OMV: søknad om utslippstillatelse

NO-PL471 6407/5-2 S Chamonix 

Søknad om utslippstillatelse 

PL 471 Block 6407/5-2 S 

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven 

Skrevet av: Jens Christian Holst (AGR) Dato: 31.1.2011 

Revidert av: Anniken B. Meisler (AGR) 

Dato: 4.2.2011 

Karianne Haver (OMV) 

11.2.2011 

Godkjent av: Phil Curtis (HSSEQ Manager OMV) Dato: 15.2.2011 

Oversatt til Rett oversettelse fra engelsk 

Dato: 4.3.2011 

norsk: bekreftes Statsautorisert translatør 

Godkjent av: Phil Curtis (HSSEQ Manager OMV) Dato: 8.3.2011 

OMV (Norge) AS UKONTROLLERT HVIS SKREVET UT 

Dok. Nr: NO PL 471 6407/5-2 S Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, 8.3.2011 rev. 01. Side 1

INNHOLD 

1 

2 

3 

4 

5 

6 

7 

8 

9 

10 

11 



INNLEDNING ............................................................................................................................................ 3 

BOREPLAN................................................................................................................................................ 6 

MILJØMESSIGE FORHOLD PÅ BORESTEDET ........................................................................................... 11 

BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER ....................................................................................................... 14 

AVFALL ................................................................................................................................................... 22 

UTSLIPP TIL LUFT ................................................................................................................................... 23 

SUBSTITUSJON ....................................................................................................................................... 24 

TILTAK SOM ER PLANLAGT FOR Å REDUSERE UTSLIPP AV KJEMIKALIER .............................................. 25 

MILJØRISIKO OG BEREDSKAP ................................................................................................................ 26 

OPPSUMMERING - FORBRUK AV KJEMIKALIER ................................................................................. 29 

REFERANSER ...................................................................................................................................... 30 



1 INNLEDNING 



1.1 Generelt 

OMV Norge AS (OMV) søker herved om tillatelse til å bore letebrønn 6407/5-2 S i 

Chamonix-prospektet (blokkene 6407/2 og 6407/5) med den halvt nedsenkbare 

boreriggen Borgland Dolphin. Brønnen tilhører PL 471, og oppstart er tidligst planlagt å 

finne sted i midten av juni 2011. Aktiviteten vil vare i omtrent 52 dager dersom 

reservoaret viser seg å være tørt, og maksimalt 71 dager hvis funn. 

Søknaden er skrevet i samsvar med Forurensningslovens kapittel 3, § 11, samt § 61, 65, 

66, 67 og 68 i Aktivitetsforskriften. Operasjonen vil omfatte bruk og utslipp av kjemikalier 

til sjø, utslipp til luft samt produksjon og håndtering av avfall. Bruk og utslipp av 

kjemikalier er beskrevet i kapittel 4, og oppsummert i kapittel 10. 

Den foreslåtte overflateposisjonen til Chamonix-brønnen befinner seg 7 km sydvest for 

Mikkel-feltet, 22 km nordvest for Draugen-feltet, og ca. 105 km fra Norskekysten (Froan, 

se Figur 1.1). 

Vanndybden er 230 meter, og havbunnen stiger generelt mot nord, og domineres av 

plogmerker fra isfjell i nordøst/sydvestgående retning, opp til 13 m dype og 100 m brede, 

opp til 2 km lange, med skråninger i opp til 31° vinkel. 

Havbunnssedimentene består i hovedsak av svært bløt til bløt leire med innblanding av 

sand eller slam, enkelte steder noe grus, mindre stein og steinblokker. 

Det ble foretatt en områdekartlegging i juni/juli 2010. Denne kartleggingen viste spredte 

forekomster av koraller og korallansamlinger i nærheten av borestedet, se ref. /1/. På 

grunnlag av resultatene fra kartleggingen ble borestedet flyttet. Se også kapittel 3. 





Figur 1.1 Posisjon for letebrønn 6407/5-2 S Chamonix 

1.2 Denne søknaden om utslippstillatelse omfatter 

Bruk og utslipp av borevæske og sementeringskjemikalier for seksjoner som bores 

med vannbasert boreslam. 

Bruk av syntetisk boreslam (SBS). 

Utslipp av borekaks fra seksjoner med diameter 36", 26 ", 17 1/2" samt pilothull. 

Beregninger av borekaks som sendes til land etter boring med SBS. 

Bruk og utslipp av små mengder gjengefett (dope) for borerør og fóringsrør fra 

boreoperasjonen og plassering av foringsrør. 

Bruk og utslipp av rengjøringsmidler fra daglig drift av riggen. 

Utslipp til luft fra daglig drift av riggen. 

Miljømessig inndeling av kjemikaliene er basert på veiledningen i § 63 i 

Aktivitetsforskriften. 

Det foreligger ingen planer om utslipp av kjemikalier i kategoriene sort eller rød. 



1.3 Forkortelser 



BAT Beste tilgjengelige teknologi 

BA Beredskapsanalyse 

BOP Blow Out Preventer 

MRA Miljørisikoanalyse 

MD Målt dybde 

MSL Mean Sea Level (Gjennomsnittlig havnivå) 

NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap 

OLF Oljeindustriens Landsforening 

OMV OMV Norge AS 

PLONOR Pose Little Or No Risk to the marine environment (Kjemiske stoffer som 

medfører liten eller ingen miljørisiko for liv i havet) 

PL Produksjonslisens 

ROV Fjernstyrt undervannsfartøy 

SBS Syntetisk boreslam 

sg Specific gravity (egenvekt) 

SS Subsea (Undervanns) 

TD Total dybde 

TVD Sann vertikal dybde 

VBS Vannbasert boreslam 



2 BOREPLAN 



Den planlagte boreoperasjonen vil tidligst starte i midten av juni 2011. Aktiviteten vil vare 

i omtrent 52 dager dersom reservoaret er tørt. Dersom det gjøres et funn, er det satt av 

71 dager til operasjonen. 

Planen er å bore brønnen ved hjelp av den halvt nedsenkbare boreriggen Borgland 

Dolphin, som drives av selskapet Dolphin AS, se Figur 2.1. 

Figur 2.1 Borgland Dolphin 

Chamonix-prospektet befinner seg i blokkene 6407/2 og 6407/5 i lisens PL 471, som 

OMV er operatør for, og som ligger sydvest for Mikkel-feltet på den norske 

kontinentalsokkelen. 

På grunn av at områdekartlegging fastslo forekomst av kaldtvannskoraller i området, ble 

borelokasjonen for Chamonix flyttet 500 m SØ fra den originale posisjonen. Dette stedet 

ble valgt for å unngå å forstyrre korallforekomster i nærheten, i tillegg til å oppnå det 

beste spredningsmønsteret for ankrene og å unngå potensielle områder med grunne 

gasslommer. For å redusere faren for å skade korallforekomster under oppankring og 

utlegging av kjettinger til et minimum, vil de 8 ankrene bli forhåndslagt med egne 

ankerhåndteringsfartøyer før boreoperasjonen på Chamonix starter. Ankrene vil bli lagt ut 

uten å påføre (påviste eller mulige) korallforekomster noen form for skade. 

Forhåndsutlegging vil representere en mulighet for å undersøke mulige ankertraseer ved 

hjelp av ROV, og foreta mer detaljert kartlegging av området, dersom det er nødvendig. 

På grunn av at borelokasjonen ble flyttet er nå brønnen planlagt som en S-formet bane 

for å sikre vertikal gjennomtrengning i alle boremål. Total dybde ved tørt hull vil være 

3150 m MD/ 3020 m TVD. Dersom det gjøres funn, forventes en maksimal total dybde på 

3624 m MD/ 3500 TVD SS med maksimal forventet temperatur på 143 °C, og forventet 

maksimalt brønnhodetrykk på 300 bar (verste tilfelle). 





Planen er å vurdere potensialet for forekomst av hydrokarboner i krittlagene i Lysingformasjonen 

(primærmål), og juralagene i Garn-, Ile-, Tofte- og Tilje-formasjonene 

(sekundære mål). Det forventes at reservoaret vil være gassfylt. Sannsynligheten for å 

finne olje anslås til 35 % dersom det gjøres funn. Det er ikke planlagt noen 

borestrengetest (Drill Stem Test) eller geologiske sidesteg. Brønnen vil bli permanent 

plugget og forlatt. 

Å forutsi poretrykket i Chamonix er en utfordring, med normalt trykk forventet inntil 1100 

m, fulgt av en hurtig trykkstigning til 1,5 sg. Trykket forventes deretter å falle til 1,26 sg, 

før Lysing-formasjonen med overtrykk blir gjennomboret med et forventet poretrykk på 

1,45 sg. De sekundære målene i juralag har enten normalt trykk eller et poretrykk som 

har sunket til 0,96 sg. 

Den foreslåtte brønnkonstruksjonen består av et standard og robust 4-strengers 

brønndesign, med et 30" ledende fóringsrør (conductor), 20" forankringsrør, 13 3/8" 

mellomstreng og 9 5/8" produksjonsfóringsrør. Et 7" indre fóringsrør til beredskapsformål 

(contingency liner) vil være tilgjengelig dersom Lysing-formasjonen viser seg å ha et 

høyere poretrykk enn forventet. 

Det vil bli boret et 36" hull, og et 30" ledende fóringsrør blir satt ned til omtrent 70 m 

under havbunnen. Det ledende fóringsrøret blir deretter støpt fast i havbunnen. 

Det 30" ledende fóringsrøret blir rengjort innvendig før man starter boringen av et pilothull 

ned til en dybde på 514 m for 20"-seksjonen. 

Pilothullet åpnes til 26" ned til 514 m TVD SS med sjøvann og bentonittpiller for retur opp 

til havbunnen. Seksjonens totaldybde er fastsatt med tanke på å sette et 20" 

forankringsrør ned i tertiærlag av leire, men ikke helt ned til en potensiell grunn gasssone 

fra 529-582 m TVD SS. 

Det vil bli installert et 18 3/4" brønnhode og en 18 3/4" utblåsningsventil før arbeidet med 

den neste seksjonen begynner. 

17 1/2"-hullet bores vertikalt med et vektet slamsystem, og mellomste 13 3/8" foringsrørseksjon 

settes på 1150 m TVD SS inn i Kai-formasjonen, som har de nødvendige 

egenskapene for å sette fóringsrørsko i dette området. Dette vil gi tilstrekkelig 

formasjonsintegritet for neste seksjon. 

Oppbygging av helning vil gjennomføres i 12 1/4"-seksjonen. Helningen bygges opp til 

maksimalt 32° med en bygg rate på 3,0° / 30 m. Det bores en 450 m tangentseksjon med 

32° helning i retning 315°, før brønnen rettes tilbake til vertikalplanet gjennom en fallrate 

på 2,3° / 30 m. Det bores vertikalt 250 m før man når seksjonens TD på 2725 m 

MD/2600 m TVD SS. Dette plasserer skoen +/- 50 m over Lysing-formasjonen, som er 

primærmålet for Chamonix. Et 9 5/8" foringsrør føres ned og sementeres. Seksjonen 

bores med syntetisk boreslam (SBS), og forurenset kaks vil bli lastet i containere for 

transport til land (skip & ship). 





8 1/2"-hullet bores ned gjennom de to reservoarsonene ved bruk av et SBS, og 

forurenset kaks blir transportert til land for behandling. 

Det første vannreservoaret i juralag defineres som total dybde for et "tørt hull". Det 

foretas kjerneboring i alle hydrokarbonførende reservoarsoner, i tillegg til at det tas 

væskeprøver. Dersom det gjøres funn, gjennomføres et loggingsprogram (wireline 

logging). 

Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt i henhold til NORSOK D-010-standarden. 

Den planlagte brønnkonstruksjonen vises i Figur 2.2 (inkludert 7" indre fóringsrør til 

beredskapsformål). 



Figur 2.2 Skisse av Chamonix-brønnen 







Beregnet tidsbruk (P10, P50 og P90) for boreoperasjonen er vist i Tabell 2.1. For et P50 

"tørt hull"-tilfelle regnes 52 dager, og ved P50 med full uttelling regnes 71 dager. 

Tabell 2.1 Beregnet tidsforbruk 

Tidsbruk for Chamonix (+/- 30 %) i antall dager P10 P50 P90 

Ved tørt borehull 43 52 62 

Ved full uttelling 60 71 84 

Ved delvis uttelling 

(funn i primærmål, sekundære mål er tørre) 

46 56 67 

Tilfelle for "tørt hull" vises i Figur 2.3. 

Figur 2.3 Tid- og dybde-estimat for 31/8-1, ved et tørt borehull 

En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, er gitt i 

boreprogrammet, ref. /2/. 





3 MILJØMESSIGE FORHOLD PÅ BORESTEDET 

Både det varme og salte Atlanterhavsvannet og den forholdsvis kaldere norske 

kyststrømmen flyter generelt i nordlig retning i Norskehavet. Vannet kjennetegnes ved 

frontsystemer og lokale strømvirvler som gir gode betingelser for biologisk produksjon. 

Strømmene og frontene i områder hvor kaldt og friskere vann møter saltere og varmere 

vann bestemmes av bunnens topografi, ref. /3/. 

Vanndybden i området nær den planlagte borelokasjonen for 6407/5-2 S varierer fra 212 

til 262 meter. Ved borelokasjonen er dybden omtrent 230 m. Sedimentene på havbunnen 

består i hovedsak av svært bløt leire med innblanding av sand eller slam, en del områder 

med grus, mindre stein og steinblokker. 

Det er registrert forekomst av kaldtvannskoraller i området, se referansene /3/ og /4/, 

dette er ytterligere beskrevet i kapittel 3.1. 

Norskehavet er et produktivt område med stor biologisk variasjon; havbunnsfauna, 

plankton, fisk, sjøfugl og havpattedyr. Det er ikke registrert høye konsentrasjoner av 

sårbare ressurser innenfor området hvor undersøkelsene er utført, ref. /4/ og /5/. Men i 

perioden august til september, da inntrengning i reservoaret er planlagt, vil pelagisk 

dykkende sjøfugl og fugl som beiter på overflaten være eksponert ved en eventuell 

oljeutblåsning fra Chamonix, ref. /1/. Det er registrert en rekke arter innenfor 

influensområdet. De største bestandene er havhest og lundefugl, i tillegg til krykkje og 

lomvi, ref. /6/. Lundefugl, havhest, krykkje og lomvi er oppført på den norske rødlisten 

som henholdsvis sårbar (VU), på nær truet (NT), truet (EN) og kritisk truet (CR), ref. /5/. 

Det ligger flere sårbare strandområder langs kysten, men olje eller kondensat ville ikke 

nå kysten dersom det skulle inntreffe en utblåsning, dette på grunn av den lange 

drivtiden til land og beredskapstiltak, ref. /1/ og /11/. 

På grunn av de ulike sjøfuglartenes varierende atferd og ulik fordeling på havet, vil 

trusselen fra olje eller gass/kondensat variere fra art til art. Den individuelle sårbarheten 

varierer med art og årstid, men også i henhold til ulike livsfaser, ref. /6/. Antall truede 

fugler blir mye lavere ved en gass/ kondensatutblåsning enn ved en tilsvarende 

oljeutblåsning, ref. /7/. Det er antatt at Chamonix vil være et gassfunn. Virkningen på 

sjøfugl i forbindelse med et større gassutslipp ville være mye mindre enn ved et 

tilsvarende oljeutslipp. Både det begrensede påvirkningsområdet ved gassutslipp, samt 

fravær av sjøfugl tilsølt med olje vil redusere sannsynligheten for og omfanget av skader, 

ref. /1/. 

Graden av eksponeringsrisiko for havpattedyr i området ansees for å være lav, når man 

tar deres sårbarhetsnivå overfor kontakt med olje, gass og kondensat i betraktning, ref. 

/1/. 





En rekke fiskeslag av kommersiell betydning har sine gyte- og oppvekstområder i 

Norskehavet. Figur 3.1 viser gyteområdene for arter av betydning for norske fiskerier. 

Borestedet ligger nær de gyteområdene til nordvestgytende sild, sei, torsk og hyse. 

Disse artenes gyteperioder varierer fra januar til mai. Både fisk, gyteprodukter og larver 

er sårbare ved en gassutblåsning, ref. /1/. Boreaktiviteten på Chamonix er ikke i konflikt 

med ovenstående arters gyteperioder. Men dersom det skulle inntreffe en hendelse, er 

det en fare for skade på fiskeegg og fiskelarver i vannmassene rundt riggen, ettersom 

dette er et område der egg og larver blir igjen etter gytingen (ytterligere informasjon 

finnes i miljørisikovurderingen, ref /1/). 

Figur 3.1 Gyteområder i nærheten av Chamonix, ref. /8/. Fisk gyter i perioden fra januar til mai 

3.1 Koraller 

Sommeren 2010 ble det utført en miljøkartlegging ved den planlagte brønnlokasjonen og 

omkringliggende områder i kombinasjon med en områdekartlegging, ref. /9/. Målet for 

miljøundersøkelsen var å avklare hvorvidt det fantes forekomster av koraller i området, 

og hvilken tilstand de eventuelt var i. På grunnlag av data fra sidescannende sonar og 

flerstråle ekkolodd ble det fastslått hvilke steder som hadde størst sannsynlighet for funn 

av koraller, hvoretter disse stedene ble undersøkt. Stedene ble identifisert og undersøkt 





av en marinbiolog ombord på kartleggingsfartøyet. Det ble ikke funnet koraller eller 

korallrev av god kvalitet innenfor området. Nærmeste registrering av koraller lå 150 m fra 

den opprinnelige borelokasjonen. På grunn av denne observasjonen og andre 

korallansamlinger i området ble borestedet flyttet i retning SØ fra den planlagte 

hullposisjonen, slik at faren for å forstyrre korallene ble redusert. Nærmeste korall 

befinner seg nå ca. 390 m fra borelokasjonen. 

Borgland Dolphin vil bli ankret opp over borelokasjonen med 8 ankerliner og ankre. 

Resultatene fra miljøkartleggingen vedrørende koraller i området er blitt anvendt til 

planlegging av optimalposisjonering av riggen og ankerspredning, ref. /10/. Ankrene vil bli 

lagt ut på forhånd, og ankerposisjonen vil bli observert ved hjelp av ROV under 

leggingen. 





4 BRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER 

4.1 Borevæskekjemikalier 

36"-seksjonen og 26"-seksjonen er planlagt boret ved hjelp av sjøvann og bentonittpiller. 

17 1/2"-seksjonen vil bli boret med vannbasert slam (VBS) og 12 1/4" samt 8 1/2"seksjonene 

vil bli boret med syntetisk boreslam (SBS). 

Topphullet, 36"- og 26"-seksjonene (inkludert 9-7/8 pilothullet) vil bli boret uten bruk av 

stigerør og av den grunn kan ikke borevæske returneres til riggen. Det vil i hovedsak bli 

brukt sjøvann og pre-hydrert leire (bentonitt) som borevæske, og både væske og 

borekaks blir sluppet direkte ut på havbunnen, og vil legge seg som sedimenter nær 

borehullet, ref. /2/. 

Borevæske og kaks bli returnert til riggen under boring av 17 1/2"-seksjonen. All kaks blir 

sluppet til sjø fra riggen, der den vil bli spredd utover, ref. /2/. 

12 1/4" og 8 1/2"-seksjonene vil bli boret ved hjelp av syntetisk boreslam (SBM). Det vil 

ikke bli utslipp av væske eller kaks til sjø. Forurenset kaks vil bli plassert i containere som 

sendes til land. 

Planlagt bruk og utslipp av kjemikalier for vannbasert boreslam (VBS) er vist i Tabell 4.1. 

Bruk av SBS-kjemikalier er vist i Tabell 4.2. 

Alle borekjemikalier er kategorisert som PLONOR eller i gul kategori, og dermed ansett 

for å være akseptable i miljøhenseende. Brukt VBS vil bli sluppet til sjø, og ubrukt VBS 

blir ikke sluppet ut, men returneres til land. Brukt SBS vil bli sendt i land for destruksjon. 

Kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er listet opp i Tabell 4.3. 

Baker Hughes er leverandør av borevæske. Informasjon om kjemikaliene er tilgjengelig i 

CHEMS-databasen. 

Det er planlagt utslipp av totalt 994 tonn PLONOR-kjemikalier samt 57 tonn kjemikalier i 

gul kategori. 





Tabell 4.1 Beregnet bruk og utslipp av kjemikalier til vannbasert boreslam (VBS) 

Produkt 

Funksjon 

Miljøkategori 

Totalt 

forbruk 

Utslipp til 

sjø 


Dok. Nr: NO PL 471 6407/5-2 S Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, 8.3.2011 rev. 01. Side 15 

Andel 

grønt 

Andel 

gult 

Forbruk 

grønt 

Forbruk 

gult 

Tonn % Tonn 

Utslipp 

grønt 

Aquacol D Hemmer Gul 54.4 54.4 100 0.0 54.4 0.0 54.4 

Barite 

Vektmaterial 

PLONOR 

Bentonite Viskositet PLONOR 

KCl 

Salinitet, 

hemmer PLONOR 

Lime Alkalinitet PLONOR 

Mil-Pac LV 

Reduserer 

væsketap PLONOR 

Utslipp 

gult 

567.8 567.8 100 567.8 0.0 567.8 0.0 

104.3 104.3 100 104.3 0.0 104.3 0.0 

272.0 272.0 100 272.0 0.0 272.0 0.0 

1.2 1.2 100 1.2 0.0 1.2 0.0 

21.8 21.8 100 21.8 0.0 21.8 0.0 

Newdrill NY Hemmer Gul 2.7 2.7 100 0.0 2.7 0.0 2.7 

Permalose 

HT 

Reduserer 

væsketap PLONOR 

Soda Ash pH kontroll PLONOR 

Xanthan 

Gum 

Viskositet 

PLONOR 

TOTALT 

16.3 16.3 100 16.3 0.0 16.3 0,0 

2.7 2.7 100 2.7 0.0 2.7 0,0 

7.6 7.6 100 7.6 0.0 7,6 0,0 

1050.8 1050.8 993.7 57.1 993.7 57.1 

Tabell 4.2 Beregnet bruk og utslipp av syntetisk boreslam (SBS) 

Produkt 

Funksjon 


Totalt 

forbruk 

Utslipp til 

sjø 

Andel 

grønt 

Andel 

gult 

Forbruk 

grønt 

Forbruk 

gult 

Tonn % Tonn 

Utslipp 

grønt 

Barite 

Vektmaterial 

PLONOR 1581.0 0 100 1581.0 0.0 0 0 

Lime Alkalinitet PLONOR 10.2 0 100 10.2 0.0 0 0 

Clairsol NS Baseolje Gul 989.4 0 100 0.0 989.4 0 0 

Carbogel Viskositet Gul 51.0 0 100 0.0 51.0 0 0 

Carbomul 

HT N 

Emulgator 

Gul 

40.8 0 100 0.0 40.8 0 0 

FL-1790 

Reduserer 

væsketap 

Gul 

20.4 0 100 0.0 20.4 0 0 

CaCl2 Salinitet PLONOR 91.8 0 100 91.8 0.0 0 0 

Magmatrol 

Reduserer 

væsketap 

Gul 10.2 0 100 0.0 10.2 0 0 

TOTAL 2794.8 0 1683.0 1111.8 0 0 

Utslipp 

gult



Tabell 4.3 Borevæskekjemikalier i beredskapsøyemed 

Produkt Funksjon Miljøkategori 

Mengde 

(tonn) 

Kriterier for bruk 

TEQLUBE NS Lubricant/Cleaning PLONOR 5 Lubricant in SW or brines 

Bakerclean 5 Cleaning Gul 4 Surfactant - Soap 

Bakerclean 6 Cleaning PLONOR 4 Surfactant - Soap 

CaCO3 LCM PLONOR 4 Lost circulation 

Check Loss plus LCM PLONOR 4 Lost Circulation 

Citric Acid Alkalinity PLONOR 1 Alkalinity control / Cement treatment 

Flowcarb (all grades) LCM PLONOR 5 Lost Circulation 

Zan Liquid Viscosifier PLONOR 3 If rapid viscosity is needed 

Penetrex ROP enhancer Gul 3 If bit balling is problematic 

Maxguard Inhibition Gul 20 If High Performance WBM is needed 

Maxshield NS Clay stabilisation PLONOR 20 If High Performance WBM is needed 

LC-Lube LCM Gul 5 Lost circulation 

Lube-622 Lubricant PLONOR 10 WBM Lubricant 

Mica F/M/C LCM Gul 5 Lost circulation 

Milbio NS Biocide Gul 2 Biocide 

Nutplug F/M/C LCM Gul 2 Lost circulation 

Sodium Bicarbonate Alkalinity PLONOR 3 Cement treatment / pH regulation 

Soluflake (F/M) LCM Gul 5 Lost circulation 

Sugar Retarder Gul 1 Cement retarder 

R 12 L Thinner PLONOR 1 Thinning of WBM 

Ultraseal Plus LCM Gul 3 Lost circulation 

FP 16 LG Defoamer PLONOR 1 Defoamer 

4.2 Borekaks 

De beregnede mengder borekaks vises i Tabell 4.4. Borekaks fra 36" og 26"-seksjonene 

og 9 7/8 pilothull blir sluppet ut på havbunnen, mens borekaks fra 17 1/2"-seksjonen vil 

bli sluppet ut fra riggen. Borekaks fra 12 1/4" og 8 1/2"-seksjonene vil komme til å 

inneholde syntetisk boreslam (SBS), derfor vil denne borekaksen bli fraktet til land og 

destruert. 

Det kommer til å bli sluppet ut 651,9 tonn borekaks til sjø, tilsvarende 217,3 m 3 . 

Tabell 4.4 Beregnede mengder borekaks pr. seksjon 

Brønnseksjon Dybde (MD RKB) Lengde (m) Borekaks (tonn) 1 

36" 

300 

73 

143,8 

26" 

500 

200 

205,5 

17 1/2" 

1150 

650 

12 1/4" 

2722 

1572 

8 1/2" 

3030 

308 

2 

302,6 

358,6 3 

33,8 3 

Totalt - 2803 1044,4 

Mengde sluppet til sjø - - 651,9 

1) 

En faktor på 3 brukes til omregning av tonn borekaks fra volum 

2) Pilothull er inkludert 

3) Vil ikke bli sluppet til sjø (inkluderer SMS) 



4.3 Sementeringskjemikalier 

4.3.1 Generell beskrivelse 



Bruk og utslipp av kjemikalier til bruk ved sementering er vist i Tabell 4.5. 

Halliburton er leverandør av kjemikalier til sementering. Alle kjemikalier til sementering er 

enten PLONOR eller gul kategori. Ubrukte kjemikalier vil ikke bli sluppet til sjø. 

30" ledende (conductor) foringsrør og 20" forankringsrør vil bli sementert til havbunnen, 

og det er disse operasjonene som forårsaker hoveddelen av utslipp til sjø av kjemikalier 

ved sementering. Volumet vil avhenge av den faktiske størrelsen til hullet og mengden 

sement som anvendes ved hver enkelt operasjon. Det er gjort en beregning av volumet 

basert på erfaringsdata og gjeldende prosedyrer, ref. /11/. Sement som slippes ut til 

havbunnen vil i stor grad bli oppløst i sjøvannet og fraktet bort med strømmen, hvoretter 

den vil synke og legge seg på sjøbunnen. 

Ved bore- og brønnoperasjoner er sement av grunnleggende betydning for ledende 

foringsrør og brønnhodet på havbunnen, og brukes til å etablere trykkisolasjon mellom de 

ulike formasjonene, samt gjøre brønnkonstruksjonen mer robust. Hovedkomponentene i 

sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å blande inn ulike 

kjemikalier for å justere fysiske og kjemiske egenskaper i sementblandingen og 

sementen. Disse kjemikaliene benevnes som tilsetningsstoffer, og blir vanligvis tilført 

vannet som blandes med sementen. Når det lages en sementblanding på riggen, tilsettes 

det flere væsker i sementen i en jevn strøm, samtidig som blandingen pumpes ned i 

brønnen. Når blandingen er kommet på plass i brønnen, vil sementen herde i løpet av en 

viss tid. 

Sementkjemikalier til anvendelse i beredskapsøyemed er oppført i Tabell 4.6. 





Tabell 4.5 Beregnet bruk og utslipp av sementeringskjemikalier. 

Produkt 

Norcem G + 0.1 % 

EZ-Flo 


Totalt 

forbruk 

Utslipp til 

sjø 

Andel 

grønt 

Andel gult Forbruk 

grønt 

Forbruk 

gult 

Tonn % Tonn 

Utslipp 

grønt 

Utslipp gult 

PLONOR 153.0 5.3 100 0.0 153.0 0.0 5.3 0.0 

Tuned Light XL Gul 59.2 29.5 80.68 19.32 47.8 11.4 23.8 5.7 

Deep Water Flo- 

Stop NS 

PLONOR 60.7 13.0 100 0.0 60.7 0.0 13.0 0.0 

NF-6 Gul 0.8 0.1 7.43 92.57 0.1 0.7 0.0 0.1 

CFR-8L Gul 1.9 0.0 64 36 1.2 0.7 0.0 0.0 

Calcium Chloride 

Liquid 

PLONOR 3.4 1.7 100 0.0 3.4 0.0 1.7 0.0 

Microsilica PLONOR 14.1 0.2 100 0.0 14.1 0.0 0.2 0.0 

Gascon 469 PLONOR 0.5 0.1 100 0.0 0.5 0.0 0.1 0.0 

Halad-300L NS Gul 0.5 0.1 90.91 9.09 0.5 0.0 0.1 0.0 

Halad-400L Gul 3.4 0.1 78.94 21.05 2.7 0.7 0.08 0.0 

Foamer 760 NS Gul 2.1 0.4 75.1 24.9 1.6 0.5 0.3 0.1 

HR-4L PLONOR 0.9 0.0 100 0.0 0.9 0.0 0.0 0.0 

HR-5L PLONOR 1.1 0.1 100 0.0 1.1 0.0 0.1 0.0 

SCR-100L Gul 3.6 0.0 80 20 2.9 0.7 0.0 0.0 

HR-25L Gul 3.1 0.0 91.43 8.57 2.8 0.3 0.0 0.0 

Tuned Spacer E+ PLONOR 6.4 1.2 100 0.0 6.4 0.0 1.2 0.0 

Musol Gul 2.3 0.5 0.0 100 0.0 2.3 0.0 0.5 

Sem-8 Gul 1.3 0.3 33.33 66.67 0.4 0.9 0.1 0.2 

Barite PLONOR 154.7 33.0 100 0.0 154.7 0.0 33.0 0.0 

Sum 472.9 85.8 - - 454.8 18.3 79.1 6.7 

Tabell 4.6 Sementeringskjemikalier til bruk i beredskapsøyemed. 

Produkt Funksjon Miljøkategori Mengde (tonn) Kriterier for bruk 

Halad-350L Filtertap kontroll Gul 5 Alternativ til Halad-300L eller Halad- 

400L 

Følgende formodninger er gjort som grunnlag for utregning av utslipp til sjø: 

Under sementering av ledende foringsrør (conductor) antas det at et sementvolum 

som tilsvarer 50 % (beste beregning) av hullstørrelse basert på diameteren til det 

åpne hullet blir sluppet ut i sjøen. 

Under sementering av overflate foringsrør (surface casing), antas det at et 

sementvolum tilsvarende 25 % (beste beregning) av hullstørrelse basert på 

diameteren til det åpne hullet blir sluppet ut i sjøen. All fortrengningsvæske 

(spacer) eller fargestoff (dye) som pumpes før sementblandingen ansees for å bli 

sluppet ut til sjø. 

300 liter av den siste sementen som blandes ansees for å bli sluppet ut på grunn 

av vasking av sementanlegget ved hver jobb. 

Eventuell tørr sement som måtte bli pumpet, beregnet til 2 % av totalt 

sementforbruk, er inkludert i mengdene som slippes ut. Grunnen til dette utslippet 

er fjerning av sement fra utjevningstanken etter jobben for å sikre at sementen 

ikke setter seg i tanken, i tillegg til sement som blir blåst overbord under 

overføring. Mesteparten av den tørre sementen vil bli samlet opp og brukt om 

igjen, eller sendt i land, så langt det er praktisk mulig. 





Det vil bli satt i verk tiltak for å redusere/minimere mengdene som slippes ut - se kapittel 

8. 

Det benyttes tilsetningsstoffer for å gi sementblandingen og/eller sementen de 

nødvendige fysiske og kjemiske egenskapene. Alle tilsetningsstoffer til sementen har 

spesifikke primærfunksjoner i sementblandingen, men de ulike tilsetningsstoffene 

arbeider i stor grad sammen. Disse sekundære effektene gjør de ulike tilsetningsstoffene 

avhengige av hverandre. Det fører til at utskiftning av et tilsetningsstoff til en omfattende 

prosess, som av og til er umulig uten at flere andre tilsetningsstoffer også skiftes. 

4.4 Riggkjemikalier 

4.4.1 Innledning 

Bruken av riggkjemikalier inkluderer: 

BOP væske 

Pelagic 50 BOP Fluid concentrate 

Rengjøringsmidler til riggvasking 

CC-Turboclean 

MarClean RC 

Smøremidler (borerør, fóringsrør, stigerør) 

Jet Lube Seal-Guard ECF 

Jet Lube NCS-30ECF 

Bestolife 4010 NM 

Jet Lube Alco EP 73 Plus 

Beregninger av riggkjemikalier som brukes og slippes ut til sjø er vist i Tabell 4.7. 

Beregnede volumer er hovedsakelig basert på ett års erfaringsdata fra operasjoner med 

Borgland Dolphin (nov. 2009 til okt. 2010). Beregningene er basert på en varighet på 71 

dager. 



Produkt 

Pelagic 50 BOP 

Fluid 

Concentrate 

CC-Turboclean 

MarClean RC 



Tabell 4.7 Beregninger av bruk og utslipp av riggkjemikalier 


Totalt 

forbruk 

Utslipp 

til sjø 

Andel 

grønt 

Andel gult Forbruk 

grønt 

Forbruk 

gult 

Utslipp 

grønt 

Utslipp 

gult 


Dok. Nr: NO PL 471 6407/5-2 S Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven, 8.3.2011 rev. 01. Side 20 

Produ 

kt 

Tonn % Tonn 


Totalt 

forbruk 

Gul 2.93 2.93 34 6 61 0 1.15 1.78 0 1.15 1.78 0 

Gul 3.02 1.51 0 0 100 0 0.00 3.02 0 0.00 1.51 0 

Gul 1.79 1.79 70.59 11.76 17.75 0 1.47 0.32 0 1.47 0.32 0 

Jet Lube Alco 

EP 73 Plus 

Rød 0.02 0.00 0 0 0 100 0.00 0.00 0.02 0.00 0.00 0 

Jet Lube Seal- 

Guard ECF 

Jet-Lube NCS- 

Gul 0.04 0.00 0 1.13 98.87 0 0.00 0.04 0 0.00 0.00 0 

30ECF Gul 0.21 0.01 0 1 99 0 0.00 0.21 0 0.00 0.01 0 

Bestolife 4010 

NM Gul* 0.24 0.04 0 29 71 0 0.07 0.17 0 0.01 0.03 0 

Sum 8.24 6.28 - - - - 2.69 5.53 0.02 2.63 3.65 0 

* Det er ikke rapportert om bruk av smøremiddel (dope) på Borgland, så data fra Bredford Dolphin er 

brukt som grunnlag. 

Ytterligere beskrivelser og bruksgrunnlag for disse kjemikaliene er gitt under. 

4.4.2 BOP-væske 

Pelagic 50 er planlagt brukt til BOP, og dette er et kjemikalie som er kategorisert som i 

gult. Bruk og utslipp er beregnet til 1,15 tonn PLONOR og 1,78 tonn i gul fraksjon for 

denne operasjonen. 

4.4.3 Vasking av rigg 

Kjemikalier til vasking av rigg brukes ved rengjøring av dekk og utstyr som er dekket med 

olje eller fett osv. Vaskemidlene er overflateaktive væsker som øker oljens evne til å løse 

seg opp i vann. Det brukes to ulike vaskemidler til riggvask på Borgland Dolphin: CC- 

Turboclean og MarClean RC, som begge er kategorisert som gule kjemikalier. Forbruket 

er beregnet til 3,34 tonn kjemikalier i gul kategori, og 1,47 tonn PLONOR kjemikalier. 

Sistnevnte tar hensyn til at 50 % av CC-Turboclean erfaringsmessig vil bli oppsamlet i 

det lukkede dreneringssystemet. 

4.4.4 Smørefett (dope) til borerør og fóringsrør 

Valg og bruk av gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige teknologi (BAT), 

inkludert teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn. 

Gjengefett er generelt sett løselig i olje og vanskelig å bryte ned, og vil bli utfaset på 

lengre sikt. 

Det er planen å bruke Bestolife 4010 NM som gjengefett for borerør. Mengden er 

beregnet til 0,24 tonn. Industristandard er at 10 % av anvendt gjengefett antas å bli 

sluppet ut, men OMV har valgt å ta usikkerhetsfaktorene ved dette estimatet i 

betraktning, og regner at utslippet vil være 15 % av gjengefettet som brukes. Dette 

tilsvarer et utslipp på 0,04 tonn. 

Utslipp 

til sjø



Smørefett av type Jet Lube NCS-30 ECF og Jet Lube Seal Guard ECF vil bli brukt til 30", 

20", 13 3/8" og 9 5/8 fóringsrør. Begge stoffene er i gul kategori. Beregnet bruk er 

henholdsvis 0,21 tonn og 0,04 tonn. Det regnes med en utslippsfaktor på 2,5 % når det 

bores med VBS, noe som tilsvarer et totalt utslipp på 0,01 tonn. 

Jet Lube Alco EP 73 brukes til boltene på stigerørsforbindelsene, og er det eneste 

kjemikaliet i rød kategori. Beregnet forbruk er 16 kg, og dette produktet vil ikke bli sluppet 

ut til sjø. 



5 AVFALL 

5.1 Innledning 



Riggen har et veletablert system for håndtering og sortering av avfall i samsvar med 

OLFs retningslinjer, som ansees for å utgjøre en industristandard i så henseende, ref. 

/12/. Avfallet sorteres i containere på riggen, og sendes i land i følgende fraksjoner: 

Papp og papir 

Avfall inneholdende matrester/brennbart avfall 

Treverk 

Glass 

Plast 

EE-avfall 

Metall (jern og stål) 

Brukte rister/filtre (stål) 

Farlig avfall 

Videre håndtering av avfallet foregår på land. OMV har en basekontrakt med Vestbase i 

Kristiansund, og kontraktøren som forestår håndtering av avfall er Maritime Waste 

Management, som er underkontraktør gjennom NorSea AS. 

5.2 Oljeholdig vann 

Søl av oljeholdig vann fra maskinrom og helifueltank ledes gjennom det lukkede 

dreneringsanlegget til sloptanken, og sendes til land for behandling. Skulle det 

forekomme søl på dekk, blir dekket rengjort med riggens vacuum-anlegg og væsken 

samles i sloptanken. Det slippes ikke oljeholdig vann til sjø. 

Borgland Dolphin praktiserer en null-utslippspolitikk for oljeholdig vann. Det betyr at alle 

dreneringspunkter som kan innebære tilstedeværelse av oljeholdig vann alltid skal være 

lukket. Det godtas ingen unntak fra denne politikken. Sloptankens volum er 55 m 3 , og det 

finnes ikke noe separeringsanordning for denne tanken. Innholdet i sloptanken lastes på 

supplybåter og behandles på land. 

OMV vurderer installasjon av et behandlingsanlegg for sloptanken (Baker ECO) på 

Borgland Dolphin for behandling av eventuell slop fra oppsamlingstanker (7141 og 7030 

avfall) offshore. Behandlet vann med innhold av olje under 30 mg/l vil bli analysert før det 

slippes til sjø eller brukt på nytt. 



6 UTSLIPP TIL LUFT 



Utslipp til luft ved leteboring består i hovedsak av eksos fra forbrenning av diesel til 

generering av elektrisk kraft. Borgland Dolphin har 4 stk. 12-sylindrede firetaktsmotorer 

som går på diesel, av type Bergen Diesel KVGB-12 (1618kW v/900 omdr.) Forventet 

bruk av diesel er omtrent 1420 tonn over en operasjonsperiode på 71 dager, se Tabell 

6.1. 

Det anvendes OLF-faktorer ved beregning av utslipp til luft, ref. /13/, med unntak av NOx, 

som er spesifikk for riggen, ref. /14/: 

CO2: 3,17 tonn /tonn diesel 

NOx: 0,027 tonn /tonn diesel 

nmVOC: 0,005 tonn /tonn diesel 

SOx: 0.001 tonn/tonn diesel 1 

Dieselens tetthet er 0,85 tonn/m 3 , og daglig gjennomsnittlig dieselforbruk er beregnet til 

20 tonn. 

Tabell 6.1 Beregnede utslipp til luft fra boreoperasjoner 

Dieselforbruk (tonn) CO2 (tonn) NOx (tonn) nmVOC (tonn) SOx (tonn) 

1420,0 4501,4 38,3 7,1 1,4 

1 Faktor beregnet på grunnlag av svovelinnhold i diesel i samsvar med OLFs retningslinjer 



7 SUBSTITUSJON 



Det er ikke planlagt utslipp av kjemikalier i rød eller svart kategori. Søknaden omfatter 

bruk av ett produkt i rød kategori, Jet Lube Alco EP Plus. Det er ikke blitt identifisert noen 

passende erstatning på det tidspunkt denne søknaden blir skrevet. OMV vil allikevel 

fortsette å lete etter et mer miljøvennlig produkt i samarbeid med Dolphin. 

Alle kjemikalier i gul kategori er vurdert med henblikk på nedbrytningskomponenter som 

kan gjøre skade på miljøet (SKIM-retningslinjene) 2 . 

Ingen av kjemikaliene i gul kategori som er planlagt anvendt ved denne operasjonen har 

nedbrytningskomponenter i kategori Y3. 

2 http://www.klif.no/arbeidsomr/petroleum/skim/skim_biodegradationproducts.pdf 





8 TILTAK SOM ER PLANLAGT FOR Å REDUSERE UTSLIPP 

AV KJEMIKALIER 

Tiltak for å begrense/redusere utslipp av kjemikalier under operasjonen er oppført under. 

Disse vil bli fulgt opp under den detaljerte planleggingen og selve operasjonen. 

1. Det brukes ROV til å bekrefte retur av sement til havbunnen når topphullsseksjonene 

sementeres. 

2. Noe kubikkmeter sementblanding må sirkulere sammen med slam og 

fortrengningsvæske (spacer) mens sementeringen pågår. Denne blandingen av 

sement, slam og spacer vil, avhengig av de rådende forhold, enten føres til 

slamtankene (pits) eller gå rett i containere (skips). Operasjonen er godt planlagt 

slik at man ikke slipper opp for lagringsplass (bestilling av tilstrekkelig antall 

containere, osv.). Dette er standard praksis på Borgland Dolphin. 

3. Utslipp av overskytende sementvolum i forbindelse med sementeringsjobber skal 

reduseres til et minimum så langt dette er praktisk mulig. Ubrukte kjemikalier skal 

ikke slippes ut. Tørr sement som er igjen i tankene vil så langt det lar seg gjøre bli 

brukt om igjen. 





9 MILJØRISIKO OG BEREDSKAP 

Som grunnlag for planlegging og ledelse av boreoperasjonen er det blitt utført en 

referansebasert analyse av miljørisiko, samt en beredskapsanalyse for oljeutslipp fra den 

aktuelle brønnen (MRA og BA), ref. /1/. Brønnen 6407/12-3 Caerus er blitt brukt som 

grunnlag og referansebrønn for analysen. 

9.1 Miljørisiko 

Chamonix-brønnen ligger i Norskehavet, omtrent 7 km sydvest for Mikkel-feltet, 22 km 

nordvest for Draugen-feltet, og omtrent 105 km fra Norskekysten. Det er blitt utført en 

rekke boreoperasjoner i området. Det er funnet forekomster av koraller i nærheten av 

borestedet, og flere sårbare sjøfuglarter oppholder seg i området i perioden boringen 

pågår. 

Det er forventet at et funn på Chamonix vil bestå av gass, men sannsynligheten for at 

reservoaret er fylt med olje anslås til 35 %. Oljedriftssimuleringer for Chamonix indikerer 

at olje fra en potensiell utblåsning bare vil berøre utsatte deler av kysten (øyer), ref. /8/. 

Skulle det inntreffe en utblåsning av gass/kondensat, vil influensområdet kun ha en 

utbredelse på noen få kilometer fra brønnens posisjon. Dette skyldes kondensatenes 

egenskaper, de blandes relativt raskt inn i vannmassene, og fordamper etter noen få 

timer uten å danne stabile emulsjoner, ref. /1/. 

De grunnlagsdata for Chamonix-brønnen er vist i Tabell 9.1. Når man sammenligner de 

grunnlagsdata fra Chamonix med Caerus, kan man konkludere at den grundige 

risikovurderingen som ble utført for Caerus kan brukes som grunnlag for vurdering av 

risiko knyttet til Chamonix. Ut fra dette vurderes den miljømessige risiko til å ligge godt 

innenfor OMVs akseptkriterier for risikonivå, ref. /1/. 

Tabell 9.1 Grunnlagsdata for 6407/5-2 Chamonix (utslipp av olje) 

Parametre Chamonix 

Operatør OMV Norge AS 

Geografiske koordinater 64° 34' 48.687 N 

7° 37' 11.919 Ø 

Brønnens navn 6407/5-2 S, Chamonix 

Lisens nummer PL 471 

Vanndybde (m MSL) 230 

Avstand til land (km) 105 (Froan-øygruppen) 

Type olje Draugen olje 

Oljens tetthet (kg/m 3 ) 828 

Gass-olje forholdet (GOR) 70,2 

Sannsynlig fordeling overflate/sjøbunn 18 % / 82 % 

Vektet utblåsningsrate - overflate (Sm 3 /d) 3240 

Vektet utblåsningsrate - sjøbunn (Sm 3 /dag) 3100 

Lengste varighet (tid for å bore avlastningsbrønn, dager) 59 dager 

Utblåsningsfrekvens 1,01 * 10 -5 

(olje på overflaten) 

4,59 * 10 -5 (olje sjøbunn) 





9.2 Beredskap 

En beredskapsanalyse (BA) for oljeutslipp for den aktuelle brønnen er blitt utført for å 

identifisere de nødvendige beredskapssystemene som må innføres og innlæres før 

operasjonen begynner, ref. /1/. OMV regner med at brønnen er fylt med gass, og at en 

del kondensat vil dannes ved en potensiell utblåsning på grunn av redusert temperatur 

og trykk (lik Mikkel kondensat). Kondensat danner sjelden stabile emulsjoner (viskositet 

over ~900-1000 cp) med sjøvann, derfor er det vanskelig å samle opp kondensat. 

Dersom det blir gjort et funn er sannsynligheten for å finne olje i reservoaret anslått til 35 

%. Derfor er dimensjonerende hendelse en overflateutblåsning til fra et oljefylt reservoar. 

Utblåsningsraten er blitt anslått til 3240 Sm 3 /dag, ref. /15/. Den totale oppsamlingseffektiviteten 

for mekanisk bekjempelse med NOFO-systemer er beregnet til 70 % for 

denne operasjonen i juni-august, og 50 % i september-november, ref. /1/. 

Basert på en oppsamlingsrate for NOFO-systemene på 2400 Sm 3 /dag, og 

opptakseffektivitet vurdert i forhold til bølger og dagslys, vil en overflateutblåsning kreve 3 

NOFO-systemer i barriere 1 og 2 i sommermånedene, og 4 NOFO-systemer om høsten. 

Det første systemet kan mobiliseres innen 9 timer, det andre innen 19 timer, det tredje 

innen 22 timer, og det siste systemet innen 25 timer. Oljedriftsimuleringene viser at olje 

ved en sjøbunnsutblåsning ikke vil nå kysten. Siden en sjøbunnsutblåsning vil forårsake 

større spredning og nedblanding i sjøen, samt danne en tynn oljefilm på havoverflaten, er 

det overflateutblåsning brukt som dimensjonerende for oljevernberedskap på åpen sjø. 

Sannsynligheten for at oljen når land er lav. 

Det første systemet vil bli mobilisert fra den regionale beredskapsordningen for Haltenområdet, 

den andre og fjerde fra Kristiansund, og den tredje fra Sandnessjøen. Det vil 

være behov for komplette NOFO-systemer med tradisjonelle Transrec-skimmere, 

inkludert doble oljelenser og en modifisert børsteskimmer som kan håndtere tynne 

oljefilmer. 

Beregninger for systemer i barriere 3 konkluderer med 2 systemer som anvender 

kystvaktfartøy med en Framo Transrec 250 oljeskimmer (kapasitet 1200 Sm 3 /dag) eller 

11 systemer basert på kystsystemer (typisk kapasitet 120 Sm 3 /dag) om sommeren. Det 

tilsvarende for høstmånedene er 2 og 18 systemer. Nødvendig responstid for å etablere 

en fullt utviklet barriere 3 er satt til 9,7 dager, og inngåtte avtaler vil sikre tilstrekkelig 

mobilisering. 

Når det gjelder opprenskning langs strendene, vil det nødvendige antall arbeidslag 

avhenge av flere faktorer, blant annet den aktuelle strandtypen, grad av forurensing, 

emulsjonsmengden og utbredelse. OMV vil mobilisere de nødvendige ressurser dersom 

det er behov for en opprenskningsaksjon på grunnlag av inngåtte NOFO-avtaler. 

En beredskapsplan for oljeutslipp som spesifiserer krav til varsling, mobilisering, 

bekjempelse og normalisering vil bli utarbeidet. Planen skal beskrive 

beredskapsorganisasjonen som skal håndtere oljeutslipp, og være knyttet til OMVs 

generelle beredskapsplan for nødsituasjoner samt NOFOs beredskapsplan. 





OMVs overordnede mål er å forhindre skadelige konsekvenser for menneskeliv, miljøet 

og økonomiske verdier forårsaket av eventuelle akutte oljeutslipp. Dette oppnås ved å 

anvende definerte strategier og tilgjengelig utstyr og personell fra interne ressurser, i 

tillegg til private og offentlige ressurser. Alle aktiviteter til bekjempelse av oljeutslipp skal 

gjennomføres på en sikker måte for å hindre tap av liv eller helseskader hos personell 

eller tredjeparter. 





10 OPPSUMMERING - FORBRUK AV KJEMIKALIER 

Tabell 10.1 oppsummerer planlagt bruk og utslipp av PLONOR-kjemikalier samt 

kjemikalier i gul og rød kategori for brønn 6407/5-2 S Chamonix. Tabell 10.2 viser en 

oversikt over utslipp av borekaks og utslipp til luft i forbindelse med boreoperasjonen. 

Respektiv andel av hvert kjemikaliei kategoriene PLONOR, gul og rød er blitt brukt ved 

beregningene, og ikke den kjemiske kategoriseringen. Det betyr at for kjemikalier i gul 

kategori, f.eks. NF-6, der 92,6 % er kategorisert som gul, og 7,4 % er kategorisert som 

PLONOR, deles disse opp tilsvarende, både ved overslag for bruk og utslipp. Bruk og 

utslipp av vann er inkludert i PLONOR-andelen. 

Tabell 10.1 Beregnet bruk og utslipp av kjemikalier ved boring av brønn 6407/5-2 

Aktivitet Bruk 

PLONOR 

(tonn) 

Borevæske (vannbasert 

og syntetisk) 

Sementeringskjemikalier 

Utslipp 

PLONOR 

(tonn) 

Bruk gul 

(tonn) 

Utslipp 

gul (tonn) 

Bruk rød 

(tonn) 

Utslipp 

rød (tonn) 

2677 994 1169 57 0 0 

455 79 18 7 0 0 

Riggkjemikalier 2,69 2,63 5,53 3,63 0,02 0 

Totalt 3135 1076 1193 68 0,02 0 

Tabell 10.2 Oversikt over utslipp av borekaks og utslipp til luft 

Aktivitet Mengde 

Utslipp av borekaks (til sjø) 652 tonn 

Utslipp til luft under operasjonen CO2: 4501,4 tonn 

NOx: 38,3 tonn 

nmVOC: 7,1 tonn 

SOx: 1,4 tonn 



11 REFERANSER 



1 OMV Norge AS/AGR, 2011. Environmental risk and oil spill contingency analysis. 

2 OMV Norge AS: Well Programme 6407/5-2 Chamonix 

3 Havforskningsinstituttet, 2009a. Havets ressurser og miljø 2009, kapittel 2, 

Økosystem Norskehavet 

http://www.imr.no/publikasjoner/andre_publikasjoner/havets_ressurser_og_miljo/ 

2009/nb-no 

4 Havforskningsinstituttet/Direktoratet for naturforvaltning, 2007, helhetlig forvaltningsplan 

for Norskehavet: Arealrapport med miljø- og naturressurs- beskrivelse. Fisken og Havet 

nr. 6. http://www.imr.no/filarkiv/2003/12/Nr.6_2007.pdf/nb-no 

5 Direktoratet for naturforvaltning, 2010. Norwegian Red list 2010. Artsdatabanken. 

6 Fauchald, Lorentzen, Systad & Tveraa, 2005. Utbredelsen av sjøfugl i 

Norskehavet og Barentshavet. NINA rapport 64. 

7 Patin, Stanislav, 1999. Gas impact on Fish and Other Marine Organisms. In: 

Environmental impact of the Offshore Oil and Gas Industry, by Stanislav Patin. 

EcoMonitor Publishing 1999. ISBN 0-9671836-0-X 

8 DNV 2011. Oil drift simulations at exploration well 6407/5-2, Chamonix. DNV Report 

no. 2010-1865. Rev 01, 2011-01-31 

9 Gardline Geosurvey Ltd, 2010. OMV Norge AS. NCS Block 6407/5-2 Chamonix 

site survey. Seabed investigation report. Ref. 8450. 02-Nov-2010. 

10 OMV Norge AS, 2010. Borgland Dolphin mooring at Chamonix. GM Doc no. GM- 

150-425-R01. November 2010. 

11 AGR Petroleum Services, 2006; Drilling & Well Planning Requirements and 

Guidelines, doc. no. DPT-D-0004. 05.11.10 

12 OLF Guideline: Anbefalte retningslinjer for avfallsstyring i offshorevirksomheten. 

Guideline no. 093. Datert 01.02.04. 

13 OLF, 2009. Veiledning til den årlige utslippsrapporteringen. Retningslinje nr. 044. 

Datert 13. januar 2009. 

14 Miljøteknikk AS, 2009. Skjema for rapportering av kildespesifikk utslippsfaktor. 

15 add wellflow, 2010. Blowout and Kill Simulation Study, Chamonix 6407/5-2 - OMV 

Norge AS. Add wellflow report, 7.12.2010, rev.1.

OMV: søknad om utslippstillatelse

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?