Maskulinitetsstudier

den ideelle ansatt. Idealtypen konstitueres i møte med motsetninger og hva den ikke er og representeres gjennom
maskuline diskurser.
Den siste forklaringskategorien er manglende evaluering innad i etaten. I analysen synes jeg ikke å kunne finne
et klart og entydig samsvar mellom praksis og styringsdokumentenes mål og hensikt. Hvis evalueringen og
oppfølgningen internt i etaten hadde vært bedre, ville det muligens fortsatt vært pålagt med kvinnenettverk
(som også var åpne for menn), som sørget for mulighet til å knytte kontakter og få muligheter til å delta på
holdningsskapende og bevisstgjørende seminarer som fokuserer på likestilling og inkludering.
Konklusjon
Gjennom hele analysen i tilnærmingen av problemfeltene for kvinner i Politi- og lensmannsetaten har variasjoner
av de fire forklaringskategoriene vært med på å belyse hvordan barrierene for kvinner konstrueres, reproduseres
og opprettholdes. Kjønnede understrukturer som opprettholdes gjennom sosiale prosesser, ser i mine
analyser ut til å være den største barrieren for kvinners karrieremuligheter i mannsdominerte arbeidsplasser
som Politi- og lensmannsetaten og Forsvaret. De fire forklaringskategoriene er ikke gjensidig utelukkende og vil
heller derfor ikke kunne brukes som kunnskapsverktøy isolert.
Hva viser analysen
Gjennom hele analysen hvor jeg har evaluert likestillings- og mangfoldstiltak i Politi- og lensmannsetaten, har
både styringsdokumentene og informantenes virksomhetskunnskap konstituert dikotome forståelser av kjønn.
Mannsdiskursene konstitueres i kontrast til kvinnediskursene og som overordnet og illustrerende for normen.
Både den empiriske analysen og litteratur som jeg har søkt støtte i, antyder at organisasjonskulturen er bygget
opp på maskuline premisser. De dominerende mannsdiskursene fortsetter å eksisterer fordi medlemmene i
organisasjonen reproduserer og forsterker dem.
Den empiriske analysen antyder videre at universelle forestillinger om kvinner i kombinasjon med ressursargumentet,
former ubevisste holdninger og tilslørte sosiale prosesser som skaper mange av barrierene for kvinner.
For å forstå aktørenes reproduksjon og opprettholdelse av holdninger som skaper ulikestilling mellom
kjønnene, er det nødvendig å også ta hensyn til den aktive vekselvirkningen mellom aktørenes virksomhetskunnskap
og styringsdokumentene og de sosiale prosessene. Derfor blir det viktig å kombinere kunnskap om
hvordan universelle forestillinger om kjønn konstitueres, hvordan de oppfattes som dikotome og dermed innvirkende
på holdninger om personlig egnethet, kombinert med de sosiale prosessene som vil kunne omdanne
det til tilslørte barrierer for kvinner i mannsdominerte yrker.
Kjønnede understrukturer og tilslørte barrierer
Litteratur om sosial konstruksjon av kjønn antyder at det ikke er mulig å bryte med reproduksjonen og opprettholdelsen
av kjønnsdikotomiene i organisasjoner uten å avdekke de understrukturerte kjønnede prosessesene.
Både Kanter og Acker understreker viktigheten av å erkjenne organisasjonen og aktøren som kjønnet, for dermed
å undersøke hvordan de kjønnede prosessene virker. Først da det blir mulig å bryte med de understrukturerte
og sosiale prosessene som bidrar til å skape ulikestilling. I samsvar med dette foreslår både Bourdieu og
Connell behovet for dekonstruksjon for å kunne bryte med den etablerte kjønnsorden.
Styringsdokumentene og det empiriske materialet viser hvordan diskursive praksiser kan reprodusere og opprettholde
sosialt konstruerte forståelser som naturliggjorte og “sanne”. Slik vil den aktive vekselvirkningen
mellom aktørenes virksomhetskunnskap og styringsdokumentene og de sosiale prosessene kunne tilsi at aktørene
på en og samme tid er resultatet og skaperne av diskursene. Jeg vil her i lys av Bourdieus (2000) presisering
av ikke å frata aktøren all form for bevissthet og evne til å ta valg, understreke at aktørene som bidrar,
gjennom sosiale prosesser, å opprettholde tilslørte barrierer for kvinner, har hatt valgmuligheter. Analysen min
er et bidrag til å innhente mer data og kunnskap for å kunne forstå bedre hvordan ulikestilling skapes gjennom
diskurser og sosiale praksiser i Politi- og lensmannsetaten.
94 © Oxford Research AS