BP Norge: Søknad om utslippstillatelse

Innhold 

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven 

Skarv bore og brønn aktiviteter 

Doc No SKA-BP-AUX-CO-000060 

Side: 

2 av 39 

1 INNLEDNING ...............................................................................................................................................4 

2 KJEMIKALIER SOM INNGÅR I SØKNADEN ........................................................................................5 

2.1 KLASSIFISERING AV KJEMIKALIER...........................................................................................................5 

2.2 TABELLER – OMSØKTE MENGDER ..........................................................................................................5 

3 FELT BESKRIVELSE.................................................................................................................................6 

3.1 BELIGGENHET OG LISENSFORHOLD .......................................................................................................6 

3.2 BIOLOGISKE RESSURSER .......................................................................................................................6 

3.2.1 Plankton.........................................................................................................................................6 

3.2.2 Koraller ..........................................................................................................................................6 

3.2.3 Sedimenter og bunnfauna ..........................................................................................................7 

3.3 FISKERESSURSER...................................................................................................................................7 

3.4 SJØFUGL OG PATTEDYR .........................................................................................................................9 

3.5 RESERVOARFORHOLD ............................................................................................................................9 

3.6 BORING ...................................................................................................................................................9 

3.7 UTBYGGINGSLØSNING, PRODUKSJONSPERIODE OG PRODUKSJONSMENGDER ....................................9 

4 UTSLIPP TIL LUFT...................................................................................................................................11 

4.1 UTSLIPP VED KRAFTGENERERING ........................................................................................................11 

4.2 UTSLIPP VED BRØNNOPPRENSKNING...................................................................................................11 

5 UTSLIPP TIL SJØ .....................................................................................................................................12 

5.1 BORE- OG BRØNNKJEMIKALIER ............................................................................................................12 

5.2 BOREKAKS OG BOREVÆSKEKJEMIKALIER ............................................................................................13 

5.2.1 Sementeringskjemikalier...........................................................................................................13 

5.2.2 Kompletteringskjemikalier.........................................................................................................14 

5.2.3 Beredskapskjemikalier ..............................................................................................................14 

5.2.4 BOP væske.................................................................................................................................14 

5.2.5 Gjengefett....................................................................................................................................14 

5.3 HJELPEKJEMIKALIER.............................................................................................................................15 

5.3.1 Hydraulikkvæske........................................................................................................................15 

5.3.2 Riggvaskemiddel........................................................................................................................15 

5.4 DRENERINGSVANN................................................................................................................................15 

5.5 KJØKKENAVFALL OG SANITÆRVANN.....................................................................................................15 

6 IMPLEMENTERTE OG VURDERTE METODER FOR REDUKSJON AV UTSLIPP TIL SJØ.....16 

6.1 BORE- OG KOMPLETTERINGSVÆSKER & BOREKAKS ...........................................................................16 

6.1.1 Batch boring................................................................................................................................16 

6.1.2 Gjenbruk av borevæsker...........................................................................................................16 

6.1.3 Håndtering av borekaks ............................................................................................................16 

6.2 UTSKIFTNINGS-/UTFASINGSPLANER.....................................................................................................17 

7 MILJØEVALUERING AV KJEMIKALIER .............................................................................................18 

7.1 GENERELT ............................................................................................................................................18 

7.2 BRUK AV RØDE KJEMIKALIER................................................................................................................18 

8 MILJØKONSEKVENSER AV PLANLAGTE UTSLIPP.......................................................................19 

8.1 EFFEKTER AV UTSLIPP TIL LUFT ...........................................................................................................19 

8.2 EFFEKTER AV UTSLIPP TIL SJØ .............................................................................................................19 

8.2.1 Utslipp av borekaks fra topphull...............................................................................................19 

9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP I FORBINDELSE MED AKUTTE OLJE UTSLIPP...................29 

9.1 OLJENS EGENSKAPER OG OLJEDRIFTSMODELLERING .........................................................................29 

9.2 MILJØRISIKO .........................................................................................................................................31




Side: 

3 av 39 

9.2.1 Miljørisiko for fisk........................................................................................................................31 

9.2.2 Miljørisiko for sjøfugl og marine pattedyr................................................................................31 

9.2.3 Miljørisiko strand ........................................................................................................................32 

9.2.4 Konklusjon...................................................................................................................................32 

9.3 MILJØRETTET BEREDSKAPSANALYSE...................................................................................................32 

9.4 OLJENS DISPERGERBARHET.................................................................................................................33 

10 KJEMIKALIEFORBRUK OG ESTIMERT UTSLIPP........................................................................35 

11 REFERANSER.......................................................................................................................................39

1 Innledning 




Side: 

4 av 39 

Iht. lov om vern mot forurensninger og om avfall datert 13. mars 1981 og Opplysningspliktforskriftens 

paragraf 5 og 6 søker BP Norge AS om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og klargjøring 

av 17 brønner på Skarv feltet. Søknaden omfatter boring i lisens PL212, PL262 og PL159. 

For nærmere informasjon vedrørende Skarv prosjekt vises til Konsekvensutredning for Skarv, juli 

2006 [1] . Plan for utbygging, anlegg og drift av Skarv (PUD del I) ble oversendt OED i juni 2007 [2] 

og godkjent av OED/Stortinget i brev av 20.12.07. 

Boring og komplettering av de 17 brønnene på Skarv skal gjennomføres i løpet av en 4 års periode 

fra januar 2010 til november 2013. 

Første del av boreprogrammet (januar 2010 - mars 2011) skal gjennomføres av Borgland Dolphin, 

som er en halvt nedsenkbar flyterigg. Andre del av boreprogrammet skal gjennomføres av en 

tilsvarende halvt nedsenkbar rigg. 

Søknaden gir en oversikt over planlagt kjemikalieforbruk og -utslipp i forbindelse med boring, 

komplettering og klargjøring av i alt 17 brønner på Skarvfeltet. Dette inkluderer 1 brønn på Snadd som 

opprinnelig ikke var en del av første utbygningsfase. En egen tillatelse til virksomhet i forbindelse med 

rørledningsaktiviteter ble mottatt fra SFT i Februar 2009. Forbruk og utslipp av kjemikalier i driftfasen 

av Skarv vil bli inkludert i søknad om tillatelse til virksomhet i forbindelse med drift av Skarv. 

Miljørisiko i forbindelse med akutte utslipp er vurdert og ivaretatt gjennom en miljørisiko og 

beredskapsanalyse [3]. 

Kjemikalier planlagt brukt og sluppet ut er kategorisert i henhold til Aktivitetsforskriften §56 b): 

• Grønne kjemikalier: Kjemikalier på PLONOR-listen (utgjør liten eller ingen risiko for miljøet) 

• Gule kjemikalier: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper 

• Røde kjemikalier: Kjemikalier som skal prioriteres erstattet i henhold til SFTs kriterier 

• Svarte kjemikalier: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for 

Begrunnelsen for bruk av røde kjemikalier er beskrevet i kapittel 7, ”Miljøevaluering av kjemikalier 

samt begrunnelse for bruk av røde kjemikalier”. Økotoksikologiske data for kjemikalier planlagt brukt 

er tilgjengelig i CHEMS-databasen. Plonor kjemikalier skal ikke søkes for, men en oversikt over 

planlagte forbruks- og utslippsmengder er vedlagt som tilleggsinformasjon.




2 Kjemikalier som inngår i søknaden 

Side: 

5 av 39 

2.1 Klassifisering av kjemikalier 

Klassifiseringen av kjemikalier er gjort iht. Vedlegg 2 i Aktivitetsforskriften. Oppsummering av 

forventet forbruk og utslipp på stoffnivå for gule, røde og PLONOR kjemikalier er gitt i kapittel 10 - 

Kjemikalieforbruk og estimert utslipp. Det er ikke planlagt bruk av kjemikalier med svarte stoffer. 

2.2 Tabeller – omsøkte mengder 

Tabell 2.2-1 og 2.2-2 gir en oppsummering av omsøkte forbruks- og utslippsmengder i forbindelse 

med boring og komplettering av 17 brønner på Skarv. Mengdene er beregnet ut fra andel gult og rødt 

stoff i hvert av handelsproduktene. Kapittel 10 gir en samlet oversikt over andel grønt, gult og rødt 

stoff for omsøkte forbruks- og utslippsmengder per bruksområde for Skarv (inkluderer også PLONOR 

kjemikalier). Forbruket i rød kategori omfatter kun et kjemikalie (en modifisert leire) som kun vil 

benyttes dersom det gule alternativet ikke fungerer. Det pågår også arbeid for å få kjemikaliet 

reklassifisert. 

Utslipp av gule kjemikalier utgjøres i hovedsak av et sementkjemikalie og riggvaskemiddel. Estimatet 

for riggvaskemiddel er svært konservativt da det planlegges for bruk av et alternativt vaskemiddel som 

har en betraktelig lavere gul andel (ref. kapittel 5.3.2). Estimatet for utslipp av gule 

sementeringskjemikalier utgjøres av et kjemikalie som foreløpig er en opsjon (ref kapittel 5.2.1). 

BP Norge AS planlegger ikke bruk av kjemikalier med svarte stoffer. 

Tabell 2.2-1 Forbruk og utslipp av stoff i rød kategori 

Bruksområde 

Maksimalt forbruk 17 

brønner 

[kg] 

Maksimalt utslipp 17 

brønner 

[kg] 

Borekjemikalier 95000 0 

Sementeringskjemikalier 0 0 

Kompletteringskjemikalier 0 0 

Gjengefett 200 0 

Hjelpekjemikalier 0 0 

Totalt 95200 0 

Tabell 2.2-2 Anslåtte utslipp av stoff i gul kategori 

Bruksområde 

Anslått utslipp 17 

brønner 

[kg] 

Borekjemikalier 0 

Sementeringskjemikalier 122000 

Kompletteringskjemikalier 0 

Gjengefett 790 

Hjelpekjemikalier 115000 

Totalt 237790




3 Felt beskrivelse 

Side: 

6 av 39 

3.1 Beliggenhet og lisensforhold 

Skarv feltet ligger i Norskehavet sør for Norne (35 km) og nord for Heidrun (45 km), 210 km vest for 

Sandnessjøen. Skarvutbygningen omfatter deler av produksjonslisens 212, 159 og 262. Vanndyp 320 

til 450 meter. 

Figur 3.1-1: Skarv lokasjon 

Rettighetshavere Skarv: 

BP (operatør) 23.8% 

StatoilHydro 36.2% 

PGNiG 11.9% 

EON Ruhrgas 28.1% 

3.2 Biologiske ressurser 

Naturressurser og miljøforhold innenfor influensområdet for Skarv er utførlig beskrevet i den regionale 

konsekvensutredningen for Norskehavet (RKU Norskehavet 2003) samt i Helhetlig forvaltningsplan 

for Norskehavet (2008-2009). 

3.2.1 Plankton 

Dyreplanktonsamfunnet i Norskehavet domineres av kopepoder (hoppekreps, dominerende 

organisme: Calanus finmarchicus (raudåte)) og krill (lyskreps). I de kalde delene av havet, spesielt i 

vest og sørvest, finnes også store mengder amfipoder.. For øvrig har de fleste marine organismer et 

planktonisk stadium i løpet av livssyklusen. Eksempler på dette er fiskelarver og egg fra flere 

fiskearter, samt larver fra virvelløse dyr som muslinger, rur o.l. 

Planktonmengdene varierer sterk i løpet av året. Biomassene er svært lave om vinteren, for å øke til 

et maksimum i mai. 

3.2.2 Koraller 

De norske kaldtvannskorallrevene dannes av Lophelia pertusa som er en steinkorall (Scleractinia) i 

familien Caryophyllidae. Lophelia forekommer i de fleste hav, unntatt i de aller kaldeste, i 

dybdeområdet 40–3000 m. Utenfor Trøndelagskysten danner den sammenhengende rev eller banker 

opp til ca. 35 m høye og 1 km lange. Revkompleksene kan imidlertid bli mye lengre, for eksempel er 

revet på Sularyggen ca. 14 km lagt.




Side: 

7 av 39 

Midtnorsk sokkel inneholder de største Lopheliarev kompleksene og den største tettheten av slike 

korallrev som er kjent. De fleste ligger på dyp mellom 200 og 350 m. 

Revene er store biologiske konstruksjoner med en kompleks romlig struktur som gjør dem til et egnet 

leveområde for mange fastsittende og frittlevende organismer, dvs. stor variasjon i mikrohabitater og 

dermed høyt artsmangfold på revene. 

På Skarv feltet er det observert koraller. Det er foretatt undersøkelser av havbunnen rundt Skarv i 

2001 og 2006. Der ble korallforekomster avmerket på kart etter tolkning av sidesøkende sonar med 

enkelte verifikasjoner med ROV. Korallforekomster ble i 2001 avmerket som ”Area of boulders / 

possible coral” og ”Probable coral” og i 2006 (som var en mer detaljert undersøkelse) som ”Coral” 

(Coral reefs: levende korallområder eller hauger av død korall med spredt sekundærvekst) og ”Coral 

pinnacle” (koraller < 15m i diameter, ellers tilsvarende som ’Coral reef’). 

Alle koraller som etter havbunnsundersøkelsen i 2006 var avmerket å være høyere enn 2 meter eller 

utbredelse D>15 m og som i henhold til de initielle spredningsmodellene kunne påvirkes av 

sedimentering av borekaks > 0,1 mm, ble visuelt undersøkt i mai 2009. 

Spredningskart med inntegnede koraller er vist i figur 8.2.1-1 og 8.2.1-2. 

De fleste er enkeltstående koraller bestående av hovedskalig dødt materiale, og ikke store 

revbyggende strukturer. Korallene er videre beskrevet i kapittel 8. 

Figur 3.2-1: Lophelia og paragorgia arborea Skarv 

3.2.3 Sedimenter og bunnfauna 

Det ble utført grunnlagsundersøkelse på Skarv feltet i 2006. Sedimentene på Skarv består i hovedsak 

av silt og leire, med et gjennomsnittlig innhold på 75,2 ± 18,2 %. Et forholdsvis stort standardavvik 

skyldes variasjon i sedimentsammensetningen over feltet. Innholdet av silt og leire varierer fra 43,0 % 

på stasjon A4 (ved Skarv A) til 96,4 % på stasjon IDUN2. Havdypet på Skarv A er grunnere enn de to 

andre feltene, og bunnen innholder betydelig mer stein og grus enn Skarv BC og IDUN. 

Generelt er det en høy diversitet på Skarv. Imidlertid er det et generelt lavere antall arter og individer 

samt lavere indekser på Idun enn Skarv A og BC. Den laveste (4,2) ble funnet på IDUN8. Dette kan 

sannsynligvis relateres til et finere sediment på Idunstasjonene. Et sediment med høy finstoffandel er 

mindre heterogent enn et sediment med høyere sandinnhold. 

3.3 Fiskeressurser 

Sild, torsk og sei utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet. Hyse, lange, 

brosme og uer er andre fiskearter der en stor andel av den samlede norske fangsten tas i 

Norskehavet, men som volummessig betyr mindre enn de tre førstnevnte. 

Skarv ligger som vist i figur 3.3-1 og 3.3-2 i nærheten av områder der det vil være store forekomster 

av sei- og sildelarver store deler av våren.




Side: 

8 av 39 

Sporingsdata viser at det ikke er registrert tråling i området rundt Skarv, men det foregår i henhold til 

Fiskarlaget noe fiske med line/garn og not. 

Figur 3.3-1: Viktigste gyteområder for NVG sild (Forvaltningsplan Norskehavet 2008-2009) 

Skarv 

Skarv 

Figur 3.3-2 Viktigste gyteområder for sei (Forvaltningsplan Norskehavet 2008-2009)




Side: 

9 av 39 

3.4 Sjøfugl og pattedyr 

De viktigste artene av pelagisk sjøfugl i sjøområdene rundt Skarv er havhest, havsule, sildemåke, 

gråmåke, svartbak, krykkje, alke, alkekonge, lomvi og lunde ([3] Skarv Miljørisikoanalyse) . 

Utbredelsesmønsteret til sjøfugl er sesongavhengig. Dette henger sammen med sesongmessige 

endringer i fuglenes biologi som hekking, myting, trekk og overvintring, og utnyttelse av viktige 

næringsemner. For de pelagiske artene er utbredelsen av næringstilgang i stor grad styrt av 

oseanografiske forhold som frontområder, strøm, temperatur og saltholdighet. Pelagisk 

overflatebeitende sjøfugl som havhest, havsule og krykkje er avhengig av å finne næringen 

konsentrert i overflaten. Pelagisk dykkende sjøfugl som alkekonge, alke, lomvi, polarlomvi og lunde er 

generelt gode dykkere og følger gjerne vandringene til byttedyrene. Men de kan også oppholde seg i 

frontområder med høye konsentrasjoner av stimfisk og dyreplankton. Sjøfugl på åpent hav 

forekommer ofte aggregert i flokker og høye konsentrasjoner. 

Rundt 24 arter av marine pattedyr er å finne i Nord-Atlanteren og Barentshavet, hvorav 7 er selarter, 

12 er store hvaler og 5 er små hvaler (niser og delfiner). Selene dominerer i antall mens hvalene 

dominerer i forhold til biomasse. Flere av disse artene har en utbredelse som strekker seg utover 

landegrensene og Norge deler derfor forvaltningsansvaret med en rekke andre land. 

3.5 Reservoarforhold 

Hovedreservoarene på Skarv feltet består av sandstein. Den planlagte produksjonen vil bli tatt ut fra 

Garn, Ile og Tilje formasjonene. 

3.6 Boring 

Første del av bore- og brønnoperasjonene på Skarv planlegges utført av en halvt nedsenkbar 

flyterigg, Borgland Dolphin (januar 2010 - mars 2011). Resten av boreprogrammet vil utføres med en 

tilsvarende halvt nedsenkbar flyterigg. Feltutviklingen planlegges med boring av 16 brønner, hvorav 

12 er produsenter (5 gass og 7 oljeprodusenter) og 4 er gass-injeksjonsbrønner. Det er i tillegg en 

mulig opsjon å bore en brønn i Snadd reservoaret fra Skarv A brønnrammen. Denne søknaden 

omfatter derfor totalt 17 brønner. 

3.7 Utbyggingsløsning, produksjonsperiode og produksjonsmengder 

Løsningen for utbyggingen av Skarv er basert på installasjon av brønnrammer på havbunnen som 

knyttes opp mot et produksjonsskip (FPSO - floating production, storage, offloading) 

Det vil bli installert fem havbunnsrammer med plass til fire eller seks brønner i hver ramme. 

Brønnstrøm fra hver havbunnsramme vil bli ledet inn i feltrørledninger som går til Skarv FPSO. Oljen 

skal losses fra produksjonsskipet til skytteltankskip. Gassen skal ledes inn i Åsgard Transport 

eksportrørledning som går til Kårstø. Reservoartrykket i oljereservoarene skal opprettholdes ved hjelp 

av gassinjeksjon. 

Designlevetid er 25 år. Skarv består av hydrokarboner fra flere forskjellige reservoarer og strukturer. 

75% av de utvinnbare reservene antas å være gass, mens de resterende 25% er kondensat og lett 

olje. Forventede utvinnbare ressurser er 17,4 MSm3 olje/kondensat og 47 GSm3 rik gass.




Figur 3.7-1: Skarv utbygningsløsning 

Side: 

10 av 39




4 Utslipp til luft 

Side: 

11 av 39 

4.1 Utslipp ved kraftgenerering 

I borefasen vil dieselmotoren på den innleide flyteriggen benyttes til kraftgenerering. Det forventes et 

dieselforbruk på 20 - 30 m³ pr. riggdøgn. Dette medfører et maksimalt forbruk av diesel på 39000 m³ i 

løpet av hele borefasen, beregnet til å være rundt 1300 riggdøgn. Konservative anslag av totale 

utslipp til luft for borefasen er gitt i tabell 4.1-1 nedenfor. 

For beregning av utslipp til luft er OLF standardfaktorer benyttet. 

Tabell 4.1-1: Utslipp til luft borefase Skarv 

Kraftgenerering borerigg 

1300 døgn 

Diesel 

32760 tonn 1) 

OLF standardfaktorer: CO2 – 3170 kg/tonn, NOx – 70 kg/tonn 

1) Basert på 30 m³ dieselforbruk pr. døgn, tetthet diesel: 0,84 kg/m3 

CO2 (tonn) 

103850 

NOX (tonn) 

4.2 Utslipp ved brønnopprenskning 

Utgangspunktet for Skarv var å rense alle brønnene til produksjonsskipet. Det har imidlertid vist seg at 

det kan bli nødvendig å rense opptil 3 brønner til rigg for verifisere kompletteringsstrategien samt å 

redusere risikoen for formasjonsskade på brønner som skal forbores og stå innestengt lenge før 

produksjonsoppstart. Disse brønnene vil bli rensket opp og klargjort ved hjelp av initiell 

brønnopprenskning og tilbakestrømning av brønnvæske mens boreriggen ligger på feltet. 

Kompletteringsvæsken som kommer i retur til riggen vil enten samles opp i tanker som sendes til land 

for forsvarlig behandling, eller renses og slippes til sjø gitt et oljeinnhold < 30 mg/l. 

Utslipp av CO2, NOX, nmVOC og CH4 vil skje i forbindelse med opprenskning av brønner, der det vil 

foregå brenning av gass, kondensat og diesel/baseolje over brennerbommen på boreriggen. Et 

estimat av slike utslipp er gitt i tabell 4.2-1. En typisk brønnopprenskning vil ha en varighet på opptil 

24 timer, med en maksimal rate på 2,0 MSm³ gass. Varigheten av brønnopprenskningen vil kunne 

variere noe avhengig av forholdet fast stoff og vann (BS&W målinger), samt stabiliteten i 

tilbakestrømningsraten. Totalt avbrent volum kan derfor bli lavere enn beregnet. 

Tabell 4.2-1: Utslipp til luft i forbindelse med brønnopprenskning/brønntesting av 3 

gassbrønner på Skarv. 

Brønnopprenskning 

av 3 brønner 

Hydrokarbon 

kilde 

Gass 1) 

Diesel 2) 

Mengde 

CO2 (tonn) 

NOx (tonn) 

2300 

nmVOC 

(tonn) 

CH4 (tonn) 

6,0 MSm3 14040 72 0,36 1,44 

84 tonn 266 6 0,42 

1) OLF standardfaktorer for gass: CO2 – 2,34 *10-3 t/Sm3, NOx – 12*10-6 t/Sm3, nmVOC – 0,06*10-6 t/Sm3, CH4 – 

0,24*10-6 t/Sm3. 

2) Diesel antatt tilsatt for å få optimal forbrenning av eventuell kompletteringsbaseolje, OLF standardfaktor for diesel: : CO2 – 

3170 kg/tonn, NOx – 70 kg/tonn, nmVOC – 5 kg/tonn. Dieseltetthet: 0,84 kg/m3



5 Utslipp til sjø 


Side: 

12 av 39 

Utslipp til sjø i boreperioden på Skarv vil i hovedsak bestå av: 

• Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementkjemikalier, kompletteringsvæsker, gjengefett, 

BOP væsker) 

• Borekaks fra topphull seksjonen 

• Hjelpekjemikalier (grovvaskemidler & hydraulikkvæsker) 

• Andre utslipp (dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall) 

En samlet oversikt over omsøkte kjemikalier er beskrevet i Tabell A-1 i Vedlegg A (inkludert PLONOR 

kjemikalier). Tabell A-2, Vedlegg A, gir en samlet oversikt over andel grønt, gult, og rødt stoff for 

omsøkte forbruks- og utslippsmengder per bruksområde. 

5.1 Bore- og brønnkjemikalier 

Typiske brønndata for en Skarv brønn er beskrevet i tabell 5.1-1. 

Tabell 5.1-1: Brønndata Skarv 

Brønnlengde 

Brønnvinkler (maks) 

Brønnprofil 

Boretid: 

Kompletteringstid: 

Gjennomsnittlige brønnlengde: 

4500 m 

90 grader 

”S” profiler – gassprodusent 

horisontale brønner – oljeprodusent 

ca. 50-60 dager pr brønn 

ca. 20-30 dager pr brønn 

Tabell 5.1-2 viser en oversikt over brønnseksjoner, planlagte borevæsker, seksjonslengder og 

massebalanse for borevæske og kaks for en gjennomsnittsbrønn på Skarv. 

Tabell 5.1-2: Estimert mengde borekaks og borevæskebalanse for en gjennomsnittsbrønn. 

Hullseksjon 

Lengde 

(meter) 

36” 84 

Type borevæske 

Bentonitt/Baritt/ 

Sjøvann 

KCl/Polymer 

24” 617 

Bentonitt/Baritt/ 

Sjøvann 

KCl/Polymer 

17 1/2” 913 Oljebasert 

borevæske 


borevæske 


borevæske 

Til sjø pr. 

brønn 

Til sjø 17 

brønner 

Estimert tetthet cuttings 2,6 tonn/m3 

Mengde 

borekaks 

(m 3 ) 

Borekaks Borevæske 

Kaksdisponering 

Borevæske 

(m 3 ) 

Gjenbruk 

(m 3 ) 

Igjen i 

brønn 

(m 3 ) 

Til 

land 

(m 3 ) 

Utslipp 

til sjø 

(m 3 ) 

60 Til sjø 480 0 0 0 480 

200 Til sjø 1000 0 0 0 1000 

150 Til land 745 455 145 145 0 

175 Til land 850 490 135 225 0 

25 Til land 460 330 75 55 0 

260 1480 

4400 25160




5.2 Borekaks og borevæskekjemikalier 

Side: 

13 av 39 

36” hullseksjonene 

36” seksjonen planlegges boret med sjøvann og høy viskøs piller, og vil bli fortrengt til KCl-polymer 

vannbasert borevæske før 30” lederør kjøres. 

24” hullseksjonene 

24” seksjonen planlegges boret med sjøvann og høy viskøse piller, og vil bli fortrengt til en KClpolymer 

vannbasert borevæske før 18,701” foringsrør kjøres. 

Boringen vil gjennomføres delvis som ”batch-boring”. På hver brønnramme vil først 36” seksjonene 

bores og deretter 24” seksjonene, deretter vil en og en brønn bores til topp av reservoar. 

Ved bruk av vannbasert borevæske planlegges borekaks sluppet ut til sjøen. De planlagte produktene 

er i grønn kategori, og er dermed regnet for å være miljøakseptable. 

17 ½”, 12 ¼”, 8 ½” hullseksjonene 

Basert på en helhetlig vurdering av boretekniske-, formasjonsmessige- og operasjonelle forhold og 

HMS vil disse seksjonene bli boret med oljebasert borevæske. 

I forhold til det som var angitt i Konskvensutredningen innebærer dette at det blir mindre utslipp til 

sjø i og med at 17 1/2” seksjonen nå skal bores med oljebasert boreslam og således transporteres 

borekaks til land. 

Oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier, samt andel grønt, gult og rødt stoff er gitt i 

Tabell 10-1 og 10-2. 

Ved bruk av oljebasert borevæske vil borevæske og -kaks bli samlet opp og transportert til land for 

videre behandling. Borevæsken vil i størst mulig grad bli gjenbrukt 

De oljebaserte borevæskesystemene inneholder opsjon på å benytte et rødt produkt. Magmagel er en 

viscosifier som må benyttes dersom det gule alternativet Carbogel ikke fungerer. Produktet er videre 

beskrevet i kapittel 7.2. 

5.2.1 Sementeringskjemikalier 

Planlagte utslipp ved sementering skjer i forbindelse med lederør- og overflaterør sementering. Ved 

lederør sementering vil 50 % av teoretisk ringvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på 

havbunnen. Ved overflaterør sementering vil 25 % av teoretisk åpenhulls ringvolum bli beregnet som 

utslipp til sjø i form av retur på havbunnen. Etter at BOP er satt på brønnen vil det ikke forekomme 

utslipp av sement med unntak av mindre utslipp som kan skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling 

av sementenhet. Det skal installeres en linje fra sementeringsenheten til slop pit for å redusere utslipp 

til sjø fra rengjøring men utslipp kan forekomme i enkelte tilfeller. Utslipp av sementmiksevann vil bli 

minimalisert ved hjelp av doseringsutstyr som gir god nøyaktighet og reduserer dødvolumet i tankene. 

Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse 

med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette 

utslippet er beregnet å utgjøre 2 % av det totale sementforbruket. For Skarv leveres Plonorkjemikaliene 

Cement Class G, EZ-Flo og G+SSA-1 og Tuned Light XL (13% gul) som bulk. Det vil 

være fokus på å unngå ventilering av tørrsement under lasting. 

Sementkjemikaliene som skal brukes og slippes ut er i all hovedsak Plonor kjemikalier. Resterende 

(3%) er miljøakseptable/gule kjemikalier. Hovedandelen av utslipp av gule stoff utgjøres av et 

sementkjemikalie, Tuned Light XL, som inneholder 13% av en gul komponent. Den gule 

komponenten er et uorganisk materiale som har lav akutt giftighet (EC50 10000 ppm). Kjemikaliet er 

foreløpig en opsjon. Ingen røde kjemikalier er planlagt brukt på Skarv i forbindelse med 

sementoperasjoner. Oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier, samt andel grønt og 

gult stoff er gitt i Tabell 10-3.




Side: 

14 av 39 

5.2.2 Kompletteringskjemikalier 

Til kompletteringsoperasjonene er det behov for kjemikalier for vasking av brønnene samt 

brønnkontroll. Avslutningsvis vil det være behov for en væske i ringrom over produksjonspakning 

tilsatt kjemikalier for å hindre korrosjon, hydrater og bakterievekst. 

Brønnene skal kompletteres med en Natrium/kaliumformat væske. Returvæsker er planlagt samlet 

opp og skal sendes til land for behandling og gjenvinning. 

Produksjonsrøret vil bli fyllt med baseolje. Restvolumer i brønn vil tilbakeproduseres til rigg eller 

FPSO i forbindelse med opprenskning av brønnene. 

Kjemikaliene som inngår i kompletteringsvæskene utgjøres i all hovedsak av Plonor kjemikalier, 

resterende andel (13%) utgjøres av miljøakseptable/gule kjemikalier. Oversikt over forbruk, utslipp, 

behandling på land av kompletteringskjemikalier, samt andel grønt og gult stoff er gitt i Tabell 10-4. 

5.2.3 Beredskapskjemikalier 

Beredskapskjemikalier kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller 

spesielle problemer (for eksempel grunn gass, fastsittende borestreng, redusere friksjon, tapt 

sirkulasjon i brønn, sement forurensning etc.). Iht. Aktivitetsforskriftens vedlegg 2, kap. 4 skal det ikke 

søkes om utslippstillatelse for beredskapskjemikalier. En oversikt over produktene er tilgjengelig i 

Tabell 10-6. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelig i 

databasen CHEMS. Retningslinjer for bruk vil bli utarbeidet iht. Aktivitetsforskriftens §58. De røde 

kjemikaliene som er listet vil kun tilsettes som beredskapskjemikalier til oljebasert mud og utslipp vil 

således ikke forekomme. Det eneste gule kjemikaliet som kan tenkes brukt i små mengder på topphull 

er biocidet Milbio NS. Dette kan skje for å unngå bakterievekst dersom det skal ta vare på noen 

volumer over lengre tid for å øke gjenbruksgraden. 

5.2.4 BOP væske 

BOP kontrollvæske brukes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP 

(utblåsningsventil). Det planlegges på Borgland Dolphin å bruke et BOP-system som består av to 

produkter, Pelagic GZ BOP Glycol (grønt) og Pelagic 50 (gult) . Det er estimert et forbruk på hhv. 

10m³ og 15m³ pr år for de to produktene. 

5.2.5 Gjengefett 

Gjengefett blir brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert 

borevæske, vil overskytende gjengefett bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken som vedheng 

til kaks. Utslippet av gjengefett er estimert til 10 % av forbruket. Boring med oljebasert borevæske 

medfører ikke utslipp av gjengefett. Valg av gjengefett er gitt nedenfor. Estimert forbruk er gitt i tabell 

10.5. 

Foringsrør og produksjonsrør: 

For smøring av gjenger for forings- og produksjonsrør planlegges brukt det gule gjengefettet 

Jet-Lube®Seal-Guard ECF. Gult stoff utgjør 97,6 % av produktet. 

Borestreng: 

For borestreng planlegges det å bruke det gule gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF, som 

inneholder ca. 98,9 % gult stoff. 

Marine stigerør 

Borgland Dolphin benytter JetLube Alco EP 73 Plus som er et rødt kjemikalie til smøring av smøring 

av bolter og koblinger på stigerør og brønnhode. Produktet er anbefalt av leverandør av utstyret og 

det eksisterer ikke alternativer som vil gi et tilfresstillende godt nok resultat. Årlig forbruk er svært 

begrenset og det vil ikke forekomme utslipp av produktet.




5.3 Hjelpekjemikalier 

Side: 

15 av 39 

5.3.1 Hydraulikkvæske 

Det vil bli brukt hydraulikkvæske til undervanns kontrollsystemet og fjernbetjening av hydrauliske 

ventiler på ventiltrær på havbunnen. Når en opererer en hydraulisk operert havbunnsventil vil en få et 

forbruk av hydraulikkvæske for å fylle opp ventilaktuatoren. På Skarv er det et lukket system for 

hydraulikkvæske både under boring og drift og utslipp av hydraulikkvæske vil således være minimal. 

Den eneste åpne loopen er knyttet til nedihulls sikkerhetsventil og volumet av denne loopen er 0,04 

liter. 

Den valgte hydraulikkvæsken for Skarv er Castrol Transaqua HT2. Hydraulikkvæsken inneholder kun 

stoffer som er klassifisert miljøakseptable og Plonor. 

Oversikt over estimert forbruk og utslipp av hydraulikkvæske, samt andel grønt og gult stoff er gitt i 

tabell 10.5. 

5.3.2 Riggvaskemiddel 

Grovvaskemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- eller fettholdig utstyr etc. 

Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. 

Som grovvaskemiddel vil Borgland Dolphin bruke BIOS som er et vannbasert produkt med en liten 

andel gult og grønt stoff (< 1%). Ved spesielle behov vil det bli benyttet CC-Turboclean som 

inneholder 100 % gult stoff. Gjennomsnittlig månedsforbruk er estimert til 2000 liter. Totalt forbruk i 

hele boreperioden er beregnet til ca. 96 m 3 . Oversikt over forbruk og utslipp av vaskekjemikalier er gitt 

i tabell 10.5. I søknaden er det konservativt antatt at kun gule vaskemidler benyttes. 

5.4 Dreneringsvann 

Dreneringssystemet er designet med tanke på å unngå utilsiktede utslipp til sjø. Det er lukket 

drenering på alle dekksområder, som ledes til en sloptank. Slopvannet sendes i land for videre 

avfallshåndtering eller slippes til sjø etter rensing dersom olje i vann konsentrasjonen er lavere enn 30 

mg/l. 

5.5 Kjøkkenavfall og sanitærvann 

Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet opp og sluppet over bord eller sendt til mottaksstasjoner 

på land avhengig av riggenes fasiliteter. Vann fra sanitæranlegg vil bli sluppet til sjø.




Side: 

16 av 39 

6 Implementerte og vurderte metoder for reduksjon av utslipp til sjø 

6.1 Bore- og kompletteringsvæsker & borekaks 

6.1.1 Batch boring 

De øverste hullseksjonene er per i dag planlagt gjennomført som ”batch-boring”. Iht. dagens planer 

skal 36” og 24 ”seksjonene på planlagte brønner bores, og 30” og 18,701” lederør settes. Deretter 

bores hver brønn ned til topp reservoar før Borgland Dolphin forflytter seg til neste bunnramme. 

Denne metoden kan redusere utslipp av viskøse piller og fortrengningsslam fordi overskytende 

volumer overføres til neste brønn. 

6.1.2 Gjenbruk av borevæsker 

Ved boring på Skarv vil det i størst mulig grad planlegges for gjenbruk av borevæsker. Oljebasert 

borevæske som ikke kan gjenbrukes vil bli sendt i land for gjenvinning og/eller avfallshåndtering. 

6.1.3 Håndtering av borekaks 

Kaks fra boring med sjøvann og vannbasert borevæske vil, som beskrevet i godkjent ’Plan for 

utbygning og drift’ og ’Konsekvensutredning’, bli sluppet til sjø. Boring av topphull (36” og 24”) uten 

bruk av stigerør kan medføre akkumulering av borekaks rundt og på brønnrammene. For å unngå 

dette vil borekakset bli transportert vekk fra brønnrammene vha. et Cuttings Transport System (CTS). 

Enden av slangen for CTS kommer 100-200 m fra brønnrammene. Deretter blåses partiklene ut i 

vifteform og deponeres på havbunnen. 

All borevæske og borekaks fra 17½”, 12 ¼”, 8½” hullseksjonene returneres til rigg med bruk av 

stigerør. Borekaks separeres over shaker og transporteres til land for behandling (gjenvinning, 

deponering, destruksjon). Boreslam resirkuleres. BP har etablert en kontrakt med Scomi som i 

samarbeid med Veolia Miljø vil etablere et anlegg for behandling av oljebasert kaks i Sandnessjøen. 

Oppsamling av borekaks med RMR og ilandføring 

Metoder for oppsamling av boreslam og kaks fra topphullseksjonene har vært vurdert for å redusere 

mulig eksponering av koraller. Vurderingen viser imidlertid at det ikke finnes utprøvd tilgjengelig 

teknologi for nullutslipp fra topphull. Spesielt å samle slam og sement under kjøring og sementering 

av lederør og foringsrør vil føre til enorme volumer som må håndteres (sjøvann med noe mud og 

sement) på riggen og transporteres til land for behandling, gjenvinning eller destruksjon/deponering. 

Riserless Mud Recovery (RMR) er en kvalifisert og tilgjengelig teknologi. Ved boring av 

topphullseksjoner uten riser, pumpes kaks og slam via egen linje til riggen for videre håndtering. BP 

har foretatt boring med RMR med skip and ship håndtering for en letebrønn på Sakhalin fra 26” 

seksjonen. Dette var kun 1 brønn mens Skarv skal bore 16 – 17 brønner. Flere tusen ekstra kranløft 

med en skip & ship operasjon for topphull fra 17 brønner på Skarv medfører en uakseptabel 

sikkerhetsrisiko for personell. 

Totalt kaksvolum inkl. kaksvedheng og sement fra de to topphull seksjonene for 17 brønner er rundt 

22500 tonn ved boring med vannbasert slam ved bruk av RMR. Overføring av kaks til tanker 

(”skip’er”) vil dermed kreve totalt 3700 tanker (maks 6 tonn per tank). Løft til og fra båt og 

lasthåndtering om bord på riggen vil medføre et stort antall ekstra løft. Anslår vi at hver ”skip” løftes ca 

15-20 ganger, er det snakk om over 50000 ekstra løfteoperasjoner. Kranløft skal generelt reduseres til 

et minimum for å redusere totalrisikoen på riggen. 

Dersom en i tillegg skal pumpe opp og samle opp slam og sement under kjøring og sementering av 

foringsrør vil dette medføre et tilleggsvolum på 27500 tonn (15% mud og 85% sjøvann) som må 

håndteres på riggen og transporteres til land for behandling, gjenvinning eller destruksjon. Dette 

volumet vil transporteres i bulk.




Side: 

17 av 39 

Kaks fra boring med oljebasert mud vil blåses fra rigg via slange til tank på båt. Det vil være en helt 

annen utfordring å gjøre det samme for kaks fra topphull seksjonen. Det er risiko for klogging av 

slange og det har aldri blitt gjort for topphull. Metoden gir videre økt HMS-risiko, økt risiko for nedetid 

for boreoperasjonen, økt energibruk og utslipp til luft, økte økonomiske kostnader samt miljøulemper 

ved behandling og evt sluttdeponering av borekaks på land. 

Oppsamling av borekaks - Subsea Bag Technology 

BP har også vurdert Sub Sea Bag technology (SSB). Metoden innebærer at borekaks fra 

topphullsboring pumpes inn i store sekker som etterlates på bunnen. Basert på testing med fyllitt er 

bag systemet oppgitt å kunne samle opp 86 –90% av utslippet – de fineste partiklene diffunderer ut. 

BP vurderer metoden å fremdeles være i et tidlig utviklingsstadie da metoden kun har blitt testet på 

små bager og med fyllitt (inert) for å simulere borekaks. Utfordringen med borekaks, svellende leire, 

bentonitt boreslam og sement retur blir mye større. Ifølge leverandør er metoden klar for felt testing 

offshore men det er ikke forventet at metoden vil være testet og kvalifisert innen boreoppstart på 

Skarv. 

Tiltak på riggen 

For å sikre/redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen. 

Riggen skal ha: 

- Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø 

- Tankkapasitet for oljeholdig vann 

- Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til et lukket 

drenssystem 

- Slam volum overvåkning som tidlig vil detektere tap av boreslam 

- To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør 

- Området ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har 

kant som forhindrer utslipp til sjø 

6.2 Utskiftnings-/utfasingsplaner 

Operatøren er forpliktet til å ha utskiftnings-/utfasingsplaner for produkter som er betenkelig i forhold 

til utslipp til ytre miljø. Operatøren har et selvstendig ansvar for å identifisere produkter som bør 

skiftes ut. Alt arbeid med planlegging og utskiftning av kjemikalier foregår som et samarbeid mellom 

BP og kjemikalieleverandører. Substitusjonspliktige kjemikalier som planlegges for bruk i 

boreoperasjoner på Skarv inngår som en del av dette arbeidet. Vurderingskriteriene som legges til 

grunn er basert på SFT’s retningslinjer for kjemikalievurdering, ref. Aktivitetsforskriftens vedlegg 2. 

BP vil optimalisere forbruk av kjemikalier slik at utslipp reduseres i størst mulig grad og vil opp mot 

boreoppstart søke å erstatte eller redusere bruk av røde kjemikalier samt gule kjemikalier som går til 

utslipp.




7 Miljøevaluering av kjemikalier 

Side: 

18 av 39 

7.1 Generelt 

Kjemikaliene er vurdert i henhold til SFTs retningslinjer for kjemikalievurdering, som vist i Vedlegg 2 til 

Aktivitetsforskriften. Etter krav fra SFT skal valg av røde kjemikalier begrunnes og behov for svarte 

kjemikalier skal særskilt begrunnes. Det foreligger utskiftningsplaner for kjemikalier som ikke er 

miljømessig akseptable. 

7.2 Bruk av røde kjemikalier 

Ett kjemikalie som inneholder rødt stoff vurderes brukt i forbindelse med bruk av oljebasert 

borevæske. Kjemikaliene er inkludert i de omsøkte forbruks- og utslippsmengdene for 

boreoperasjonene på Skarv. Begrunnelse for bruk er gitt nedenfor. 

Oljebasert borevæske - opsjon 

Det røde kjemikaliet MagmaGel (viskositetsendrende) som består av 100 % rødt stoff inngår i det 

oljebaserte borevæskesystemet. MagmaGel er basert på en modifisert leire for å sikre korrekt 

viskositetsprofil for enkelte applikasjoner og boreforhold. Den modifisert leiren er lite nedbrytbar men 

har ikke potensiale for bioakkumulering. Planlagt bruk av oljebasert borevæske på Skarv er bestemt 

ut fra boretekniske, formasjonsmessige og operasjonelle årsaker. Boring med oljebasert borevæske 

vil ikke medføre utslipp av rødt stoff da alt oljebasert borevæske vil bli sendt til land for behandling og 

gjenbruk og/eller deponering ved godkjent anlegg dersom det ikke egner seg for gjenbruk. 

Magmagel er prioritert for utfasing, men foreløpig er det ikke identifisert alternative kjemikalier som gir 

tilsvarende egenskaper til borevæsken. En prosess for å få kjemikaliet reklassifisert er igangsatt. 

Modifiserte leirer er unike i slike applikasjoner og kan være absolutt nødvendige for å oppnå det 

påkrevde viskositetsprofil. Feil viskositet kan føre til kritiske bore og brønnsituasjoner. Magmagel vil 

kun benyttes dersom Carbogel som er et gult kjemikalie ikke fungerer tilfredsstillende. 

Gjengefett marine riser 

Borgland Dolphin benytter JetLube Alco EP 73 Plus som er et rødt kjemikalie til smøring av smøring 

av bolter og koblinger på stigerør og brønnhode. Produktet er anbefalt av leverandør av utstyret og 

det eksisterer ikke alternativer som vil gi et tilfresstillende godt nok resultat. Årlig forbruk er svært 

begrenset og det vil ikke forekomme utslipp av produktet. Jetlube Alco EP 73 Plus har lav akutt 

giftighet, har ikke potensiale for å bioakkumulere men har lav nedbrytbarhet i det marine miljø.




8 Miljøkonsekvenser av planlagte utslipp 

Side: 

19 av 39 

8.1 Effekter av utslipp til luft 

Hovedkildene til luftutslipp vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering, samt 

utslipp i forbindelse med opprenskning av brønner. Slike utslipp kan ha både globale klimaeffekter 

(drivhuseffekten) og lokale effekter, som for eksempel forurensning på land (bakkenær ozon, forsuring 

etc.). Mens effekten av CO2 utslippene er av en mer global karakter (drivhuseffekt) vil utslipp av 

nitrogenforbindelser og svovelforbindelser kunne ha en mer regional betydning. 

Borgland Dolphin er i ferd med å bygge om hovedmaskin A til å redusere NOx utslippet med ca 40%. 

De resterende 3 hovedmaskinene vil deretter tas fortløpende i forbindelse med servicer. 

Ombygningen får støtte fra Næringslivets NOx fond. 

8.2 Effekter av utslipp til sjø 

Kompletterings- og sementkjemikalier, BOP-væsker, hydraulikkvæsker og grovvaskemidler som går til 

utslipp består i all hovedsak av Plonor (grønne) kjemikalier, samt en mindre andel miljøakseptable 

kjemikalier (gule). Regulære utslipp fra Skarv i borefasen forventes ikke å kunne gi negative effekter 

for fisk, sjøfugl eller sjøpattedyr pga. de lave kjemikaliekonsentrasjonene. På grunn av høy fortynning, 

samt at kjemikalier som går til utslipp er Plonor og/eller miljøakseptable kjemikalier, forventes ikke de 

planlagte utslipp å forårsake akutte skadevirkninger på marine organismer, med mulig unntak av et 

begrenset antall individer i den umiddelbare nærhet av utslippspunktet. 

8.2.1 Utslipp av borekaks fra topphull 

Ved boring av topphull seksjonene er sjøvann, vannbasert borevæske, kaks og sement planlagt å bli 

sluppet til sjø. De resterende seksjoner er planlagt boret med oljebasert borevæske og vil ikke 

generere utslipp til sjø. 

Boring av topphull (36” og 24”) uten bruk av stigerør kan medføre akkumulering av borekaks rundt og 

på brønnrammene. For å unngå dette vil borekakset bli fjernet fra brønnrammene vha. et Cuttings 

Transport System (CTS). Nedslagsfeltet for kaks/borevæske fra disse seksjonene forventes å ligge 

ca. 100 – 200 m vekk fra brønnrammene. Som følge av disse utslippene vil en kunne få nedslamming 

av havbunnen og en eksponering av koraller for partikulært materiale. 

Det er utført spredningsberegninger og beregning av EIF (Environmental Impact Factor) for utslipp av 

kaks og baritt/bentonitt for brønnene på Skarv BC, Skarv A/Tilje og Idun ([5] ”EIF calculations for 

production drilling at the Skarv Field”, 2009). I området rundt Idun er det ikke registrert forekomst av 

koraller og Idun blir derfor ikke diskutert noe videre i denne sammenheng. 

Strømdata 

Det er i spredningsmodellen for Skarv benyttet modellert strøm. De nærmeste tilgjengelige 

strømmålingene er foretatt på Nornefeltet, ca 40 km nordøst for Skarv. Disse målingene ble 

gjennomført høsten 1993 og våren 1994. Modellert strøm er tilgjengelig fra tredimensjonale 

strømberegninger utført av Meteorologisk institutt (met.no) i 4×4 km oppløsning for Norskehavet for 

året 2000. Den vertikale variasjonen er representert med strømverdier midlet over visse dybdeintervall 

(lag) med varierende tykkelse fra 5 m i topplaget, økende gradvis med dypet. Bunnstrømmen er 

således representeres ved verdien i laget nærmest bunnen, som ved Skarv har en tykkelse på 75 

meter. 

Sintef har foretatt en vurdering av hvilke av disse data som bør benyttes i spredningsberegningene på 

Skarv, målingene på Norne eller modellberegningene på Skarv. Avstanden mellom Norne og Skarv 

(ca 40 km) kan tyde på at strømdata fra Norne ikke nødvendigvis vil være representative for Skarv. 

For å vurdere dette ble det foretatt en sammenligning av modellert bunnstrøm på Nornefeltet og på 

Skarv. For å vurdere i hvilken grad modelldata gir tilfredsstillende overensstemmelse med målte data 

ble det videre gjort en sammenligning av de tilgjengelige målte og modellerte strømdata på Norne.




Side: 

20 av 39 

Sammenligningen konkluderte at de observerte forskjellene mellom målt og modellert strøm er relativt 

små, særlig tatt i betraktning at målinger og beregninger ikke er utført for samme år. Videre viste 

vurderingen av forskjellene mellom modellert bunnstrøm på Skarv og Norne alt i alt er mer markert 

enn forskjellene mellom målt og modellert bunnstrøm på Norne. Det ble derfor vurdert å være best å 

benytte modellert strøm i spredningsberegningene på Skarv. 

Modellert strøm er således vurdert å være tilfredstillende for å fremstille forventet spredning av kaks 

fra utslipp av topphull fra Skarv. Spredningsmodellen brukes til å gi en indikasjon på tykkelse og 

utbredelse av sedimentering i forhold til forekomst av koraller som videre kan benyttes til å foreta en 

vurdering av forventet påvirkning på miljø fra utslipp av topphullskaks. Videre vil spredningsmodellen 

bli benyttet til å etablere en plan for overvåking av utslippet for å verifisere modellen samt å 

dokumentere eventuell påvirkning av koraller. Endelig plan for overvåking skal etableres i god tid før 

oppstart av boring. Overvåkingen vil omfatte utsetting av strømmålere for å måle strøm i perioden 

utslipp pågår, utsetting av slamfeller for å måle sedimentering i utvalgte områder samt visuell 

vurdering av utvalgte koraller før og etter utslipp med eventuell langstidsoppfølging for å vurdere 

eventuell påvirkning av utslippet. 

Resultater visuell undersøkelse av koraller i influensområdet for borekaks 

Spredningsmodelleringen for Skarv BC og Skarv A/Tilje viser at et areal på rundt 800 m x 600 m rundt 

utslippspunktet vil kunne bli dekket av sedimenter på tykkelse > 0,5 mm og i dette området kan det 

forventes at koraller kan påvirkes. Koraller (høyere enn 2 meter eller utbredelse D>10 m) som i 

henhold til de initielle spredningsmodellene kunne påvirkes av sedimentering av borekaks > 0,1 mm 

ble visuelt undersøkt i mai 2009. Dette gjaldt 10 områder ved Skarv A/Tilje og 23 områder ved Skarv 

BC. Spredningskart med inntegnede koraller er vist i figur 8.2.1-1 og 8.2.1-2. 

For å oppnå så godt videoopptak som mulig så ble ROV’en kjørt i høyde og fart som spesifisert i 

NS9345 (Water quality - Visual seabed surveys using remotely operated and towed observation gear 

for collection of environmental data (2009). Dato, tid, substrat type, levende og døde koraller 

(Lophelia pertusa) og myke koraller (gorgonian corals) ble logget for hvert av de undersøkte 

områdene (som vist for fire av de undersøkte områdene i figur 8.2.1-2 og 8.2.1-4). 

Alle korallstrukturer med en høyde på over 1 meter fra sjøbunnen ble klassifisert som pinakkel (coral 

pinnacle). Registreringen av pinakler representerer hovedandelen av korall-polypper registrert i 

undersøkelsen. Områder med korallpolypper men med høyde under 1 meter er i figurene angitt som 

levende lophelia rev (living Lophelia reef). Lophelia tilstand er presentert som ”bra” (■), moderat” (■), 

”dårlig ” (■), ”død ”(■) eller ikke tilstede(■). Evalueringen er subjektiv men konsistent. 

De fleste av de undersøkte korallene består i hovedsak av dødt materiale med noe levende lophelia 

og tilknyttede sjøtrær. Det er enkelte steder ekstremt mye Acesta Excavata (kjempefilskjell) på 

korallene. Dette er en vanlig art i tilknytning til koraller, men de trives spesielt godt i områder med mye 

suspensjon i vannet og de kan være et tegn på at korallene i dette området er vant med mye 

materiale i suspensjon. Sjøbunnen i området består av mye fint materiale som lett resuspenderes av 

fisk og strøm. Bilde- og videomaterialet viser også at vannet var turbid under ROV-inspeksjonene, 

selv om strømforholdene var rolige. 

En oppsummering av resultatene fra undersøkelsen er gitt nedenfor ([6] Visual mapping Skarv, DNV, 

2009). 

Vurdering av koraller Skarv A/Tilje 

På Skarv A/Tilje var det totalt 10 koraller som ble undersøkt. En kort oppsummering av størrelse og 

tilstand er gitt i tabell 8.2.1-1. De fleste av de undersøkte korallene består i hovedsak av dødt 

materiale med noe levende lophelia og tilknyttede sjøtrær. Korall target A10 ble vurdert å være i best 

stand av de undersøkte koraller. Som figur 8.2.1-3 viser er det imidlertid også her lite levende lophelia 

tilstede.




Side: 

21 av 39 

Figur 8.2.1-1 Spredning og sedimentering av kaks og slam fra Skarv A/Tilje i forhold til koraller




Side: 

22 av 39 

Tabell 8.2.1-1 Koraller Skarv A/Tilje med tolkning av tetthet av myke koraller (V= vanlig, S = 

sjeldne); korall pinakler observert på video med Lophelia tilstand presentert som ”bra” (■), 

”moderat” (■), ”dårlig ” (■) og ”død ”(■) eller ikke tilstede(■). 

Target 

Undersøk 

t område 

(L:B i m) 

Myke 

koraller 

Lophelia 

pinakler 

størrelse 

(L:B:H i m) 

A1 55 x 25 V - 

A2 20 x 5 S - 

& tilstand Beskrivelse 

To områder sør i det undersøkte området inneholdt små 

områder med levende lophelia polypper i den døde korall 

strukturen. 

Fire områder sør i det undersøkte området inneholdt 

små områder med levende lophelia polypper i den døde 

korall strukturen. 

A3 20 x 5 S - Rester av små lophelia blant flere steiner. 

A4 15 x 20 - - Kun stein registrert. 

A5 15 x 20 V - 

A6 350 x 5 S - 

Området domineres av korallgrus og død lophelia. Få 

levende lophelia polypper ble registrert. 

Transektet består hovedsakelig av mykt sediment med 

grus og steiner. 

A7 15 x 25 - - Kun korallgrus ble observert i enkelte områder. 

A8 15 x 35 - - Kun korallgrus ble observert i enkelte områder. 

A9 60 x 5 S 2x4x4 

A10 65 x 10 V 

4x4x3 

2x1.5x0.5 

1.5x1.5x1 

4x4x2 

Området domineers av mykt sediment, grus, stein og 

korall rester. En pinakkel observert med noe levende 

lophelia. 

Den største rev strukturen ved Skarv A. Hele transektet 

har spor av korallgrus, død lophelia struktur eller pinakler 

med eller uten levende lophelia. Se figur 8.2.1-3.




Figur 8.2.1-2 Korall target A9 og A10. 

Side: 

23 av 39




Side: 

24 av 39 

Vurdering av koraller Skarv BC 

Ved Skarv BC var det totalt 23 koraller som ble undersøkt. En kort oppsummering av størrelse og 

tilstand er gitt i tabell 8.2.1-2. Tilstanden på korallene på Skarv BC er generelt sett noe bedre enn på 

Skarv A/Tilje. 

Figur 8.2.1-3 Spredning og sedimentering av kaks og slam fra Skarv BC i forhold til koraller.




Side: 

25 av 39 

Tabell 8.2.1-2 Koraller Skarv BC med tolkning av tetthet av myke koraller (V= vanlig, S = 

sjeldne); korall pinakler observert på video med Lophelia tilstand presentert som ”bra” (■), 

”moderat” (■), ”dårlig ” (■) og ”død ”(■) eller ikke tilstede(■). 

Target 

Undersøkt 

område 

(L:B i m) 

Myke 

koraller 

Lophelia 

pinakler 

størrelse 

(L:B:H i m) 

B1 13 x 30 V - 

B2 35 x 15 V 


4x2x1 

10x1x1 

B3 15 x 45 V - 

B4 30 x 70 V 

4x4x2 

10x10x2 

B5 85 x 25 V - 

B6 35 x 10 V 4x4x3 

B7 40 x 10 S 5x5x1 

B8 65 x 25 S 

3x3x0,5 

3x3x4 

Hovedsakelig fragmenter av død revstruktur med 

gorgonske koraller og små områder med levende 

lophelia polypper. 

To områder med levende lophelia ble observer tog 

kategorisert å være i moderat tilstand. Området er 

generelt dekket av korallgrus. 

Hovedsakelig fragmenter av død korallstruktur med 

gorgonske koraller. 

Den østlige delen av området har en dominans av døde 

koraller mens den vestlige delen er dominert av 

korallgrus. Pinakkelen med levende Lophelia ligger på 

toppen av ryggen. 

Området består av korallgrus og bløte sedimenter med 

grus og stein. Fragmenter av en død revstruktur ble 

observert i den østlige delen av området. 

Pinakkelen ligger på toppen av en rygg. Få forekomster 

av levende Lophelia ble registrert. Strukturen hadde en 

høy tetthet av muslingen Acesta excavata og gorgonske 

koraller. 

Det 40 meter lange transektet inneholdt hovedsakelig 

korallgrus. En liten levende lophelia ble observert på 

pinakkelen. 

Området består av korallgrus og bløte sedimenter. Den 

største pinakkelen ble observert midt i området på 

toppen av ryggen. 

B9 25 x 70 S - Området domineres av korallgrus, grus og stein. 

B10 40 x 120 V 

4x4x0.5 

1x3x1 

B11 20 x 50 V 1x1x1 

B12 50 x 5 V 10x10x2 

B13 35 x 10 V 2x2x2 

B14 55 x 25 V - 

B15 125 x 30 V 

25x25x5 

1x1x1.5 

Sjøbunnen domineres av bløte sedimenter med grus og 

stein. Små områder død lophelia nord i området. 

Området består av bløte sedimenter, grus og død 

lophelia med noen levende polypper. 

Pinakkelen består av flere mindre områder/pinakler med 

levende lophelia i moderat tilstand. 

Området er dominert av død lophelia og levende 

gorgonske koraller. En pinakkel med levende lophelia ble 

observert. 

Den østlige delen av området er dominert av død 

lophelia og levende gorgonske koraller. Ingen pinakler 

ble observert men flere små flekker med levende 

polypper er spredt i området. 

Området har en relativt stor dekning av døde koraller på 

toppen av en rygg, inkludert flere pinakler og flekker med 

levende lophelia.

Target 

B16 




Undersøkt 

område 

(L:B i m) 

35 x 10 

+ 10 x 15 

Myke 

koraller 

V 

B17 75 x 30 V 

B18 90 x 30 V 

Side: 

26 av 39 

Lophelia 

pinakler 

størrelse 

(L:B:H i m) 


1x1x1 

4x4x4 

4x4x3 

4x4x2 

5x5x5 

4x4x2 

2x2x1 

3x2x1.5 

3x3x2 

B19 12 x 70 V - 

B20 13 x 20 V 4x4x3 

B21 

35 x 30 V 

10x10x5 

2x2x2 

B22 12 x 380 S 3x3x3 

B23 70 x 30 S 10x10x2 

Pinakkelen er kuleformet og stikker opp fra havbunn som 

består av bløtere sedimenter, korallgrus og døde koraller 

nord i området. 

Området består utelukkende av korallgrus, død 

revstruktur, levende flekker med lophelia polypper og fire 

lophelia pinakler med moderat til god tilstand. 

Området består av både korallgrus og bløtere 

sedimenter med grus og stein. To mindre pinakler midt i 

det undersøkte området. 

Liten flekk levende lophelia i korallgrus. Den østlige 

delen av transektet domineres av rester av en rev 

struktur med gorgonske koraller. 

Typisk revformasjon med levende lophelia mot 

strømretningen med en hale av døde koraller og grus 

nedstrøms. 

Den østlige delen av området er dekket med både døde 

koraller med pinakler med levende lophelia (ca. 100 m 2 ). 

Tre områder med levende flekker lophelia blant 

korallgrus, i tillegg en pinakkel i god tilstand. Området 

domineres av bløte sedimenter, grus og stein. 

Et området med levende lophelia blant korallgrus, i 

tillegg en pinakkel i dårlig tilstand.Området er generelt 

dominert av grus og stein og rester av lophelia.




Figur 8.2.1-4 Korall target B10 og B17. 

Side: 

27 av 39




Side: 

28 av 39 

Utslipp fra topphullsboring på Skarv er vurdert å gi begrensede effekter i et område rundt 

utslippstedet. Det er verifiserte koraller i området men disse har lite levende materiale og er ikke store 

revbyggende strukturer. Effekt av utslipp av topphullskaks er vurdert å være akseptabel i forhold til 

sikkerhets- og miljøutfordringene forbundet med å ta kaksen opp til rigg og til land for håndtering. 

Utslippsmengder er redusert i forhold de mengder som ble oppgitt i Skarv Plan for Utbygning og Drift 

og Skarv Konsekvensutredning da det her også var planlagt å slippe ut 17 1/2” seksjonen til sjø. 

Endelig plan for overvåking skal etableres i god tid før oppstart av boring. Overvåkingen vil omfatte 

utsetting av strømmålere for å måle strøm i perioden utslipp pågår, utsetting av slamfeller for å måle 

sedimentering i utvalgte områder samt visuell vurdering av utvalgte koraller før og etter utslipp med 

eventuell langstidsoppfølging for å vurdere eventuelle påvirkninger av utslippet.




Side: 

29 av 39 

9 Miljørisiko og beredskap i forbindelse med akutte olje utslipp 

Sannsynligheten for og konsekvenser av uhellsutslipp av olje i forbindelse med utbyggning og drift av 

Skarv feltet er vurdert i vedlagte miljørisikoanalyse. En kort oppsummering er gitt i kapittel 9.1. 

Miljørisikoanalysen for Skarv ble oppdatert i 2009 for å inkludere utslipp av olje fra FPSO lagertanker 

som følge av kollisjon. Samtidig ble miljørisiko forbundet med utblåsning i både utbyggingsfase og 

produksjonsfasen reanalysert med nye modelldata for sjøfugl på åpent hav i området 

Norskehavet/Barentshavet (Seapop, 2007). Miljørettet Beredskapsanalyse for Skarv ligger på NOFOs 

hjemmesider: http://www.nofo.no/modules/module_123/proxy.asp?D=2&C=46&I=100&mid=66. 

9.1 Oljens egenskaper og oljedriftsmodellering 

Oljens egenskaper har stor betydning for utfall av miljørettet risikoanalyse og beredskapsanalyse 

Forvitringsstudier av Skarv råolje viser at mesteparten av oljen på overflaten ved et utslipp, vil 

dispergere etter kort tid (noen timer) ved høye vindhastigheter (10 og 15 m/s) (SINTEF, 2004). Dette 

medfører imidlertid en høyere grad av biotilgjengelighet av oljekomponenter som effektivt løses i 

vannet fra dispersjonen. Den akutte giftigheten til Skarv råolje er imidlertid ikke funnet å være høyere 

enn andre testede oljer, selv om konsentrasjonen av de vannløselige fraksjonene BTEX og fenoler er 

noe over snittet. 

Tabell 9.1-1 viser oljeegenskapsparameterne benyttet i oljedriftsberegningene. 

Tabell 9.1-1 Egenskaper for Skarvolje benyttet i oljedriftsberegningene 

Initiell tetthet 860 kg/m 3 

Initiell dynamisk viskositet 376 cP (kg/ms x1000) ved 13°C 

Asfalteninnhold 0,16 vekt% for fersk olje 

Stivnepunkt 12 °C for fersk olje 

Voksinnhold 6,2 % i fersk olje 

Max vanninnhold 70 % 

GOR 213 Sm 3 /Sm 3 

Statistiske oljedriftsberegninger etter utblåsning er gjennomført basert på 3600 ulike historiske 

værsituasjoner gjennom hele året. Det er gjennomført modellering av både sjøbunns- og 

overflateutslipp. 

Vektet utslippsrate for Skarv-olje 2500 m 3 /døgn for et overflateutslipp og 12400 m 3 /døgn for et 

sjøbunnsutslipp. 

I miljørisikoanalysen beregnes skade basert på fire oljemengdekategorier per 10x10 km rute: 

• 1 - 100 tonn 

• 100 – 500 tonn 

• 500 – 1000 tonn 

• > 1000 tonn 

Figur 9.1-1 og Figur 9.1-2 viser sannsynlighet for treff av olje i de fire mengdekategoriene for hhv. et 

overflateutslipp og et sjøbunnsutslipp. Den høyeste mengdekategorien er ikke vist for overflateutslipp 

fordi modelldata ikke ga treff av mer enn 1000 tonn olje per 10x10 km rute. Det er ikke sannsynlig 

med treff av mer enn 100 tonn olje per 10x10 km rute langs kysten. Det er mindre enn 1 % 

sannsynlighet for at olje treffer land dersom det skjer en utblåsning fra sjøbunn. Gitt et overflateutslipp 

er det mindre enn 10 % sannsynlighet for at olje når land.




Side: 

30 av 39 

Figur 9.1-1 Sannsynlighet for treff av olje i 10x10 km ruter gitt et overflateutslipp fra Skarv. 

Figur 9.1-2 Sannsynlighet for treff av olje i 10x10 km ruter gitt et sjøbunnsutslipp fra Skarv.




Side: 

31 av 39 

Gitt et sjøbunnsutslipp er det som tidligere nevnt liten sannsynlig at olje når land. Like ved 

utslippspunktet er det 1-20 % sannsynlighet for forurensing av mer enn 1000 tonn olje per rute. 

Årsaken til at det kan forekomme høyere oljemengder per rute nær utslippspunktet ved et 

sjøbunnsutslipp enn ved et overflateutslipp er at utblåsningsratene fra et sjøbunnsutslipp er mye 

høyere. Et sjøbunnsutslipp vil spres i vannmassene før det når overflaten og danner tynnere oljeflak 

enn et overflateutslipp, dermed brytes olje raskere ned. Dette er årsaken til at influensområdet for 

sjøbunnsutslipp blir mindre enn for overflateutslipp selv om utslippsratene er høyere. 

9.2 Miljørisiko 

I analysen er det valgt å analysere sild som VØK (verdsatte økosystem komponenter) blant arter av 

fisk. Analysene er gjort for vårperioden (mars-april). For sjøfugl er det valgt å analysere på både 

kystnære sjøfuglressurser og på sjøfugl på åpent hav. For disse artene er gjennomført analyser for 

hele året (der hvor bestandsdata er tilgjengelig). Analysen tar utgangspunkt i samme prioritering av 

fokusarter innen de to mest sårbare økologiske gruppene (pelagisk dykkende og kystbundne 

dykkende sjøfugler) som det er gjort innenfor SMO (spesielt miljøfølsomme områder). Med 

utgangspunkt i hvilke arter som overlapper med influensområdet til Skarv, er det valgt å analysere på 

åtte arter av kystnære bestander; hhv. alke, lunde, lomvi, teist, storskarv, toppskarv, ærfugl og nordlig 

sildemåke samt for tre arter av sjøfugl på åpent hav (alkekonge, lunde og lomvi). 

Havert og steinkobbe er valgt ut som marine pattedyr VØK’er. Høyest sårbarhet er forventet i 

yngleperioden som er høst/vinterperioden for havert og sommersesongen for steinkobbe (SFT, 2004). 

For skadebaserte analyser på havert er det benyttet data fra Nilssen et al. (2004), mens det for 

steinkobbe er tatt utgangspunkt i data fra SMO (Moe et al., 1999). 

Siden influensområdet til Skarv omfatter enkelte landruter er det også gjennomført skadebaserte 

analyser for strand, med utgangspunkt i sårbare habitater langs kysten. 

9.2.1 Miljørisiko for fisk 

Miljørisikoanalysen viser at mindre enn 2 % av sildelarveårsklassen kan treffes av THC 

konsentrasjoner over 100 ppb. Dersom grensen settes til 50 ppb kan inntil 3% av av årsklassen 

treffes. En tapsandel på 3 % av en sildeårsklasse vil gi minimale effekter på sildepopulasjonen. Ved 

en tapsandel på 2 % av sildelarvene i en årsklasse vil gytebestandens biomasse være restituert på 

under 2 år. Dersom tapsandelen er 5 % er det 77 % sannsynlighet for restitusjon etter 2 år og 21 % 

sannsynlighet for at restitusjonstiden er 2-3 år. 

I forhold til skadeinndelingen som benyttes i BPs akseptkriterier vil et bestandstap på 3% fordele seg 

mellom de to laveste konsekvensklassene; 20 % bestandstap. Overflateutblåsning om 

våren medfører størst sannsynlighet for 1-5 % bestandstap og 10-20 % bestandstap med hhv. 46,9 % 

og 0,03 %, mens overflateutblåsning om vinteren medfører størst sannsynlighet for 5-10 % 

bestandstap med 2,2 %. Kun mindre forskjeller i bestandstapene forbundet med de ulike 

utslippsscenariene. Sjøbunnsutblåsning medfører minst sannsynlighet for 1-5 % bestandstap om 

våren, høsten og vinteren, men større sannsynlighet for 5-10 % og 10-20 % bestandstap enn utslipp




Side: 

32 av 39 

fra FPSO om høsten og vinteren. FPSO-utslipp medfører størst sannsynlighet for bestandstap om 

våren og vinteren med høyeste sannsynlighet for 1-5 %, 5-10 % og 10-20 % på hhv. 43,3 % (vinter), 

0,8 % (vår) og 0,003 % (vår og vinter). 

Frekvens for skade er analysert for samtlige arter i de fire sesongene. Analysen viser at det er svært 

lav frekvens for skade for samtlige arter, uavhengig av sesong. Skade forekommer stort sett kun i de 

to laveste skadeklassene; < 1 års restitusjonstid og 1-3 års restitusjonstid. Storskarv er arten med 

høyest frekvens for skade med < 1 år og 1-3 års restitusjonstid, dette gjelder for sommersesongen. 

I tillegg til å beregne miljørisko på miljødata med en fast fordeling av artene innen hver sesong er det 

analysert miljørisiko for 100 modellerte fordelingsmønstre av lunde. Fordelingsmønstre for 

vårsesongen er lagt til grunn for å beregne årlig frekvens for skade. Dette er den sesongen med 

størst andel lunde i området og med beregnet størst bestandstap. Det er derfor veldig konservativt å 

legge disse bestandstapene til grunn for risikoberegning for hele året. Beregnet miljørisiko for lunde er 

viser en maksimal risiko på i underkant av 2 % av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade (restitusjonstid 

> 10 år). Utslaget gjelder 1 av 100 modellerte fordelingsmønstre for lunde, mens majoriteten av 

utslagene ligger med inntil 1 % av akseptkriteriet i kategori moderat miljøskade (restitusjonstid 1-3 år). 

Miljørisiko ligger derved godt innenfor BPs feltspesifikke akseptkriterier og det konkluderes med et 

akseptabelt risikonivå som følge av aktiviteten på Skarv. 

9.2.3 Miljørisiko strand 

Risikoen for skade på strand er beregnet å være svært lav. Høyeste andel av akseptkriteriet er 0,021 

%. Dette forekommer i de ytterste øyområdene og gjelder for skadeklassen ”mindre skade”. Høyeste 

andel av akseptkriteriet for skadeklassene ”moderat” og ”betydelig skade” er kun 0,007 %. 

9.2.4 Konklusjon 

Analysen viser at miljørisikoen er lav i begge faser (< 1 % av akseptkriteriet i alle skadekategorier). 

FPSO-utslipp bidrar i stor grad til miljørisikoen i produksjonsfasen, men risikoen for utblåsning er lav i 

denne fasen, og total miljørisiko er derfor lav. Det kan derfor konkluderes med at miljørisikoen 

forbundet med den planlagte aktiviteten på Skarv-feltet er lav, og akseptabel sett i forhold til BPs 

akseptkriterier for aktiviteten. 

Sent i utbyggingsfasen når noen brønner er i produksjon og det fortsatt bores nye brønner, er risikoen 

for uhellsutslipp høyest. Selv i denne fasen er miljørisikoen svært lav og godt innenfor (< 4 %) BPs 

akseptkriterier for aktiviteten ved feltet. 

Beregnet miljørisiko for Skarv viser at fisk har størst risiko for mindre og moderat skade, mens lunde 

har størst risiko for betydelig og alvorlig skade. Miljørisikoen for samtlige miljøressurser er betydelig 

lavere enn BP akseptkriterier for miljørisiko. 

Tabell 9.2.4-1 Miljørisiko som årlig frekvens for skade. Tabellen er hentet fra 

miljørisikoanalysen (DNV 2009) 

Skadeklasse 

(restitusjonstid) 

Årlig frekvens Andel av 

akseptkriteriet 

Mindre skade ( 10 år) 9,5 x 10 -6 1,9 % lunde 

Miljøressurs 

9.3 Miljørettet beredskapsanalyse 

Foreslått beredskapsløsning for Skarv er beskrevet nedenfor (ref ”Miljørettet beredskapsanalyse for 

Skarv”). Dimensjonerende beredskapsløsning er 7 systemer i barriere 1 og 7 systemer i barriere 2 

med henholdsvis 5 timers responstid for første system i barriere 1 (best oppnåelige responstid 2 

timer) og 24 timer for fullt utbygget barriere 2. BP Norge vil delta i områdeberedskapen på 

Haltenbanken. Beredskapsfartøyet ligger normalt ca 33 nautiske mil fra Skarv (midtposisjon mellom 

Heidrun og Åsgård) og fartøyet vil dermed kunne være på Skarv i løpet av 2-3 timer.




Side: 

33 av 39 

Følgende oljevernressurser inngår i områdeberedskapsressursene på Haltenbanken: 

Oljevernfartøy av NOFO klasse, utstyrt med: 

• 200 m oljelense-NO-900-R 

• 400 m oljelense-NO-1200-R 

• 1 stk Transrec 150 oljeopptager 

• 1 stk Hi-Wax oljeopptager 

• Sprederbommer for dispergering 

Helikopter 

• FLIR (forward looking infrared) kamera til kartlegging og overvåking av miljø, med "down link" 

til områdeberedskapsfartøy 

• Utstyr for dispergering av Dasic NS: 

• 1 stk Framo Response 3000 dispergeringsbøtte stasjonert på Heidrun 

• 23 m3 dispergeringsmiddel lagret på Heidrun 

• 23 m3 dispergeringsmiddel lagret på Draugen 

• 40 m3 dispergeringsmiddel fjernlagret på Stril Poseidon 

Barriere 1 

Barriere 2 

Krav til responstider første system i hver barriere 

5 timer fra Halten områdeberedskap (korteste responstid 2 timer). Fullt utbygd 

barriere (7 system) senest innen korteste drivtid til land som er på 6 døgn 

(korteste responstid slik utstyret & fartøy er plassert per i dag: 27 timer) 

Fullt utbygd barriere (7 system) innen 95-percentil av korteste drivtid – 6 timer: 

her 13 døgn - 6 timer = 12,75 døgn (korteste responstid slik utstyret & fartøy 

er plassert per i dag: 55 timer) 

Skarv feltet ligger i god avstand fra sårbare ressurser nær land (95 percentil av korteste drivtid til land 

13 døgn). Det vil kunne være sårbare ressurser (fisk og sjøfugl) på åpent hav avhengig av sesong. 

Sommersesongen vil Skarv olja trenge noen timer på sjøen før den kommer opp i en viskositet som 

gjør at den sitter godt i lensa (1000 cP) og en responstid på 5 timer for det første systemet er vurdert 

å være tilfredsstillende for å oppnå oppsamling av emulsjon til barrieren på åpent hav. En responstid 

på 5 timer er i tråd med krav til områdeberedskapsfartøyet på Haltenbanken. Gangtid fra 

beredskapsfartøyets normal posisjon mellom Heidrun og Åsgård er rundt 2 timer. 

Utslippsraten som er lagt til grunn for dimensjonering av beredskapen for Skarv er høy og innebærer 

at det kreves 7 systemer både i Barriere 1 og i Barriere 2. Dette krever at nesten alle 

beredskapsressursene på norsk sokkel må mobiliseres dersom det skulle skje et dimensjonerende 

utslipp fra Skarv. Kjemisk dispergering vurderes som et nyttig supplement, da mengden olje på 

overflaten reduseres og dermed reduseres utstyrsbehovet. Skarv olje har egenskaper som gjør at 

kjemisk dispergering egner seg best under sommerforhold, samtidig som det er vind og bølgeaktivitet. 

Oljens forutsetninger for dispergerbarhet og årstidsvariasjoner i sårbarhet for miljøressurser, må ligge 

til grunn ved vurdering om å benytte kjemisk dispergering (NEBA – tilnærming). 

9.4 Oljens dispergerbarhet 

SINTEF utførte forvitrigsstuder av Skarv oljen i 2004 (Sintef 2004). Det ble i dette arbeidet utført 

screening av dispergeringsmiddel, doseringstesting og dispergeringbarhetstesting for Skarv oljen ved 

5 og 13 0 C. 

Det ble testet 4 dispergerings-midler hvor Dasic NS kom best ut av testen. Ideelt doseringsforhold til 

Skarv oljen er 1/25. Det vil si at et flak på 10 m 3 olje krever påføring av 400 liter dispergeringsmiddel. 

Best resultat oppnås med gjentatte påføringer. 

Skarv oljen krever en viss bølgeenergi for å dispergere. Ved lav vindhastighet og sjøtemperatur 5 0 C 

(vinterforhold) er det liten effekt av kjemisk dispergering. Ved sjøtemperatur 5 0 C og høyere




Side: 

34 av 39 

vindhastigheter (>5 m/s) vil Skarvoljen oppnå dårlig potensiale for dispergering etter 9-12 timers 

forvitring. 

Ved sommertemperatur (13 0 C) og høy vindhastighet vil Skarvoljen ha potensiale for bruk av 

dispergerings kjemikalier i inntil 4-5 dager. Ved lavere vind vil oljens evne til å dispergere avta. 

Operasjonelt sett kan det ved rolige bølgeforhold anbefales å tilføre bølgeenergi ved å eksempelvis å 

kjøre gjennom oljeflaket med båt og/eller spyle flaket med vannkanoner ca 0,5 – 1 time etter påføring 

av dispergeringsmiddel. 

Ved Sommertemperatur og sterk vind vil kjemisk dispergering kunne fjerne olje fra overflaten raskere 

enn mekanisk oppsamling. Det skyldes at effektiviteten i den mekaniske oppsamlingen reduseres 

med økende vind og bølgeaktivitet. Samtidig vil selve dispergeringsprosessen gå raskere når 

energien i systemet øker i takt med graden av brytende bølger. Det må imidlertid tas hensyn til at 

påføring av dispergeringsmidler vanskeliggjøres med økende vind og bølger. 

Basert på forvitringsstudier (Sintef 2004) og MRA (DNV 2006) for Skarv, vil kjemisk dispergering i 

være et effektivt oljeverntiltak når værforholdene er gunstige og det er observerte fugleforekomster på 

havet. Dette vil vurderes for den aktuelle situasjonen.




10 Kjemikalieforbruk og estimert utslipp 

Tabell 10-1 Estimert forbruk & utslipp ved boring av topphull 

Handelsnavn 

Funksjons- 

Gruppe 

Miljøklassifisering 

Forbruk 

[Tonn] 

Utslipp 

[Tonn] 

Forbruk [Tonn] 

Grønn Gul Rød 

Utslipp [Tonn] 


Barite Weighting agent 11716 11716 11716 0 0 11716 0 0 

Bentonite Vicosifier 1173 1173 1173 0 0 1173 0 0 

DPI ZAN Vicosifier 321 321 321 0 0 321 0 0 

KCl Salt 3957 3957 3957 0 0 3957 0 0 

Lime Alkalinity 16 16 16 0 0 16 0 0 

PAC (all grades) Vicosifier 128 128 128 0 0 128 0 0 

Soda Ash pH control 23 23 23 0 0 23 0 0 

Xanthan Gum Vicosifier 12 12 12 0 0 12 0 0 

Totalt 17 brønner 17346 17346 17346 0 0 17346 0 0 

Tabell 10-2 Estimert forbruk av oljebasert borevæskekjemikalier 

Handelsnavn 

Funksjons- 

Gruppe 

Miljøklassifisering 

Forbruk 

[Tonn] 

Utslipp 

[Tonn] 

Forbruk [Tonn] 


Utslipp [Tonn] 


Barite Weighting agent 8000 0 8000 0 0 0 0 0 

CaCl2 Salt 621 0 621 0 0 0 0 0 

CaCO3 Weighting agent 246 0 246 0 0 0 0 0 

Carbo-Gel Vicosifier 223 0 0 223 0 0 0 0 

Carbomul HT N Emulsifier 237 0 0 237 0 0 0 0 

Clairsol NS Base oil 4985 0 0 4985 0 0 0 0 

FL-1790 Fluid loss reducer 96 0 0 96 0 0 0 0 

Lime Alkalinity 95 0 95 0 0 0 0 0 

Magma-Gel Vicosifier 95 0 0 0 95 0 0 0 

Magma-Trol Vicosifier 47 0 0 47 0 0 0 0 

Omni-Mul Emulsifier 59 0 0 59 0 0 0 0 

Sum 17 brønner 14705 8962 5648 95 0 0 0 

Side: 

35 av 39




Tabell 10-3 Estimert forbruk & utslipp av sementeringskjemikalier 

Handelsnavn 

Funksjons- 

Gruppe 

Miljø- 

Gruppe 

Forbruk 

[Tonn] 

Utslipp 

Forbruk [Tonn] Utslipp [Tonn] 

[Tonn] Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød 

Norcem G + 0.1% EZ-Flo Cement 2 011 994 2 011 0 0 994 0 0 

Norcem G + 35 % SSA-1 Cement 12 502 1 637 12 502 0 0 1 637 0 0 

Tuned Light XL Cement 1 769 879 1 532 237 0 761 118 0 

NF-6 Defoamer 14 4 0 13 0 0 4 0 

CFR-8L Dispersant 5 0,06 0 2 0 0 0,02 0 

Econolite Liquid Extender/accelerator 218 61 78 0 0 22 0 0 

Calcium Chloride Liquid Weight agent 182 79 66 0 0 28 0 0 

Microsilica Gas migration control 155 2 155 0 0 2 0 0 

Gascon Gas migration control 102 1 20 0 0 0,2 0 0 

Halad-300L NS Fluid loss additive 140 1 0 12 0 0 0,09 0 

Halad-350L Fluid loss additive 56 0,3 0 8 0 0 0,05 0 

Halad-400L Fluid loss additive 29 0,3 6 6 0 0,07 0,07 0 

Halad-766 (3%) Fluid loss additive 43 0,5 2 0 0 0,02 0,003 0 

HR-4L Retarder 102 12 51 0 0 6 0 0 

HR-5L Retarder 16 0 6 0 0 0,06 0 0 

Tuned Spacer E+ Spacer 95 0 95 0 0 0 0 0 

Musol Mutual Solvent 33 0 0 33 0 0 0 0 

Sem-8 Surfactant 39 0 13 26 0 0 0 0 

Barite Weight agent 2 139 0 2 139 0 0 0 0 0 

Sum 17 brønner 22 963 4 095 21 989 338 0 3 875 122 0 

Tabell 10-4 Estimert forbruk & utslipp av kompletteringskjemikalier 

Handelsnavn 

Funksjons- 

Gruppe 

Miljø- 

Gruppe 

Forbruk 

[Tonn] 

Utslipp 



Sodium Formate Weighting agent 6800 0 1564 0 0 0 0 0 

Potassium Formate Weighting agent 1700 0 1360 0 0 0 0 0 

Mono Ethylene Glycol Hydrate surpressant 3400 0 3400 0 0 0 0 0 

Side: 

36 av 39

Handelsnavn 




Funksjons- 

Gruppe 

Miljø- 

Gruppe 

Forbruk 

[Tonn] 

Utslipp 



Caustic Soda pH control 1 0 0 0,11 0 0 0 0 

Bakerclean 5 Casing Cleaner 170 0 0 44 0 0 0 0 

Bakerclean 6 Casing Cleaner 102 0 14 0 0 0 0 0 

Xanthan Gum Viscosifier 17 0 17 0 0 0 0 0 

Clairsol NS Base Oil 1700 0 0 1700 0 0 0 0 

Ammonium Bisulfitt 

Noxygen 

Oxygen Scavenger 

2 0 2 0 0 0 0 0 

Soda Ash pH control 20 0 20 0 0 0 0 0 

Milbio NS Biocide 2 0 2 0 0 0 0 

Kalium Carbonate pH control 26 0 26 0 0 0 0 0 

A-419N Friction reducer 34 0 4 4 0 0 0 0 

Sum 17 brønner 13973 0 6407 1750 0 0 0 0 

Tabell 10-5 Estimert forbruk & utslipp av hjelpekjemikalier 

Handelsnavn 

Funksjons- 

Gruppe 

Miljø- 

Gruppe 

Forbruk 

[Tonn] 

Utslipp 



Pelagic 50 BOP væske 15 15 0 10 0 0 10 0 

Pelagic GZ BOP Glycol BOP væske 10 10 10 0 0 10 0 0 

Transaqua HT2 Hydraulikk væske 0,1 0,1 0,05 0,0055 0 0,05 0,0055 0 

CC Turboclean Riggvaskemiddel 96 96 96 0 0 96 0 

BIOS Riggvaskemiddel 

JetLube Seal Guard ECF Gjengefett casing 1 0 0,02 0,98 0 0 0 0 

JetLube Seal Guard NCS- 

30 ECF 

Jetlube Alco EP 73 Plus 

Gjengefett borestreng 

Gjengefett stigerør 

bolter 

8 0,8 0,1 7,9 0 0,01 0,79 0 

0,2 0 0 0 0,2 0 0 0 

Sum 17 brønner 130 122 15 111 0,2 10 115 0 

Side: 

37 av 39




Tabell 10-6 Beredskapskjemikalier 

Handelsnavn 

A 445 N Viscosifier 

Funksjons- 

Gruppe 

A-419N (friction reducer) Friction reducer 

Bentone 128 Viscosifier 

CaCO3 Weighting agent 

Chek-Loss LCM 

Chek-Loss Plus LCM 

Citric Acid pH reducer 

DPI ZAN Liquid Viscosifier 

Fordacal Weighting agent 

Kemseal Fluid loss reducer 

Kwick-Seal LCM 

LC Lube LCM 

Magmagel SE Viscosifier 

Mica (F/M/C) LCM 

Micromax Weighting agent 

Milbio NS Biocide 

Noxygen Oxygen Scavenger 

Nut-Plug (F/M/C) LCM 

Omni-Lube Lubricant 

Sodium Bicarbonate pH control 

Soluflake (F/M/C) LCM 

Sugar Retarder 

Ultra-Seal Plus LCM 

W-333 N Defoamer 

Xanthan Gum Viscosifier 

Sodium Carbonate pH control 

Miljø- 

Gruppe 

Side: 

38 av 39

11 Referanser 




Side: 

39 av 39 

[1] ”Konsekvensutredning for Skarv”. BP, juli 2006. 

[2] ”Plan for utbygging, anlegg og drift av Skarv (PUD del I)”. BP, juni 2007. 

[3] “Miljørisiko uhellsutslipp Skarv”. BP/DNV, revisjon 2, april 2009. 

[4] ”Miljørettet beredskapsanalyse for Skarv”. BP/DNV, revisjon 2, 2009. 

[4] ”Stortingsmelding 37 Helhetlig forvaltning av det marine miljø i Norskehavet (Forvaltningsplan)” med 

delutredninger og underlagsrapporter, 2008-2009. 

[5] ”EIF calculations for production drilling at the Skarv Field”. Sintef, Juni 2009. 

[6] “Visual mapping Skarv”. DNV, juni 2009.

BP Norge: Søknad om utslippstillatelse

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?