Maskulinitetsstudier

kvinners. Jeg har lagt spesielt vekt på Beredskapstroppen som et eksempel, siden som beskrevet tidligere er
det den enheten i Politi- og lensmannsetaten som er det nærmeste politiet kommer militær enhet.
Beredskapstroppen – siste skanse for kvinner i politiet
Etatens overordnete og uttalte mål er å inkludere kvinner på alle nivåer, men det er fortsatt ikke noen kvinner i
Beredskapstroppen. Det er ikke aktuelt å ha differensierte krav for kvinner og menn, siden arbeidet begrunnes
med at det er forventet at den jobben man skal være i stand til å utføre, krever en minsteprestasjon innenfor
fysiske tester.
Steder (2013) mener at tilsvarende gjelder for noen militære enheter og styrker, hvor man i stedet for å ha
differensierte opptak for kvinner og menn, heller bør vurdere innholdet i arbeidet i de forskjellige avdelingene
for å ha differensierte krav for de forskjellige avdelingene. Noe som ikke er aktuelt med dagens arbeidsoppgaver
for beredskapstroppen, men muligens hvis innholdet av oppgavene utvides og spesialiseres mer kan det bli
aktuelt for beredskapstroppen å differensiere kravene i tilknytning til spesifikke stillinger.
Det er kun fire kvinner som har søkt om opptak i troppen, men ingen av dem havnet i toppsjiktet i de første
fysiske testene, og ble dermed ikke tatt med videre til grunnutdanningen og andre tester som for eksempel
måler psykisk styrke og mer teoretiske ferdigheter. Kvinnene havnet heller ikke nederst i rangeringen, noe som
indikerer at det ikke er menn generelt som er mer egnet enn kvinner i forhold til dagens opptakskrav, men
noen menn.
Fire forklaringskategorier
I oppgaven har jeg undersøkt styringsdokumentene "Plan for likestilling i politi og lensmannsetaten" (POD
2003) og "Plan for mangfoldsarbeidet i politi- og lensmannsetaten" (POD 2008). Jeg vurderte mål og hensikt i
relasjon til intervjudataene. Analysen indikerte at det er mulig å spore fire problemer som til sammen skaper
”kjønnede understrukturer”: at kvinner behandles som "tokens", at det er hovedvekt på ressursargumentet, at
det finnes utbredte universelle forestillinger om kjønn, og at det mangler evaluering. Disse fire kategoriene
identifiserer og representerer til sammen, slik jeg ser det, en mer helhetlig kunnskap om mulige barrierer for
kvinner i mannsdominerte yrker som politiet og Forsvaret. Analysens funn og konklusjoner kan ha overføringsverdi
til Forsvaret begrunnet i de institusjonelle likhetene.
For å oppsummere raskt: Kvinner som tokens i politiet har ført til at det har blitt satt i gang særtiltak som skal
sørge for at kvinner får de samme karrieremulighetene som menn. Særtiltak som kvinnenettverk har ført til at
kvinner også har fått opplevelsen av et tryggere arbeidsmiljø med kontakter i forskjellige avdelinger og nivåer
som man kan støtte seg på, spørre og bruke som referanse når man søker nye stillinger. Det er tydelig at kvinnenettverkene
oppleves som positive virkemidler når informantene forteller om nytten av å møte gode rollemodeller.
Selv om det kan være en ulempe for kvinner å bli omtalt som et symbol for en gruppe fremfor å bli
vurdert som et individ, viser det også hvordan symboleffekten kan forplante seg som en positiv effekt for hele
gruppen.
Med ressursargument som forklaringskategori har jeg tatt utgangspunkt i hvordan likestillings- og mangfoldsbegrepet
tilnærmer seg kvinner. Begge begrepene kan tolkes som et ønske om å inkludere kvinner som noe
annet enn normen som allerede eksisterer i organisasjonen, som ut fra et kjønnsperspektiv er menn. Hensiktsargumentet
om å inkludere kvinner som en ressurs som kan bidra til å utvide og bedre institusjonens kompetanse
og helhetlig evne til å håndtere arbeidsoppgavene, synes å stadfeste kvinner som “annerledes”. Mangfoldbegrepet
kan også sies å bidra til å opprettholde kvinner som en gruppe som underordnet menn, fordi
mangfold ønsker å inkludere minoritetsgrupper. Kvinner som representerer halvparten av befolkningen blir
likevel indirekte forstått som minoritetsgruppe med behov for hjelp av “mannen”.
Tokens og ressursargumentet som inkluderingsgrunnlag konstituerer og opprettholder universelle forestillinger
om kvinner som en motsetning til menn. Organisasjonsstrukturen, som gjennom analysen fremstår som kjønnet
på menns premisser, kan også bidra til å opprettholde universelle forestillinger om kjønn. Gjennom de
universelle forestillingene vil det kunne konstitueres en idealtype internt i organisasjonen som blir symbolet for
© Oxford Research AS 93