Maskulinitetsstudier

7.2.3 Holdninger til likestilling
De unge mennene I militæret har den høyeste skepsisen til likestilling generelt og i militæret spesielt. Men det
er vanskelig å finne noen signifikant forskjell på dette feltet mellom unge menn i og utenfor militæret.
Skepsisen til likestilling er langt mindre blant de eldre i militæret (over 30 år), og særlig finner vi en utbredt og
positiv holdning til kvinnelig deltakelse i militæret. Her er disse «eldre» mennene klart mer positive enn menn
utenfor militæret i samme aldersgruppe.
7.2.4 Risikovilje og homofobi
De «eldre» mennene i militæret er imidlertid ikke spesielt liberale i forhold til temaer som kan knyttes til «homofobi».
Her er de mer konservative enn de yngre mennene både i og utenfor militæret.
Det samme mønsteret tegner seg i forhold til risikovilje og lovlydighet. Her er de eldste i militæret klart mindre
risikovillige og klart mer lovlydige enn de yngre.
Vi finner altså tydelige og signifikante holdningsforskjeller i forhold til likestilling mellom yngre og noe eldre
menn i Forsvaret, og særlig når det kommer til det viktige spørsmålet om Forsvaret egner seg for kvinner. Hva
kan dette skyldes
En regresjonsanalyse viser at forskjellen mellom aldersgruppene holder også når man kontroller for utdanning
og sivilstatus. Vi kan også tenke oss at likestilling er en så viktig politisk sak generelt og i militæret spesielt at de
«eldre» mennene i Forsvaret vil svare politisk korrekt på dette. På den annen side svarer de ikke «politisk korrekt»
i forhold til spørsmål om homofiles rettigheter eller intimitet mellom menn.
Surveyen gir ikke grunnlag for å si at det finnes særegne og mer konservative maskuliniteter i Forsvaret enn i
samfunnet ellers blant menn. Det spesielle er de særlig liberale holdningene blant eldre menn i Forsvaret.
Vi har et visst grunnlag for å peke ut en viss forekomst av «marginalisert» maskulinitet blant yngre menn generelt,
særlig fordi de viser tydelig skepsis til kvinner på deres «domene» - her militæret. Dette kan skyldes at de
er i starten av sin karriere og oppfatter kvinner som «truende», mens de eldre mennene i høyere grad har nådd
sine mål. Vi antar også at de noe eldre mennene i militæret vil ha jobbet sammen med noen av de særlig kvalifiserte
kvinnelige pionerene i det norske forsvaret, altså en gruppe som kan sies å oppfylle normene for gode
militære kvalifikasjoner med god margin.
En siste tolkningsmulighet er at det norske forsvaret rekrutterte helt andre kategorier menn for 20 år siden enn
nå. Dette stemmer ikke helt med de generelle verdimønstrene vi har funnet i de to gruppene av militære.
7.3 Sammendrag Linn V.B. Andersens masteroppgave om likestilling og mangfold i politiet 15
En evaluering av likestillings- og mangfoldsstrategier i politi- og lensmannsetaten
Norge regnes som et av verdens mest likestilte land, likevel er vi et av landene i Europa som har det mest
kjønnssegregerte arbeidsmarkedet. Følgelig er det på overordnet politisk nivå et fokus på å øke andelen kvinner
også i mannsdominerte yrker.
Forsvaret har en svært lav andel kvinner som er vervede og befal. I Stortingsmelding nr.36 (2006-2007) erklærte
Forsvarsdepartementet en plan og strategi for å øke andelen kvinner fra daværende 7 prosent til 20 prosent
innen 2020. Nå er vi i 2013 og andelen kvinner har økt til litt i overkant av åtte prosent. Forsvarsdepartementet
15 Andersen, Linn V.B. (2013). «En evaluering av likestillings- og mangfoldsstrategier i politiet : Muligheter, barrierer og vilje.» Masteroppgave, Senter for
tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo.
Oppgaven er tilgjengelig elektronisk: https://www.duo.uio.no/handle/10852/37663
90 © Oxford Research AS