Maskulinitetsstudier

har satt i gang flere prosjekter for å søke kunnskap om hvordan andelen kan økes, og hvorfor det er så vanskelig
å rekruttere og beholde kvinner i de forskjellige yrkene.
Masteroppgaven er skrevet som en del av et større prosjekt for Forsvarsdepartementet, ledet av Ulla-Britt
Lilleaas og Dag Ellingsen. Formålet for hovedprosjektet er å undersøke om det eksisterer mannskulturer som
kan virke inkluderende og/eller ekskluderende for kvinner i militæret. Da politi- og lensmannsetaten har en
andel kvinner på 25% i operative stillinger, hvilket er nesten tre ganger så stor andel kvinner sammenlignet
med militæret, virket dette som et interessant felt å undersøke. Hovedproblemstillingene i oppgaven er: Hva
har Politi- og lensmannsetaten gjort for å inkludere kvinner i politiet Hvilke barrierer eksisterer for kvinners
karrieremuligheter i politiet
Metode
I oppgaven viser jeg hvordan kjønnede understrukturer i organisasjonen bidrar til å reprodusere og opprettholde
kjønnsorden. Ved hjelp av teoretiske perspektiver som belyser hvordan universelle forestillinger om kjønn
konstitueres gjennom sosialt konstruerte mekanismer, viser jeg hvordan kjønnsbalanse og likestilling i allerede
mannsdominerte yrker bør tilnærmes med utgangspunkt i kunnskap og bevissthetsskapende arbeid i stedet for
rene særtiltak. Datamaterialet bygger på intervju med ni informanter fra alle nivåer i politiet, hvor jeg ønsker å
undersøke deres arbeidserfaringer i relasjon til etatens handlingsplaner for likestilling og mangfold.
Dorothy Smiths institusjonell etnografi (IE) fremsto som et fruktbart metodologisk valg, da den er etablert som
et verktøy med sikte på å se aktør og struktur i sammenheng. Ved bruk av IE vil det være lettere å si noe om
tiltenkt virkning og reell praksis. Politidirektoratets egne policydokumenter for likestillings- og inkluderingsarbeid
og informantintervjuer har vært mine hovedkilder for analysen. Ved å undersøke hva politietaten har gjort
og hvilke tiltak som har virket positivt for kvinneandelen, synliggjøres både et bilde av hva som er den ideelle
politiansatt og eventuelle barrierer for kvinner innad i politi- og lensmannsetaten.
Tiltak, inkludering og barrierer
Selve analysen tar for seg hvilke tiltak som har blitt gjort for å inkludere kvinner, hva som skjer i begrepsforskyvningen
av inkluderingsbegrepene likestilling og mangfold, og til slutt hvilke barrierer for kvinners karrieremuligheter
som eksisterer i etaten. Ifølge mine data er det særlig livsfasepolitikk og kvinnenettverk som fremstår
som positive inkluderingstiltak. Funnet kan støttes av Ackers teori om organisasjoner som kjønnede og
Kanters teori om minoritetsgrupper i organisasjoner som tokens. I tillegg fant jeg det interessant å se hvordan
kjønnsperspektivets diskurser blir forandret når man beveger seg fra likestilling til mangfold som inkluderingsbegreper.
Analysen av denne begrepsforskyvningen tar utgangspunkt i politidirektoratets policydokumenter,
som kan sees i sammenheng med overordnete offentlige dokumenter som NOUer og stortingsmeldinger.
Det er særlig det ideologiske innholdet av begrepet likestilling i betydning likhet som sees i motsetning til
mangfold hvor ulikhet vektlegges, som jeg finner interessant. Mangfold som inkluderingsbegrep blir beskrevet
med den hensikt å inkludere minoritetsgrupper som potensielt kan bli utsatt for diskriminering. Spørsmål som
oppstår med hensyn til kjønnsperspektivet er: Hvorfor blir kvinner betegnet som en minoritetsgruppe under
kategorien mangfold når de utgjør halvparten av befolkningen Hvem har ansvaret for å inkludere kvinner
Kvinnenettverk og livsfasetilpasninger
I første delen av analysen viser jeg hva som har vært problemfeltene i etaten og hvordan de har jobbet med
disse områdene. Noen av tiltakene viser seg å være veldig vellykket, andre muligens ikke i like stor grad. Det
som definitivt har vært et tiltak med positiv virkning er tilrettelegging i forbindelse med livsfaser, hvor kvinner
som er ute i fødselspermisjon fortsatt har muligheten til å delta på IP-trening og kan gå rett tilbake til vanlig
tjeneste etter endt permisjon. Å beholde kvinne i ordenstjenesten mens de er gravide kan også se ut til å ha
medvirkende effekt for å beholde kvinner i operative stillinger.
© Oxford Research AS 91