Sjef KPA Major 

Vindenes og Sjef NORBN II, 

Oblt Hannestad. 

KFOR NORBN II: Meg og en elev 

på Obilic Videregående skole. Ifm et 

CIMIC-prosjekt kjøpte vi skolemateriell 

og bøker til hele skolen. 

Hun er mye ute - på hav eller fjell. I høst 

og vinter har mye av fritiden gått med 

til oppussing av nykjøpt hus. En gang i 

måneden er hun på Høgskolen i Bodø i 

forbindelse med studier innen pedagogisk 

veiledning. Ellers blir det trening, sosialt 

samvær med familie og venner og noen 

kulturelle arrangement innimellom. 

- Muligens blir det en mastergrad innen 

lederskap med relasjon til Forsvaret etter 

hvert. Jeg har selvsagt også lyst til å dra 

utenlands igjen. Drømmejobben er den jeg 

til enhver tid har. Noe av det beste med 

Forsvaret er det å kunne utvikle seg så vel 

faglig som personlig gjennom hele karrieren, 

med muligheter for fantastisk interessante 

stillinger, både hjemme og ute, avslutter 

Grindstein. 

FAKTA: 

Om Frøydis Refsvik Grindstein: 

Militær erfaring/utdanning: 

• Forvaltningsoffiser, Bakkeoperativ 

skv/132 Luftving, Bodø 01 2008 – 

d.d. 

• NK skvadron på Bakkeoperativ skv, 

ISAF F-16 det, Kabul 01 2006 – 05 

2006 

• Forvaltningsoffiser på NOBLE 2006 

– 2008 

• S-1/8. 331 skvadron/132 Luftving, 

Bodø 07 2003 – 07 2006 

• Kadett. Luftkrigsskolen, Trondheim/ 

Halden 08 2001 – 07 2003 

• Sanitets/CIMIC-offiser. 

Geværkompani/ingeniørkompani, 

Kosovo 11 1999 – 06 2001 

• Instruktør. VSHS/BSHS, Lahaugmoen 

06 1999 – 11 1999 

• Sanitetsbefal/UB-korporal. FAbataljon, 

Setermoen 01 1999 – 06 

1999 

• Befalselev. BSHS, Lahaugmoen 06 

1998 – 01 1999 

Erfaring BFO: 

• Medlem i Progamkomitè, 2007-2008 

• Hovedstyremedlem BFO (fritt valgt, 

2005 – d.d 

• Medlem i organisasjonsutvalg BFO, 

mai 2004 – des 2004 

• Styremedlem BFO Bodø, juni 2004 

– d.d. 

• Leder KAFO, 2002-2003 

• Styremedlem KAFO, 2001-2002 

ffisersbladet 55

Våre festningsverker Del 2 

Introduksjon: 

Har festningene noen 

militær verdi lenger 

Akershus: 

En av Forsvarets største arbeidsplasser er en over sju 

hundre år gammel festning. Akershus festning har blitt 

beleiret ti ganger, men aldri inntatt av fienden. 

Av brigader Geir Holmenes, 

sjef FAKT 

Historien om festningene er kortversjonene 

av både Norges historie og 

Forsvarets historie. De ulike stridsanleggene 

representerer den rotekte 

norske middelalderen (Bergenhus, 

Akershus og Vardøhus), dansketiden 

(Fredriksten, Kristiansten, Kongsvinger), 

unionen med Sverige (Karljohansvern, 

Oscarsborg) og det nye, selvstendige 

Norge (Hegra). 

Disse festningene er viktige militære 

kulturbærere – samtidig som de er 

sentrale i den lokale, regionale og 

nasjonale identiteten vår. Denne 

dobbeltrollen gjør festningene godt 

egnet som møteplasser mellom 

Forsvaret og samfunnet for øvrig. Og 

med sin ærerike historie er de også 

flotte utstillingsvinduer for det moderne 

Forsvaret. Utnyttet på riktig måte skaper 

dette en meget stor verdi. 

Kommandantene er forsvarssjefens 

og Forsvarets øverste representant på 

festningene, og har i dag ansvaret for å 

sikre festningenes militære egenart og 

karakter, å ivareta offisielle handlinger 

og sørge for at Forsvaret som etat 

profileres. Kommandanten skal også 

sørge for at festningene fungerer som 

arenaer for militærkulturell aktivitet, 

sivil-militært samarbeid og som en viktig 

møteplass mellom Forsvaret og det sivile 

samfunnet. 

Forsvarets avdeling for kultur og 

tradisjon (FAKT) har i dag kommandanter 

på de 8 hedersfestningene. Dette 

er festninger som en eller flere ganger 

har utmerket seg i kamp eller på annet 

vis har fått en sterk nasjonal symbolverdi. 

Oppgaven er ikke lenger å holde 

fienden ute og sikre territoriet. 

Oppgaven er nå å invitere publikum inn 

og sikre et godt omdømme og god 

oppslutning. 

I en serie artikler vil Offisersbladet 

presentere Forsvarets hedersfestninger. 

Denne gang presenteres Akershus. 

Av Hege Dyrhaug Moe, FAKT 

I 1287 krøp den opprørske adelsmannen Jarl 

Alv Erlingsson og hans menn nærmere Oslo. 

Fra Ekebergåsen hadde de full oversikt over 

den lille middelalderbyen der nede i viken. 

Brannpiler ble sendt av gårde og angrepet 

var i gang. Kongsgården ble brent ned og 

kongens høvedsmann drept av opprørerne. 

Som et resultat av dette angrepet bygges en 

bygning som over 700 år senere setter sitt 

preg på Norges hovedstad. 

Nytt kongssete 

Håkon V Magnusson innså etter angrepet 

at kongen trengte bedre beskyttelse. På 

høyden Akersneset ble det rundt 1299 

bygget en borg som var nærmest umulig å 

innta, og kongens hovedsete ble flyttet fra 

Bergenhus til Akershus borg. Her fantes 

lag på lag med forsvarsverker, vindebroer, 

porter med slåer og hemmelige lønnganger 

med muligheter for å angripe eventuelle 

inntrengere. Akershus borg ble aldri inntatt 

av fienden, men beleiret ti ganger. Første 

gang var allerede i 1308, siste gang det var 

kamp her var under den store nordiske krig 

i 1716. 

Akershus festning. Foto: Forsvarsmuseets billedarkiv 

Livet i middelalderborgen 

Middelalderborgen på Akershus var ganske 

annerledes enn slottet som nå står her, 

med en inngang gjennom Jomfrutårnet 

på østsiden som var vanskelig tilgjengelig. 

Murene ga kongeboligen i indre borggård 

god beskyttelse, samtidig som Våghalstårnet 

på tjue meter som sto midt i borgen ga 

god utsikt til alle fiender som måtte nærme 

seg. Middelalderborgens liv var på mange 

måter adskilt fra resten av byen. Borgen 

hadde store forsyningslagre, egen brønn, 

eget gårdsbruk og de viktigste håndverkerne 

innenfor muren slik at den tålte en beleiring. 

Nye former for angrep – og forsvar 

Da artilleri ble tatt i bruk på 1400-tallet ble 

borgen vanskeligere å forsvare. Den var smal 

og trang, og lite egnet til kanoner. I 1527 var 

det et voldsomt lynnedslag i Nordfløyen av 

borgen. Den store brannen som fulgte ødela 

mye av middelalderborgen, og omfattende 

reparasjoner og ombygninger måtte til 

utover 1500-tallet. Nå ble også tidens mest 

moderne nye fortifikasjonsteknikker tatt i 

bruk, -borgen skulle bli en festning. Den 

ideelle festningsformen med firkantet eller 

femkantet mur var umulig å gjennomføre 

på Akershus på grunn av utformingen 

56 ffisersbladet

Foto: Arkivfoto/Forsvarets mediesenter 

av landskapet. Resultatet ble en skjev 

mangekant, skreddersydd til høyden borgen 

lå på. Festningen var stort sett ferdigbygget 

på midten av 1600-tallet. 

Oslo brenner – Christiania blir skapt 

I løpet av tre dager i august 1624 brant 

Oslo by ned. Kong Christian IV besluttet å 

gjenreise byen nærmere festningen, og å 

bygge hovedgater i kvadrater. De nye gatene 

fikk navnet Kvadraturen og den nye byen het 

Christiania. Innenfor murene på Akershus var 

borgen blitt bygget om, og framsto nå som 

et renessanseslott. Veggene ble dekket med 

stoffer, benker ble erstattet med flyttbare 

møbler og skap, ”hemmeligheter” (toaletter) 

ble installert og – ikke minst – de små 

gluggene på veggene ble erstattet med store 

blyglassvinduer som slapp lyset inn på slottet. 

Samtidig ble Nordvollen åpnet opp for kjøring 

til slottet, og nordporten ble tatt i bruk som 

hovedinngang. Slottet fikk nå den silhuetten 

vi fortsatt kjenner. 

En kongelig feiring 

På slottet satt kongens stattholder og var det 

sentrale kontaktpunktet mellom Danmark 

og Norge. Kongen selv var innom landet 

og slottet kun en sjelden gang, og en av 

disse anledningene var i 1648. Christian 

IV var død, og Kong Fredrik III ble hyllet av 

Riksdagen som var samlet på Akershus. 

De 524 representantene fra bøndene, 33 

representantene for adelen og 1000 innbudte 

gjestene klarte til sammen å sette til livs 

nærmere 900 sauer og lam, 87 okser, 136 

griser, 44 kalver og rundt 1500 høner og 

gjess. Regnskapstallene viser også at det 

ble knust 1647 glass. Kongen ble behørig 

saluttert med 800 kanonskudd, så denne 

festen ble godt lagt merke til også utenfor 

murene. 1 

Slottets storhetstid over 

På slutten av 1600-tallet startet forfallet på 

Akershus slott. Stattholderen valgte å flytte 

ut til Christiania by, og Fredrik IVs besøk i 

1704 skulle bli siste gang en konge bodde på 

slottet. Etter dette forfalt slottet mer og mer. 

Møbler forsvant og planlagte reparasjoner 

ble aldri gjennomført. Først i 1738 ble det 

besluttet å sette slottet i stand. Da hadde 

man måttet rive deler av slottet som var 

så forfallent at det ikke lot seg reparere. 

Festningen gikk på denne tiden mer og mer 

1 

Akershus – vårt riksklenodium 700 år / Tschudi- 

Madsen og Moberg, s. 50 

over til å bli hovedarsenal for Norge. Private 

boliger innenfor murene ble flyttet ut og 

brakker for soldatene ble bygd. 

Siste beleiringsforsøk 

Første del av 1700-tallet var preget av den 

store nordiske krig, og i 1716 ble den tiende 

og siste beleiringen av Akershus festning 

gjennomført. Karl XII av Sverige var på 

erobringstokt. Etter en mislykket offensiv i 

Tyskland bestemte han seg for å angripe 

Norge. Norske styrker, under ledelse av 

general Lützow mobiliserte norske tropper 

for å forsvare Kristiania. Karl XII rykket inn 

mot hovedstaden over isen på Bunnefjorden, 

og styresmaktene bestemte seg for å oppgi 

byen og å fokusere på å holde festningen. 

Dette lykkes man med, ikke minst takket 

være forsterkninger fra blant annet Bergen. 

Da admiral Tordenskjold i tillegg fikk kapret 

svenskekongens kanoner som var på vei 

inn til Kristiania, hadde Karl XII ikke annet 

valg enn å trekke seg tilbake til Sverige. 

Nok en gang besto Akershus festning 

beleiringsforsøket. 

Festningsområdene selges ut til kommunen 

Etter 1814 mistet Akershus festning sin 

sentrale militære verdi, og området og 

ffisersbladet 57

Våre festningsverker Del 2 

Salutt. Foto: Arkivfoto/Forsvarets mediesenter. 

Akershus festning, håndkolorert. Foto: Forsvarsmuseets billedarkiv. 

bygningene forfalt. Store deler av Nedrevolls 

festningsområder ble byggetomter for nye 

bygg som Norges Bank og Børsen. Det ble 

også planlagt kongebolig, universitet og flere 

offentlige institusjoner på området, men det 

ble sivil byggestopp da området igjen ble 

sett på som interessant for de militære. I 

1856 ble imidlertid festningen nedlagt for 

godt. Ca 100 mål av festningens område 

mot sjøen ble solgt til Oslo kommune 

for utbygging av jernbane og havn. På 

festningen ble det militært hovedkvarter, 

skole og depot- og forlegningsområde, og 

landsfengsel. 

Opprør i Slaveriet 

Kong Frederik III hadde i 1652 bestemt 

at alle som ble dømt for «ringe tyveri» i 

Norge skulle arbeide i jern og forvares på 

festningene. På Akershus fikk fengselet 

kallenavnet ”Slaveriet”og blant de innsatte 

var kjente størrelser som Gjest Baardsen 

og Ole Høiland. 1844 satt det omkring 500 

fanger i slaveriet. Om morgenen den 13. 

oktober nektet 200 fanger å ta imot den nye 

reglementerte frokosten – øl og brød. De 

truede fangevokterne flyktet og opprøret var i 

gang. Plassmajor Christian Glad fikk stoppet 

opprøret ved heltmodig å gå inn til fangene 

alene, kun bevæpnet med en sabel. Samtidig 

som artilleristene klargjorde kanonene 

utenfor, fikk Glad forklart at om ikke det ble 

ro i fengselet umiddelbart, ville det bli skutt 

med skarpt mot fengselsgården. Ro ble det, 


og Glad ble noen år senere forfremmet til 

kommandant på festningen. 

”Akershusfestligheter” for gjenoppbygging 

På sluttet av 1800-tallet startet ildsjeler 

innsamling for å få satt slottet i stand. 

”Akershusfestlighetene” var navnet på et 

arrangement i 1899 i anledning 600-års 

jubileet til festningen. Med middelalderspill 

og opptog satte man fokus på slottets 

historiske betydning og samlet inn penger til 

restaureringen. Etter noen år med grundige 

utgravinger og undersøkelser, vedtok Stortinget 

en restaureringsplan i 1913, og arbeidet 

kunne begynne. Restaureringsarbeidet 

pågikk i flere tiår, og ble avbrutt av andre 

verdenskrig. Først i 1947, ved kong Haakon 

VIIs 75-års dag, kunne slottet igjen åpne sine 

porter, og da som landets fremste 

representasjonssal. 

Festningen under andre verdenskrig 

Som andre offentlige bygninger vaiet naziflagget 

over Akershus festning i årene 1940- 

45. Tyskerne brukte deler av festningen som 

fengsel og hadde avrettingssted utenfor 

slottsmurene. Til sammen 42 motstandsfolk 

ble henrettet på Retterstedet. Quisling brukte 

slottet under seremonien ”Statsakten” 1. 

februar 1942 hvor han ble innsatt som 

”Ministerpresident” med pomp og prakt. Litt 

over tre år senere satt han som fange på den 

samme festningen, før han ble henrettet natt 

til 24. oktober 1945. Et av de mest kjente 

fotografiene fra frigjøringen er tatt på 

Akershus festning da den korrekt antrukne 

tyske majoren Nichterlein på vegne av tyske 

styresmakter 11. mai overga festningen til 

Hjemmestyrkene ved nikkers-kledde Terje 

Rollem. 

Turistmål og militær arbeidsplass 

Museet Norges Hjemmefrontmuseum på 

festningen er i dag en viktig forvalter av 

historien til nettopp Hjemmestyrkene. Sammen 

med Forsvarsmuseet, som forteller 

historien om hele den norske militærhistorien, 

er dette med på å gjøre Akershus festning til 

et av Oslos viktigste turistmål. Festningen 

framstår nå som et vakkert område med 

mange flotte historiske bygninger som besøkes 

av flere hundre tusen turister hvert år. 

Når det gjelder bygningene er flere omfattende 

vedlikeholdsprosjekter gjennomført av 

Nasjonale Festningsverk, og store arbeider er 

på gang. Men dette er en stor og gammel 

festning og det gjenstår ennå mye arbeid før 

alle murer og bygg er i god nok stand. Bygningene 

brukes av Forsvaret, hovedsakelig 

som kontorer. De flotte salene på slottet er 

det regjeringen som disponerer og bruker ved 

høytidelige middager. Slottskirken er stadig i 

bruk, både til vanlige gudstjenester og i 

forbindelse med vielser og dåp. Til sammen 

har over 1500 militært og sivilt ansatte sitt 

daglige arbeid i tilknytning til den gamle 

festningen på Akersneset.

Frigjøringen. Foto: Forsvarsmuseets billedarkiv. 

Christian VIs sal. Foto Cathrine Solheim/Forsvaret. 

Visste du at: 

• Slaveriet ble omgjort til Akershus 

landsfengsel i 1902, sikringsanstalt fra 1937 

og tysk militærfengsel i tiden 1940 -1945. 

Etter 1945 ble det benyttet som fengsel for 

landssvikere og endelig nedlagt i 1950. 

• Henrik Wergeland ble ansatt som 

Riksarkivar i 1840, bare 32 år gammel. 

Kontoret hans var i Romeriksfløyen på 

Akershus slott, og er nå restaurert tilbake 

til slik det så ut på den tiden. 

• I Det Kongelig mausoleum på Akershus 

slott ligger kong Olav V og kronprinsesse 

Märtha, kong Haakon og dronning Maud, 

i tillegg til middelalderkongen Håkon V 

Magnusson og hans dronning Eufemia, 

og Sigurd Jordsalafarer 

• Norges kronjuveler ble oppbevart i Munks 

tårn fra 1837, før de ble flyttet til Norges 

Bank og så til Nidarosdomen i Trondheim. 

• ”Mynten” – Norges myntverksted hadde 

tilhold på Akershus festning fram til Den Kgl. 

Mynt på Kongsberg overtok i 1686. Dette er 

bakgrunnen for at Myntgaten 

ligger i Oslo. 

• Kommandant Hagemann ble avsatt 

umiddelbart i 1836 etter at han hadde 

latt militærkorpset spille nasjonalsangen 

og flaggsangen, til svenskekongens store 

ergrelse. 

• Historiene forteller at det er minst 11 

spøkelser på slottet, blant de mest kjente 

er den grusomme hundeaktige Malcanisen. 

I tillegg skal det finnes gjenferd etter 

tvangsarbeidere og varslere for brann 

og død. 

• Embetsvåpenet til kommandanten på 

Akershus inneholder elementer fra Håkon 

V Magnussons segl fra 1310 som er bevart: 

blant annet er løven, hjelmen og fargene 

herfra. Det doble tårnet på toppen viser 

at Akershus har hatt både kirke og konge 

innenfor murene. 

Kommandanten 

Navn: Geir Holmenes 

Grad: Brigader. Kommandant på 

Akershus festning (nummer 114 i 

rekken) 

I Forsvaret siden: Startet sin militære 

karriere som 17-åring som skarpskytter i 

HV-12s ungdomsavdeling i 1972. 

Hvilken betydning har Akershus festning 

i dag 

Festningens betydning er stor på tre 

måter. Historisk sett er dette nasjonens 

storstue, militært sett ligger vårt 

hovedkvarter her, og til daglig er dette 

i tillegg en viktig møteplass mellom 

det sivile og det militære. Festningen 

fungerer som et flott utstillingsvindu for 

vår sivile og militære historie og er et 

populært turistmål. 

Hva skiller Akershus fra de andre 

festningene 

Hovedforskjellen ligger i at den 

strategiske ledelse er plassert her, og at 

festningen sånn sett er svært levende 

militært fortsatt. I tillegg er Akershus 

den eneste festningen som har et slott, 

Det kongelige mausoleum ligger her og 

det gjør også Forsvarets hovedkirke. 

Akershus har dessuten uoffisiell 

norgesrekord i beleiringer, salutter og 

antall kommandanter. 

Hva skjer fremover på festningen 

Det er et høyt aktivitetsnivå her, med 

militære seremonier, medaljeparader, 

statsbesøk og mottakelser. I tillegg 

er det sivile arrangementer som Jul 

på festningen og nyttårskonsert på 

programmet. 

Foto: Forsvaret 

ffisersbladet 59

KJEKT A HA 

O 

o 

holst.clausen@bfo.no 

kjekt a vite 

Camelbak hanske med neoprene håndtak 

Dersom man skal utføre oppgaver som setter ekstreme krav til fingerfølsomhet, 

smidighet og grep, så er dette riktig par hansker! 

Hanskene er laget av slitesterkt og vanntett PU-materiale 

med elastisk neoprenehåndtak. For å gi ekstra lang levetid er 

hanskene forsterket på fingertuppene og i håndflaten. 

Camelbak hanske med neoprene håndtak koster kr 195 

og kan kjøpes på nettsiden bfo.milrab.no, 

eller telefon 53 69 78 78. 

Silver Series bærevesken i norsk skogskamuflasje 

og marineblå 

Setter standarden for bærevesker til bærbar PC og dokumenter. 

I motsetning til de fleste sivile beskyttelsesmapper/ bærevesker til bærbar PC, har 

Silver Series bærevesken hele 10 mm polstring høykvalitetsmateriale som gir 

optimal beskyttelse til følsom elektronikk. Glidelåsen har gummimembran som gjør 

det utfordrende for vann og fukt måtte prøve å trenge seg inn. 

Bærevesken leveres i to størrelser (15.6” og 17”) og har en flyttbar plassfordeler 

som gjør at bærevesken kan tilpasses til mindre 

bærbare PC-er eller dokumenter. På fremsiden er 

det borrelåsfeste for navnestripe samt gradsfeste. 

Leveres i henholdsvis norsk skogskamuflasje og i 

marineblått. 

Silver Series bæreveske 

koster kr 450 og kan kjøpes 

på nettsiden bfo.milrab.no 

eller telefon 53 69 78 78 

Topp 5 julegavetips til under 200 kr 

Dersom du ønsker å gi en praktisk julegave som skiller seg ut ifra hva man 

ellers finner i sentrums handlegater, har vi laget en topp 5 liste. 

Razorpit barberbladsliper kr 199 

Camelbak hanske med neopren kr 195 

Lifeventure thermal mug kr 179 

Camelbak 0.75 liter drikkeflaske kr 129 

Powerball kr 179 

Boksende bestemødre 

Dette er bestemødres svar på Rocky. 

Morsom gadget spill for 2 personer i 

alle aldre! Med 2 stykker i esken er de 

“Ready to Rumble”. 

Boksende bestemødre koster kr 149 og 

kan kjøpes på nettsiden bfo.milrab.no 

eller telefon 53 69 78 78 

PowerBall 

PowerBall har blitt utviklet i USA av 

NASA for å trene astroneuter der det er 

null gravitasjon. Siden vekter er 

ubrukelige i rommet, konstruerte de et 

treningsverktøy som benyttet 

sentrifugalkraften. Sammen med 

kinesioterapeuter utviklet de til slutt 

PowerBall. 

Power Ballen rykker og 

napper i hånden din og 

den går fortere og fortere 

til den oppnår nesten 

15.000 omdreininger 

i min. Når du er 

kommet til dette 

steget, gir ballen 

deg en motstand på 

18 kg. 

PowerBall koster kr 

179 og kan kjøpes på 

nettsiden bfo.milrab.no 

eller telefon 53 69 78 78. 

Husk å bruk nettadressen bfo.milrab.no for å få BFO priser. 

60 ffisersbladet

Endelig dukker nh- 

Kystvakta gledet seg over 

at et NH-90 helikopter nå 

for første gang landet på et 

kystvaktfartøy i Nordkappklassen. 

Dette skjedde ved 

Helligvær i Vestfjorden 

under gode værforhold, 

og merkedagen ble den 

14. oktober 2009. 

TESTER NH90: Fra venstre: testpilot major Christian 

Franck (Prøveflygingskontoret, Flo), sivil testpilot 

Guiseppe Afruni (Italia), orlogskaptein Charles 

Blålid (Sjef KV Nordkapp), oberstløytnant Ole Tom 

Bergersen (sjef Prøveflygingskontoret, FLO) 


Foto: Kystvakta 

Kystvakta informerte om at det var KV 

Nordkapp som ble valgt ut til å være 

plattform for denne uttestingen av NH-90. 

De foreløpige testene skulle i følge Kystvakta 

klarlegge om helikopteret fylte kravene 

som er satt til take off/landing, særlig hva 

angår pitch og roll (krenging og stamping). 

Kystvakta kunne fortelle at testene startet 

med synkronisering av måleutstyr, samt test 

av radioutstyr på dekk og rundt fartøyet. 

Etter hvert ble take off og landing testet 

under økende bevegelse. 

– Jeg anser dagens tester for meget 

vellykkede, sa orlogskaptein Charles Blålid, 

sjef KV Nordkapp. Og gleden til personellet 

i Kystvakta var stor, noe som kom til uttrykk 

slik: 

”Vi her på KV Nordkapp har endelig fått 

det nye NH-90 på “besøk” ombord for 

uttesting. Derfor vil 14. oktober stå som en 

dato vi vil huske! NH-90 vil bli starten på en 

ny era og gi betydelig bedre operativitet for 

oss”. 

Skipssjefen på KV Nordkapp 

Offisersbladet har snakket med 

orlogskaptein og skipssjef på KV Nordkapp, 

Charles Blålid som bekrefter at testingen 

så langt ble oppfattet som meget positiv. 

Toktet som KV Svalbard var ute på i oktober, 

var utelukkende et tokt der den italienske 

utgaven av NH-90 skulle øve på operering/ 

samvirke med kystvakta. Den NH-90 

maskinen som øvet på KV Svalbard, var 

i følge skipssjefen enda ikke fullt utstyrt 

i henhold til norske spesifikasjoner, men 

øvingen ble likevel ansett som meget 

vellykket. Charles Blålid kunne også 

fortelle at Kystvakta fortsatt øver så mye 

de kan sammen med våre gode og gamle 

Lynx helikoptre, og at det nå gjøres en 

ekstrainnsats for å sjekke ut personell på 

kystvaktfartøyer og crew på Lynx under 

nattoperasjoner, nå som mørketiden 

nærmer seg. 

Leveransestart i 2010 

Oberstløytnant Ivar Dyrdal, prosjektleder 

i FLO Investering, og leder av dette 

anskaffelsesprosjektet, sier i en 

pressemelding at leveransen av NH-90 

forventes å starte i løpet av andre halvår 

2010. Utprøvingen som finner sted er en 

62 ffisersbladet

90 opp! 

del av kvalifiseringstestene som industrien 

gjennomfører for å demonstrere at 

helikoptrene oppfyller kontraktskravene. Når 

helikoptrene kommer til Norge har Forsvaret 

fortsatt en periode foran seg med utdanning 

og erfaringsoppbygging før systemet kan 

innfases 100% operativt, poengterer 

oberstløytnanten. Prosjektlederen kunne på 

spørsmål fra Offisersbladet fortelle at NH-90 

versjonen som ble testet på KV Nordkapp, 

ikke er den norske versjonen, da den blant 

annet mangler mye på sensorsiden. Dette 

var den Italienske versjonen, som også 

Nederland og Frankrike anskaffer. 

Offisersbladet er noe overrasket over 

at versjonen av NH-90 som ble testet på 

KV Nordkapp, enda ikke har alle tekniske 

løsninger på plass i henhold til de norske 

spesifikasjonene. Offisersbladet har 

full forståelse for utålmodigheten hos 

Kystvakta, og ønsket fra NH Industries om 

å få fortgang i den fremtidige leveransen, 

men det er litt spesielt at testene nå må 

gjennomføres med en NH-90 uten alle 

norske tilpasninger på plass. Men en noe 

begrenset test med en dårligere utstyrt NH- 

90 er vel bedre enn ingenting. Spørsmålet 

som da bokstavelig talt henger i luften, er 

hvor lang tid det vil ta før alt er på plass, 

og når en komplett norsk versjon av NH- 

90 kan testes La oss håpe at det ikke blir 

ytterligere forsinkelser, slik at Kystvakta 

snart får den etterlengtede og moderne 

ressursen som et NH-90 helikopter 

representerer. I tillegg må Luftforsvaret 

nå gis bedre anledning til å kunne 

forhåndsplanlegge utdanningsløpet til de 

som skal operere vår NH-90. 

På spørsmål om hvor prosjektet står 

i dag, og når Kystvakta er fullt oppsatt 

med NH-90, kunne Dyrdal fortelle at det 

i skrivende stund (oktober/november) 

foregår reforhandlinger med NH Industries, 

og at det planlegges med at alle NH-90 

helikoptrene skal være levert innen 2014- 

2015. Etter det Offisersbladet erfarer, 

så vil en grundig innføringsfase med 

erfaringsoppbygging og opplæring av 

mannskaper på både kystvaktfartøyene og 

helikoptrene, kunne føre til at 100% operativ 

status kanskje ikke oppnås før i 2015-2016. 

Spørsmålet som da må stilles, er om våre 

nylig levetidsforlengede (1000 timer) Lynx 

helikoptre, kan operere så lenge I følge 

Dyrdal er det foreløpig ikke aktuelt med en 

ytterligere levetidsforlengelse på Lynx. 

ffisersbladet 63

Krigsskolekadett på jobb i 

På initiativ fra oberst Øivind Dammen og Bengt Holmen ved den permanente delegasjonen 

til FN, har en kadett fra Krigsskolen for første gang snart gjennomført en tre måneders 

hospitering i den norske delegasjonen til FN. En ordning som uten tvil er en opplevelse, 

men også en unik mulighet for økt kompetanse og forståelse for FN-systemet. 

Av Einar Holst Clausen og 

Gunnar Børte 

Foto: Gunnar Børte 

Kadett Gunnar Børte begynte på 

Krigsskolen høsten 2007, og har før jobbet 

på Rena i Telemark bataljon (TMBN). Han 

har bakgrunn fra infanteriet, bombekaster 

og kavaleri. De siste årene før han 

begynte på Krigsskolen, jobbet han ved 

Stridsvognseskadron1 TMBN, der han også 

satser på å fortsette etter Krigsskolen. 

Hvordan kom FN-kadett ordningen i gang 

Forespørselen gikk til de tre Krigsskolene, 

hvor delegasjonen fikk respons fra 

Krigsskolen på Linderud. Det tok tid å 

utforme kriterier for utvelgelse av kandidat, 

redegjøre for de økonomiske forhold 

samt vurdere når og hvem som skulle få 

muligheten til å søke. Ordningen startet ca. 

1.5 år etter forespørselen ble fremmet fra 

delegasjonen. 

Hvordan ser dagene som FN-kadett ut 

Arbeidsdagene så langt ved FN delegasjonen 

har vært svært varierte. De første 

Ikke den verste utsikten å ha på vei til jobb 

ukene gikk med til å utvide min systemforståelse, 

noe som også er en pågående 

prosess. Kompleksiteten i organisasjonen 

kan synes overveldende, og tre måneder er 

ikke nok tid til å få den fulle forståelsen. Jeg 

må med andre ord prioritere, og det er 

selvsagt Department of Peace Keeping 

Operations (DPKO) som får mest fokus. 

Videre deltar jeg på høringer i Sikkerhetsrådet, 

ukentlige oppdateringer fra 

situasjonssenteret, møter innenfor DPKO, 

presentasjoner og debatter om diverse 

aktuelle temaer som; Protection of Civilian, 

capability driven og comprehensive 

approach. Mine med-kadetter på Krigsskolen 

skriver for tiden sin bachelor oppgave. 

Dette er noe jeg også holder på med, 

og temaet jeg har valgt er; utfordringer 

knyttet til kommando og kontroll i fredsbevarende 

operasjoner, og spesielt mellom 

militær og politi. Oppgaven er knyttet til 

jobben sånn at dette blir en sammenfattet 

prosess. 

Har du tilfredsstillende boforhold 

Jeg bor i en leilighet i Jersey City, 

delegasjonen via Generalkonsulatet ordnet 

bolig til meg. Alt var klart når jeg landet 

i NY, og litt tilfeldigheter har medført 

at boligforholdene er helt strålende, 

Fra venstre, Bengt Holmen (assisterende 

militærrådgiver), Gunnar Børte, Odd Berner 

Malme(politi rådgiver) og Sara Shah(sekretær). 

Dette er de jeg jobber mest med, i tillegg til 

militærrådgiver Øyvind Dammen som ikke er i NY 

for tiden. 

men innenfor et akseptabelt pris nivå. 

Boligkomplekset er helt nytt og har eget 

treningssenter, svømmebasseng, lounge m/ 

kinosal og utsikt til både Frihetsgudinnen og 

Manhattan. Gjennomsnittlig reisetid fra meg 

til World Trade Center er 10minutter og jeg 

bruker ca 40 min totalt til kontoret, noe som 

er relativt normalt her. 

Har du eget kontor i FN-bygningen 

Nei, kontorene til FN-delegasjonen er lokalisert 

noen kvartaler unna den verdenskjente 

FN bygningen, hvor Sekretariatet befinner 

seg. Jeg har fått tildelt et kontor med 

upåklagelige arbeidsforhold. Den norske 

militærrådgiver Øyvind Dammen og assisterende 

militærrådgiver Bengt Holmen er for 

seniorer å regne i FN systemet. De kjenner 

dermed godt til personellet som jobber ved 

FN Sekretariatet, noe som har åpnet mange 

dører så langt. Dette har gitt meg muligheten 

til å motta førstehåndsinformasjon, om 

arbeidsmetoder og struktur fra sentrale 

personer i underavdelingene av DPKO. 

Har du fått et sosialt nettverk 

Det jobber ca 30 nordmenn ved FN 

delegasjonen og 20 ved Generalkonsulatet, 

hvor noen er her med tilsvarende tidshorisont 

som meg. Dette kombinert med besøk 

64 

ffisersbladet

FN New York 

Gunnar på kontoret. 

fra venner og familie, samt besøk til delegasjonen 

fra det politiske miljø gjør at 

utfordringen snarere blir å begrense 

sosialiseringen. Det skal også sies at det er 

nok å ta seg til på Manhattan uansett tid på 

døgnet, men jobben og oppgaven har 

selvsagt første prioritet. 

Hva har utfordringen vært og hvordan 

vurderer du det faglige utbyttet 

Jeg har innsett at det er begrenset hva man 

rekker på tre måneder. Dette har vel vært 

den største utfordringen så langt. Tiden flyr, 

og det er så mye jeg gjerne skulle gjort og 

fått med meg. Det skal dog tas med i 

betraktningen at læringsprosessen ikke 

stanser i det jeg setter meg på flyet. Så langt 

har jeg økt min forståelse av militære så vel 

som politiske prosesser på et strategisk nivå, 

noe som jeg antagelig vil få stort utbytte av 

med tiden. Når man jobber ved en operativ 

avdeling på taktisk nivå tar det som oftest 

veldig mange år før man får tilsvarende 

muligheter. Denne midlertidige stillingen gir 

meg derfor grunnlaget for økt 

systemforståelse fra strategisk til taktisk nivå. 

Jeg vil søke å dele mine erfaringer og 

inntrykk med mine med-Kadetter på 

Krigsskolen, og selvsagt med kommende 

kollegaer. 

I dette leilighetskomplekset 

bor krigsskolekadetten. 

ffisersbladet 65

Av John Berg, Berg, 

forsvarsanalytiker 

Endelig NATO AGS 

lle andre i utviklingen av UAV, 

Etter uendelige utsettelser 

roller. Frem til årsskiftet hadde 

og mange reduksjoner i 

et rundt 300.000 timer i Irak. 

ambisjonsnivå er NATOs 

ganisasjon, operasjoner og om 

AGS (Alliance Ground 

al være ledende UAV operatør, 

Surveillance) program 

odge, etter at utviklingen har gått 

omsider vedtatt, i form av et 

tsett. I Irak opererer UAV’er nå ofte 

MoU (Memorandum of 

angrepshelikoptre og OH-58D Kiowa 

Understanding) der Norge 

koptre. UAV’er kan yte kontinuerlig 

er ett av 15 NATO-land som 

plattformer kan dirigeres til UAVdrag. 

Bevæpnede UAVer utfører 

forplikter seg. Det blir to-delt finansiering, dels direkte fra de 15 

også 

deltagerlandene og dels fellesfinansiert av alliansen som helhet. Det 

grunnleggende investeringsprogrammet er beregnet til EUR 1,5 

milliarder. 

kt bruk av små, ubevæpnede 

NATOs AGS tar sikte på luftbåren kapasitet til å overvåke 

e er spesielt effektive i oppklaring 

situasjoner på bakken og havoverflaten, omtrent slik NATOs AWACS 

er at den karakteristiske summende 

flåte kan overvåke situasjonen i luften, men som det fremgår i langt 

til skygge unna. Danskene har nå 

mer beskjedent omfang. Det er nå klart for å starte anskaffelse av 

ployering til Afghanistan. Trolig 

amerikanske Northrop Grumman- Raytheon RQ-4 Global Hawk UAV 

når dette leses.Den virkelige 

(Unmanned Aerial Vehicle) HALE (High Altitude Long Endurance) 

t i US Army er imidlertid AAI Shadow 

førerløse overvåkingsdroner, trolig i det beskjedne antall av fire. Til 

sammenligning er USAs flyvåpens nåværende planer, før eventuelle 

s International Defence Review des 07) 

reduksjoner, å anskaffe 54 Global Hawk. USAF har per i dag trolig 

rundt 20 Global Hawk. De har i alle år operert over både Irak og 

Afghanistan. 

Et kanadisk-europeisk industrisamarbeid vil utvikle og bygge NATO 

AGS’ bakkeelementer. NATO AGS vil bli stasjonert på Sicilia. 

in Division i Afghanistan og Irak får 

Tyskland, som er med i NATO AGS programmet, fortsetter samtidig 

sert énveis oversetterkapasitet, kalt 

utviklingen av sin nasjonale Euro Hawk versjon av Global Hawk. 

met er beregnet på lagsnivå og den 

Storbritannia, som ikke er med, har sine egne løsninger. 

ituasjonene i felten og vil samtidig 

Foruten USA og vertslandet Italia er de 13 øvrige NATO AGS 

trening. Det bæres på vesten. iPoden 

nasjonene: Norge, Danmark, Canada, Tyskland, Luxembourg, de tre 

o, skriftlig og muntlig kommunikasjon. 

baltiske stater, Tsjekkia, Slovakia, Slovenia, Bulgaria og Romania. 

iPodene en Studio and Gesture 

mulig også for soldater med liten 

re videofigurer. Samlet krever iPoden 

å noe lengre sikt arbeider man med 

Afghanistan - bedre C-IED 

WSTS) kapasitet og 500 håndholdte 

temer er bestilt. 

Til tross for at det utvikles stadig mer 

’s International Defence Review jan avansert 08) teknologi for å oppdage IED 

(Improvised Explosive Device) veibomber 

etc i Afghanistan, mener USAs JIEDDO 

(Joint IED Defeat Organisation) at 

menneskelig aktpågivenhet fremdeles er 

bedre enn teknologien. Det arbeides 

derfor intenst med øvingsprogrammer og -utstyr for å bedre 

personellets evne til å oppdage bombefeller i tide. 

Det er nå opprettet en KnIFE (Knowledge and Information Fusion 

Exchange) webside med øvingserfaringer og råd og sikre portaler der 

personell kan få tilgang til 

sanntids informasjon om det 

siste i opprørernes IED 

taktikk. C-IED (Counter IED) 

treningen omfatter også 

stadig nye IED simulatorer. 

En Virtual Road Clearance 

Trainer, ombord i fire 

trailere, består av utstyr for 

å trene personell i å operere forskjellige typer minebeskyttede 

kjøretøyer på en slik måte at risiko minimeres. Det utvikles også en 

mobil C-IED trener, også ombord i fire trailere, for å trene personellet 

i risikable scenarier i landsbyer og ute på patrulje. Det arbeides også 

videre med stadig bedre databasert “forandringsdeteksjon” utstyr for 

å oppdage anomalier og endringer i umiddelbar nærhet som kan tyde 

på at en eller flere IED er lagt ut, f.eks. i løpet av siste natt. Slikt 

utstyr er allerede i Afghanistan og brukes fra luften eller i form av 

utplasserte sensorer på kjøretøyer eller på bakken. 

Det er videre gjennomført en studie der 800 soldater ble utsatt for 

et stort antall relevante sanseinntrykk, for å samle erfaring med 

hvorfor noen soldater har bedre IED- og annen fare teft enn andre. 

Foreløpig resultat tyder på at litt eldre soldater med oppvekst på 

landsbygda og en aktpågivende men avbalansert holdning, kan være 

bedre til å oppdage IED farer. (Daniel Wasserbly, Jane’s International 

Defence Review) 

USAF kutter 

USAs flyvåpen har foreslått 

budsjettkutt for de neste 

fem årene på til sammen 

24,2 milliarder dollar, 

tilsvarende 3,8 prosent. 

Kuttene foreslås å ramme 

C-130 Hercules AMP 

(Avionics Modernisation 

Program), planen om å 

utstyre E-8C J-STARS 

bakkeovervåkingsflyene 

med nye motorer, nye 

sambandssystemer og 

sambandssatelitter, SDB 

(Small Diameter Bomb) 

programmet og RQ-4 Global 

Hawk Block 40 UAV 

(Unmanned Aerial Vehicle) 

anskaffelsene. Man tar sikte 

på å skjerme bevilgningene 

til C-22 Osprey tiltrotor 

“flyhelikoptre” og det lenge 

omdiskuterte men nå kommende KC-X tankflyprogrammet. 

Skjermet foreslås også bevilgningsplanene for Lockheed Martin 

F-35 Lightning II JSF (Joint Strike Fighter) programmet, som nylig fikk 

forsvarsminister Robert Gates’ uforbeholdne støtte. En studie fra 

Center for Strategic and Budgetary Assessments anbefaler imidlertid 

å se JSF i sammenheng med planene for et nytt langtrekkende 

bombefly og vurdere om dette flyet kan anses som en kosteffektiv 

erstatning for et antall JSF. Samtidig fortsetter forsvarspolitikerne i 

Senatet sin kamp mot den alternative JSF motoren, General Electric- 

Rolls Royce F 136, og for flere C-17 transportfly. Senatet ønsker også 

at det utvikles en eksportversjon av superjageren Lockheed Martin 

F-22 Raptor, som i USAF versjon ikke er tilgjengelig for eksport 

grunnet eksepsjonelt mye sensitiv høyteknologi. (Air Force Magazine 

nov 09) 


ffisersbladet 51

Unik 

utdanning 

I Haugesund finner du landets eneste 

høgskole som tilbyr utdanning til 

branningeniør 

CARBON14.NO - FOTO: ØYVIND SÆTRE 

Nå tilbyr høgskolen også en master utdanning i Teknisk 

sikkerhet i samarbeid med Universitetet i Bergen. 

Branningeniør 

Master i Teknisk sikkerhet 

- Denne utdanningen er på bachelornivå og vi har hatt den her i 

Haugesund i 20 år. I løpet av disse årene har utdanningen utviklet 

seg i tett samspill med næringslivet rundt oss, sier førstelektor 

Alf Reidar Nilsen ved Høgskolen Stord/Haugesund (HSH). 

- Utdanningens mål er fortsatt å forstå de prosessene som styrer en 

brann. Vi ønsker at våre kandidater skal kunne estimere størrelsen på 

en eventuell brann, og vurdere konsekvensene av brannen, og foreslå 

forebyggende tiltak, legger han til. 

Sentrale tema i utdanningen er blant annet: branndynamikk, aktiv 

og passiv brannbeskyttelse, brannteknisk prosjektering etter preakseptert 

og fuksjonsbasert regelverk, eksplosjonssikring, eksperimenter 

og fullskala forsøk, materialtesting, risiko vurderinger, HMS-tilsyn og 

beredskapsledelse. 

- Vi har et eget brannlaboratorium på høgskolen der vi utfører øvelser 

og tester. Og vi har et nært samarbeid med industrien og næringslivet i 

regionen. Det preger studiet, og den aktiviteten vi har utenom gjennom 

ulike kurs og etter- og videreutdanninger. 

- Dette studiet er veldig ferskt her på høgskolen. Vi startet opp nå i 

høst i nært samarbeid med Universitetet i Bergen. 

- Målet med dette studiet er å videreutvikle ingeniører til å kunne 

arbeide med teknisk sikkerhet. Det handler i første rekke om å bygge 

sikkerhet inn i konstruksjoner og systemer gjennom godt design, gjennomtenkt 

brukergrensesnitt og nødvendig dokumentasjon, sier Alf Reidar 

Nilsen. 

- Vi studerer hvordan barrierer som tekniske og organisatoriske 

sikkerhetssystemer bidrar til at risikoen for ulykkessituasjoner reduseres. 

Avansert utstyr er viktig. 

- Vi legger vekt på å kunne benytte avanserte datamodeller 

(CFD – Computational Fluid Dynamics) til å beregne ulykkeslaster. 

Førstelektor Alf Reidar Nilsen forteller at den nye mastergraden 

er støttet av næringslivet. 

- De er inne og hjelper oss i finansieringen av ett professorat og øvrig 

kompetansebygging av fagmiljøet. Det er vi veldig takknemlige for. 

- Nå når vi får et nytt lovverk, nye forskrifter og skjerpede krav ser vi at 

behovet for branningeniører vil være sterkt etterspurt i arbeidslivet, sier 

Alf Reidar Nilsen som ofte treffer igjen tidligere studenter rundt omkring 

over hele landet. 

- Studentene våre går ofte inn i jobber som brannsjefer, ledere av forebyggende 

avdeling i brannvesen og HMS-ledere. Vi ser dem også i andre 

ingeniørjobber innen teknisk sikkerhet i petroleums- og prosessindustrien. 

Noen finner vi også igjen innen brann teknisk prosjektering av bygg 

og konstruksjoner. 

53 49 13 00 | www.hsh.no

B 

Returadresse: 

Offisersbladet 

Karl Johansgate 12J 

0105 OSLO 

B 

Airsafe produces all kinds of weapon parachutes, 

including retarders, flare chutes and recovery chutes. 

The company also offers a full service, as it is able 

to perform feasibility studies and simulations, while 

also generating designs and manufacturing high 

Airsafe produces all kinds of weapon parachutes, 

including retarders, flare chutes and recovery chutes. 

The company also offers a full service, as it is able 

to perform feasibility studies and simulations, while 

also generating designs and manufacturing high 

performance parachute systems. Recently, Airsafe 

was involved in the production of anti-stall/anti-spin 

parachutes for Saab JAS99 Gripen. Other well-known 

Airsafe clients include BAE Systems Bofors, Saab 

Bofors Dynamics, Norwegian and Swedish Armed Forces. 

performa 

was invo 

parachut 

Airsafe 

Bofors D

nedlasting - Offisersbladet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?