Barkespade fra Tveitdal i Froland - Aust-Agder fylkeskommune

RAPPORT 1:2013
Barkespade fra Tveitdal i Froland
Dokumentasjon og rekonstruksjon
Tekst og foto: Terje Granås
Barkespader, fra venstre: nysmidd kopi, gammel m. stempel og gammel uten stempel

Begrunnelse for rekonstruksjonen:
Denne rekonstruksjonen er utført av Bygningsvernsenteret i Aust-Agder. Målet er
kunnskapsutviking og kompetanseheving innenfor smedfaget. Resultatet skal brukes som et
faglig opplegg ved smedtreffet på Næs i 2013. Det unike i denne sammenheng er at det stålet
som opprinnelig ble brukt til smiinga av barkespadene, fortsatt er tilgjengelig og skal brukes
som materiale.
Opplæring og kunnskapsutvikling hos handverkere er et prioritert arbeidsområde for
Bygningsvernsenteret i Aust-Agder (BVAA). Dette igjennom teoretisk og praktisk opplæring
innenfor de tradisjonelle handverksfagene.
Utvalgskriteriene er følgende:
-opprinnelse og produksjon har vært i Aust-Agder.
-kort tid siden produksjonen fant sted. (utført imellom 1941-1968)
-I sin samtid var barkespaden betydningsfull i forhold til annen handverksutøvelse.
-smia og verktøy er bevart.
-fortsatt tilgang på det stålet som ble brukt.
-fragmentarisk kunnskap til produksjonsprosessen.
Inndeling av rekonstruksjonen:
- kildemateriale/dokumentasjon.
- rekonstruksjon/praktisk utførelse
-formidling
2

Figur 1 Barking av tømmer ca 1925 (bilde fra skogmuseet.)
3

Innledning: Stålet fra Tveitdal
For å få et fullstendig bilde av denne rekonstruksjonen må klokken stilles tilbake til 1996.
Da fikk jeg en forespørsel om jeg ikke var interessert i å kjøpe noe stål fra en som hadde
arbeidet som smed tidligere.
Alle smeder som får tilbud om å kjøpe noe gammelt sier jo ja, og det samme gjorde jeg, så
utstyrt med tilhenger kjørte jeg til Tveitdal i Froland. Det traff jeg to eldre brødre, Eilif og
Odd Tveitdal.
Stålet de skulle selge var rester av noe de hadde kjøpt for
lenge siden. De hadde brukt det til å smi barkespader
under og etter krigen og dette var en ting de hadde lagd
mange av. Så vidt de husket var det en type Stavangerstål,
og riktig herdet og anløpt var et stål som godt tålte
påkjenningene det ble utsatt for som barkespade.
Selv om det er mange år siden nå, kan jeg videre erindre
at den ene av brødrene, Odd, ble trukket frem som den
som var flinkest av de til å herde og anløpe barkespadene.
Som broren Eilif sa, fikk han så godt frem den ”gylne fine
fargen”
Eilif selv snakket også litt om fremstillinga av
barkespadene. ”Vi kappet de (barkespadene) ut av stålet”
er det jeg kan huske av dette.
Figur 2 Stålet fra Tveitdal, 125 x 5 mm
Den ettermiddagen ble det dessverre snakket lite om
resten av fremstillingsmåten. Dette er jo synd, for ingen
av brødrene lever i dag, og de kunnskapene de hadde om
denne fremstillinga er borte for godt.
Kildemateriale/ Dokumentasjon:
Smedene fra Tveitdal:
Far i smedfamilien var Ole Emil Tveitdal og han jobbet sammen med sønnene Håkon, Odd og
Eilif i smia på Tveitdal. Der startet virksomheten i 1941. Det var mest smiing til skog og
landbruk, og virksomheten varte frem til 1968.
(Kilde: Artikkel i Frolendingen 2011)
4

Tveitdalen smie i Froland
I dag eies gården i Tveitdalen av
Ellen og Svein Tveitdal. De har bygd
nytt hus der, og rett ved det nylig
oppsatte bolighuset ligger smia. Den
er restaurert og istandsatt, og siden
2011 vært et privat museum. Det
meste av verktøy som er brukt i smia
er nummerert og merket med det
navnet som smedene brukte på
Tveitdal.
Smiing og produksjon av barkespadene fra Froland
Det er dessverre ikke overlevert noen
form for dokumentasjon fra smedene på
Tveitdal om selve arbeidsprosessen av
barkespade-smiinga. Eilif Tveitdal sørget
for å lage en opptegnelse over navn på
verktøy i smia, men ikke noe spesifikt om
arbeidsprosessene som ble utført. Det
eneste jeg kjenner til er de fragmentene
jeg fikk vite når jeg kjøpte stål av
brødrene, og som er nevnt i
innledningen.
Figur 3 Verktøy i smia på Tveitdal.
5

Verktøy som dokumenterer smiprosessen:
Jeg har ikke funnet
verktøy som kan
dokumentere noe
spesifikt om
arbeidsprosessene ved
smiinga ved mine besøk i
Tveitdalsmia.
I smia finnes det noen
verktøy av mer generell
art som kan ha vært
brukt, men dette kan jeg
ikke bekrefte. ( meisler
og dorer)
Figur 4 Kasse med verktøy og redskap.
Ellers er barkespadene et relativt enkelt redskap,
og behovet for verktøy til fremstilling er
begrenset.
Et verktøy jeg hadde regnet med å finne, var en
dor tilpasset falen på barkespaden. (fal er den
delen av barkespaden som skaftet settes inn i.).
Dette finnes heller ikke i smia.
I denne sammenhengen har jeg også undersøkt om
hornet på ambolten kunne vært brukt som dor,
men dette hadde en annen form.
Figur 5 Ambolt og slegge
6

Gjenstander som dokumenterer smiprosessen:
I smia er det en barkespade. Den er i ganske
dårlig forfatning, og om dette er et resultat
av feilslått fremstilling eller uvøren bruk
vites ikke.
Falen er veldig opprustet og stedvis tynn i
godset. Bladet er avbrekt, og sier lite om
opprinnelig størrelse.
Som dokumentasjon har denne sin største
verdi i at den viser at det ble smidd
barkespader i Tveitdalsmia.
Figur 6 Barkespade funnet i Tveitdalsmia.
Annen dokumentasjon:
Noen av tingene som ble smidd på Tveitdal er
stemplet. I smia finnes ei slegge med initialene OET.
Det betyr Ole Emil Tveitdal, og som tidligere nevnt
var han far til Eilif og Odd.
Figur 7 Slegge med stempel OET
7

Barkespade funnet på Bøylestad
Et relativt lite søk i nærmiljøet i Froland
resulterte i et funn av en barkespade med
initialene OET.
Selv vil jeg karakterisere dette funnet som et
blinkskudd, for denne er i god stand og i bruk
den dag i dag. Eieren er bosatt på Bøylestad,
ca 15km unna Tveitdal.
Denne barkespaden er en del større enn den
som finnes i smia på Tveitdal og med andre ord
et godt utgangspunkt for videre rekonstruksjon.
Figur 8 Barkespade med stempel OET.
Barkespade funnet på Eikelands Verk
Denne barkespaden har ikke
stempel så det kan ikke med
sikkerhet fastslås at den kommer
fra Tveitdalsmia.
Allikevel har den en slående
likhet med den som er stemplet.
Dette både med hensyn til form
og detaljer.
De er kappet og smidd på samme
måte, samt andre detaljer som
spikerhull er plassert og lagd på
tilsynelatende samme måte.
Figur 9 Ustemplet barkespade t.h.
8

Rekonstruksjon/praktisk utførelse:
Utført i smia på Ottersland juni 2013.
Denne rekonstruksjonen er utført med en tanke i
hodet. Den er at det som gjøres av smiing skal
være rask og rasjonell.
En barkespade er et enkelt redskap som smedene
ikke la mer arbeid i enn strengt nødvendig
Derfor har mitt mål vært å lage en barkespade på
lavteknologisk og tradisjonell måte.
Figur 10 Fyr i essa.
Nødvendig verktøy:
Som sagt tidligere er
en barkespade et
enkelt redskap, og det
er ikke nødvendig med
mange
produksjonsverktøy.
Avbildet er meisler for
varmt og kaldt
materiale, dorer for å
lage hull og dorer for å
forme falen, samt to
maler for å få riktig
størrelse for kapping
og seinere utsmiing.
Figur 11 Nødvendig verktøy for å smi en barkespade.
9

Kapping av emne:
Stålet som brukes er det samme som ble brukt når
den opprinnelige produksjonen fant sted.
Oppmerking gjøres med en av malene på figur 11.
Emnet varmes opp og kappes ut slik det er
oppmerket.
Figur 12
Falen smies litt ut:
Figur 13
10

Lokking av hull til feste:
Den originale barkespaden (fig. 8) viser tydelig at
festehullene er lokket.
Dette blir gjort før falen brettes
Figur 14
Bretting av fal:
Før falen brettes må det smis en
liten overgang mellom fal og blad.
Denne overgangen er ikke lenger
enn ca 5 mm inn på bladet.
Bretting av fal kan starte i et
egnet underlag eller rett på
ambolthornet. Smiinga starter
nærmest bladet. Resten kommer
gjerne av seg selv.
Når falen er ferdig, justeres den
til ved å bruke doren på fig. 11
Figur 15
11

Tynning av bladet:
Bladet tynnes litt på sidene og
mer i front. Dette for å spare
slipe/filearbeid i forbindelse med
eggen.
Figur 16
Herding og anløping:
Barkespaden herdes på ca 800
grader i vann og anløpes på
bakvarme. (dvs at det er kun
eggen som kjøles ned.
Restvarmen i bladet etter
oppvarming vil over litt tid trekke
ned mot eggen og anløpe den slik
at riktig hardhet oppnås)
Her er målet å få en fin gyllen
farge, noe som var praksis i smia
på Tveitdal.(Fargen er med på å
angi graden av anløping.)
Figur 17
12

Ferdig barkespade:
Figur 18
Originaler og kopi:
Figur 19 Fr. v: nysmidd kopi, gammel m. stempel og gammel uten stempel.
13

Videreformidling:
Noe av poenget med et rekonstruksjonsprosjekt som dette, er å sørge for at den kunnskapen
som er blitt ervervet igjennom prosjektet blir videreformidlet. I dette tilfellet ble
rekonstruksjonen videreformidlet på smedtreffet på Næs Jernverksmuseum 5-7 juli 2013.
Der var denne smiinga en av fire faglige opplegg som BVAA var ansvarlig for. De følgende
bildene viser deltagere på treffet som lager barkespader og totalt ble det lagd 23 stykker i
løpet av treffet.
Lars fra Danmark
Leiv Rune Jordal
Erling Aas fra Norge og Stefan fra Tyskland.
14

Leif Fosstveit.
Per Chistensen og Terje Stramsnes
Ingvild Krabbesund og Erik Gjendem
15