Maskulinitetsstudier

et eget «jentevorspiel» eller en god samtale med
en jente som tjenestegjør sammen med dem.
For det andre kan det være like fruktbart å se disse
jentene som multikompetente snarere enn noen
som mangler noe. Det har i de siste tiårene vokst
fram en egen forskningslitteratur om hva som skjer
med de barna som har to foreldre som begge engasjerer
seg i barnas oppvekst. I praksis vil dette si
at far engasjerer seg mer enn vanlig er, og at han
virkelig er til stede, føler og tar ansvar osv. Funnene
fra disse studiene (se Nilsen, Sagatun og Ellingsen
2009, kap. 2.4. for en oppsummering) er at slik
nærvær gir en betydelig kognitiv effekt for barna.
De blir flinkere til å lære, mye fordi de har levd i en
sosial setting der de har møtt to foreldre som har
oppført seg forskjellig, snakket til barna på forskjellige
måter og introdusert dem til forskjellige samværsformer.
Så, enkelt sagt, kan vi påstå at flere av
de jentene som omtales som guttejenter, kan være
jenter som har fått en mer mangefasettert sosialisering,
snarere enn å være jenter som «mangler
noe».
Vi merker oss også at en del av de guttene som
selekteres inn i de mest krevende tjenestene i
Forsvaret, ofte er gutter som har en mer androgyn
stil. Det vil si at de har interesser og ferdigheter
godt utover dette med å gå langt og bære tungt.
De kan være verbale og sosiale, eller kunstnerisk
og filosofisk anlagte.
5.6.2 «Mangfold» som avsporing
Linn V.B. Andersen har skrevet en mastergradsavhandling
i tilknytning til dette prosjektet (Andersen
2013, et sammendrag av avhandlingen er vedlegg i
denne rapporten). Hun sammenligner politiets
økte kjønnslikestilling med det noe mindre suksessfylte
arbeidet på samme felt i Forsvaret. Hun
reiser spørsmålet om hele ideen om mangfold kan
virke avsporende for arbeidet med kjønnslikestilling
i politiet.
Det er særlig det ideologiske innholdet av begrepet
likestilling i betydning likhet som sees i motsetning
til mangfold hvor ulikhet vektlegges, som Andersen
finner interessant. Mangfold som inkluderingsbegrep
blir beskrevet med den hensikt å inkludere
minoritetsgrupper som potensielt kan bli utsatt for
diskriminering. Spørsmål som oppstår med hensyn
til kjønnsperspektivet er: Hvorfor blir kvinner betegnet
som en minoritetsgruppe under kategorien
mangfold når de utgjør halvparten av befolkningen
Hvem har ansvaret for å inkludere kvinner
5.7 Mestring og disiplinering
Da rekruttene fra hæravdelingen kom til det andre
intervjuet vi hadde med dem, kom de rett fra en
ukes øvelse i telt, hardt fysisk og med kulde, lite
søvn og lite mat osv. Da vi traff dem hadde de ikke
skiftet eller vasket seg – de ble sendt rett inn til
oss. Under intervjuet satt de der møkkete, svarte i
ansiktet og på hendene, urslitne og nærmest glippet
med øynene. Omtrent på samme tidspunkt
hadde de fått vite om de hadde fått det tjenestestedet
og de oppgavene de hadde ønsket seg for
resten av tjenesten.
Men når de snakket om alt det de hadde opplevd
og hva de nå skulle jobbe med videre – var det
ingen som klaget. Ikke alle hadde fått det tjenestested
de ønsket seg, men trivselsfaktoren var likevel
høy – også blant dem som ikke hadde fått den
jobben de drømte om. Vi lyttet forbauset til det de
fortalte, og forsto nok ikke der og da hvorfor de var
så «happy». Hva var dette - unge mennesker som
kommer fra et samfunn hvor de har tilgang på alt.
De kan velge å gjøre nesten hva de vil, både i hæravdelingen
og på fartøyet var de uten mobil, tilkopling
til sosiale medier, uten alkohol osv. Vi har
analysert dette i en egen artikkel (Lilleaas og Ellingsen
2013), og vektlegger her at å ta i bruk nye sider
ved seg selv, er undervurdert. Følelsen av å overvinne
seg selv, er en ny opplevelse for mange ungdommer
og noe de beskrev som en enorm mestringsfølelse.
De likte rett og slett disiplineringen og følelsen av å
dra i lag med andre. Sånn sa de det. Denne følelsen
var nok mest utbredt i hæravdelingen, men på
fartøyet fant vi også en glede og entusiasme over
felleskapet.
Det vi har observert er at hvis man i tillegg til straff
og disiplinering oppmuntrer og gir tillit og ansvar,
er det et godt grunnlag for å takle de slitsomme
øvelsene og leve sammen under det en vanlig
norsk ungdom vil betrakte som ekstreme betingelser.
Vi hørte om flere som under øvelser holdt ut
helt til de stupte, andre var så utmattet at de kastet
opp. Det er her mestringsfølelsen kommer inn,
blir vi fortalt. Hvis du har en fortid hvor du i liten
grad har kjent på denne følelsen, kan slitet oppleves
som en styrke. Du gjør noe i lag med andre, og
hvis det butter i mot blir du løftet opp av de andre
som drar deg med. Det er en prestasjonskultur,
den er uforutsigbar, men alle føler at de blir ivare-
© Oxford Research AS 79